Naltrexon implantat - en vei ut av heroinavhengighet, del B og C

De økende problemene knyttet til opioid avhengighet møtes i dag i økende grad med medikamentassistert rehabilitering (MAR) som vanligvis medfører livslang behandling med et morfinstoff. Skadereduksjon som innebærer hjelp i forhold til skadevirkninger uten å sikte mot reduksjon i rusbruken, har også økende betydning. Behandlingstilbud som sikter mot et liv uten bruk av heroin og andre rusmidler bør styrkes og forbedres. En mulighet er bruk av opioide antagonister som blokkerer for virkning av heroin. Naltr exon er en kjent antagonist, men frafallet i behandling er svært stort. Det er derfor utviklet implantater for å oppnå lang nok virkningstid, men disse implantatene er utilstrekkelig utprøvet. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning og Seksjon for kliniske rusmidler har gjennomført et pilotprosjekt hvor det er utviklet metoder for måling av naltrexonnivå i kroppsvæsker og modell for bruk av implantatene i Norge. På dette grunnlag ønsker prosjektet å gjennomføre en klinisk studie med bruk av im plantatene for to målgrupper; innsatte med alvorlige heroinproblemer og pasienter i behandlingsinstitusjoner i Osloomårdet. Den første studien legges opp som en kontrollert studie hvor 100 innsatte randomiseres til stabilisering med metadon (MAR) og til i mplantering av naltrexon. Gruppene får tilbud om bytte av medikament etter 6mnd. Den andre legges opp som case control studie hvor pasienter som har vansker med å gjennomføre behandling får tilbud om implantat for å kunne fullføre behandlingsprogrammet. P asienter som skal utskrives, får tilbud om implantat som tilbakefallsprofylakse. Kontrollpasientene matches for sentrale misbruksvariable i tillegg til alder, kjønn og behandling.