2024

2023

2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

India

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Nanoteknologi/avanserte materialer

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Delportefølje Internasjonalisering

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

Vårt RIMARC-system utviklet sammen med MIT Ocean Research predikterer nøyaktige havbølger 4-8 minutter frem i tid, kun ved hjelp av navigasjonsradaren ombord. Det er også unikt at RIMARC predikterer hele bølgeoverflaten og nøyaktige bølgehøyder, og ikke bare varsler store bølger slik konkurrentene gjør.
Havbølgedynamikk er hovedutfordringen i alle operasjoner til sjøs. Marine operasjoner som dynamisk posisjonering (DP), offshore kranoperasjoner, installasjon og service av vindparker, og sjøtransport er komplekse operasjoner som er svært følsomme for havbølgedynamikk. I dag blir de fleste beslutninger ved fartøysoperasjoner basert på operatørenes erfaring og ferdigheter, og ikke objektive og kvantitative sanntidsmålinger og informasjon om nøyaktige bølgedata og fartøysbevegelser.
RIMARC-systemet vil forbedre sikkerheten og effektiviteten for alle havoperasjoner, både for offshore- og subsea-operasjoner, offshore vind- og andre spesialfartøy, mindre fartøy som oppdrettsfartøy, og handelsfartøy som passasjer- og lastefartøy.
Hovedmålet med prosjektet er å overføre RIMARC-programvaren fra en forskningsprototype til kommersielt tilgjengelige programvareplattformer og moduler. Dette prosjektet er i den pre-kommersielle fasen, og et hovedmål er å gjennomføre ytterligere fullskala testing og simuleringer av bølge- og bevegelsesprediksoner på de to DOF-testfartøyene Skandi Vega og Skandi Afrika for å gjøre systemet robust. Vi vil videreutvikle, teste og kvalifisere programvaren for bruk i kommersielle applikasjoner. I løpet av prosjektet vil vi jobbe kontinuerlig for å få bedre forståelse av markedsverdien og for å skape et mest mulig attraktivt system for markedet.
RIMARC vil gi havindustrien et billig og robust system som er enkelt å implementere i alle fartøy, både eksisterende fartøy og nybygg.

Commercialization of RIMARC – Next Minutes Prediction system for Ocean Waves and Vessel motions using the onboard navigation radars

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har satt et mål om å redusere klimagassutslippene (GHG) fra skipsfarten med 50 % innen 2050 sammenlignet med 2008-nivået. For å oppnå dette, innfører IMO avkarboniseringsregler, inkludert bruk av alternative drivstoff og krav om å regne ut drivstoffets GHG-utslipp på en helhetlig måte. Livsløpsutslipp av drivstoff omfatter utslipp fra råvareutvinning og -behandling, drivstoffproduksjon, transport, distribusjon og drivstoffbruk om bord på skipet. Men det er vanskelig å spore livsløpsutslipp av drivstoff nøyaktig på grunn av de mange drivstoffproduksjonsveiene som fører til svært forskjellige utslippsintensiteter for drivstoff, selv om drivstoffene er kjemisk identiske. I tillegg er drivstofforsyningskjeden for maritim sektor svært kompleks, noe som bidrar til vanskelighetsgraden av oppgaven. I et så komplekst drivstoffproduksjons- og reguleringsmiljø er det avgjørende med åpenhet, sporbarhet og nøyaktighet av utslippsdata. Uten å dokumentere og verifisere drivstoffets GHG-utslipp nøyaktig, er det umulig å måle framgangen i maritim avkarbonisering. Det digitale drivstoffpasset (DFP) har som mål å løse disse utfordringene ved å vise at det er mulig å dokumentere, spore og verifisere GHG-utslipp av marine drivstoff på tvers av drivstofforsyningskjeden. Dette vil bli oppnådd ved å bruke teknologiske byggesteiner: Livsløpsvurderingsmetode, drivstoffmerkingsteknologi og blokkjedeteknologi. Disse teknologiene er tilgjengelige og allerede godt etablerte. Etter vellykket demonstrasjon av prosjektet, kan drivstoffprodusenter, rederier og myndigheter stole på nøyaktigheten av dataene som genereres og deles gjennom DFP-systemet for kommersielle, regulatoriske og rapporteringsbehov. Dette hjelper med å spore utslippsreduksjonsmål for alle parter. Det fremmer også åpenhet, ansvarlighet, samarbeid og handling for bærekraft.

The International Maritime Organization (IMO) only regulates the greenhouse gas emission of fuels from Tank-To-Wake but in the coming few years it is set to include Well-To-Tank emissions as well. We anticipate that documenting and verifying Well-To-Tank emissions of fuels will be more difficult than Tank-To-Wake emissions, primarily due to the multitude of feedstocks, energy sources and fuel production ways used to supply fuels. The Digital Fuel Passport project aims to accurately document and verify emissions incurred in the entire fuel value chain from raw material sourcing to fuel use, incorporating both Well-To-Tank and Tank-To-Wake emissions.
The DFP fosters collaboration among stakeholders within the fuel supply chain. The project will be enabled through multidisciplinary convergence of LCA of fuel emissions, fuel marking and laboratory analysis, and the use of distributed ledger technology. This initiative aims to bridge the existing trust gap among fuel suppliers, fuel users, regulators, and society at large. By doing so, it seeks to establish transparency, accuracy, and a consistent methodology for measuring and reporting emissions throughout the entire fuel value chain.  
To accomplish this objective, the project has formed partnerships with shipping companies, fuel producers, certification bodies, and fuel marking companies, all of whom share a vested interest in achieving the project's objectives. Successful completion of the project will represent a pivotal milestone in the pursuit of the IMO decarbonization target. By documenting emissions incurred throughout the fuel value chain, the DFP project empowers stakeholders with the transparency and trust needed to help the shipping industry to decarbonize. Several R&D challenges will be tackled in the project including how to link fuel emission data efficiently and reliably with fuel marker properties and identification of suitable fuel markers for green marine fuels.

Digital Fuel Passport

Midlene fra ETIKKFU-Etikk - forskerutdanning fordelt på år

Midlene fra ETIKKFU-Etikk - forskerutdanning fordelt på fylker

Midlene fra ETIKKFU-Etikk - forskerutdanning fordelt på fagområde

Professor

Nettverket i internasjonal etikk/politisk filosofi skal ha følgende aktiviteter i perioden 2002-2004: 
<h>- Et regelmessig seminar basert på bidrag fra forskere i nettverket og inviterte gjesteforelesere. Seminaraktiviteten skal dokumenteres i form av en  notatserie eller en årlig publikasjon. 
<h>- To forskerkurs. Det ene skal ha en mer overgripende karakter og introdusere grunnleggende problemstillinger i internasjonal etikk/politisk filosofi; det andre skal vies en mer avgrenset problematikk. 
<h>- En  årlig workshop med utgangspunkt i forskning som bedrives innenfor nettverket. 
<h>- Støtte til hovedfagsstudenter gjennom veiledning og hovedfagsstipender.

Lokalt etikk-tiltak innen området internasjonal etikk/politisk filosofi

The 3rd edition of the Particle Engineering Meeting is being organized by Particle Engineering Centre (PEC) at Department of Chemical Engineering, NTNU, Norway. The basis for the research in the Centre is an extensive experience at the Department of Chemical Engineering at NTNU, within particle synthesis and characterization, which quite recently was put into practical application as part of the COVID-19 test method that was developed at NTNU. Besides playing a central role in reducing the burden of the pandemic nationally and internationally, the test method was recently honoured by the launch of a national stamp by Norway Post. The main objective of this Centre, established in 2021, is to advance the scientific and technical knowledge within fundamental and applied particle engineering research, through an innovative collaboration platform. The thematic areas which PEC focusses on are Nanomedicine, Hydrometallurgy & Recirculation of Batteries and Environmental Applications. 
The annual PEC seminar focuses on hosting speakers from these thematic areas of PEC for enlightening talks, workshops, and networking among others, while also showcasing the ongoing research activities at the centre. Marking the third consecutive year, the meeting will run over two days preceded by a workshop for three days. The topics covered through these events fall within the thematic areas of the NANO2021 work programme. Most importantly, the event will serve as a meeting place for disseminating research results, exchanging knowledge, expanding the knowledge-base and establishing new scientific collaboration by facilitating talks, panel discussions, networking, workshops, etc.

Particle Engineering Meeting 2023

Administrativt:
Da prosjektet gikk inn i sitt tredje år, har hovedfokuset vært å samkjøre innsatsen til både norske og indiske partnere mot de forhåndsdefinerte prosjektmilepælene ved å legge til rette for koordinerte forskningsaktiviteter. De tidligere indikerte finansieringsutfordringene på indisk side ser ut til å ha ordnet seg foreløpig. Forskningsaktivitetene i dette prosjektet har hatt stor nytte av tre forskningsmobiliteter (2 doktorgradsstudenter i 5 måneder hver, og 1 doktorgrad i 1 år, alle doktorgradsstudenter fra IIT-M) finansiert av Global Erasmus Mobility Program-prosjektet som er operativt mellom prosjektkoordinatorene på begge sider i perioden 2020 – 2023. Forlengelsen på grunn av korona-pandemi og andre utfordringer er sluttført på begge sider, noe som fører til en ny sluttdato for prosjektet i 2024. En av doktorgradsstudentene på indisk side er i ferd med å avslutte sin doktorgrad avhandling, mens doktorgraden på norsk side forventes å avsluttes i 2025 på grunn av forlengelse på grunn av utplassering. Den andre indiske doktorgraden er midtveis i oppgavearbeidet og har for tiden vært på utveksling ved NTNU i 1,5 år delvis finansiert av Nano-Syn-Sens og Global Erasmus Mobility Program. Mange av ph.d.-oppgavene har vært støttet av sommerstudenter som har jobbet for å få etablert noen av protokollene.
Vitenskapelig:
Norsk side: Q1-Q2 2023 fokuserte på ferdigstillelse av oversiktsartikkelen med fokus på bruk av binære overflateaktive stoffer for å kontrollere veksten av anisotropiske gullnanostrukturer. Etter flere runder med revisjon fra tre tidsskrifter, ble det besluttet å utsette innleveringsprosessen til 1. kvartal 2024 for å la ph.d.-kandidaten på norsk side fokusere på det eksperimentelle manuskriptet. I dette eksperimentelle manuskriptet har vårt fokus vært på å forstå rollen til garvesyre som et reduksjonsmiddel i syntesemetoden for frøvekst, inkludert batchkinetikk. Forskningsresultatene blir nå utarbeidet til et manuskript som skal leveres i Q4 2023.
Q2-Q4 har vært vitne til et stort fokus på funksjonalisering av overflatene til nanopartikler for å forankre dem til de optiske fiberbaserte biosensorene, realisert hovedsakelig gjennom arbeidet til 3 MSc-studenter fra NTNU og 2 utvekslings-ph.d.er fra IIT-M. Disse resultatene er oppsummert i form av en masteroppgave (innlevert Q2 2023) og to masterspesialiseringsprosjekter som skal leveres i slutten av desember 2023. I tillegg har resultatene blitt presentert i nasjonalt og internasjonalt forum gjennom postere og muntlige bidrag . Flere av funnene er brukt til utdanning både som komponenter i TKP 4190 Fabrication and Application of Nanomaterials og TKP 4535 Crystallization and Particle Design Courses ved NTNU, men også i inviterte forelesninger levert digitalt og fysisk for internasjonale universiteter. Hovedresultatet fra denne delen av prosjektet har vært utvikling og validering av funksjonaliseringsprosedyrer for å erstatte overflateaktivt middel fra overflaten av gullnanopartikler, som vil muliggjøre avansert overflatekjemi for biosensing.
2023 har vært vitne til oversettelse av batchprosessen til mikrofluidiske systemer gjennom innsatsen til utvekslings-PhD. Den bygde plattformen har vist seg å produsere anisotrope partikler og oppsettet har blitt modifisert for å utføre online screening av syntetiserte partikler. I tillegg har gjensidige besøk av PI-ene lagt til rette for strukturerte diskusjoner og prosjektplanlegging for neste periode.
Et offentlig formidlingsmøte ble arrangert i Q4 2023, i tråd med besøket til den indiske PI i Norge. Formålet med dette møtet var å vise frem den spennende pågående forskningen innenfor prosjektet til storsamfunnet og skape bevissthet om de endelige målene som er satt i prosjektet.
Indisk side: Det har vært betydelig arbeid med å utvikle molekylærdynamiske simuleringer for å studere adsorpsjon av overflateaktive stoffer på gullflater og for binære overflateaktive stoffer i vann. Det er startet nye simuleringer med polariserbart gull, som ser ut til å være en viktig faktor for adsorpsjon av ioniske overflateaktive stoffer og blandinger av overflateaktive stoffer. Det arbeides samlet med å relatere funnene fra forsøk utført ved NTNU.
På utviklingssiden for biosensorer jobbet PhD-kandidaten med merkefri plasmonisk deteksjon av endotoksin ved bruk av PMB som reseptor med deteksjonsgrenser ned til 100 aM. Disse protokollene reproduseres og ferdigstilles for publisering i 2024. Et 2-ukers besøk fra den norske doktorgraden til IIT-M-laboratorier hjalp til med kunnskapsoverføring om fabrikasjon av prober som for tiden brukes til å forankre funksjonaliserte sfæriske gullnanopartikler til de optiske probene .

This project aims to understand and control growth of anisotropic Au NPs in seeded-growth strategies using a complementary approach that combines experimental and multi-scale modelling techniques for both batch and continuous processes. The obtained Au NPs will then be functionalized for biosensing of endotoxins based on optical fibre technology. The project aims to improve health and promote new medical technology and also provide greater insight into the impacts of nanomaterials on human health and ecosystems. 
The project team comprises experts in experimental as well as theoretical methods with special competences in NP fabrication, characterization, scale-up and mathematical modelling. State-of-the art nano research infrastructure at NTNU Nanolab will be used for fabrication and characterization while multi-scale modelling knowledge, approaches and facilities at IIT-M will be used for developing process models that capture the growth. The proposal aims to solve a pressing societal need of providing cheap, in-house and improved healthcare and medical facilities in biosensing which will be realized in the Biosensors Labortory at IIT-M. Although several reports exist documenting seeded growth, to our knowledge, there exists no comprehensive mathematical modelling in case of binary surfactant mixtures. Further, using microfluidic routes, high throughput of anisotropic Au NPs will be achieved. Functionalization of the Au NPs to chemisorb them on fibreoptic sensors will help realize ultrasensitive plasmonic sensors for endotoxin detection. 
The project would therefore provide fundamental understanding of nucleation and growth of anisotropic Au NPs with an aim to fabricate in-house sensors, the technology behind which can be patented. It also aims to educate 3 PhDs within the research area over the project period, foster ongoing collaborative research between the partners and establish research ties for long-term co-operation.

ETIKKFU-Etikk - forskerutdanning

Lokalt etikk-tiltak innen området internasjonal etikk/politisk filosofi

Tildelt: kr 0,30 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

ETIKKFU-Etikk - forskerutdanning

Finansieringskilder

Temaer og emner