En ny lesning av Catulls tekst ut fra bevarte renessansemanuskripter

Bakgrunnen for prosjektet er Catull-overleveringen. I mangel av håndskrifter fra senantikken og middelalderen har forskningen konsentrert seg om å identifisere de eldste blant de renessansemanuskriptene vi har. Det er konsensus om at alle eksisterende man uskripter går tilbake på ett og samme manuskript med ukjent datering: Codex Veronensis (V), som er tapt. Det er videre konsensus om at tre håndskrifter er de eldste vi har og samtidig de beste, nemlig O, G og R, og at deres lesemåter må tas hensyn til pri mært ved utgivelse av teksten. Prosjektet utfordrer disse to tesene. Ved logisk argumentasjon, og med grunnlag i undersøkelse av andre håndskrifter, vil prosjektet påvise at OGR-tesen har en uangripelig status, slik den er formulert. Hvis denne tesen kan forkastes, vil det kunne åpne for bedre Catullutgaver i fremtiden. Renessansefilologer nevner fra tid til annen at de arbeider med spesielle gamle håndskrifter. Dette trekkes ofte i tvil i vår tid, med påstanden at filologene på den tiden var løgnere. Men det bør bestrides at dette skulle gjelde generelt kf. debatten om overleveringen av Valerius Flaccus og 1500-tallsutgiveren Carrions rolle i den forbindelse.