Oppgaven tar utgangspunkt i samisk historie/fortid i kystområdene i Nord-Trøndelag . Prosjektet tar sikte på å påvise eldre samisk
bosetting og ressursutnyttelse ut fra arkeologiske metoder. Lignende undersøkelser har ikke blitt gjort i området i forhold til samisk
historie .
Oppgaven har et forsknigshistorisk utgangspunkt. Dette for å forstå tidligere fravær av forskning rundt dette tema og sørsamisk historie
stilling i dag.
Teoretiske problemstillinger vil være knytta opp mot etniske prosesser . Temaet er relevant ettersom prosjektområdet har blitt utnytta av'
flere etniske grupper . Her er kontakt mellom etniske grupper sentralt for danning og vedlikehold av etniske grenser. Kystområder er
derfor sentrale som kontaktarena.
Oppgaven vil ha ei metodisk p roblemstilling i forhold til ulike kilders mulighet til å belyse fortidig samisk tilstedeværeles. Denne tar
utg.pkt i den kildekritiske debatten rundt sørsamisk historie. I og med at denne debatten tar utgangspunkt i hvordan man velger og
vurderer sine ki lder, skal jeg se nærmere på tre forskjellige kildegrupper; skriftlige kilder, stedsnavn og arkeologisk materiale.
Når det gjelder det arkeologiske kildematerialet må dette suppleres gjennom nytt feltarbeid. I forkant av feltarbeidet vil jeg i løpet av to
uker foreta arkivundersøkelser ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og ved Sametinget, Miljø- og kulturvemavdelinga, Snåsa. Selve
feltarbeidet vil gjennomføres i løpet av fire uker. Dette innebærer kontrollregistreringer av tidligere kulturminner, mindre og mer
detaljert områdeundersøkelser og informantintervjuer.
Blant sørsamisk befolkning i dag finnes ingen som betegner seg som sjøsamer . Ei viktig målsetting er derfor å undersøke om dagens
eetniske forhold, kultur og næringstilpasninger kan være represent tiv også for områdets fortidige samfunn. Ut fra områdets naturmiljø og
ologiske forhold kan dette åpne for nye muligeheter og perspektiver til å utvide og nyansere vår forståelse av fortidige sørsamiske
samfunn.