Klauvhelse

Prosjektet vil gi mer kunnskap om klauvsjukdommer her i landet og forberede et registreringssystem idet det norske helsekortsystemet er mangelfullt med hensyn til registrering av klauvsjukdommer. I Sverige benyttes et system der klauvskjærerne registrerer sjukdomsforandringer i klauvene ved beskjæring. Systemet er testet her i landet, og erfaringene er gode. Diagnostikk utført av opplærte klauvskjærere er et grunnleggende element i prosjektet. Hos norske storfe venter en hovedsakelig å finne forfangenhet m ed blødninger i sålen og den hvite linje, såleknusing, løsning/abscess i den hvite linje, hornforråtnelse og hudbetennelser. Utviklingen i norsk storfehold går i retning av høyere produksjon og flere løsdriftsbesetninger. I utlandet har en erfart at dett e gir økt forekomst av klauvsjukdommer som ofte er smertefulle. Det epidemiologiske studiet vil bli gjennomført ved beskjæring og registrering av klauvsjukdommer på alle kyr og kviger i 120 tilfeldig utvalgte besetninger med melkeproduksjon. Denne popula sjonen skal stratifiseres slik at 60 besetninger har løsdrift og 60 har båsoppstalling. Klauvskjærerne skal i samme periode utføre sjukdomsregistrering på kyr og kviger i ca. 20 utvalgte kjøttfebesetninger samt i alle besetni nger der klauvskjæring er bes tilt uavhengig av prosjektet. I 10-20 selekterte besetninger der klauvlidelser er et problem, vil beskjæring, kliniske undersøkelser og atferdstudier bli utført av veterinær. Behandling og forebyggende tiltak vil bli iverksatt og evaluert ved senere besøk . Klauver fra 10-20 kyr og kviger med kliniske forfangenhetssymptomer vil bli undersøkt røntgenologisk og histologisk.