Kulturtradisjoner og etniske relasjoner i Hedmark i senneolitikum og bronsealder

Arkeologisk materiale fra senneolitikum (SN) og bronsealder (BA) (2400 - 500 f.Kr.) i Hedmarks varierte landskap viser til en samtidig tilstedeværelse av mennesker fra vestlige og østlige kulturtradisjoner. Ved en kontekstuell analyse av materiell kultur vil en analysere de etniske relasjonene som oppsto i møtene mellom disse tradisjonene. Det var historiske røtter og kulturelle føringer, knytta til hhv. jordbruk, husdyrhold og fangst ikke bare som næringsveier, men også som ideologiske, religiøse og sos iale system. Kulturtradisjonene utgjorde forskjellige mentaliteter, hvor bevissthet og myter omkring ulikt historisk opphav sto sterkt. Møtene må ha vært konfronterende. Det har vært spenningsforhold og kontinuerlige endringer i samhandlingen mellom tradi sjonene i løpet av SN og BA, som utgjør omlag 2000 år. Sosiale handlinger og etniske relasjoner som oppsto i kulturmøtene, har satt spor etter seg i utforming, spredning og utveksling av materiell kultur i landskapet. Teoretisk og metodisk utgangspunkt er nyere etnisitetsteori og forskning i samfunnsfagene og i arkeologien. Analogier til historisk kjente folkegrupper i Hedmark vil inngå, derav sørsamer. Et premiss er synet på materiell kultur som aktivt integrert i etniske relasjoner. Problemkompleksets m øte mellom vestlige og østlige kulturtradisjoner er av stor relevans for det nordiske og europeiske arkeologiske forskningsmiljøet.