Demokrati og urfolksrettigheter

Prosjektet tar utgangspunkt i den allmenne observasjon at krav om urfolksrettigheter er blitt reist med stadig større tyngde de senere år. Dette har skjedd parallelt med at nasjonalstatens autoritet er blitt utfordret både utenfra og innenfra. Urfolkskrav ene overfor de enkelte stater har slik kunnet hente styrke og legitimitet fra ulike konvensjoner inngått gjennom FN-organer. Likevel er det knyttet mange konflikter og dilemmaer til hevdelsen av urfolksrettigheter. Dette kommer både til uttrykk i strid om selve urfolksstatusen og hva den skal innebære, hvilken myndighet etablerte urfolksorganer skal ha, og hvordan bruken av naturressurser skal forvaltes. I den grad urfolkrettighetskrav er imøtekommet, ser vi også store institusjonelle variasjoner fra land til land i måten det er gjort på. Prosjektet vil gripe fatt i noen av de viktigste spørsmålene og konfliktene som preger debatten om urfolksrettigheter og stille dem under rettighetsteoretisk og demokratiteoretisk belysning. Men dette vil samtidig skje med utgangspunkt i empiriske - ofte komparative -studier, som gjør forståelse av særtrekkene ved den enkelte situasjon mulig. Prosjektet vil derfor ha et internasjonalt perspektiv, der spørsmål knyttet til rettigheter for urfolk og andre nasjonale minori teter i Canada, Latin-Amerika og Spania undersøkes og sammenlignes med utfordringene i rettighetsdebatten rundt den samiske minoriteten i Norge. I tillegg vil to av delprosjektene se spesielt på samiske forhold - spørsmålet om forvaltningen av land og van n i Finnmark og forholdet mellom samiske og norske organer i arbeidet med samiske saker. Samlet vil disse studiene gi vesentlige bidrag til å høyne kunnskapsgrunnlaget for debatten om urfolksrettigheter.