2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Belgia

Kina

Internasjonale utlysninger

Forskerprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Bioøkonomi

Internasjonalisering

FNs Bærekraftsmål

Marin

Landbruk

Bioteknologi

Havbruk

Klimarelevant forskning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Co-Funded/ERA-NET

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Kvalitet

Globale utfordringer

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har satt et mål om å redusere klimagassutslippene (GHG) fra skipsfarten med 50 % innen 2050 sammenlignet med 2008-nivået. For å oppnå dette, innfører IMO avkarboniseringsregler, inkludert bruk av alternative drivstoff og krav om å regne ut drivstoffets GHG-utslipp på en helhetlig måte. Livsløpsutslipp av drivstoff omfatter utslipp fra råvareutvinning og -behandling, drivstoffproduksjon, transport, distribusjon og drivstoffbruk om bord på skipet. Men det er vanskelig å spore livsløpsutslipp av drivstoff nøyaktig på grunn av de mange drivstoffproduksjonsveiene som fører til svært forskjellige utslippsintensiteter for drivstoff, selv om drivstoffene er kjemisk identiske. I tillegg er drivstofforsyningskjeden for maritim sektor svært kompleks, noe som bidrar til vanskelighetsgraden av oppgaven. I et så komplekst drivstoffproduksjons- og reguleringsmiljø er det avgjørende med åpenhet, sporbarhet og nøyaktighet av utslippsdata. Uten å dokumentere og verifisere drivstoffets GHG-utslipp nøyaktig, er det umulig å måle framgangen i maritim avkarbonisering. Det digitale drivstoffpasset (DFP) har som mål å løse disse utfordringene ved å vise at det er mulig å dokumentere, spore og verifisere GHG-utslipp av marine drivstoff på tvers av drivstofforsyningskjeden. Dette vil bli oppnådd ved å bruke teknologiske byggesteiner: Livsløpsvurderingsmetode, drivstoffmerkingsteknologi og blokkjedeteknologi. Disse teknologiene er tilgjengelige og allerede godt etablerte. Etter vellykket demonstrasjon av prosjektet, kan drivstoffprodusenter, rederier og myndigheter stole på nøyaktigheten av dataene som genereres og deles gjennom DFP-systemet for kommersielle, regulatoriske og rapporteringsbehov. Dette hjelper med å spore utslippsreduksjonsmål for alle parter. Det fremmer også åpenhet, ansvarlighet, samarbeid og handling for bærekraft.

The International Maritime Organization (IMO) only regulates the greenhouse gas emission of fuels from Tank-To-Wake but in the coming few years it is set to include Well-To-Tank emissions as well. We anticipate that documenting and verifying Well-To-Tank emissions of fuels will be more difficult than Tank-To-Wake emissions, primarily due to the multitude of feedstocks, energy sources and fuel production ways used to supply fuels. The Digital Fuel Passport project aims to accurately document and verify emissions incurred in the entire fuel value chain from raw material sourcing to fuel use, incorporating both Well-To-Tank and Tank-To-Wake emissions.
The DFP fosters collaboration among stakeholders within the fuel supply chain. The project will be enabled through multidisciplinary convergence of LCA of fuel emissions, fuel marking and laboratory analysis, and the use of distributed ledger technology. This initiative aims to bridge the existing trust gap among fuel suppliers, fuel users, regulators, and society at large. By doing so, it seeks to establish transparency, accuracy, and a consistent methodology for measuring and reporting emissions throughout the entire fuel value chain.  
To accomplish this objective, the project has formed partnerships with shipping companies, fuel producers, certification bodies, and fuel marking companies, all of whom share a vested interest in achieving the project's objectives. Successful completion of the project will represent a pivotal milestone in the pursuit of the IMO decarbonization target. By documenting emissions incurred throughout the fuel value chain, the DFP project empowers stakeholders with the transparency and trust needed to help the shipping industry to decarbonize. Several R&D challenges will be tackled in the project including how to link fuel emission data efficiently and reliably with fuel marker properties and identification of suitable fuel markers for green marine fuels.

Digital Fuel Passport

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

Midlene fra PROSBIO-Prosess- og biomedisinsk industri fordelt på år

Midlene fra PROSBIO-Prosess- og biomedisinsk industri fordelt på fylker

Midlene fra PROSBIO-Prosess- og biomedisinsk industri fordelt på fagområde

Metoder vil utvikles for å teste og innføre depolariserende anoder eller       delvis depolariserende anoder i elektrolyseprosessene for framstilling av kobolt, kobber og sink. 
Utfelling av oksidbelegg på anoden i koboltelektrolysen medfører store   kostnader og arbeidskrevende operasjoner. Ulike metoder vil bli testet med      tanke på å eliminere utfelling av oksidbelegg. 
Redusere anodepotensialet, og dermed redusere forbruket av elektrisk         energi i kobberelektrolysen og sinkelektrolysen  ved å utvikle DSA-anoder for oksygenutvikling. Eksisterende blyanoder, som også representerer et         miljøproblem, blir da fjernet fra prosessene. DSA-anoder vil derfor også       kunne gi høyere renhet for produsert kobber og sink. 
Utdanning av en  dr.ing.-student og samarbeid mellom universitetsmiljø og       industri i Norden vil gi store synergieffekter.

Depolariserte anoder for elektrolytisk utfelling av metaller. E! 2440 DEANEW - EUREKA

DIVERSILIENCE har som mål å forbedre produktivitet og robusthet i økologisk produksjon ved å utnytte variasjonen i dyrka vekster. Vi skal utføre forskning både i Nord-Europa (Norge, Finland, Danmark) og Sør-Europa (Bulgaria, Italia, Romania, Slovenia. Vi vil studere og utnytte variasjon på følgende nivåer: (i) innen arter - ved å forbedre foredlingsmateriale med mål om å øke tilpasning til økologisk dyrking, endret klima og utfordrende abiotiske og biotiske stressfaktorer; (ii) innen arter - ved å utvikle evolusjonære populasjoner og sortsblandinger og teste om disse er fordelaktige for kontroll av skadegjørere og avlingsstabilitet; og (iii) variasjon mellom arter - ved å utvikle en rekke belgvekst-baserte artsblandinger av frø- og fôrvekster og teste fordelene med disse framfor å dyrke enkeltarter i reinbestand. DIVERSILIENCE vil utvikle nytt foredlingsmateriale og vitenskapelig kunnskap med mål om å støtte planteforedling, utvikling av heterogent materiale, og design av artsblandinger for samdyrking. Vi vil ha utstrakt samarbeid med interessenter som vil delta sammen med forskerne i dette arbeidet. Artene vil omfatte mange frø- og engbelgvekster (hvitlupin, luserne, soyabønne, øyebønne, hagebønne og prydbønne), vårhvete, bokhvete og mais, men vi vil også studere flere andre arter i blandinger med disse.  I DIVERSILIENCE vil resultatene bli formidlet på ulike måter, til ulike målgrupper.
Vi gjennomfører i den norske delen av prosjektet tre ulike forsøk; dette er resultatene fram til desember 2023:
(i)	Karakterisering av et europeisk genetisk materiale under norske forhold. Forsøket er etablert og vi har registrert fenotypiske data gjennom de to første vekstsesongene: blomstringstid, avling og vekstavslutning. Vi har estimert arvegrad for disse egenskapene i foreløpige analyser og presentert resultatene på en EUCARPIA-konferanse. 
(ii)	Artsblandinger av engvekster: avling, kvalitet og ettergrøde-effekt på korn. Forsøket er etablert og data på ugrasforekomst, artssammensetning og avling i de to første vekstsesongene er registrert. Prøver er sendt til fôrkvalitetsanalyse. Resultatene fra den første vekstsesongen er analysert og presentert i to mastergradsoppgaver. 
(iii)	Sortsblandinger og selekterte populasjoner av vårhvete. Frømaterialet som trengs til forsøket har blitt oppformert og den første vekstsesongen er gjennomført på fire ulike økologiske gårder. Foreløpige resultater viser at det er forskjeller i avlingsnivået på materialet som er testa.

DIVERSILIENCE aims to improve the productivity and resilience of organic crop production by better utilization of crop diversity, through research work performed in countries of Northern Europe (Denmark, Finland, Norway) and Southern Europe (Bulgaria, Italy, Romania, Slovenia). It will study and exploit the following levels of genetic diversity: (i) diversity within species, by germplasm improvement aimed to increase adaptation to organic farming and the changing climate as well as tolerance to challenging abiotic and biotic stresses; (ii) intra-species diversity, by developing evolutionary populations and variety mixtures of inbred crops and testing their advantage over genetically uniform crops in terms of weed, pest and disease control and increased resilience and yield stability; and (iii) inter-specific diversity, by developing a range of grain and forage legume-based mixtures and testing their advantage over crop pure stands. DIVERSILIENCE will develop novel germplasm along with scientific information aimed to support plant breeding, the development of heterogeneous material and the design of intercropping. There will be extensive participation by stakeholders, who will co-design and test intercrops with researchers and take part in participatory breeding initiatives and evaluation of new germplasm. The main target species will include several grain or perennial legumes (white lupin, lucerne, soybean, cowpea, common and runner bean), common wheat, buckwheat and maize, while several additional species will be envisaged for
intercropping research. DIVERSILIENCE will include a number of dissemination initiatives.

CO cofound call 3: Diversifying organic crop production to increase resilience

Tare har et stort potensial som kilde til mat og fôr, og blir dyrket i stadig større omfang. Tare inneholder mange essensielle mikronæringsstoffer, men kan også inneholde uønska mengder av visse elementer. I prosjektet studerer vi hva som skjer med innholdet av jod og arsen i verdikjedene fra dyrking i havet til menneskelig matkonsum. Målet er å støtte håndtering av mattryggheten til denne viktige ressursen. 

Prosjektet er et samarbeid mellom norske og kinesiske partnere. Vi fokuserer på artene Saccharina latissima (sukkertare) og Alaria esculenta (butare), som dyrkes i Norge, og S. japonica, som dyrkes i Kina. Vi vil kartlegge miljømessig og genetisk variasjon i innholdet av jod og arsen, finne ut av sammenhengen mellom jod-innhold og stresstoleranse i taren, studere hvordan jod-innholdet styres av lys og temperatur, og hvilke gener som er involvert i dette.Fersk tare har svært kort holdbarhet, og behandling etter høsting har stor effekt på holdbarhet og kvalitet (sensorisk, mikrobiell, kjemisk og fysisk). Vi skal studere hvordan prosessering påvirker innholdet av jod og arsen i tarebasert mat og fôr, og hvordan jod og arsen fra tare blir tatt opp, omdannet og akkumulert i dyr og mennesker. Vi skal beskrive tilgjengelighet, opptak og allokering i korn som blir gjødsla med tarerester eller gjødsel fra dyr som har spist tare-basert fôr. Vi har sammenlignet kritiske grenseverdier og matvare-lovgivning med hensyn til jod og arsen i makroalger i Kina og i Europa og vi skal relatere våre resultater til kritiske grenseverdier for disse elementene. Det å kommunisere resultatene til matvareforvaltningen, til tare-, mat- og fôrindustrien og til andre interessenter er en viktig del av prosjektet.

Resultater per november 2023:

For å kartlegge sammenhenger mellom stress, jodinnhold og genuttrykk i dyrka sukkertare, har vi gjort to forsøk der taren ble eksponert for ulike lysnivåer og temperaturer. Effekten på innhold av ulike elementer og genuttrykk har blitt analysert.

Vi har utført et småskala konserverings-forsøk med ensliering av sukkertare med ulike ensilerignsteknikker. En rekke ulike ensileringsmidler som for eksempel organiske syrer, kjemiske stabilisatorer og ulike mikrober ble tilsatt før inkubering i lufttette poser ved romtemperatur i 2,5 måneder. Biomassen er klar for analyse av innholdet av jod, uorganisk og total arsen.

Restfraksjonen etter bioraffinering av sukkertare har blitt testa som gjødsel i et pilotforsøk med korn. 

Analytiske metoder for analyse av uorganisk arsen er etablert.

Vi har publisert en review-artikkel hvor vi beskriver og sammeligner lovgivning, grenseverdier og anbefalinger når det gjelder innholdet av jod, arsen og andre elementer i makroalger som brukes til mat og fõr i Europa og Kina. Vi har også gjort en undersøkelse av folks kjennskap og bruk av makroalger som mat i Norge, Kina og Chile.

Aquacultural production of kelp (a group of brown macroalgae) is on the rise worldwide and has great potential as both food and feed. However, kelps can contain high levels of potentially harmful elements, such as iodine and arsenic. The main objective of this Sino-Norwegian collaborative project is to obtain knowledge about the content and fate of iodine and arsenic throughout various value chains from cultivation of kelp to human food consumption, thereby facilitating management of food safety in the utilization of this important resource. The project has the following sub-goals: (1) Describe environmental and genetic variation in?content of iodine and arsenic in?Saccharina japonica; (2) Reveal?relationships between?iodine?content, stress, stress tolerance and?function of vanadium-dependent haloperoxidases in S. japonica, S. latissima and Alaria esculenta; (3) Develop a dynamical model for iodine content in?S.?latissima?as a function of irradiance and temperature; (4) Describe how processing affects content of iodine and arsenic in kelp in food and feed; (5) Develop models for uptake, bioaccumulation and transformation of iodine and arsenic from kelp in humans; (6) Describe uptake, bioaccumulation, transformation and allocation of iodine and arsenic in farmed animals given kelp-based feed; (7) Determine arsenic availability, and iodine and arsenic uptake and allocation in cereals fertilized with kelp processing residues and manure from kelp-fed hens; (8) Compare critical levels and food regulations of macroalgal iodine and arsenic in China and Europe; (9) Synthesize the results from the project and relate this to critical levels for iodine and arsenic; (10) Communicate results to food safety authorities, kelp, food and feed industry and other stakeholders.

Safe kelp for food and feed – controlling the transfer of iodine and arsenic through the value chain

Belgvekster har symbiose med nitrogen-fikserende bakterier i røttene. Denne tilgangen på nitrogen gir dem et høyt protein-innhold og belgvekster er derfor essensielle i strategier for å redusere Norges, og Europas, underskudd på egen-produsert protein. Dyrking av belgvekster bidrar til økt verdiskaping og et lønnsomt og bærekraftig landbruk ved å redusere behovet for nitrogengjødsling. Luserne er en engbelgvekst som dyrkes mye til fôr internasjonalt, og som vi kunne dyrket mer av i Norge. Ved dyrking av luserne må frøene smittes med nitrogen-fikserende bakterier, noe som legger til rette for innovativ bruk av bakterie-stammer for å maksimere utnyttelsen av nitrogen. Stammer som er effektive i nitrogen-fiksering og fasilitering av plantevekst, og som samtidig bidrar minst mulig i frigjøring av lystgass, kan bidra til økt planteproduksjon og bærekraft. 

FORSTERK LUSERNE har som mål å 1) kartlegge variasjon i interaksjonen mellom luserne-populasjoner og stammer av nitrogen-fikserende bakterier med ulike enzymaktiviteter, 2) arrangere et nasjonalt nettverksmøte om engbelgvekster og nitrogenfikserende bakterier, og 3) etablere videre samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Belgvekster har symbiose med nitrogen-fikserende bakterier i røttene. Denne tilgangen på nitrogen gir dem et høyt protein-innhold og belgvekster er derfor essensielle i strategier for å redusere Norges, og Europas, underskudd på egen-produsert protein. Dyrking av belgvekster bidrar til økt verdiskaping og et lønnsomt og bærekraftig landbruk ved å redusere behovet for nitrogengjødsling. Luserne er en engbelgvekst som dyrkes mye til fôr internasjonalt, og som vi kunne dyrket mer av i Norge. Ved dyrking av luserne må frøene smittes med nitrogen-fikserende bakterier, noe som legger til rette for innovativ bruk av bakterie-stammer for å maksimere utnyttelsen av nitrogen. Stammer som er effektive i nitrogen-fiksering og fasilitering av plantevekst, og som samtidig bidrar minst mulig i frigjøring av lystgass, kan bidra til økt planteproduksjon og bærekraft. 

FORSTERK LUSERNE har som mål å 1) kartlegge variasjon i interaksjonen mellom luserne-populasjoner og stammer av nitrogen-fikserende bakterier med ulike enzymaktiviteter, 2) arrangere et nasjonalt nettverksmøte om engbelgvekster og nitrogenfikserende bakterier, og 3) etablere videre samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Luserne-rhizobium-interaksjoner for optimal utnyttelse av nitrogen

Breed4Kelp2Feed har som mål å danne grunnlag for genetisk foredling av sukkertare for bærekraftig produksjon av høye avlinger. Tare kan ikke bare brukes til mat, fôr og framstilling av høyverdige kjemikalier, dyrking bidrar også til karbonbinding i havet. Det er en stadig økende tareproduksjon i verden, og Norge har, med sin ekstremt lange kystlinje og etablert akvakulturindustri, et enormt potensial for verdiskapning fra taredyrking. Per i dag er det kun naturlige populasjoner som dyrkes i Norge, men det er et stort potensial i det å utnytte genetisk variasjon for å lage materiale med forbedrede egenskaper i et dyrknings- og bruksperspektiv, som for eksempel høyere vekstrate og biomasse, høyere proteininnhold, resistens mot patogener og epifytter, og lavere innhold av jod og giftige mineraler. Genetisk forbedring gjennom avl har vært essensielt i etableringen av en kostnadseffektiv laksenæring i Norge, og foredling av tare vil sannsynligvis være av samme betydning for framtidas tareindustri. Tare har en nøkkelrolle i marine økosystemer, og det er derfor viktig å vurdere og hindre mulige negative effekter på naturlige populasjoner. En måte å hindre negative effekter av dyrking av foredla tare på kan være å utvikle steril tare som ikke kan krysse seg med vill tare. 

I dette prosjektet er målene å: 1) utvikle triploide og sterile sporofytter av sukkertare, 2) identifisere det mest optimale foredlingsprogrammet for sukkertare, 3) teste mulighetene for å få genetisk framgang i et enkelt foredlingsprogram basert på lokale populasjoner, og 4) opparbeide genetisk kunnskap om sukkertare.

Fram til november 2022 har vi oppnådd følgende resultater:

Vi har studert ulike metoder som kan brukes i genetisk foredling av tare og publisert en review-artikkel om dette (Goecke et al., Frontiers in Marine Science, 2020).

For å kunne arbeide med å endre ploidi-nivået er det nødvendig å ha en metode for å måle det. Vi har erfart at det å måle DNA-innhold i cellekjerner ved hjelp av flow cytometri ikke fungerer like godt for sukkertare som for høyere planter. Ved hjelp av en alternativ, men arbeidskrevende metode (farging, fluorescens-mikroskopi og bildeanalyse) har vi målt DNA-innhold i ulike celle- og vevstyper og funnet at det varierer mye mellom ulike stadier i livssyklus og mellom kjønn. Det er også mye variasjon innen hunn-gametofytter, og tilsynelatende også mellom individer på gametofyttstadiet. I tillegg er det variasjon mellom ulike vevstyper i sporofyttene. Disse resultatene er publisert (Goecke et al., Marine Biotechnology 2022). Forsøk på å lage triploid tare er i gang, men ikke ennå fullført.

Vi samlet i 2019 inn ca 150 foreldreindivider som har vært utgangspunktet for et seleksjonsforsøk med tre generasjoner. Vi har nå fenotype- og genotypedata for litt under 2000 individer. Vi har identifisert rundt 20 000 SNPer og 12 000 haplotyper og er i gang med å analysere dataene.

Breed4Kelp2Feed aims to initiate breeding of sugar kelp (Saccharina latissima, a marine brown macroalgae) designed for sustainable production of high yields. In addition to providing food, feed and highly valued chemicals, cultivation of kelp contributes to carbon binding in the oceans. Cultivation of kelp is rapidly expanding worldwide, and Norway, with its extremely long coastline and well-established aquaculture industry, has a huge potential for value creation from kelp cultivation. Currently, only natural populations of kelp is cultivated in Norway, and there is a great potential to exploit genetic variation to produce material with improved characteristics from a cultivation and usage point of view, such as higher growth rate and biomass production, higher protein content, resistance to epiphytes or pathogenic organisms, low content of iodine or other minerals. Genetic improvement has been instrumental for establishing a cost-effective salmon industry in Norway, and breeding of kelp is likely to play a similar role for the future aquaculture industry. Kelps are important habitat-forming species in marine ecosystems, and measures to prevent any harmful effects of kelp cultivation on natural kelp populations must be considered and implemented if required. One such measure may be the development and cultivation of sterile, non-reproductive kelp that cannot hybridize with natural populations.

Our goals are to: 1) develop triploid and sterile sporophytes of S. latissima, 2) identify the most optimal breeding program for kelp, 3) test the feasibility and outcome of a simple breeding program based on local populations, and 4) obtain knowledge on the genetics of S. latissima. 

Breed4Kelp2Feed is linked to the Centre of Research-based Innovation (SFI) Foods of Norway, based at NMBU.

PROSBIO-Prosess- og biomedisinsk industri

Depolariserte anoder for elektrolytisk utfelling av metaller. E! 2440 DEANEW - EUREKA

Tildelt: kr 1,3 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

PROSBIO-Prosess- og biomedisinsk industri

Finansieringskilder

Temaer og emner