2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2004

Olje- og energidepar

Ukjent

Teknologi

Nordland - Nordlánnda

Næringsliv

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Bukspyttkjertelkreft har den laveste overlevelsesraten blant vanlige kreftformer og står for 5% av alle kreft-relaterte dødsfall. Eksisterende cellegift og målrettede medikamenter har en responsrate på under 25%. Det er dermed et stort behov for nye metoder for å prioritere virkningsfulle behandlinger for individuelle pasienter.

Funksjonell presisjonsmedisin er en slik metode, her utviklet i form av en såkalt in vitro diagnostisk (IVD) test. Testen er basert på dyrking av pasientens egne kreftceller med påfølgende analyse av respons på klinisk relevante legemidler og kombinasjoner av legemidler. Resultatene mates inn i en unik nomineringsalgoritme som genererer en personlig diagnostisk rapport. Legen bruker rapporten til å tilpasse påfølgende legemiddelbehandling. Denne tilnærmingen har potensiale til å dramatisk øke andelen pasienter med bukspyttkjertelkreft som kan dra nytte av tilgjengelige kreftlegemidler og samtidig redusere de omfattende kostnadene relatert til unødvendige bivirkninger.

Bukspyttkjertelkreft kjennetegnes av høy infiltrasjon av såkalte kreft-assosierte fibroblaster (CAFs). Disse cellene begrenser legemiddelpenetrasjon og fremmer legemiddelresistens. I dette tverrfaglige prosjektet vil Oncosyne og samarbeidspartnere kombinere eksisterende teknologiplattform med en dedikert organ-på-en-brikke ("organ-on-a-chip") modul for å teste innvirkningen av svulstmikromiljøet på legemiddelaktivitet.

Den kliniske gjennomførbarheten og nytten av metoden er usikker og vil bli undersøkt nærmere gjennom en klinisk studie. Her vil IVD-testen bli brukt til å veilede legemiddelbehandling for pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft resistent mot standardbehandling.

Pancreatic cancer has the lowest survival rate among major cancers and yearly accounts for nearly 500,000 (5% of total) cancer deaths worldwide. Available chemotherapies and targeted therapies have response rates below 25% creating an urgent need for new therapies and methods that can select effective therapies for individual patients. 

The innovation is a new in vitro diagnostic (IVD) test for selecting the most effective drug therapy for individual pancreatic cancer patients. The IVD is based on drug screening of the patient’s own living cancer cells and performs a unique analysis of the cells’ response to a range of clinically relevant drugs and drug combinations. The results are fed into a nomination algorithm that generates a personalized diagnostic report. The treating physician uses the report to tailor subsequent drug regimens. This approach has the potential to dramatically increase the number of pancreatic cancer patients benefiting from anti-cancer drug therapies and reduce the costs from unnecessary side effects.  

Pancreas cancer is characterized by high infiltration of cancer-associated fibroblasts (CAFs) limiting drug penetration and promoting drug resistance. In this interdisciplinary project Oncosyne and partners will leverage the core technology platform and develop a dedicated organ-on-a-chip co-culture module to evaluate the impact of the tumor microenvironment on drug activity.  

The clinical feasibility and utility of the method is uncertain and will be addressed in an exploratory interventional, open-label, randomized control trial. Here, the IVD test will be used to guide drug treatment for patients with metastatic pancreas cancer refractory to 1st line standard-of-care therapy. The study will employ end-to-end standardized and scalable assay conditions to facilitate transfer into clinical routine if successful.

Clinical feasibility of in vitro diagnostic drug testing for pancreatic cancer

Rehabilitering er et aktualisert satsningsområde på bakgrunn av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. I helsefellesskapene og nasjonale føringer for rehabilitering fremheves det at fremtidens rehabiliteringstjenester i hovedsak skal tilbys kommunalt, men kommunene beskriver i stor grad at en mangler kapasiteten til en slik oppgaveforskyvning.

Vestvågøy kommune gjennomfører nå en radikal endringsprosess og omorganisering av helse- og mestringstjenesten for å ruste seg til å kunne ivareta dagens og fremtidens behov. I den forbindelse opprettes en ny enhet for rehabilitering. Hensikten med denne enheten er å sikre innbyggerne en bærekraftig og effektiv rehabiliteringstjeneste. Kartlagte utfordringer i så måte er manglende kunnskapsbasert praksis innen deler av dagens tjeneste. Kommunen ser behov for å tenke nytt, samt etablere arenaer sammen med eksterne partnere som Nord universitet for utvikling av kunnskapsbasert praksis der aktører med ulikt kunnskapsgrunnlag kan samarbeide.

Rehabilitering, tenke nytt og jobbe smartere sammen med brukerne
Prosjektetablering og mobilisering for å utvikle kunnskapsbasert praksis

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på år

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på fylker

Midlene fra HUM-Fagkomiteen for humaniora fordelt på fagområde

Førsteamanuensis

Dette er et arkitekturhistorisk samarbeidsprosjekt som tar sitt utgangspunkt i byggemønster og bygninger som har vært, og som vi finner i Nord-Norge i dag. Det er randbosettingen langs kysten, fiskeværene i Lofoten og "landsbyene" ved Varangerfjorden. Det  er byene som ble grunnlagt i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, og industristedene som vokste fram på 1900-tallet. Prosjektet skal også omfatte forskjellige bygningstyper, som kirker og boliger, bygninger knyttet til driften på sjø og land, og 1900- tallets framvekst av nye bygningstyper. Samenes bomåte og bygninger er en selvsagt del av arbeidet. Metodemessig vil prosjektet i stor grad være en empirisk undersøkelse, støttet av arkitekturens teorigrunnlag, og flere innfallsvinkler vil kunne benyttes.  Kildene vil være bosettinger og bygninger i landskapet, samt arkivmateriale. 
Deltagere i prosjektet er hovedfagstudenter og forskere ved Universitetet i Tromsø og fra andre relevante institusjoner, med nettverksdeltagere også fra Sverige og Finnland. De ltagerne i prosjektet skal bidra til en antologi om arkitekturen i landsdelen, fra reformasjonen til i dag, og enkeltartiklene vil bli bundet sammen av en større syntetiserende artikkel. Tilsammen vil dette bli den første arkitekturhistorien for Nord-Norg e.

Arkitektur i Nord-Norge

Evnen til å lage sporer er en bemerkelsesverdig overlevelsesstrategi som benyttes av mange bakteriearter. Sporer av arten Bacillus cereus er til stort besvær for matindustri og annen industri, samt innen medisin og bioforsvar. Sporene er dekorert med mikrometer lange, og noen få nanometer brede, fibre som kalles Enas. Teamet bak prosjektet SPORE NANOFIBER har nylig stått for et stort gjennombrudd der vi har identifisert proteinenhetene som danner disse Ena-fibrene og genene som koder for dem. Ena-fibrene representerer en helt ny type nanofibre, og deres unike strukturelle og selv-monterende egenskaper er ikke beskrevet tidligere.
SPORE NANOFIBER prosjektet vil benytte state-of art kryo-elektron mikroskopi, laser-pinsett teknologi, 3D-modellering, genteknologi og funksjonelle analyser for å framskaffe mer kunnskap om Ena-fibrenes sammensetning, 3D struktur, monterings-mekanismer samt biofysiokjemiske og mekaniske egenskaper. Vi vil undersøke Ena-fibrenes betydning for spore-relaterte funksjoner som tilhefting på ikke-biotiske overflater og biofilmdannelse, samt ved kolonisering av humant tarm-epitel, av overflaten på planter og i insektlarver. Dette tverrfaglige prosjektet, med team-medlemmer fra Norge, Belgia og Sverige, som til sammen besitter en utfyllende kompetanse innen mattrygghet, mikrobiologi, strukturell biologi og innen biofysikk, vil gi oss betydelig kunnskap om disse ekstraordinært motstandsdyktige fibrene. Prosjektet har potensiale til å framskaffe kunnskap som kan brukes til å utvikle mer effektive strategier for å forebygge problemer med tilhefting av B. cereus sporer i matindustrien og innen medisin. Ena fibrene er også høy-aktuelle innen bio-nanoteknologi siden de er svært fleksible, svært resistente mot varme og mot kjemisk og enzymatisk nedbrytning, samt at de kan syntetiseres i større mengder. På grunn av sine spesielle egenskaper kan fibrene bidra til nye ideer for fremtidige høy-teknologiske materialer.

Bacillus cereus sensu lato (s.l.) is a large group of bacteria whose endospores are of food safety, industrial, medical and biodefense importance. Their endospores are decorated with multiple micrometres-long, a few nanometres wide fibers (endospore appendages (Enas)). The team behind this proposal has recently forced a major breakthrough by identifying the protein subunits that build the Enas and the genes encoding them. Notably, they represent a completely novel type of proteinaceous nanofibers, with unique structural properties and self-assembly mechanisms, that have never been described before. They are the third type of pili ever described in Gram-positive species and the first spore pili that have ever been structurally and genetically characterized. 
We have so far identified two major structural types of Enas that are widely distributed among species belonging to the large B. cereus group of bacteria. The SPORE NANOFIBER will use state-of the art cryo-EM, lazer-tweezer technology, 3D-modelling, gene-knockouts, recombinant genes, various functional analyses and an insect larvae infection model to generate knowlede on Enas composition, 3D structure, assembly mechanisms and biophysiochemical and mechanical properties. We will examine the role of Enas in various spore-related functions such as colonization of abiotic surfaces and biofilm formation as well as in spore binding to intestinal mucosal surfaces of humans, animals and insect larvae. The Enas are also of high interest for bio-nanotechnology as they are highly flexible, exhibit an extreme heat-, chemical- and enzymatic resistance, and can be produced in large quantities in vitro. This project has a great potential to generate knowledge that can be used to invent more efficient strategies to prevent or reduce spore attachment-related problems in the food industry and in medicine. Altogether, the proposed project fits well with the call for proposal for “Project for Scientific Renewal”.

SPORE NANOFIBER: Exploring novel extremely heat and chemically resilient nanofibers expressed on bacterial spores

De aller fleste angrepspunkter  for godkjente legemidler er proteiner. De siste årene har det i økende grad blitt innsett at også RNA-molekyler utgjør lovende angrepspunkter. Sammenlignet med protein-angrepspunkter er de imidlertid sterkt underutforsket. Ved å angrepe RNA, kan funksjonene til for tiden ikke-"druggable" (druggable: kan moduleres med legemiddellignende små molekyler) proteinmedierte veier og det ikke-kodende transkriptomet moduleres, og dermed kan størrelsen på det druggable genomet økes betydelig. En stor hindring i RNA-målrettende legemiddeloppdagelse er mangelen på kunnskap om hvordan man kan skaffe legemiddellignende RNA-ligander. Hovedmålet med dette prosjektet er derfor å etablere en blåkopi for hvordan man kan designe legemiddellignende, potente, selektive og funksjonelle RNA-ligander basert på 3D-strukturen til angrepspunktet og å fremme vår forståelse av hva som driver styrken og selektiviteten til RNA-ligander på molekylært nivå. Fokus på RNA-targets som inneholder druggable bindingseter vil tillate oss å overføre metoder som ligger i forkant i strukturbasert design på proteinfeltet til RNA. Vi har valgt to nye angrepspunkter for antibiotika, FMN og TPP ribobryter (genetiske brytere i bakteriell mRNA), som modellsystemer. Nye ligander vil bli avansert gjennom "design-syntese-test" sykluser og omfattende karakterisert i form av bindingsaffinitet og kinetikk, funksjonell aktivitet, selektivitet og bindingsmoduser. Dette vil gi detaljert kunnskap om RNA-ligand-interaksjoner som er avgjørende for å fremme RNA-målrettet legemiddeloppdagelse. I tillegg vil prosjektet levere avanserte utgangspunkter for oppdagelse av antibiotika. Vi forventer at denne studien vil føre til et paradigmeskifte i RNA-feltet bort fra den for tiden ganske mislykkede "one size fits all"-tilnærmingen til en mer målsentrert tilnærming der bindingsetes natur tas i betraktning.

The vast majority of targets for approved drugs are proteins. In recent years, it has been increasingly realized that also RNA molecules constitute promising targets. However, compared to protein targets, they are vastly underexplored. By targeting RNA, the functions of currently undruggable protein-mediated pathways and the non-coding transcriptome can be modulated and thus the size of the druggable genome can be increased substantially. A major obstacle in RNA-targeting drug discovery is the lack of knowledge on how to obtain drug-like RNA ligands. The main goal of this project is therefore to establish a blueprint on how to design drug-like, potent, selective, and functional RNA ligands based on the 3D structure of the target and to advance our understanding of what drives potency and selectivity of RNA ligands on the molecular level. Focusing on RNA targets that contain druggable binding site will allow us to transfer methods that are at the forefront in structure-based design in the protein field to RNA. We have chosen two emerging targets for antibiotics, the FMN and TPP riboswitches (genetic switches in bacterial mRNA), as model systems. Hit compounds will be advanced through “design-synthesis-test” cycles and extensively characterized in terms of binding affinity and kinetics, functional activity, selectivity, and binding modes. This will deliver detailed knowledge about RNA-ligand interactions which is crucial to advance RNA-targeted drug discovery. In addition, the project will deliver advanced starting points for antibiotic drug discovery. We anticipate that this study will lead to a paradigm shift in the RNA field away from the currently rather unsuccessful “one size fits all” approach to a more target-centred approach where the nature of the binding site is taken into account. To achieve the ambitious goals, we have assembled an interdisciplinary team of experts in RNA biology, structure-based design, medicinal and organic chemistry, and drug discovery.

Paving the way for rational RNA-ligand  design

Hos de fleste dyr så er det inntaket av mat som bestemmer vekt og celledelingsraten. Når det blir tomt for mat så stopper cellene å dele seg og de går inn i en tilstand som kalles ‘quiescence’ (ro). Dette er en tilstand der cellene har redusert cellulær og metabolsk aktivitet. Når man så spiser igjen så blir cellene reaktivert og de starter å dele seg igjen.  Hvordan nivået av næring kontrollerer og induserer cellulær quiescence eller gjenopptakelse av cellesyklus vet vi lite om. NutriQui prosjektet sitt mål er å studere hvordan enkle cellulære aktiviteter, genutrykking og genomets organisering endrer seg mellom quiescence og celledeling i en sjøanemone. Studien vil gi en rikere molekylær og cellulær forståelse av quiescence og hvordan den blir regulert av tilgangen på næringsstoffer.  

Å forske på hvordan næringsstoffer regulerer vekst i dyr og celledeling har vært vanskelig. Dette er fordi vekst hos mennesker og de fleste genetiske modellorganismer er uavhengig av inntaket av mat. I kontrast så reagerer veksten til sjøanemoner sterkt på tilgangen på mat: Sult induserer quiescence og krymping av kroppen, når de så spiser igjen leder det til at celledeling starter igjen og kroppen vokser.  Sjøanemoner er derfor et kraftfullt genetisk forskningssystem som NutriQui bruker for å karakterisere cellulære, molekylære og genomiske endringer gjennom foringsindusert gjenopptakelse av cellesyklus og vekst. 

Dette prosjektet vil gi ny innsikt i cellulær quiescence som en fundamental, men lite forstått prosess. Denne prosessen er underliggende for mange dyrs (for eksempel fisk, krabber, muslinger) evne til å fleksibelt kontrollere vekst basert på tilgjengelige ressurser. Denne evnen er basisen for høy kroppsplastisitet og livslang vekst i mange dyr. I tillegg så vil prosjektet gi økt forståelse om hvordan quiescence som en cellulær tilstand er underliggende i terapeutiske utfordringer sånn som antibiotikaresistente patogener, eller hvordan kreftstamceller unngår kjemoterapi.

Many animals (e.g. marine fish, molluscs, crustaceans) can grow indeterminately by cell proliferation throughout life. Their adult size is thus largely dependent on food availability. Proliferating cells in these animals can therefore often reversibly arrest ('cellular quiescence') depending on nutrient availability, as seen in many unicellular organisms (e.g. yeast). Most common genetic model organisms (e.g. mammals, insects), however, have a determined adult body size with only few tissues able to adapt their size to nutrient availability (e.g. fat tissue, skin). Due to these limitations, the nutritional control of animal proliferation and quiescence is not well understood.
In contrast, the sea anemone Nematostella vectensis shows extreme, nutrient-dependent body and cell cycle plasticity. While fed polyps present high growth and cell proliferation rates, starvation leads to rapid, widespread cell cycle arrest and body shrinkage. This genetically tractable animal will therefore be highly informative to understand the link between nutrient availability and cellular quiescence. Our main objective is thus to characterise the cellular, transcriptional and epigenetic changes occurring during feeding-induced cell cycle re-entry. We will study how starvation duration affects quiescence exit rates by characterising the (i) chronology and (ii) functional hierarchies between key cellular processes such as global transcription and translation, lysosomal activity, Tor signalling activity or cell size changes. In addition, we will explore changes in transcriptome composition and chromatin accessibility between quiescence depths using a combination of bulk & single-cell RNA sequencing as well as ATAC-Seq. Overall, the project will provide fundamentally new insights into nutritional regulation as a basic but widely ignored aspect of animal cell cycle and growth control.

The nutritional regulation of cellular quiescence in animals

Prosjektet vil gi mer presis og pålitelig innsikt i potensiell yrkesrelatert sykdom blant norske offshorearbeidere. Prosjektet har etablert en ny studiepopulasjon over offshorearbeidere basert på informasjon om helikoptertransport og yrkeshistorikk blant offshorearbeidere som har reist offshore mellom 1980 og frem til i dag. I tillegg gjennomfører prosjektet nå en spørreundersøkelse som sendes direkte til offshorearbeiderne. Denne kohorten skal kobles til en kohort etablert av Kreftregisteret i 1998, bestående av offshorearbeidere som hadde jobbet offshore mellom 1965-1998. Med denne kombinerte kohorten vil man få et state-of-the-art monitoreringsverktøy som kan koples til en rekke nasjonale helseregistre og andre datakilder, som vil gi direkte mulighet til å evaluere effekten av HMS-tiltak på ulike helseutfall. Etter etableringen, vil dette prosjektet bruke oppdaterte eksponeringsestimater og informasjon fra ulike helseregistre for å adressere vitenskapelige spørsmål knyttet til dødelighet, sykdommer, traumer/skader og forbruk av reseptbelagte legemidler blant offshorearbeidere. Dette er spørsmål som er viktige for selskapene, arbeiderne, tilsynsmyndigheter og for det internasjonale vitenskapelige samfunnet.

Prosjektet innebærer håndtering av sensitive persondata, og legger stor vekt på personvern. Utviklingen av prosjektet har blitt utført i samarbeid med eksperter ved Universitetet i Bergen (eksponeringsvurderinger), Kreftregisteret, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Nasjonalt Traumeregister/Oslo universitetssykehus (anestesi og traumatologi). De epidemiologiske og statistiske analysene vil bli utført i samarbeid med noen av verdens ledende spesialister på området fra US National Cancer Institute, Albert Einstein College of Medicine (NY, USA), Institute for Risk Assessment Sciences, Utrecht University (Netherlands ) og University of North Carolina, Chapel Hill (NC).

Studies of cardiovascular, respiratory, neurological, psychological diseases and injuries according to occupational exposures and lifestyle factors in upstream petroleum workers are currently lacking. Knowledge from such studies— based on objective disease registry data and well-characterized exposure data—is of great international interest. Studies in petroleum workers, focusing on other outcomes than mortality or cancer, have often been based on self-reported outcomes, which is incomplete and prone to serious bias. Offshore petroleum workers are exposed to hydrocarbons during production and processing at offshore platforms. To quantify disease risk according to career-long exposure, it is important with exposure data that cover the total employment period, which in turn allows for estimation of disease risk according to time-dependent exposure. Offshore workers are also subject to extreme shift work and touring patterns, psychological strain, sleep deprivation, an affluent lifestyle and long periods of limited physical activity, which are important risk factors for chronic disease. The present project has three main objectives: 1) update job-exposure matrices for benzene and oil mist/vapour with recent measurement data, 2) conduct a questionnaire survey on work history and lifestyle factors among former and active offshore workers, and 3) undertake broad, register-based assessments of mortality, morbidity and injuries in this occupational group. The present project will make use of the Norwegian Offshore Petroleum Worker cohort (NOPW cohort, n˜28 000) with employments during the time period 1965–1998, and a new cohort of virtually all Norwegian petroleum workers (n˜75 000) from the period 1980–2020. The new cohort is based on transport records from onshore heliports to offshore platforms and back (Heliport cohort). Together the NOPW cohort and the Heliport cohort will generate novel scientific evidence that in turn may be used for disease preventive actions.

Exposure Assessment and Prevention of Death, Disease and Injuries among Offshore Petroleum Workers

Mange kliniske forsøksstudier og intervjensjonsstudier ble utført under koronapandemien. Vi trengte vaksiner og helsehjelp så fort som mulig, men verden var ikke klar for en krise som denne. Pandemien har vist at under krisehendelser er det land med middels og lav inntekt som tar støyten. 

I tillegg til vaksinenasjonalisme, at land tilbyr vaksiner til sine egne innbyggere først, var det mangel på global og nasjonal styring under pandemien. Vi trenger styringsprosesser basert på rettferdighet, for å sikre at de mest sårbare får tilgang til helsehjelp i tide. Pandemic Etics vil bringe sammen beslutningstakere fra ulike land og kontinenter. For å forstå deres behov, tanker og ønsker om hvordan den globale ordningen burde være, utvikle nasjonale og globale styringsprosesser, og fordele ansvar for forsøksordninger under krisesituasjoner.

Målet med prosjektet er å utvikle nasjonale og globale retningslinjer for rettferdige og praktiske forsøksordninger, for land med lav eller middels inntekt, under epidemier og pandemier. Under, og til og med før, koronapandemien strevde verden med å tilby nødvendig helsehjelp til alle. Det manglet en agenda og et system, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. 

Prosjektet vil gå over fire år, fra juli 2023 og frem til 2027. Forskerkonsortiet består av forskere fra fire kontinenter, Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika, med partnere fra Norge (Universitetet i Oslo som koordinator, Universitetet i Sørøst-Norge), Filipinene (University of the Philippines, Department of Health, and the Philippine Alliance of Patient Organizations), Nepal (Nepal Health Research Council, Tribhuvan University), India (King Edward Memorial Hospital), Kenya (University of Nairobi), Tanzania (National Institute for Medical Research) og Brasil (Universidade Federal de Santa Catarina).

Post-trial arrangement (PTA), otherwise known as post-trial access, is an ethical intervention designed to address inequity in terms of access to new therapies and knowledge after clinical trials. Immediately, it addresses the needs of patient participants to access not only the new knowledge gained but also the studied therapy post-trial. However, as an intervention to address health inequities, it also refers to access to both knowledge and new therapy by the community/host country, especially in regions suffering from health inequalities. However, the application of PTA has been patchy and more an exception than the rule as enabling legislations have also been wanting. The deeper reason for this is the bilateral, inconsistent, and contractual interpretation of PTA, i.e., PTA interpretations suffer from myopia and so will its application. Pandemic Ethics will refocus PTA discussions to bring it back to its original intent by FIRST, describing, investigating and making explicit the complex pandemic/epidemic PTA socio-ecological landscape in 6 LMICs from a legal/regulatory, stakeholder-based, and popular perspective. THEN, formulating research ethics foundations and proposing country-based and global agendas on a just and practicable PTA system during epidemics/pandemics. The project will use document review, qualitative methodology, and ethical reflection to address these objectives. Pandemic Ethics has 6 WPs, the first three will map the socio-ecological landscape through scoping reviews (WP1); investigation of stakeholders' experiences, roles, responsibilities, and perceptions (WP2); and document reviews of research ethics committee dossiers and minutes (WP3). WP4 will consolidate the findings of WPs 1-3 and provide a research ethics framework as well as propose country-based and global agendas for PTA for LMICs during epidemics/pandemics. WP5 will communicate, disseminate, and exploit results and WP6 is project management.

Developing national and global agendas for the ethics of post-trial arrangements in LMICs during pandemics/epidemics

Moss kommune satser på folkehelse og levekår, og ett av kommunens hovedmål er at alle innbyggerne skal føle seg inkludert og oppleve tilhørighet, trygghet og mestring. Imidlertid er vi langt fra mål: En større andel av innbyggerne har lav utdanning og/eller lav inntekt, flere mottar uførepensjon, flere bor trangt, og mange ungdommer er ensomme og/eller har psykiske plager. Prosjekt Hverdagsglede Skole er ett av flere tiltak som Moss kommune iverksetter for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
Hverdagsglede Skole har sitt utspring i Five Ways to Wellbeing, som ble utviklet for britiske helsemyndigheter. Det er et helsefremmende konsept basert på psykologisk teori og solid forskning om hva som styrker psykisk helse og livskvalitet, og kan implementeres i alt fra politikk og samfunnsbygging til individuelle tiltak og behandling. Hverdagsglede brukes i dag over hele verden, og er et godt innarbeidet folkehelsetiltak i Norge – ca. 90 norske frisklivssentraler tilbyr Hverdagsglede-kurs for voksne. De fem elementene i Hverdagsglede er å være oppmerksom, være aktiv, lære, knytte bånd og gi. Elementene er universelle, det vil si at de er aktuelle for alle, uavhengig av alder, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og kultur.

Målene med prosjekt Hverdagsglede Skole er å utvikle et undervisningsopplegg innen folkehelse og livsmestring, basert på Hverdagsglede-kurset for voksne. I skoleåret 2023/2024 vil vi gjennomføre undervisningsopplegget i 5.-10. klassetrinn i Moss. Vi vil deretter undersøke hva elevene og lærerne synes om selve undervisningsopplegget, og se om undervisningsopplegget fører til bedre psykiske helse og livskvalitet blant elevene. Hvis undervisningen har god effekt, ønsker Rådet for psykisk helse å gjøre undervisningsopplegget tilgjengelig for alle norske kommuner.

Prosjektet er et samarbeid mellom Moss kommune, forskningssenteret Promenta, Folkehelseinstituttet, Institutt for helse og samfunn ved UiO, Rådet for psykisk helse, Sunne kommuner og forlaget Orage.

Moss kommune satser på folkehelse og levekår, og ett av kommunens hovedmål er at "alle er inkludert og opplever tilhørighet, trygghet og mestring". Imidlertid viser kommunens folkehelseprofil at vi er langt fra mål: En større andel av innbyggerne har lav utdanning, lav inntekt, flere mottar uførepensjon, flere bor trangt; færre ungdommer er med i en fritidsorganisasjon, flere ungdommer er ensomme og/eller har psykiske plager; og flere i aldersgruppen 0-74 år har psykiske lidelser/plager. Prosjekt Hverdagsglede Skole er ett av flere tiltak Moss kommune iverksetter for å møte disse folkehelseutfordringene. 

Moss kommunes prosjektpartnere er Folkehelseinstituttet, som er ansvarlig forskningsinstitusjon, og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som er gradsgivende institusjon (PhD). Videre samarbeider vi med forskningssenteret PROMENTA (som består av UiO, FHI mv.), Rådet for psykisk helse, og Sunne kommuner (som er den norske delen av WHO sitt europeiske nettverk av helsefremmende kommuner). Orage Forlag bistår oss i å utarbeide undervisningsmateriellet.

De siste tiårene er det gjort mye forskning på hvilke faktorer som bidrar til god psykisk helse og livskvalitet. Dette prosjektet retter seg mot noen av disse faktorene, og tar utgangspunkt i et kurs i Hverdagsglede. Hverdagsglede er den psykiske helsas «fem om dagen». Hverdagsglede har sitt utspring i Five Ways to Wellbeing som ble utviklet for britiske helsemyndigheter. I dag er Hverdagsglede et godt innarbeidet folkehelsetiltak i Norge og brukes over hele verden. De fem gode vanene bygger på en omfattende forskningslitteratur og er universelle, det vil si at de er aktuelle for alle, uavhengig av alder, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og kultur. De fem vanene er å være oppmerksom, være aktiv, lære, knytte bånd og gi.

Prosjekt fem gode vaner (Hverdagsglede Skole) – et helsefremmende tiltak for 5.–10. klassetrinn i Moss kommune

En stille mikrobiell pandemi, som kan sammenlignes med antibiotikaresistens hos bakterier, er resistent sopp. Mer enn 150 millioner mennesker får nå alvorlige soppsykdommer hvert år. Av disse dreper invasive soppinfeksjoner mer enn 1,5 millioner mennesker globalt. I Aftenposten 24. mars 2023 kommuniseres en skremmende alarm til det norske folk: post-Covid multiresistente sopp, Candida albicans og Aspergillus fumigatis, sprer seg raskt i USA. Som tydelig i USA i 2023, ser disse stammene ut til å være spesielt resistente mot markedsførte soppdrepende legemidler (azoler) og kan spre seg raskt i helsevesenet og i samfunnet. Denne nye stille pandemien relatert til sopp har vært under radaren under virale pandemier og bakterielle endemier. Vår forskningsgruppe SYNFAS ved Universitetet i Oslo (UiO), utvikler antimikrobielle produkter. I løpet av vinteren 2022/2023 gjorde vi en ny oppsiktsvekkende oppdagelse: det syntetiske mellomproduktet TPA-CO2Me fra vår pågående antimikrobielle forskning hadde aktivitet mot ikke bare sopp, men også resistent tuberkulose (TB). Bekreftet av nyere litteratur, har den kjemiske klassen som TPA-CO2Me tilhører, også effekt mot resistente sopp, med et stort medisinsk behov og et betydelig markedspotensial. Syntese og testing av legemiddelkandidater har allerede startet ved UiO og OUS. Imidlertid er det nødvendig med et kvalifiseringsprosjekt for å a) fullføre syntese, b) gjennomføre en proof of concept (PoC) mikrobiologisk studie ved Oslo Universitetssykehus (OUS) for å verifisere den soppdrepende effekten, og c) sikre ny IP. Det neste trinnet er en søknad om verifiseringsmidler for å gjennomføre ytterligere mikrobiologiske studier in vitro/in vivo, for å verifisere og størkne tuberkulose/soppdrepende effekter av ca. 10 screeningkandidater og utvikle kjemiproduksjon og kontroll (CMC). FUNGOmere-prosjektgruppen er et team av erfarne UiO/OUS-ansatte med flere tiår med erfaring og kunnskap fra akademia og farmasøytisk industri.

New therapeutic compounds against resistand fungi

Antistoffer er kroppens fotsoldater mot infeksjonssykdommer. I tillegg benyttes de i stort omfang som målrettet terapi mot en rekke sykdommer. I dette forskningsprosjektet skal vi studere biologiske mekanismer for å avdekke hvordan antistoffer beskytter oss på innsiden av cellene våre. Denne kunnskapen om sammenhengen mellom antistoffers struktur og funksjon skal utnyttes til å designe skreddersydde og langtidsvirkende antistoffer rettet mot behandling av demens. Målet med prosjektet er å oppnå en dyptpløyende og grundig forståelse av hvordan antistoffer kan beskytte oss mot nevrologisk cellulær skade. Molekylær og cellulær innsikt vil videre gi grunnlag for design av helt nye antistoffvarianter, som i det lange løp vil kunne gi nye legemiddelkandidater rettet mot demens, men også infeksjonssykdommer.

Dementia, of which Alzheimer`s disease is the most common cause, affects nearly 50 million people worldwide, with numbers expected to increase. Thus, there is an urgent need for new treatment options to combat neurodegenerative disorders. Alzheimer's disease is characterized by accumulation of extracellular beta-amyloid plaque and self-propagating intracellular aggregates of tau protein. Following disappointing clinical trials targeting beta-amyloid, attention has now shifted towards targeting of tau. This is supported by pre-clinical results demonstrating that passive transfer of anti-tau antibodies reduce spreading of intracellular tau aggregation and improves neurological function. However, the mechanism by which these antibodies offer protection is unknown. In collaboration with international partners, I have designed monoclonal antibodies that for the very first time show that this process is dependent on an intracellular receptor, TRIM21. In addition, I have unpublished data on how antibodies can be engineered for improved receptor engagement. As such, I here seek funding for a Researcher Project for Young Talents where I will fully explore this biology with the aim to take a quantum leap in our understanding of intracellular antibody-mediated immunity in the context of neurodegenerative diseases. The in-depth molecular and cellular knowledge obtained will be translated into design of antibodies with tailored mode-of-action. This will be done by combining unique biochemical and cellular assays with studies in state-of-the-art mouse models. The project bridges cutting-edge research with innovative strategies that may pave the way for establishment of new biomedical technologies to combat neurological disorders.

Engaging intracellular immunity to eradicate neurodegenerative disease

I dette prosjektet forsøker vi å forklare hvordan enkelte proteiner fester seg til, og virker, på overflaten av cellemembraner. Cellemembranen avgrenser cellen, og inneholder alle dens elementer, litt som en pose. Det er også membraner rundt organellene i en celle. Vi vet nå at celle- og organellmembranene er mye mer enn bare inerte poser: De er permeable takket være tilstedeværelsen av kanaler og transportører, og, som kanskje har vært mindre kjent så langt, mange biokjemiske reaksjoner skjer på membranoverflatene. 
Disse membranene består for det meste av fosfolipider (fettmolekyler) som organiseres i et dobbeltlag slik at de polare molekylendene er rettet mot overflaten mens de apolare, hydrofobe fettsyrekjedene peker inn i dobbeltlaget. Membranoverflaten har kjemiske og fysiske egenskaper som skiller seg fra innsiden av en celle, og proteinene på membranoverflaten har derfor egenskaper som skiller seg litt fra andre proteiner. Dessverre vet vi så langt veldig lite om forskjellene mellom disse proteinene, og dette gjør det vanskelig å forutsi hvilke proteiner som er i stand til å binde seg til en cellemembran. Denne mangelen på kunnskap gjøre det også svært vanskelig å utvikle legemiddelkandidater spesifikt for denne typen proteiner.
I dette prosjektet utvikler vi modeller og programvare for å modellere og forutsi oppførselen til proteiner som binder seg til, og fungerer, på overflaten av celle- og organellmembraner. Modellene er basert på basert på grunnleggende fysiske og kjemiske prinsipper, og simuleringene har vist seg nyttige for å lære mer om hvordan, for eksempel, proteiner binder til cellemembraner.  Modellene og programvaren vil gjøre det mulig å forutsi hvorvidt et protein har de  egenskapene som er nødvendig for å feste seg til cellemembraner. Vi vil også utforske mekanismer som er avgjørende for at visse proteiner utfører sin funksjon ved celle- og organellmembranene mens andre ikke gjør det.

Peripheral membrane proteins (PMPs) are soluble proteins that bind to the surface of membranes and are key players in a myriad biological processes, including signalling and lipid metabolism. They accomplish a variety of critical functions thanks to their exquisite resolution in time and space, enabling them to recognize specific lipid composition and distinguish between different organelle membranes. PMPs include membrane anchoring domains such as C2 or PH domains, but also proteins achieving complex biochemical processes at the membrane interface such as enzymes and lipid-transfer proteins which requires the exquisite recognition of specific lipids in the membrane. Unlike protein-protein or protein-DNA interfaces, protein-membrane interfaces of PMPs are poorly characterized, understood and predicted. Building on our leading expertise and competitive edge in both computational and experimental methods for the study of PMPs, we will combine multiscale molecular simulations, deep learning, and high-throughput biochemical membrane binding assays to fill the knowledge gap, extract atomic-level understanding, and develop predictive capability. This will unlock high-impact downstream opportunities in biology and medicine, such as the possibility to tailor-make PMPs with desired properties and to design, rationally, inhibitors for protein-membrane interfaces.

Life at the periphery: the workings of proteins at the surface of cell and organelle membranes

Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) betegner endringer i atferd og mental helse som er forårsaket av demenssykdom, og omfatter blant annet angst, depresjon, psykose og agitasjon. Disse symptomene er hyppige hos personer med demens, vanskelig å behandle med medikamenter, ressurskrevende og henger sammen med forverret kognisjon, funksjonsfall, dårlig livskvalitet og økt dødelighet. 
I prosjektet DARK.DEM vil forskere med bakgrunn innen eldremedisin, psykiatri, psykologi, kronoterapi, datavitenskap og hermeneutikk jobbe tverrfaglig for å forbedre diagnostikk og behandling for APSD i både spesialist og primærhelsetjenesten. I første del av prosjektet vil vi bruke kunstig intelligens for å undersøke om data fra smartklokker kan gi gode mål på agitasjon, depresjon og søvn hos personer med demens innlagt ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus. I andre del av prosjektet vil vi gjennomføre en randomisert kontrollert klinisk studie i sykehuset for å undersøke om behandling på kveld og natt med virtuelt mørke, dvs lys uten blå bølgelengder, kan dempe agitasjon og andre psykiatriske symptomer ved demens. Denne behandlingen vil vi gi i tillegg til den vanlige behandlingen pasientene får, og vi vil undersøke om det fører til mindre bruk av legemidler mot psykisk sykdom, mindre bruk av tvang og kortere liggetid.  I siste delen av prosjektet vil vi gjennomføre fokus-gruppe intervju med mellomledere i sykehjem i Bergen kommune og undersøke hemmere og fremmere for at resultatene av den nye diagnostikken og behandlingen kan bli brukt i primærhelsetjenesten. På denne måten vil prosjektet bidra til at pasienter med APSD kan få økt presisjon i diagnostikk og mer skånsom behandling enn dagens praksis. Tilbudet kan benyttes uavhengig av tjenestenivå, og dermed bidra til å redusere ulikheter i tilgang på spesialisthelsetjenester.

Behavioral and psychological symptoms of dementia (BPSD) such as anxiety, depression, psychosis and agitation, are prevalent, often treatment resistant, resource demanding and significantly deteriorates cognition, independency, quality of life and mortality in these vulnerable patients.
By merging expertise in elderly medicine, psychiatry, psychology, chronotherapy, computer science and hermeneutics, DARK.DEM will overcome the current challenges of BPSD management both in specialized and municipal dementia care through three work packages (WPs):
WP1: DIG.DEM will determine the convergent validity of data from Empatica E4 wristband against established psychometric scales for BPSD admitted to NKS Olaviken gerontopsychiatric hospital and evaluate the feasibility of use in a clinical setting applying semi structured focus group interviews with staff. WP2: DARK.DEM is an open label single blinded randomized controlled trial to determine the effectiveness, feasibility and safety of virtual darkness as adjunctive treatment of agitation in patients with dementia admitted to the hospital. We will randomize minimum 72 patients to treatment as usual (psychotropic drugs, psychological and environmental interventions) or 14 days of virtual darkness therapy, that is, exposure to light deprived of blue wavelengths from 18.00-08.00, provided in a secluded patient unit with circadian lightening. Primary outcome is 14 days change in agitation assessed with Cohen-Mansfield Agitation Inventory and change in diurnal variation of motor activity assessed with Empatica E4 wristband. Secondary outcomes are change in other BPSD, activities of daily living, quality of life, use of psychotropic drugs, use of restraints and coercion, length of hospital stay and resource utilization. WP3: DECIDE.DEM will conduct focus group interviews with managers and staff in nursing homes to explore barriers, enablers and adaptions to support implementation of the new methods in municipal dementia care.

Virtual darkness and digital phenotyping in specialized and municipal dementia care: The DARK.DEM randomized controlled trial.

Det konvensjonelle komplementsystemet som produseres i levra og finnes i plasma utgjør en av våre viktigste forsvarsmekanismer mot patogener og uønskede molekyler i kroppen. Når komplementsystemet oppdager patogener i blod, trigges aktivering av komplementfaktorene C3 til C3a og C3b og C5 til C5a og C5b ved hjelp av henholdsvis C3- og C5 konvertaser. Aktivering av komplementsystemet fører til opsonisering og fjerning av mikrober, mobilisering av immunceller, og igangsetting av inflammasjonsreaksjoner. Forskning som nylig har blitt publisert har vist at det finnes et intracellulært komplementsystem som kan aktiveres. Dette systemet kalles komplosomet. Vi har nylig vist at makrofager har et intracellulært C5 system og aktiverer intracellulært C5a reseptor 1 (C5aR1) I kontakt med faresignaler. Ganske uventet fant vi at C5aR1 utøver inflammasjonsreaksjoner ved å binde C5a på mitokondriene. Vårt funn reiser nye og viktige spørsmål som må undersøkes nærmere. Dette prosjektet vil granske hvordan C5a og C5aR1 beveger seg intracellulært og setter i gang produksjon av reaktive oksygenforbindelser og inflammasom aktivering. Målet er å finne signalmekanismene som C5aR1 benytter på mitokondriene, og betydningen av intracellulært komplement for makrofag-mediert drap av bakterier. Det vil også bli undersøk om intracellulært C5 kontrollerer immunresponser mot DNA og RNA som finnes i cytosol. Slike nukleotider kan frigjøres fra virus og ødelagte mitokondrier. Resultater fra prosjektet vil har høy generell betydning for inflammasjonsfeltet, og det vil gi ny kunnskap om mekanismer som makrofager benytter i forsvaret mot patogener av forskjellig slag.

The liver-derived and plasma-circulating complement system is a key member of the host’s repertoire of pathogen- and damage-associated molecular pattern (PAMP and DAMP) sensors. Pathogen sensing in blood triggers activation of C3 (complement component 3) into C3a and C3b and of C5 into C5a and C5b, by C3 and C5 convertases, respectively. These complement activation fragments together mediate the opsonization and removal of invading microbes, mobilization of immune cells, and induction of a general inflammatory reaction. Recent work has led to the unexpected discovery of a cell-autonomous, intracellularly active complement system, termed the complosome. We have just recently shown that macrophages have an intracellular C5 system and recruit intracellular C5a receptor 1 (C5aR1) for inflammatory responses after sensing of danger signals. Unexpectedly, C5aR1 mediates these inflammatory effects by interacting with C5a on the mitochondria. Our findings raise several new and important questions that need to be addressed. The project will explore intracellular trafficking mechanisms of C5a and C5aR1 that control mitochondrial reactive oxygen species  production and inflammasome activation.  We aim to find the signalling mechanisms used by C5aR1 on mitochondria, and the role of intracellular complement in bacteria-induced killing of macrophages. It will also be examined if the intracellular C5 system controls cytosolic immune sensing of DNA and RNA. Obtained results will have high general relevance and potential as it provides novel insight into mechanisms of how macrophages respond to sterile and infectious danger.

Decoding the intracellular complement system in inflammatory reactions

Hjernestammen kontrollerer en rekke essensielle kroppsfunksjoner slik som motorikk, respirasjon, hjerte-og-kar funksjon, hormonell regulering, smerteregulering og søvn. Av denne grunnen er hjernestammen den delen av hjernen som vi har minst råd til å miste. Selv små skader i hjernestammen kan være dødelige. Disse ulike, kritiske funksjoner styres av et stort antall nerveceller som projiserer fra hjernestammen til ryggmargen. Funksjonelle forstyrrelser knyttet til disse nervecellene er tallrike, og med mange ulike årsaker, både genetiske mutasjoner, slag (10-15% av alle hjerneslag rammer hjernestammen), multippel sklerose, utviklingsdefekter, kreftsvulster og ryggmargskader.

Selv om de har svært kritiske roller i styring av kroppsfunskjoner og er knyttet til mange patologiske tilstander, har vi overraskende begrenset kunnskap om nervecellene som projiserer fra hjernestammen til ryggmargen. Vi vet hvor de ligger, og at de viser en karakteristisk anatomisk gruppering. Men mange spørsmål gjenstår. Hvor mange funksjonelle grupper egentlig finnes? Har disse helt spesifikke funksjoner eller er ulike funksjoner mer distribuert? Hvordan blir disse gruppene til utviklingsmessig, og hvilke gener styrer dette? Hvordan ender deres nervetråder i ryggmargen, og på hvilke målceller? Hovedgrunnen til at disse spørsmålene gjenstår er at vi mangler en molekylær karakterisering av nervecellene - noe som skaper i flaskehals i forståelsen av deres organisering og funksjon.

Her tester vi hypotesen at nervecellene som projiserer fra hjernestammen til ryggmargen kan identifiseres funksjonelt ut i fra unike molekylær signaturer, som vi kan bruke til å oppnå helt ny kunnskap om nervecellenes anatomisk organisering og funksjon. Dette vil også gi nye muligheter til å undersøke utvikling, sykdomsmekansimer, genetiske faktorer og potensielle terapeutiske behandlinger, og vil derved munne ut i dypere innskt i funksjonen til disse nervecellene både normalt og knyttet til sykdom og skader.

Packed with an intricate assembly of neurons and circuits serving vital functions (motor, respiratory, cardiovascular, endocrine and exocrine control, temperature and pain regulation, sleep) the brainstem is the LEAST expendable part of the brain. These critical functions are mediated by a large population of brainstem-to-spinal cord neurons. Functional disorders linked to these neurons are numerous, with diverse causes: genetic mutations, strokes (10-15% occur in the brainstem), multiple sclerosis, congenital defects, tumors, spinal cord injuries. Given their essential functions, we test here the hypothesis that brainstem-to-spinal cord neurons can be functionally identified by unique molecular signatures, which we will use to leverage unprecedented mapping and experimental manipulation of this complex and poorly understood gateway from brain to body, thereby obtaining deep insight into their function in health and disease. 

Despite their essential role in critical body functions and a broad spectrum of disease states, knowledge about the brainstem-to-spinal cord neurons is remarkably limited. We know where they are located, and that they exhibit stereotypic clustering in the brainstem. But many central questions remain unanswered: How many distinct neuron groups exist? Are functions group-specific or more diffusely distributed? How are different neuron groups patterned genetically and developmentally? How do their axons terminate in the spinal cord and mediate function? The main reason for this knowledge gap is that we lack a comprehensive molecular characterization of brainstem-to-spinal cord neurons - a huge bottleneck in understanding motor and autonomic control, and in developing more precise tools for experimental manipulation. 

A comprehensive molecular characterization of brainstem-to-spinal cord neuron diversity will provide new avenues for exploring disease mechanisms, gene linkage and potential therapeutics.

Unlocking molecular diversity in the brain-to-body gateway: spatial transcriptomics and proteomics of brainstem-to-spinal cord projections

FORDEL vil gjøre politisk psykologiske undersøkelser av spedbarn for å opdage hvilke betydningsbærende mekanismer for koordinasjon av ressursfordeling er så grunnleggende at allerede viser sig i spedbarnets sinn. Fordeling av ressurser, hjelp, territorier og beslutningsrettigheter er sentrale dilemmaer for gruppelevende dyr og kjernen av politikk. For å navigere disse dilemma må små barn oppdage sin verdens sosiale struktur: Hvem er venn eller fiende, over eller underordnet, og hva betyr dette for hvordan folk vil interagere? Jeg postulerer at en rekke kjernebegreper og motiver, som viser sig tidlig og pålitelig, har utviklet sig gjennom evolusjonen for å navigere grunnleggende former for sosiale relasjoner med avgjørende adaptive betydning. I overensstemmelse med dette teoretiske argument oppdagede jeg at selv spedbarn har begrep om sosial dominans så de – på linje med andre dyr - bruker relative størrelse til å predikere hvem som vil vinne en nullsumskonflikt (Thomsen et al, 2011, Science). Men grunnlaget for de kjønnete motivene for koalisjonsdominans, som er en sterk påvirkningsfaktor for voksnes politiske psykologi, kjennes stadigvek ikke. Vi vil 1) bruke vårt nye eksperimentelle paradigme for å undersøke når disse motivene viser sig blant spedbarn og barnehagebarn. Samtidig kjennetegnes menneskelige samfunn også av gjensidighet og fordeling av ressurser i følge av behov, innsats og eierskap/førsterett, men det er ukjent om disse koordinasjonsmekanismene allerede er innskrevet i det preverbale sinn. Vi vil også teste hypotesene at  spedbarn 2) foretrekker de, som gjør gjengjeld, og 3) bruker relativ sult/matbehov og relative tidligere innsats for å predikere hvem som vil vinne en ressurskonflikt. FORDEL kan avsløre Homo Politicus sine første, mest grunnleggende prinsipper for å koordinere ressursfordeling.

DISTRIBUTE will do political psychology with infants to reveal the meaningful mechanisms for coordinating resource distribution which are so basic that they manifest even in the preverbal mind. The distribution of resources, help, territory and priority decision rights are central dilemmas for group- living species and the core of politics. Navigating these dilemmas, young children must discover the structure of their social world: who is friend or foe, superior or subordinate, and what does this mean for how people interact? To solve this learnability problem, I argue that early- and reliably- developing core representations and motives have evolved for navigating basic kinds of social relationships with critical adaptive value. Consistent with this theoretical proposal, I discovered that preverbal human infants mentally represent social dominance and, like other animals, use relative size to predict the outcome of zero-sum conflict, spawning a new field of research (Thomsen et al, 2011, Science). Still, the origins of the gendered motives for coalitional dominance that potently predict political psychology among adults remain unknown. We will 1) use our novel paradigm to test their emergence among infants and preschoolers. In addition, human society is also defined by reciprocity and by distributing resources according to need, effort and prior possession, yet it remains unknown if these coordination mechanism are inscribed already in the preverbal mind. We will also test the proposals that 2) preverbal infants prefer reciprocators, and 3) preverbal infants use the asymmetries of relative hunger need and prior relative effort to predict who will prevail in resource conflict. These mechanisms likely operate intuitively across life, and we will test if they undergird political ideology and -psychology. DISTRIBUTE may reveal Homo Politicus’ primary, most basic, bedrock principles for coordinating resource distribution.

DISTRIBUTE: Do Fundamental Resource Distribution Principles of Need, Effort & Coalition Size Manifest Even in the Infant Mind ?

Ulovlige rusmidler er en sentral folkehelseutfordring og en av de ti viktigste årsakene til død og sykdom i Norge, men utfordringen er krevende: de som bruker ulovlige rusmidler er først og fremst synlige i registerdata dersom de ikke ønsker eller evner å holde bruken sin skjult, vi vet lite om hvilke behandlinger som virker bedre og dårligere enn andre, og kriminalisering av bruk er fremdeles en sentral forebyggingsstrategi til tross for manglende evidens.

Vi tar sikte på å utvide kunnskapsgrunnlaget på tre områder ved å kombinere nye statistiske tilnærminger og administrative registerdata:
1. utvikle og vurdere ulike metoder for å anslå størrelsen på skjulte brukergrupper og hvordan disse endrer seg over tid,
2. sammenligne pasientutfall i etterkant av ulike typer rusbehandling
3. undersøke i hvilken grad politi-innsats mot bruk og besittelse predikerer langsiktige utfall for behandlede ungdomskull

Illegal drugs form a top-ten cause of death and disability in Norway, which especially reflects the raised mortality risks of at-risk users of opioids. Data on drug use and harms are scarce, with criminal justice and health system data capturing only those unable or unwilling to hide their use. While a variety of treatment approaches are available within the Norwegian health system, the evidence base for these is often weak, and the same is true for the criminal justice approach that remains a core preventative public health strategy to reduce population harms from drug use.
The project will link a large set of administrative data and employ sophisticated and cutting-edge statistical modelling techniques to address key knowledge gaps in this area. The first goal is to improve our understanding of how drug use problems are distributed across population groups and birth cohorts, and how the prevalence and risks of use (which is typically initiated in youth) changes over the lifespan as a result of death and remission (within and outside of the formal treatment system). Since we only observe a subset of those with drug problems at any age, this requires us to model the "risk of being observed" in ways that allows us to correct for how this varies systematically with age, social background etc. 
A second goal is to provide comparative data on how patient outcomes vary across different treatments in use for drug use and dependence, and how such treatment effects interact with support and rehabilitation programs. The focus is on ensuring comparability of estimates, using data on treatment episodes across more than a decade to avoid common small-sample issues.
The final goal is to examine how variation (over time and regions) in the use of different criminal justice tools contributes to reducing serious drug-related harms by preventing use in adolescents, reducing progression to heavy or dependent use, or by helping rehabilitate those with use-related problems.

Improving the monitoring, treatment and prevention of population drug abuse

Mange personer, både unge og voksne kan oppleve utenforskap, at de av ulike grunner og i ulik grad ikke deltar på vanlige sosiale arenaer som arbeid, skole og fritidsaktiviteter. For barn og unge kan dette få konsekvenser i framtiden, ved at manglende deltagelse i skole har betydning for deltagelse i arbeidslivet. Det er kommunene som skal støtte personer i utenforskap som har behov for det, med å mestre hverdagen. Dette er ressurskrevende, og det er behov for bærekraftige løsninger som bidrar til økt inkludering. En slik løsning er virtuell virkelighet, som forkortes til VR. I VR kan man lage virkeligheter som ligner på den fysiske virkeligheten, slik at man kan trene og oppleve ting i en trygg situasjon. Det typiske er å bruke VR briller og håndkontroller som gjør at man opplever å være helt inne i den virtuelle virkeligheten og at man kan gjør ting selv der. I prosjektet vil VR løsninger bli tilpasset personer i utenforskap slik at de blir mer aktive deltagere på sosiale arenaer. Det gjøres gjennom at man kartlegger deres utfordringer og behov, og ser hvilke eksisterende VR-løsninger som kan bidra til å løse disse. I tillegg skal prosjektet bidra til at VR blir en del av det tilbudet som kommunen kan tilby der det passer.

Kommunene har et behov for å levere bedre tjenester til personer i utenforskap. Disse tjenestene må være rettet mot å inkludere disse personene i samfunnsdeltagelse. Dette innovasjonsprosjektet bygger direkte på erfaringer fra et annet prosjekt med lignende utgangspunkt hvor man fant at VR (virtuell virkelighet) har potensialet som en muliggjørende teknologi. Prosjektet vil rette seg mot barn og unge med utviklingsforstyrrelser og andre som står i fare for å havne i utenforskap. Finner man gode løsninger for disse, vil det ha overføringsverdi til mange andre brukere av kommunale tjenester. Fordi VR er en relativt ny teknologi, og fordi bruk av muliggjørende teknologier i kommunal sammenheng er nybrottsarbeid, er det behov for FoU aktiviteter for å drive innovasjonen. FoU aktiviteten vil være fokusert på 1) tilpassing av VR-teknologi for den enkelte bruker, 2) bruk av VR som sosial arena for deltagelse og som forberedelse til deltagelse på eksisterende arenaer og 3) Bruk av VR-teknologi som samhandlingsobjekt og som del av ordinær drift. Aktiviteten i FoU arbeidet vil være basert på at brukere og tjenesteytere vil være involvert i en stegvis prosess hvor man først finner fram til en (del-)løsning som så prøves ut. Denne utprøvingen evalueres og løsningen justeres. Dette vil foregå til en omforent og god løsning er på plass. Arbeidspakkene i prosjektet er organisert etter stegene i en innovasjon, nytt – nyttig – nyttiggjort. Det betyr at prosjektet vil pågå helt til tjenesten er implementert i ordinær drift. Derigjennom oppnås det at prosjektet kan bidra med kunnskap om alle stegene, og at alt ligger til rette for gevinstrealisering og spredning.

Økt inkludering av personer i utenforskap. Utprøving av VR som muliggjørende teknologi. VRINK prosjektet

Vårt prosjekt, ConfirmAML, har som mål å bidra til å utvikle livreddende behandling av en type blodkreft som kalles akutt myelogen leukemi (AML). AML er en spesielt aggressiv form for leukemi som hovedsakelig rammer voksne. Mutasjoner i et gen kalt FLT3 er ansvarlig for å drive veksten av kreftceller hos 30-35% av AML-pasientene. For tiden har pasienter med FLT3-mutasjoner en lav overlevelsesrate, der bare omtrent 15% av dem overlever i mer enn fem år. Vi ønsker å endre dette. FLT3 er identifisert som et lovende mål for behandling av AML, og inhibering av FLT3 har vist positive resultater med økt overlevelsesrate hos pasienter. Imidlertid har eksisterende FLT3-hemmere på markedet en utfordring, nemlig resistensutvikling. For å sikre suksessen til prosjektet vårt og tiltrekke ytterligere investeringer, har vi demonstrert effektiviteten til våre forbindelser i en xenograft-modell av AML. Vi har brukt en musemodell hvor vi brukte en spesifikk cellelinje som er drevet av FLT3-mutasjoner.

Verification of efficacy in in vivo model of AML

Nanospacer: Bringing nanofluidics to the people

Commercialization of RISE Framework

Cloud based software solution for super-resolution imaging

En av utfordringene med dagens helsetjenester er at pasienter ofte transporteres over lange avstander for å få hjelp ved spesialiserte enheter. Medisinsk avbildning er en viktig del av moderne medisinsk diagnostikk, men det er ofte begrenset tilgang til dette i rurale områder. I dag er håndholdte ultralydapparater tilgjengelige, noe som kan øke tilgangen i helsetjenester i rurale strøk. Manglende kjennskap til ultralydavbildning og at ultralydbilder er vanskelige å forstå på grunn av støy i bildene, kan imidlertid begrense bruken utenfor spesialiserte sentre. I AI POCUS AAA vil vi øke bruk av ultralydavbildning i rurale områder ved å bruke kunstig intelligens (KI) til å veilede brukeren. På den måten gjør vi helsetjenestene i rurale områder mer skånsomme for pasienten, samtidig som de blir mer bærekraftige.

Veiledet UL vil kunne støtte nye brukere og de som kun bruker det sjeldent når pasientene er på legekontoret, pleiehjemmet, ulykkesstedet eller i ambulansen. Som et eksempel vil vi i dette prosjektet utvikle løsninger for å se etter utposninger på hovedpulsåren (abdominal aorta aneurismer (AAA)). AAA er en gradvis utposning, som uten overvåkning, kan sprekke med høy risiko for fatale følger. Med KI-veiledet UL vil fastleger i rurale strøk kunne bedre oppfølgingen av pasienter med AAA ved å detektere tilstanden akutt ved symptomer, utføre screening av pasienter i risiko-grupper, monitorere pasienter med voksende utposninger fram mot behandling, samt følge opp pasienter etter behandling. 

Prosjektet vil 1) Skape kunnskap om brukerbehov og muligheter for pasientnær UL i rurale områder; 2) Samle inn datasett for å trene maskinlæringsalgoritmer. 3) Lage intelligent ultralydbilde-forståelse og veiledning ved hjelp av KI-basert segmentering av anatomiske strukturer i bildet. 4) Teste løsninger ved de tre kommunene som deltar og innhente erfaringer som danner grunnlag for en forståelse av faktiske endringer av praksis i brukernes kliniske hverdag.

One important drawback of today’s clinical care is the transport of patients, often over long distances to receive clinical care at specialized units. Medical imaging is a cornerstone of modern medical diagnostics but is often limited in remote areas. Today, newly developed handheld ultrasound devices exist that can be put in use at remote areas clinical care. But a lack of familiarity with ultrasound and its non-intuitive nature due to noise and artefacts limits today use. 
We suggest to drastically improve ultrasound user-friendliness using artificial intelligence to guide ultrasound imaging with the objective that new and occasional users confidently can use ultrasound where the patient is at the general practitioner’s office, with the midwife, the nursing home, the site of the accident or the ambulance. As a test case we will develop solutions for abdominal aortic aneurism. 

As a multidisciplinary and user-centred project we envisage to address the following R&D challenges: 
- Create knowledge on users' needs and possibilities to point-of-care ultrasound in remote areas primary care and how artificial intelligence can increase the use of point-of-care ultrasound there
- Create annotated datasets for machine learning purposes for the abdominal aortic aneurism. 
- Develop intelligent ultrasound image-interpretation guidance and computation of clinical measures by machine learning based segmentation of key anatomical structures.
- Develop machine learning based real-time image quality estimation and probe guidance. 
- Develop user-interface and real-time functionality of the above mentioned.
- Develop training tutorials based on AI automated image segmentation and annotated datasets. 
- Test the prototypes at the three participating municipalities and collect real-life experiences creating an understanding of actual changes in practices as they uncover in clinical use.

Artificial Intelligence guided Point-Of-Care UltraSound in remote areas on Abdominal Aortic Aneurysm

Unormal utflod fra skjeden forkommer ved både seksuelt (SOI) og ikke-seksuelt overførbare infeksjoner. Laboratoriebaserte tester er vanskelig tilgjengelige i lavinntektsland. For å sikre behandling av SOI gis ofte behandling med en kombinasjon av flere, ofte bredspektrede antibiotika, noe som bidrar til overforbruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens. Det er utviklet nøyaktige «point-of-care tester» (POCT) med resultat tilgjengelig i løpet av konsultasjonen, men det mangler studier om hvordan disse testene fungerer i en klinisk setting i lavinntektsland. Inntil halvparten av tilfellene med unormal vaginal utflod skyldes andre årsaker enn infeksjon, og tidligere studier tyder på en mulig sammenheng med psykososiale problemer. Grunnleggende informasjon om vaginal utflod og riktig behandling kan være forutsetning for å sikre at pasienter følger behandlingsanbefalingene også hvis det ikke foreskrives antibiotika.

I dette samarbeidsprosjektet mellom Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, universiteter i Dhulikhel (Nepal), Oslo og Antwerpen (Belgia) med bidrag fra WHO, vil vi inkludere 1500 kvinner som oppsøker et sykehus eller en liten klinikk på landsbygda i Nepal på grunn av utflod. Vi vil sammenligne bruk av antibiotika i tre tilfeldig valgte grupper av kvinner: 1) behandling som vanlig; 2) behandling iht. POCT-resultat og 3) behandling iht. POCT-resultat samt at kvinnene får informasjon om vaginal utflod. Kvinnene i den siste gruppen vil også bli screenet for psykososiale problemer og i aktuelle tilfeller blir behandlende lege informert om det. 

Vi vil bruke tre ulike POCT: en enkel test som påviser mindre alvorlig trichomonas-infeksjon og to tester for mer alvorlig chlamydiainfeksjon og gonoré. En av de to testene er en ny POCT hvor resultatet vil foreligge etter 30 minutter. Denne skal valideres mot den andre testen som er en godt utprøvd test av høy kvalitet. Vi vil også undersøke pasientene og helsepersonellet sine erfaringer med POCT.

Vaginal discharge (VD) is a common symptom of sexually transmitted infections (STIs) and other infections. In lowincome countries (LICs) there is a lack of laboratory facilities for specific diagnosis and therefore women receive
several types of antibiotics, causing over treatment, which is contributing to antimicrobial resistance. The World Health Organisation recommends research on the use of point of care tests (POCTs) in LICs. 

This study implements and evaluates a combination of two POCTs; the first is a sophisticated test for the two most serious STIs causing VD, where excellent diagnostic properties have been demonstrated in high-income settings, while the other is a simpler test. Diagnostic accuracy studies for these tests in a LIC setting are lacking. Up to half of the women with VD will not have any infection and there are indications, that psychosocial problems may be expressed as somatic symptoms, specifically VD, in certain cultures. Further, in many LIC, over-the-counter sale of antibiotics without prescription is widespread and treatment recommendations without antibiotics following a negative POCT may not be followed by patients. We therefore hypothesise that for a successful implementation of POCTs in this context, patients' psychosocial vulnerabilities and knowledge gaps need to be addressed. 

We have designed a randomised controlled trial(RCT)with three arms:comparing 1)treatment as usual with 2)PPOCT based treatment and with 3)POCT based treatment plus addressing knowledge gaps (with an education tool developed prior to the RCT) and psychosocial vulnerabilities (patients screening positive for anxiety, depression or domestic violence will be addressed by the attending health practitioner). Patients are followed up with a telephonic interview after 1 and 4 months. Our multidisciplinary research group has expertise in gynaecology, microbiology, psychiatry, epidemiology and social science and will apply quantitative and qualitative methods.

Randomised controlled trial in Nepal: Implementing point-of-care tests and identifying barriers to reduce antibiotics for vaginal discharge

Historisk sett er et sentralt paradigme i cellulær organisering at cellen er oppdelt i funksjonelt spesialiserte membranbundne organeller som kjernen, mitokondrier, lysosomer og vakuoler.

Imidlertid har det de siste årene vist seg på tvers av alle livsgrener at en annen viktig form for oppdeling kan forekomme. Dette skjer gjennom avblanding av tidligere løselige cellulære komponenter som kondenserer ut til proteinrike væskedråper. Disse dråpene kalt biomolekylære kondensater er som minireaksjonskamre og har spesialiserte biologiske funksjoner i normale celler. Mange aldersrelaterte nevrologiske sykdommer som ALS er assosiert med patologisk herding av flytende kondensater for å danne faste tilslag. Det som trengs for bedre forståelse av kondensatdannelse og utvikle nye terapeutiske tilnærminger er en måte å nøyaktig måle i en levende celle, et sunt kondensat versus en som går mot patologisk herding.

Vi løser dette gjennom et spennende og tidsriktig tverrfaglig prosjekt som involverer et internasjonalt team av molekylær cellebiologer, beregning biology, bløt stoff forskere og nevrobiologer. FlickerPRINT bruker Flicker Spectroscopy for å måle den karakteristiske flimmeren eller "svingningen" assosiert med en væskedråpe versus en mer viskøs dråpe eller gel, dvs. "fingeravtrykket" til et sunt flytende kondensat versus et som tenderer mot patologisk herding, for eksempel ved å sammenligne normale celler med de som bærer ALS-mutasjoner. Vår ambisjon er å kunne profilere kondensat ut fra deres materialegenskaper og relatere det til sykdomsspesifikke endringer i kondensatprofiler.

FlickerPRINT employs Flicker Spectroscopy (FS) to obtain quantitative information on the material state of liquid-droplet organelles, also called biomolecular condensates. Many neurological diseases are associated with pathological hardening of liquid-droplet organelles to form solid fibrillar aggregates. FS exploits the shape fluctuation information (flicker) of liquid droplets to quantify subtle changes in its mechanical properties like surface tension, bending rigidity and viscosity due to changes in material state. Since condensates are dynamic and typically composed of hundreds of proteins and RNA species, listing their composition using current high throughput molecular techniques is of limited value for predicting the likelihood of transition from liquid to solid. What is needed for mechanistic understanding and therapeutic approaches, is a way to measure with high spatial and temporal resolution in-situ within a living cell, the characteristic ‘fingerprint’ of a healthy liquid condensate versus one tending towards pathological hardening. FlickerPRINT addresses this knowledge gap through an exciting and timely interdisciplinary project. Our team of molecular cell biologists, computational biologists, soft matter physicists and neurobiologists aim to tackle a key question in life sciences, namely: How do changes in protein composition of condensates manifest as a change in condensate material state and dysregulated function? We have recently developed a novel condensate FS method that we will benchmark rigorously in this study using modular tunable systems that generate a range of condensate types. It is this combination that makes this proposal timely and makes us uniquely placed to deliver this program. Our ambition is to be able to profile condensates based on their material properties and relate it to disease-specific changes in condensate profiles.

FlickerPRINT for Monitoring Intracellular Droplet Organelles

Sosial ulikhet spiller seg ut i det nabolaget som barnet bor i. Fattigdom både i familier og nabolag henger sammen med dårlig psykisk helse og skolevansker hos barn. Til sammen er disse faktorene med på å angi et barns fremtidige helse og gjennomføring av utdanning i voksen alder. Vi har for liten forståelse av hvordan og hvorfor tidlig lav sosioøkonomisk status henger sammen med psykisk helse og skolevansker. Dette kan være fordi oppvekstmiljøet i familier er sammenblandet med genetisk risiko i de samme familiene. Vi foreslår et nyskapende rammeverk som slår sammen tidsmessig, geografisk, sosial, genetisk og individuell forståelse av koblingen mellom sosial ulikhet og psykisk helse. Ved å studere personer med lignende genetisk sammensetning kan forskerne i ELiSE-prosjektet avdekke hvordan tidsperioder, steder, skoler og familier påvirker sammenhenger. Dette vil gi dem muligheten til å samtidig vurdere hypoteser om direkte og indirekte veier inn i dårlig psykisk helse og skolevansker.

ELiSE vil gi fullstendig nye måter å studere: Hvordan risiko for psykiske helseplager og skolevansker blir overført fra foreldre til barn. Hvorfor tidlige psykiske helseplager øker faren for senere skolevansker. Hvordan gener og miljø i samspill gir beskyttende kontekster. Hva som kjennetegner steder hvor barn har beste psykiske utvikling.

Med nasjonale registre som angir slektskap, steder, sosioøkonomisk status, psykisk helse og utdanningsforløp, vill forskerne i ELiSE få et representativt bilde av utviklingen i befolkningen. Med en helsestudie vil forskerne kunne studere gener og miljø for sosial ulikhet og psykisk helse. Denne nyskapende undersøkelsen av samspillet mellom nabolag og risiko i familier vil hjelpe oss å forstå ulikhet i psykisk helse og skolevansker.

Children’s socio-economic status (SES) at birth is given by the status of their parents. Social inequality plays out in the neighborhood children live in . Parental and neighborhood socioeconomic disadvantage is associated with child mental health problems and educational difficulties. These factors together predict a person’s health and success in adulthood. It remains poorly understood how and why early life SES is linked to mental health and educational performance, because environmental disadvantages are intertwined with genetic vulnerabilities. We propose a groundbreaking paradigm integrating temporal, spatial, social, genetic, and individual levels of inference. Studying individuals with similar genetic profiles will allow the ELiSE project  uncover the influences of time periods, places, schools, and families. This will allow us to jointly evaluate hypotheses on direct and indirect pathways into poor mental health and academic failure.

The ELiSE study will offer entirely new means of studying (a) how risk for mental health problems and academic problems are directly and indirectly transmitted from parent to child, (b) why early mental health problems increase the risk of academic failure, (c) how genetic and environmental factors interact to reveal protective environments, and (d) which characteristics of neighborhoods are optimal for children’s development.

With Norwegian national registries giving full genealogy and year-by-year event data on place of residence,  SES, mental health, and educational performance, we will be in the position to consider the entire country - since 1940 - as a research laboratory. Within the registry data, we will nest a population-based cohort study comprising 100 000 genotyped families with a wide array of survey data. This unprecedented investigation of the interplay between neighborhood and family factors will help us grasp inequity in mental health and educational outcomes.

Early Life SocioEconomic status, mental health, and educational performance: an evaluation of sensitivity to the environment (ELiSE)

Helt siden begynnelsen på abstrakt tenkning har mennesker undret på hvordan tankeaktivitet oppstår. Hva gjør oss bevisst på verden og våre erfaringer der, og hvordan bruker vi denne bevisstheten til å agere på omgivelsene? I dag er det universell enighet om at kognitive funksjoner - slik som tolkning av sanseinntrykk, hukommelse, forestillingsevne, beslutningstakning og abstraksjon - oppstår som følge av nervecelleaktivitet i hjernen og spesielt i hjernebarken, det karakteristiske laget av nerveceller som omkranser storhjernen. Det forblir imidlertid et mysterium hvordan de mer enn et dusin milliarder nervecellene i dette laget gir opphav til kognisjon. Vi søker herved om status som Senter for Fremragende Forskning for å identifisere de grunnleggende algoritmene for beregningsaktivitet i hjernebarken. For å nå dette målet vil vi ta i bruk ny eksperimentell teknologi for storskala registrering fra nerveceller ved høy oppløsning, kombinert med nye verktøy for analyse og teoriutvikling. Prosjektets ambisjoner krever en sentertilnærming for å lykkes. Senter for hjernebarkalgoritmer vil bestå av 12 forskningsgrupper fra Kavliinstituttet for Systemnevrovitenskap ved NTNU. Disse gruppene - hver med sin unike ekspertise på ulike aspekter av hjernebarkfunksjon - vil arbeide sammen for å identifisere fundamentale nevrale algoritmer. Senteret vil utvikle nye eksperimentelle og analytiske metoder for studier av aktivitet i store nevrale nettverk under atferd i frittgående smådyr, og kunnskap fra studier med disse metodene vil bli sammenlignet med data fra funksjonelle hjerneavbildningsstudier i mennesker for å oppnå kunnskap om hvordan den kollektive aktiviteten til nerveceller i hjernebarken gir opphav til kognitiv funksjon og dysfunksjon, hos dyr og mennesker. Innsikt i de grunnleggende hjernebarkalgoritmene vil være nødvendig for å forhindre og behandle sykdommer med utspring i nervesystemet, med andre ord hele spektret av nevrologiske og psykiatriske lidelser.

Since the birth of philosophy, humans have pondered the origin of the mind, or our ability to consciously perceive and analyse past, present and future experience to interact intelligently with the world. Today, intellectual functions such as sensory perception, memory, imagery, planning and decision-making are known to reflect neural processing in the cerebral cortex, the sheet of uniformly organised tissue covering the cerebrum. Yet the neural algorithms of the cortex – its computational rulesets – have remained in the dark because information in the cortex is distributed across billions of tiny synapses that connect intermixed, widespread populations of neurons. We now have an unprecedented opportunity to overcome this elusiveness. New experimental technology and new tools for large-scale data analysis and modelling allow activity patterns – and algorithms – to be extracted at unprecedented precision from thousands of simultaneously active cortical neurons. We propose to take advantage of the emerging opportunities by bringing together 12 research groups at the Kavli Institute for Systems Neuroscience in a Centre for Algorithms in the Cortex (CAC). The overarching mission of CAC is the use of new technology to identify the fundamental rulesets of higher-order neural-circuit computation in the cortex. A steppingstone will be the Nobel-awarded insights from hippocampal-entorhinal circuits obtained at CAC’s parent centres, but the CAC itself will be transformative in extracting the domain-general algorithms underlying cognitive operations. To facilitate this paradigmatic switch, we have recruited a new generation of independent investigators, who will help acquire large-scale data from diverse higher-order cortical systems, at different stages of development and across species, hand in hand with theoretical model development. By identifying neural-circuit codes in these data, the CAC shall pioneer the next decade’s deep dive into the mechanistic basis of cognition.

CAC - Centre for Algorithms in the Cortex

Immunterapi har dramatisk forbedret prognosen til kreftpasienter. En enkelt innsprøyting av  immunceller genetisk programmert til å gjenkjenne kreftceller kan kurere flere typer blodkreft. Derimot har immunterapi ikke hatt like stor suksess ved annen kreftbehandling. Det skyldes i hovedsak skyldes to utfordringer: 1) Det er vanskelig å identifisere «trygge» målmolekyler i kreftcellene, og immunreseptorer som effektivt gjenkjenner dem, og 2) immun-hemmende mekanismer i kreftsvulstene. Senter for presisjons-immunterapi (PRIMA) vil løse disse utfordringene slik at celle-basert immunterapi kan benyttes til å behandle flere kreftformer enn i dag.  Vi vil benytte oss av immunsystemet til friske blodgivere for å kunne rette behandling mot helt nye angrepsmål som finnes i kreftceller hos mange pasienter. Andre mål for immunterapi vil bli oppdaget ved å karakterisere i detalj de ulike celletypene i kreftsvulster og hvordan de interagerer. Vi forventer at en kombinasjon av gen-modifiserte immunceller og proteinbaserte legemidler, som kan motvirke immunhemmende mekanismer i kreftsvulsten, radikalt kan forbedre kreftbehandling. Lovende behandlingskonsept tas videre for utprøvning i  kliniske studier i en ny infrastruktur for avansert celle- og genterapi.

Immunotherapy has transformed outcomes for patients with cancer. A single infusion of genetically modified T cells expressing chimeric antigen receptors (CAR-T cells) can lead to cures for advanced disease. However, the success of cell therapy is largely limited to B-cell malignancies. Major challenges to extend cell-based immunotherapy to other types of cancer include i) lack of cell surface molecules that can be safely targeted by CARs and evoke efficient T cell responses, and ii) immune exclusion and immune suppression in the tumor microenvironment (TME), leading to therapy failure. The Precision Immunotherapy Alliance (PRIMA) makes use of donor-derived immunity to overcome these bottlenecks and thereby extend cell-based immunotherapy to a wide range of hematological and solid cancers. This opens the door to novel categories of therapeutic targets that are shared among large numbers of patients but ignored by the patient immune system. Targets identified by bioinformatics combined with mass spectrometry will be pursued for generation of reactive, donor-derived T-cell receptors (TCRs). We will use multi-dimensional spatial imaging and single-cell RNA sequencing to identify immunosuppressive elements in the TME and translate results into design of novel protein-based biologics with fine-tuned binding and transport properties optimal for anti-cancer treatment. Cytotoxic T- and natural killer (NK) cells engineered to express TCRs will be used in disease-relevant models to determine efficacy and safety alone or in combination with TME modulating strategies. Finally, multi-modal gene-editing in inducible pluripotent stem cells (iPSCs) will be used to develop universal off-the-shelf therapeutic cells with tailored specificity, increased potency, and in vivo persistence. Promising therapeutic modalities will be scaled-up for first-in-man clinical trials in a new infrastructure for advanced cell therapy.

PRIMA - Precision Immunotherapy Alliance

Gaming er blitt en vanlig aktivitet blant barn og unge. For de fleste er dette en spennende og sosial fritidsaktivitet som noen blir svært opptatt av og bruker mye tid på, men noen av disse dedikerte spillerne står i fare for å utvikle en avhengighet til spilling med betydelige negative psykologiske og sosiale følger. Vår kunnskap om hva som får noen som er ivrige gamere til å gli over i en avhengighet er beskjeden fordi vi mangler gode studier av spilling, avhengighet og deres mulige forklaringsvariabler som følger store grupper av barn og unge over lengre tid, men også fordi teoretiske modeller for gaming-avhengighet, og forskningen, i hovedsak har fokusert på personlige forhold hos gameren og i mindre grad tatt hensyn til den sosiale konteksten utenfor spillet men også i spillverdenen. Vi foreslår derfor en utviklingsmodell for gaming som omhandler både faktorer hos gamere, offline og online kontekst, og som omfatter både positive og negative konsekvenser av gaming, kjønnsspesifikke og spillgenre-forhold. 
For å undersøke denne modellen vil data fra undersøkelsen Tidlig trygg i Trondheim benyttes. Her har et representativt utvalg av 1082 barn fra 2003 og 2004-fødselskulle i Trondheim blir undersøkt hver annet år siden de var 4 til de nå er 18 år, og vi vil gjenundersøke disse når de blir 20 år. Deltagerne og deres foreldre går igjennom en 4-5 timers undersøkelse som omfatter tester, intervjuer, observasjoner og spørreskjema, i tillegg til at det hentes inn registerinformasjon og informasjon fra lærer. For å få et dypdykk i spillkonteksten og opplevelser mens man gamer vil vi benytte data fra en longitudinell undersøkelse av 627 ungdommer og unge voksne i Australia som spiller s.k. massively multiplayer online games.

Digital games have increased rapidly in spread and popularity among children and adolescents. For most, gaming is a positive recreational activity which some become heavily dedicated to, whereas concerns have been raised that some also develops degrees of disordered gaming with serious psychological, social, and behavioral consequences. Our understanding of the processes leading to dedicated and then to problematic gaming, and their consequences, is limited due to lacking long-term prospective research, but also because theoretical models guiding empirical inquiry predominantly address main effects of within-person factors. Instead, we propose and test a developmental and differential susceptibility model of the processes leading to dedicated involvement and disordered gaming, and positive or negative consequences of gaming, which also considers gender-specific, experiences when gaming, and genre effects. 

A stratified sample of the 2003 and 2004 birth cohorts in Trondheim have been assessed biennially from age 4 to 16, and we propose to reassess them at 18-20 years to capture ages when gaming diversify and intensify (analytical sample n=1,092 of 1,250 drawn to participate). Disordered gaming is captured by a semistructured clinical interview developed by us. Further details on gaming, predictors and outcomes are assessed by observation (e.g. parent-child interaction), questionnaires, interviews, objective recordings (e.g. accelerometery-recorded sleep and physical activity), and tests (e.g., executive functioning, intelligence) of children and parents during a 4-5 hour session, complemented by teacher ratings and register information. To investigate the importance of experiences when gaming (e.g., flow, identifying with one’s avatar) for amount of gaming and gaming problems, we draw on a longitudinal study of 627 Australia massive multiplayer gamers.  Data will be analyzed by within-person techniques which adjust for all unobserved time-invariant confounding.

Internet Gaming and Psychosocial Development from Childhood to Emerging Adulthood—An Ecological Process Model

Psykoselidelser blant ungdom er sjeldne tilstander, men kan være en stor belastning for de som er rammet og deres pårørende. Det finnes lite kunnskap om de biologiske mekanismene som fører til utvikling av psykosetilstander og behandlingsmulighetene er begrenset. Både gener og miljøfaktorer spiller en rolle, men det mangler fremdeles mye kunnskap om hvordan hjernen påvirkes og hva som kan påvirke risikoen for psykoseutvikling.
I dette prosjektet oppretter vi en database med kliniske og biologiske målinger hos ungdommer med psykoselidelser eller klinisk økt risiko for psykose. Vi følger deltakerne over tid og undersøker klinisk forløp, kognisjon, bruk av legemidler, og biologiske markører deriblant strukturell og funksjonell hjerneavbildning. Vi undersøker faktorer som kan bidra til risikoen for å utvikle psykoselidelser som genetiske mål, immun- og infeksjonsmarkører, og fødselskomplikasjoner. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om psykoselidelser blant ungdom og å finne nye kliniske og biologiske markører som kan brukes i utvikling av ny diagnostikk, predikere risiko for psykose og for å forbedre behandlingen.
Siden ungdommer med psykoselidelser er en sjelden gruppe samarbeider vi med internasjonale forskningsgrupper innenfor psykosefeltet som samler inn data på hjernefenotyper, kliniske observasjoner og genetikk. Vi har i tidligere studier funnet sammenhenger med hjernestruktur og funksjon som kan være unike signaturer for psykoselidelser blant ungdom, spesielt schizofreni. 
Fra studier på voksne har vi sett at oksygenmangel ved fødsel har sammenheng med hjernestruktur og vi studerer nå hvordan disse funnene er relatert til genetisk risiko, og andre risikofaktorer for psykoseutvikling blant ungdommer. Vi inkluderer deltakere med å bipolarspektrumdiagnoser uten sikker psykose, i tillegg til ungdom med høy klinisk risiko. Vi planlegger å videreføre prosjektet i minst tre år til og håper i denne tiden å forbedre vår forståelse av psykoselidelser hos ungdom.

Early-onset psychosis disorders (EOP) are mental diseases in youth with unknown cause and poor differentiation. The topic is important given the poor treatment response and clinical outcome, the stronger genetic load and brain abnormalities, a life-long need for pharmacological treatment, and possibility for new discoveries. 



In EOP, we find smaller intracranial volumes and large basal brain nuclei, which we cannot reproduce in adult-onset samples. The small brain and yet undiscovered brain features can be unique signatures for EOP, particularly schizophrenia, and keys to understanding disease development. Birth asphyxia is related with smaller brain volume, lower IQ and white matter microstructure disarrays. 



We characterize adolescent patients aged 12-18 years with schizophrenia or bipolar spectrum disorders, youth at clinical high risk for psychosis development, and healthy controls, both genders, initially over 3 years. Large samples are needed and we expand to include neurodevelopmental disorders and birth cohorts. We coordinate international EOP samples.



By combining methods from computational psychiatry, registry data and advanced neuroimaging, gene and biomarkers, the project will yield novel knowledge about clinical characteristics, risk factors and brain phenotypes across the spectrum of adolescent psychosis. From MRI, we quantitate brain phenotypes: Cortical structures, white matter, network connectivity and myelin mapping. We study how risk factors; prenatal adversities, infections exposures, immunity and genetic risk, converge upon the EOP phenotype. We use in-depth phenotypic characterization and whole genome sequencing in large-scale collaborations.



We expect to find predictive markers for youth at high risk for psychosis and to unravel aspects of the patophysiology of psychosis. Translational and interdisciplinary approaches make for diagnostic distinction and stratification, for better treatments and prevention.

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Arkitektur i Nord-Norge

Tildelt: kr 3,3 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Finansieringskilder

Temaer og emner