2024

2022

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Digitaliserings- og 

Forsvarsdepartemente

Helse- og omsorgsdep

Justis- og beredskap

Samferdselsdeparteme

Samfunnsvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

FNs Bærekraftsmål

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Internasjonalisering

Responsible Research & Innovation

Samfunnssikkerhet

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Internasjonalisering

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

Genetic markers for optimal smolt readiness

Nedre luftveisinfeksjoner er en betydelig global årsak til dødelighet og sykelighet, og forårsaker omtrent 30–50 prosent av besøk til helsefasiliteter og 20–30 prosent av innleggelser på sykehus i Nepal for barn under 5 år. Virale luftveisinfeksjoner tidlig i livet kan også bidra til utviklingen av astma og kroniske lungesykdommer senere i livet. Dette avhenger sannsynligvis av hvilket virus, eksponering for miljøfaktorer og medfødt sårbarhet (gener). Med C-LUNG bygger vi videre på et langvarig samarbeid mellom forskere og helsepersonell ved NTNU/StOlav, Dhulikhel Hospital/Kathmandu University Hospital (DHKUH) i et nytt forskningsprosjekt. Målet vårt er å forbedre helsen til barn som lider av luftveisinfeksjoner og å finne rimelige måter å forebygge barneastma og kroniske lungesykdommer. Ved DHKUH vil vi etablere diagnostisk testing for de vanligste luftveisvirusene for å identifisere årsaken til infeksjonen hos barn som blir innlagt på sykehuset med luftveisinfeksjoner. Vi vil samle klinisk informasjon om barna og ta blodprøver for å analysere immunresponsen deres. Det langsiktige målet er å avdekke hvordan luftveisinfeksjoner i barndommen påvirker langsiktig lungehelse og utviklingen av kroniske lungesykdommer i lavinntektsland som Nepal. I tillegg skal vi undersøke om en kort kur med steroider kan forhindre utviklingen av kroniske lungesykdommer. På et lokalt nivå har vi som mål å etablere et senter for luftveisinfeksjoner hos barn ved DHKUH for å styrke deres kapasitet til å drive forskning og få tilgang til molekylær diagnostisk testing. Til syvende og sist er våre innsatsområder rettet mot å beskytte helsen til nepalske barn og fremme forståelsen vår av lungehelse i lavinntektsland.

The project's ambition is to improve outcomes in early childhood lower respiratory infections (cLRTI) and to develop affordable prevention of childhood asthma and chronic lung disease in Nepal. The project capitalizes on the long-term collaboration between NTNU/StOlav and Dhulikhel Hospital (DH) researchers and clinicians and our experience in conducting large cohort studies in this patient group in Norway and Nepal. The project builds on a timely local ambition to establish a Center for childhood respiratory tract infections to strengthen local molecular diagnostics and research capacity. To meet our ambition we have designed a clinical prospective C-LUNG Study to establish state-of-the-art knowledge to reveal the role of LRTI in childhood as a determinant of long-term lung health/chronic lung disease in a low-income country (LIC). We will assess etiology patterns in children with LRTI. By strengthening local molecular diagnostic and biobanking of samples for retrospective viral tests, the basis for future surveillance capacity has also been formed. In C-LUNG will follow up children after early-life LRTI, to assess the rate of recurrent LRTIs, wheezing episodes, lung function and compare them to a control group of children without LRI. We will extend traditional outcome assessments including family and child-related QoL effects. In a selection of the LRTI study participants with the highest risk of asthma development, we will evaluate the effects of corticosteroids in a RCT. In addition, we will do in-depth immune profiling of blood from children with different viral infections both at admission and one year later to identify and assess immune dysregulations associated with the development of chronic lung disease.

Children’s Lung Study in Dhulikhel
A longitudinal multidisciplinary approach in children’s lower respiratory tract infections

296 millioner mennesker lever med kronisk hepatitt B (KHB), og ubehandlet vil 15-40% av disse dø av komplikasjoner til KHB. Antivirale medisiner hindrer sykdomsprogresjon og død, men i fattige land er det nesten ingen som mottar slik behandling pga kompliserte behandlingsretningslinjer og mangel på laboratorietester. 

I 2015 etablerte vår gruppe et pilotprogram for behandling av KHB på et referansesykehus i Etiopia. I 2021/22 ekspanderte vi til fire distriktssykehus rundt i landet, der målet var å studere forenklet behandling av KHB. Med dette prosjektet planlegger vi å desentralisere KHB-omsorgen til primærhelsetjenesten, som vil være avgjørende for å oppnå universell tilgang til KHB-behandling i Afrika. Dette er et forskningssamarbeid med partnere i Norge (Sykehuset i Vestfold, Universitetet i Oslo) and Etiopia (Addis Ababa University, St. Paul's Hospital Millennium Medical College). 

Vi skal studere ulike behandlingsmodeller, som hver har sine teoretiske fordeler og ulemper:  
i)	Standardmodellen («behandle kun hvis…»): Dette har vært gjeldende modell i alle retningslinjer til nå. Her er ideen å identifisere og behandle pasienter med høyest risiko for sykdomsprogresjon og død.
ii)	Inkluderende modell («behandle alle unntatt…»): Dette er en helt ny tilnærming. Generelt er det langt lettere å avgjøre hvem som ikke trenger behandling, og med denne modellen får alle behandling med mindre de faller i lavrisiko-gruppen. 
iii)	Teste-og-behandle («behandle alle»): Dette er den enkleste tilnærmingen der alle med KHB skal ha behandling uten behov for ytterligere laboratorietester.

Det primære endepunktet er død og dekompensert leversykdom. I tillegg planlegger vi å studere kostnadseffektiviteten av de ulike behandlingsmodellene, og sammenligne med den klassiske sykehusbaserte modellen.  

Implementeringsstudier som dette har lenge vært etterlyst av Verdens Helseorganisasjon for å finne fram til enklere og bedre modeller for behandling av KHB i fattige land. Vår studie vil direkte informere internasjonale retningslinjer for KHB og således være et viktig bidrag i å nå målet om å eliminere virushepatitt som en samfunnshelsetrussel innen 2030.

An estimated 296 million people live with chronic hepatitis B (CHB) globally. In the absence of treatment, 15-40% of these will die from its complications. Antiviral therapy effectively prevents disease progression and death in CHB. In low-income countries, however, antiviral treatment is rarely available due to complex treatment guidelines, poor laboratory capacity, and lack of public funding. 

In 2015, our group set up a pilot treatment program for CHB at a tertiary hospital in Addis Ababa, Ethiopia. In 2021/22, this program was extended to four regional secondary hospitals to study simplified CHB care in a low-income country. With the present application we aim to decentralize CHB therapy to rural settings, which will be essential to achieve universal access to antiviral therapy in Africa. We will study different treatment models, each of which has its theoretical pros and cons: i) standard model (“treat only if…”), ii) inclusive model (“treat all except…”), and iii) test-and-treat (“treat all”). The primary endpoint will be death or liver decompensation, and secondary endpoints will be programmatic and laboratory success indicators. Finally, we will study the cost-effectiveness of these decentralized models and compare with the tertiary/secondary hospital-based model. 

Implementation research, such as our study, is of vital importance to respond to the research gaps identified by the World Health Organization in hepatitis B care. Our study is expected to directly inform international hepatitis B guidelines and will be a major contribution to the efforts to eliminate viral hepatitis as a public health threat by 2030.

Decentralization of hepatitis B care in sub-Saharan Africa

SecureIoTM-prosjektet har som mål å omdefinere cybersikkerhetsstandardene for nettverkskoblede enheter. Når alt fra smarte kjøleskap til sporingssystemer inngår i IoT-økosystemet, blir deres sikkerhet av største betydning. Sentralt i denne innsatsen står Tsetlin Machine, en banebrytende metode innen maskinlæring som forener avansert beregningskraft med energieffektivitet.

I motsetning til tradisjonelle maskinlæringsrammeverk, setter Tsetlin Machine seg frem ved å kombinere høy ytelse med energieffektivitet. Med stadig flere enheter, fra essensielt medisinsk utstyr til kaffemaskiner, som integreres i IoT, setter SecureIoTM fokus på å styrke deres evne til å motstå cyberangrep og dermed beskytte både dataintegritet og privatliv.

Dette innovative prosjektet er et samarbeid mellom Center of Artificial Intelligence Research ved Universitetet i Agder, Sørlandet Hospital Trust, og Newcastle University. Det bygger på fire nøkkelpilarer for innovasjon.

Først og fremst vektlegger Kontinuerlig Læring enheters evne til stadig å lære og tilpasse seg, samtidig som tidligere kunnskap bevares. Adaptiv Kompleksitet refererer til Tsetlin-maskinens evne til dynamisk å endre sin modellkompleksitet etter oppgavens krav, balanserende presisjon og energibruk. Cybermotstandsdyktighet, som tredje pilare, går videre enn bare å oppdage trusler; det gir systemet kapasiteten til å aktivt bekjempe cybertrusler i sanntid. Til slutt sikrer Sømløs Integrasjon at SecureIoTMs løsninger kan integreres smidig inn i eksisterende IoT-nettverk, forsterkende deres innebygde intelligens og sikkerhet.

Skulle SecureIoTM realisere sine ambisjoner, kan det omdefinere dagens standarder for trusseldeteksjon innen IoT, med metoder som er mer adaptive, robuste og energieffektive.

The Internet of Things (IoT) has major security concerns because of its limited ability to dedicate system resources to security mechanisms. Combined with billions of resource-constrained devices in healthcare, agriculture, and industry, this offers cybercrime an economic incentive. IoT is heterogeneous systems, making traditional security considerably more difficult to implement. Intrusion Detection Systems (IDS) are particularly difficult since conventional stand-alone anomaly detection cannot run at low energy, required for power-hungry Wi-Fi.  We need IDS for IoT, as attackers can gain device access when passive security fails. 

Tsetlin Machines (TMs), a new machine learning (ML) technique based on the Tsetlin Automaton, can meet the energy requirements of IoT. TM hardware (HW) has proven over ten orders of magnitude less energy and faster learning compared to NNs, outperforming vanilla and binary forms of CNNs and Feed-Forward on well-established benchmarks. TMs extract common patterns in data via frequent pattern mining and resource allocation instead of output error minimization, which is prone to overfitting. With its ultra-low-energy architecture, TM is key to creating state-of-the-art IDS, but it requires study in three crucial areas. 

1) Continual Learning for TM is crucial to online training as new sensor data or WIFI signals enter without catastrophic forgetting.  Machine learning, particularly TM, needs better techniques to prevent catastrophic forgetting. 

2) Automatic tuning of hyperparameters for multimodal and temporal data is extremely difficult since IoT and its heterogeneity make individual devices modality-specific. This means that each device requires specific hyperparameter tuning, which is impossible for millions of IoT devices.

3) Cyber-Resilient Training is crucial to training robust models where attackers can't modify data undetected. An attack can readily deceive training without robust models, making anomaly detection ineffective.

SecureIoTM: Ultra-low-energy IoT Intrusion Detection Systems using Logic-based Tsetlin Machines

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på år

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på fylker

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på fagområde

Ben-Arie, S. Israel STP 02/03 og 03/04

Offentlig sektor vil i økende grad møte uforutsigbarhet; i store tjenesteytende områder fra helse, migrasjon, byutvikling og beredskap. Offentlig sektor vil ha behov for å involvere og samarbeide mer effektivt med sivilsamfunn; egne innbyggere vil bli en viktigere ressurs. Dessuten vil man trenge både ansatte og nyskapende og effektive tilnærminger; dette krever både lokalt og globalt partnerskap.  I konferansen Humanitær design 2023: felles innsats i møte med uforutsigbarhet, samler vi nøkkelaktører fra offentlig sektor, sivilsamfunn, akademia og innovasjonsnettverk for å ramme inn fremtidens behov for menneskesentrerte og systemorienterte tilnærminger som kan gjøre oss sterkere sammen.

Det siste tiårs uforutsette hendelser inkludert pandemi, økende antall fordrevne mennesker, aksellererende forekomst av klimarelaterte katastrofer og krigføring hos våre naboland viser at det offentlige tjenesteapparatet settes under press på mange kanter. NTNU står i en unik posisjon som kunnskaps og utdanningsaktør, og et tverrfaglig maskineri hvor mange i lang tid har drevet forskning og utvikling rustet til å lede samarbeid og innovasjon for effektive og brukerorienterte måter å møte denne usikkerheten på. Et samarbeid på tvers av flere institutter, kommuner, nasjonalt innovasjonsapparat, internasjonale eksperter og sivil sektor er igang under paraplyen "Humanitær design". Seminaret inngår i en helhet av aktiviteter og pågående prosjekter og prosesser som handler om design og planlegging for å møte fremtidens globale og lokale behov for bedre, mer brukerorienterte og helhetelige samstyringsmekanismer. 
Institutt for design leder sminaret og leverer metodikk som tjenestedesign, insitutt for geografi leverer kunnskap rundt nødhjelp, lokal bistand og etterregnelighet, institutt for bygg og miljøteknikk leverer kunnskap rundt vann og ras- monitorering og muliggjørende teknologi, og institutt for arkiktektur og planlegging bidrar med sin ekspertise innen beredskapsplanlegging. Norwegian Centre for Humanitarian Studies leverer høyt nivå av diskusjon rundt bruk av Generative AI og de trusler som oppstår i teknologi og etikk. Innovasjon Norge er en del av nettverket for Humanitarian Innovation Alliance, og vil bidra i diskusjonen rundt hvordan man kan finansiere nye løsninger. Eksperter fra utdanningen Humanitarian Action i Lisboa bidrar med eksempel på hvordan man best kan utdanne masterstudenter på en tverrfaglig måte slik at kandidatene fra høyere utdanning er bedre rustet når de skal jobbe i offentlig og sivilsamfunn for å møte behovene til mennesker rammet av katastrofe.

Humanitær innovasjon 2023: felles innsats i møte med uforutsigbarhet

Universell utforming handler om å forme omgivelser slik at vi tar hensyn til variasjonen i funksjonsevne hos innbyggere, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. Når man lager noe som er universelt utformet, søker man å nå alle målgrupper gjennom en og samme løsning (definisjon fra digitaliseringsdirektoratet). Tjenestedesign som fag skiller seg ut ved at den har en bred verktøykasse som gjør det mulig å bringe inn et mangfold av stemmer, synspunkt, relasjoner og systemer inn i en helhetlig oversikt og samtidig fokusere på løsninger. Tjenestedesign kan bidra til at man ser helhet; hvor IKT kan bli en del av en større løsning, hvor immaterielle og materielle komponenter møtes og hvor verdi og verdighet står sentralt. Velferdsstaten må kunne tilby tjenester som når alle; dette er et demokratisk samfunnsprinsipp. Dette gir tydelige føringer både på hvordan gode og effektive tjenester bør se ut, men også hvordan vi arbeider med å komme dit. Samskaping er sentralt i tjenestedesign, og kan skape demokratisk verdi, bedre (og/eller billigere) offentlige leveranser, verdi i form av sosial innovasjon og verdi for fellesskapet (public value)1. 
For å bidra til den faglige utviklingen nasjonalt og internasjonalt, tenker vi å samle et tverrfaglig team for utvikling av forskningsbasert designkunnskap, inkludert samskaping for relasjonsbygging, estetiske tilnærminger inkludert sensorisk og taktil co-design, relasjonell velferd m.m. Som en fortsettelse av arbeidet med å opprette samarbeid mellom aktører rundt universell tjenestedesign, og faget Tjenester for Alle, planlegger vi derfor en konferanse hvor vi lager grobunnen for et faglig nettverk fokusert på nordisk tjenesteutvikling. I konferansen har vi satt av en dag hvor private og offentlige aktører legger frem case , og en dag hvor vi samler innspill fra universiteter og høyskoler. 
Målsetninger og konkrete resultater:

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Ben-Arie, S. Israel STP 02/03 og 03/04

Tildelt: kr 0,16 mill.

Budsjettformål:

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Finansieringskilder

Temaer og emner