2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Annet

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Humaniora

Oslo

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Agder

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Møre og Romsdal

Innlandet

Østfold

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Andre frittstående prosjekter

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Tilskudd

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Ukjent

Felleskostnader

Danmark

Nederland

Sverige

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Kultur

Grunnforskning

Politikk- og forvaltningsområder

Forskning og innovasjon

Utviklingsarbeid

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Tjenesterettet FoU

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Store samfunnsdebatter de seneste årene har påvirket den offentlige samtalen om seksualitet, slik som #metoo-bevegelsen og diskusjoner rundt samtykkelovgivning. Noe som har hatt spesiell betydning for unge, er hvordan seksualiteten endres av digitale medier.

På den positive siden gir digitale medier nye muligheter for å lære om sex og for seksuell samhandling. Samtidig har det også blitt en ny arena for seksuell risiko. Fra et samfunnsståsted er det avgjørende å forstå hvordan dette dilemmaet knyttet til mulighet og risiko påvirker ungdoms seksuelle praksiser og eventuell utsatthet. I DIGISEX spør vi hvordan unge navigerer i et stadig mer komplekst seksuelt landskap.

For å øke vår forståelse av digitale medier som arena for ungdomsseksualitet, vil vi undersøke hvordan unge tar i bruk de nye mulighetene de har fått, samspillet mellom digital og fysisk seksualitet og hvordan digitale medier kan bidra til økt seksuell risiko. Ved å kombinere to eksisterende databaser bestående av høykvalitets kvalitative og kvantitative data om unges seksuelle praksiser er DIGISEX i en unik posisjon til å bidra med ny kunnskap om tematikken.

Prosjektet består av tre arbeidspakker. I den første vil vi undersøke hvordan unge forstår og «gjør» seksualitet i en stadig mer digital verden. I neste arbeidspakke retter vi blikket mot unges egen forståelse av dilemmaet mellom mulighet og risiko knyttet til digital seksualitet, samt den sosiale og kulturelle konteksten de forholder seg til. I den siste arbeidspakken undersøker vi ulike former for seksuell risiko som unge utsettes for, samspillet mellom fysiske og digitale former for risiko og hvordan dette varierer i ulike sosiale grupper.

Det overordnede målet med prosjektet er å øke vår forståelse av dilemmaet digitale medier har skapt for moderne ungdomsseksualitet: som en samtidig arena for mulighet og risiko.

Large-scale societal discussions have changed the sexual landscape recent years, such as the #metoo movement and public debates about consent laws. A shift that particularly has affected youth sexuality is how digital media plays into sexual relations. On a positive note, digital media offers new opportunities for learning about sex and sexual socialization. However, it has also become a new arena for sexual violations. From a societal perspective, it becomes crucial to understand how digital media’s simultaneous potential for opportunity and risk impacts youth sexual practices and the forms and scope of youth sexual violations. To shed light on this new arena for youth sexuality and sexual violations, DIGISEX will investigate how youths incorporate the new opportunities created by digital media in their sexual lives, the interplay between digital and physical sexuality, and whether new practices contribute to increased sexual risk. The study will contribute knowledge on this topic by combining analyses of two existing and high-quality datasets among Norwegian youth containing qualitative and quantitative data on youth digital sexuality and digital sexual violations. We start in WP1 by unpacking how youth conceptualize and perform sexuality in an increasingly digital world. In WP2, we home in on the dilemma between opportunity and risk concerning digital sexuality in the eyes of youths, as well as the socio-cultural context of sexual risk and violations. In WP3, we investigate different types of sexual violations to which youth are exposed, overlaps between physical and digital violations, and social variation in exposure. DIGISEX is led by early-career researcher Lars Roar Frøyland, who have previously documented a capacity of delivering high-quality research. The remaining research team consists of both early career and highly qualified scholars within youth research, sexuality, and sexual violations with strong track records in their respective fields.

Youth sexuality and sexual risk in a digital era (DIGISEX)

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

This project offers increased understanding of arctic Indigenous cosmologies as a form of environmental knowledge and traces their significance for communities in times of environmental crisis. With a special focus on traditional Sámi cosmologies and Sámi contemporary art, the goal is to explore and trace the appearance of human and non-human protagonists within Indigenous stories, especially about the starry polar night skies. By reappearing each night, these more-than-human figures became haunting entities which provided abstract nature-human relationships with a concrete, sensual and alluring form. Today, Sámi artists refer to these haunting figures to draw attention to their troubled cultural history and the present reality of climate-affected regions. The integration of traditional, recurring ghostly figures from Sámi storytelling – that migrate between the celestial and the earthly, as well as the human and the non-human – stresses the urgency of changing the way humans relate to nature. What is more, these fascinating, haunting and visionary figures provoke speculative futures, in which nature is regarded as a non-human subject. As this concept is becoming increasingly crucial in eco-philosophical debates and policy decisions on environmental justice, this project aims to show that Sámi cosmologies – especially when mediated through art – can play a vital role in changing humans’ perspective on nature.  In recent years, contemporary art has been called upon to give a sensual form to the abstract systematic connections of climate change; the extent of the current crisis is difficult for people to grasp. As a consequence, art is gaining a central role within our societies; it stands at the threshold between sciences, politics and culture. This project deals with art that is engaged in the severe environmental changes of this planet and that stands on the threshold between communicating urgency and being more than a mere messenger of environmental research.

Sámicosmologies: Exploring Indigenous Knowledge Cultures and Practices of Star-Gazing

RURALEX addresses the cumulative crisis of environmental expertise across rural Europe and investigates how this relates to broader processes of societal disenfranchisement. In recent years, many rural parts of Europe have struggled with the local effects of large demographic and associated ecological changes, including human out-migration and the abandonment of traditional forms of agriculture and other nature-based livelihoods. These shifts have led to significant losses in what we refer to as “environmental expertise”: loss of knowledge of the land, loss of important traditional practices, loss of tacit expertise about local environments, loss of cultural knowhow. This crisis is at once intangible and deeply impactful. RURALEX will address those profound changes in socio-ecological knowledges and practices, held by both scientific “experts” and lay persons, through long-term ethnographic engagement and deep mapping tools that will be developed collaboratively by the project partners. The project will determine what is being lost and its impact, how these changes take place, and what processes might be put in motion to ensure that local knowledge is adequately valued at the policy-making level. To do so the project draws on multispecies perspectives grounded in anthropology, history, literary, cultural and sound studies, and the environmental humanities. 

RURALEX is a consortium of six universities in Finland, Estonia, Romania, the UK, and Spain, beside Norway, and comparative and collaborative methods will be employed throughout the project.

Knowledge in Crisis: The Dynamics of Environmental Expertise amidst Rural Change

Fostering Linguistic Capital: A Roadmap for Reversing the Diversity Crisis and Activating Societal Benefits in Europe

The FOSTERLANG project aims to have a transformative effect on how minoritised languages are protected, used and promoted in Europe in the context of the competitive societal dynamic between dominant and non-dominant languages. This will be achieved by developing evidence-based diagnostics of the minority-language condition and by suggesting strategic and technologically informed initiatives to protect and enhance their socio-economic position. The project consortium brings the cross-cultural, multidisciplinary expertise of 14 participating organisations in an ambitious partnership of intellectual enquiry on key societal aspects of protecting the EU linguistic diversity. Its members combine strengths and expertise in sociolinguistics, social anthropology, education and pedagogy, language planning, digital innovation, computer science, public policy and language revitalisation. The partners will work in tandem to develop a new societal and institutional dispensation by which minoritised language communities will catalyse their contested linguistic capital to counteract the socio-political and economic forces which continue to undermine a sustainable future for Europe’s linguistic minorities and migrants. The work packages are centred on fostering linguistic capital not only from the perspective of protecting Europe’s multicultural diversity, but also to indicate how linguistic capital can enhance other components of human capital, such as economic, demographic and health-related well-being. The project aligns with strategic priorities of EU and the Horizon Europe programme in fostering societal coherence of different linguistic communities living in their shared spaces. The major outcome will be a Linguistic Capital Road Map which will set out a substantive set of recommendations for the short, medium and long-term on effective and meaningful strategies for fostering Europe’s linguistic capital and for safeguarding grassroots multilingualism.

DARKLAX er den første tverrfaglige og transnasjonale rekonstruksjonen av lakseoppdrettets historie i Chile. Vi forsøker å forklare hvordan et avsidesliggende og fattig sted sør i Chile ble et globalt knutepunkt for eksperimentering med sosiale, miljømessige, vitenskapelige og diskursive teknologier som har formet verden det siste femti år. Vi spør hvordan forsøkene på å gjøre oppdrettslaks til en handelsvare søkte å løse et utall utfordringer, fra å diversifisere kaloriinntaket til å forhindre overfiske, og til syvende og sist skapte nye problemer som er kjernen i det antropocene. Et sentralt spørsmål vi stiller, er hvilken rolle begrepet «bærekraft» og praksisene som er knyttet til det, spiller i denne prosessen.
DARKLAX er et historisk prosjekt som arbeider med en rekke ulike innfallsvinkler, fra marinbiologi for å forklare laksens liv i og utenfor oppdrettsanleggene, til antropologi og historiefortelling for å forstå hvordan mennesker opplever forholdet til en natur som er mer enn menneskelig. Like viktig er det at vi ser på lakseoppdrett som et iboende transnasjonalt objekt som omfatter norsk teknologi, brasiliansk soya, japanske forbruksmønstre eller argentinske miljøendringer som definerende trekk ved næringen. Som studieobjekt er ikke lakseoppdrett en nisje eller en anomali: I dag er akvakultur den raskest voksende sektoren innen matproduksjon. Den omsetter for rundt 300 milliarder dollar og sysselsetter tjue millioner mennesker på verdensbasis. Oppdrettsfisk står i dag for halvparten av verdens matproduksjon, et tall som bare forventes å øke, noe som i sin tur vil øke dagens miljøutfordringer.
I sentrum for disse endringene står Norge, den største produsenten av oppdrettslaks og den største investoren i Chile. DARKLAX undersøker hvordan Norge har endret seg underveis. Vi analyserer spesielt hvordan ekspansjonen i Chile gjenspeiler Norges større påvirkning på verdensbasis, i den globale økonomien og i utnyttelsen av naturressurser utenfor landets grenser.

The explosive development of the salmon farming industry in Chile, buttressed by massive Norwegian investment, has been hailed as an enormous success. Today, Norway produces 1,600,000 tons of farmed salmon annually, while Chile produces 695,000 tons; at any given moment, there is more biomass of farmed salmon than the rest of farmed animals combined in each country. Huge economic, social, and environmental benefits characterize this “Blue Revolution” that brings cheap, healthy protein to a booming world population: at least that is how it has appeared on the surface. 
However, recent research reveals a darker side to Chilean salmon farming and the role of Norway as its largest investor and inspiration. So-called sustainable practices turn out to decimate nature; local and indigenous populations protest problematic business practices; and the fish itself suffers disease and worse. The explosive development of salmon farming in Chile has turned out to be an unchecked experiment in an open-air laboratory, with catastrophic consequences whose full effects need to be studied. 
DARKLAX's main research question is threefold: 
1) What are transformations associated with the growth of the salmon farming industry in Chile since the 1970s?;
2) How do these transformations provide insights into the future of salmon farming and into the relation between human and larger-than-human nature at large?; and 
3) What is the role of Norway in this history?
In pursuing this question, DARKLAX develops the first socio-environmental history of Chilean salmon farming from an interdisciplinary and transnational perspective. It tests a bold hypothesis: that the rise and fall of salmon farming in Chile is both defined by and advances new arguments for three central characteristics of the Anthropocene era: 
1) the breakdown of the relation between technology and nature; 
2) the collapse of the concept of “sustainability”; and 
3) the absolutely global effects of localized biocommodification.

The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030)

Samiske vokaltradisjoner, blant de eldste i Europa, har møtt utfordringer på grunn av historisk undertrykkelse og marginalisering fra majoritetskulturene i Norden. Til tross for en oppblomstring av samisk kommersiell musikk, har tradisjonelle praksiser blitt truet, og er nesten helt fraværende i formelle utdanningsmiljøer. Prosjektet "Singing Maps" har som mål å bevare og fremme den tradisjonelle musikalske arven til det samiske folk, med fokus på samisk sang og joik. Det søker å engasjere samiske ungdommer i deres kulturelle røtter ved å bygge kunnskap om tradisjonelle læringspraksiser og sikre deres tilstedeværelse i nordisk musikkutdanning. Ved å undersøke spørsmål som kulturell bærekraft, urfolkets motstandsdyktighet, eierskap til arv og musikalsk identitet, utforsker "Singing Maps" hvordan samisk musikk kan deles og videreføres gjennom moderne utdanningsplattformer og nettbaserte læringssamfunn.
 
"Singing Maps"-prosjektet samler samiske kulturformidlere, pedagoger og forskere fra hele Norden for å skape en unik nettplattform som vil fungere som et levende arkiv og læringsknutepunkt for samiske musikalske tradisjoner. Nettplattformen, designet i samarbeid med samiske medforskere, vil tilby videotutorials, forestillinger og profiler av kulturformidlere, som lar brukerne interagere med innholdet og med hverandre. Plattformen vil fungere som et digitalt fellesskap hvor lærende kan skape innhold, knytte forbindelser med andre, og få tilgang til samisk musikk fra ulike regioner.
 
Dette prosjektet har ikke bare som mål å bevare truet samisk musikk, men også å skape etiske rammeverk for å dele denne arven. Ved å undersøke tradisjonelle samiske læringspraksiser søker prosjektet å forstå hvordan musikk har blitt undervist gjennom generasjoner og hvordan den ansvarlig kan deles med den yngre generasjonen. I tillegg legger prosjektet vekt på å dekolonisere musikkutdanningen ved å sikre at samiske stemmer er representert i globale diskusjoner om urfolks musikkutdanning.

There is an increasing awareness in the Nordic countries and worldwide of an urgent need to bring Indigenous musics into classrooms to sustain ancient cultural practices in danger of extinction, redress historical injustices, fulfill national curricular goals, and foster cultural resilience. This proposal aims to build knowledge of traditional learning practices to support broader participation of Sámi adolescents in musical heritage. It will do this by investigating key issues surrounding cultural sustainability and Indigenous resilience such as tradition and renewal, heritage ownership, rites of passage, and cultural identity in the Sámi context. In collaboration with culture bearers from across the Nordic region and a wide international network of Higher Learning institutions, this study will provide an empirical basis to better understand the ways in which Indigenous music has been and may be effectively shared with young people. These perspectives will form the basis for the development and implementation of a first-of-its-kind online music learning community for use in secondary education in Norway, Finland, and Sweden. As such, this project will engage Sámi adolescents in living musical communities, strengthen cultural resilience, and secure a sustainable Sámi voice in Nordic music education. 

The project has four specific objectives:

1)	Build knowledge of traditional learning practices and perspectives on sharing of cultural heritage among of Sámi culture bearers in Norway, Sweden, and Finland
2)	Establish ethical standards and frameworks for responsible sharing of traditional music that positions the Sámi context in an international Indigenous comparative perspective 
3)	Develop online music learning resources and practices collaboratively with culture bearers and their communities, and 
4)	Evaluate the effectiveness of the dedicated online learning community platform to support Sami adolescents’ cultural resilience through school music education

Singing Maps: developing online music communities to support Sámi adolescent cultural resilience.

EU Decarbonisation in Times of Crises: Exploring Social Innovations and Enhancing an Equitable Twin Transition

DeCrises addresses the complex challenges of the European Union (EU)'s twin transition that is reshaping society, the economy, and infrastructure at every level of governance. Through four case studies from the EU and European Economic Area, our primary goal is to pinpoint the gaps in the existing Multilevel Governance (MLG) framework guiding the twin transition and propose solutions that pave the way for an equitable transition.  While the EU committed to achieving carbon neutrality by 2050, recent global crises, such as the COVID-19 pandemic and geopolitical tensions, have added complexity to the twin transition. This underscores the importance of cross-border collaboration and coordinated strategies at various levels of governance. DeCrises focuses on five objectives: To conceptualise a bottom-up MLG framework to foster citizen participation and stimulate social innovation and collaboration for an inclusive twin transition; To develop a robust MLG implementation strategy to translate the vision of a just twin transition across all levels of governance within the EU; To develop an understanding of community-led social innovations as drivers of twin transition and their role in MLG processes; To identify strategies to enhance regional and intra-regional collaboration and resilience; To facilitate and establish channels of collaboration and knowledge exchange between a diverse set of actors and explore ways to enhance policy instruments at various levels of governance. Transitioning to a green future requires significant changes to institutions historically tied to fossil fuels and limited levels of digitalisation. We focus on a shift from top-down decision-making to a more inclusive, democratic approach involving various levels of governance, including governments, businesses, and civil society. Our project provides comprehensive policy recommendations for improvement of MLG to strengthen democratic governance in the EU and ensure a just twin transition.

Midlene fra FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning fordelt på år

Midlene fra FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning fordelt på fylker

Midlene fra FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning fordelt på fagområde

Professor

Arctic Radioactive Contaminations (Arc): To synthesize radioactive contamination in the Atlantic-Arctic Oceans, incl. Assessments of the ...

BALANSE-prosjektet "IDUN - fra PhD til professor" har som mål å øke antallet kvinnelige forskere i toppstillinger ved NTNUs Fakultet for Informasjonsteknologi og Elektroteknikk og har rekruttert ni kvinnelige professor-II/førsteamanuensis-II som fungerer som mentorer og rollemodeller for forskerne ved fakultetets sju institutter i Ålesund, Gjøvik og Trondheim. De kvinnelige mentorene er ansatt fra august 2020 i to år. IDUNs team jobber tett med alle instituttledere og HR, og støtter både forskerne og toppledelsen. 

IDUN startet 1. august 2019 med bare 13,8% kvinner blant professorer. Hovedårsakene er at for få kvinner er registrert i STEM-studiene (Science, Technology, Engineering, Matematikk) på masternivå, og at frafall av kvinner øker jo lenger opp i karrierestigen de kommer. IDUN jobber med problemstillinger for å forbedre kjønnsbalansen: å rekruttere flere kvinner til alle nivåer fra Ph.D. til professor, som hjelper til med å begrense frafallet av kvinner og øker antallet kvinnelige forskere som er involvert i internasjonale forskningsprosjekter. 

Det sentrale tiltaket i prosjektet er ansettelse av ni kvinnelige professor-II/førsteamanuensis-II, minst en på hvert av de sju instituttene ved fakultetet. I rapporteringsperioden har fokus vært på oppfølging av kandidater til disse stillingene. I tett samarbeid med instituttlederne og fakultetets senior HR-rådgivere har prosjektet rekruttert 9 eksellente kvinnelige mentorer. IDUN gir opplæring for at disse professorene skal bli rollemodeller og mentorer for 3-5 menteer hver. Vi har formet ni grupper linket opp med avdelinger fra IE fakultetet, der mentor og menteer har muligheten til å samarbeide og jobbe sammen.  

35 forskere i deres tidlige karrierefase har meldt seg som menteer i IDUNs Vitenskapelige Mentorprogrammet. Mentorprogrammet har begynt med de første seminarene 28. august, 3. og 4. september 2020, og siste seminaret 4. juni 2021. Fokuset ligger på gruppearbeid på et bestemt forskningstema, nettverksbygging, søknadsskriving og karriereplanlegging. Andre aktiviteter som også har skjedd er jevnlig ukentlige og månedlige møter mellom mentorer og menteer, organisering av workshops, webinarer og eventer. De har også deltatt på konferanser og skrevet vitenskapelige artikler sammen.  

IDUN bygger opp på kunnskap og erfaring fra tre likestillingsprosjekter ved NTNU: weLead, Jenteprosjektet Ada, og BALANCE-prosjektet «Likestilling nedenfra. Mot et kjønnsbalansert NTNU 2025». Basert på erfaringer fra disse tiltakene jobber IDUN med tre hovedelementer: 

Strategisk forankring - IDUN skaper et integrert og obligatorisk samarbeid mellom ledelsen og personalet ved fakultetet, med fokus på kjønnsbalanse. Et viktig tiltak mot frafallet er en unik forskningsfokusert mentorordning for grupper av kvinnelige og mannlige forskere i de tidlige stadiene av karrieren, spesielt på nivåene fra doktorgraden til førsteamanuensis. 

Systematisk kunnskapsløft - IDUN nyter nyere kjønnsforskningsresultater samt praktiske erfaringer fra de tre initiativene nevnt ovenfor for å etablere en såkalt Body of Knowledge (BOK) i likestilling i nordisk akademisk miljø i STEM. Dette omfatter et komplett sett med konsepter, vilkår og aktiviteter som utgjør det faglige domenet for likestilling i akademia, som definert av relevante fagforeninger og forskersamfunn. For å sikre dette, IDUN har involvert nøkkeleksperter som medlemmer i prosjektets styrekomite. 

Institusjonalisering av partnerskap - IDUN styrker forholdet til nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk. Ved å formalisere og videreutvikle allerede etablerte nettverk, hjelper IDUN med internasjonale mentorordninger mellom kvinner i vitenskapelige stillinger på forskjellige nivåer. I tillegg adresserer IDUN fakultetets kjønnsbalanse i eksternt finansierte prosjekter, støttet av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer som Horizon 2020 (2014-2020) og Horizon Europe (2021-2027), der alle finansierte prosjekter må ha en strategi for rekruttering av kvinner. 

IDUNs mål er å bli en beste praksis blant BALANSE-prosjekter ved universitetet og bli et nasjonalt og internasjonalt eksempel på systematiske og strategiske tiltak mot mangfold og kjønnsbalanse i akademia. 

Ved slutten av prosjekt, antall professor ved fakultetet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk ved NTNU har økt fra 13,31 % i 2017 til mer enn 16 % i 2021.

IDUN vil bygge videre på kunnskap og erfaring fra tre pågående prosjekter: weLead, jenteprosjektet Ada og balanseprosjektet "Likestilling nedenfra. Mot en kjønnsbalansert NTNU 2025." Erfaringer og resultater fra disse tre prosjektene gir et solid grunnlag for en nytt kjønnsbalanseprosjekt, som er basert på tre hovedelementer:

En strategiprosess - Et integrert og bindende samarbeid mellom ledelsen og ansatte ved IE fakultetet med fokus på kjønnsbalanse.

Et samarbeidsprosjekt - Konseptene i jenteprosjektet Ada vil bli videreutviklet i IDUN, og brukes til å oppnå økt andel kvinner blant faste akademiske ansatte og ledende stillinger. To av suksessfaktorene i Ada er fokus på rekruttering og frafallshindring.

Et internasjonalt nettverksprosjekt -  En formalisering og videreutvikling av allerede etablerte nettverk vil bidra til internasjonale mentorordninger mellom kvinner i vitenskapelige stillinger på ulike nivåer. I tillegg vil vi styrke IEs kjønnsbalanse i eksternt finansierte prosjekter, for eksempel i Horizon2020, der alle finansierte prosjekter må ha en strategi for rekruttering av kvinner. IDUN vil tilby mentorer, som en del av arbeidet med å stoppe frafall av kvinner på veien fra PhD til professor.

På IE-fakultetet i dag er bare 13% av professorene kvinner. Noen av utfordringene man har sett i lang tid, er mangelen på rekrutteringsbase og et høyt antall frafall av kvinner lenger opp karriere stigen en kommer. Vi definerer tre problemer for å jobbe fra IDUN-prosjektet:
Manglende rekrutteringsgrunnlag på alle nivåer

Manglende kvinner på veien fra PhD til professor

Lav andel kvinner blant våre internasjonale partnere og lav rekruttering og deltagelse av kvinner i eksternt finansierte forskningsprosjekter.

BalanseHub
Kvinneandelen i toppstillinger ved NTNUs IE-fakultetet har økt fra 13,8 % før oppstarten av IDUN til 14,3% i 2020. Dette er resultatet av fakultetets systematiske arbeid mot kjønnsbalanse i vitenskapelige toppstillinger, rekruttering av kvinner og økning av rekrutteringsgrunnlag på alle nivåer fra studiene til toppstillinger. IDUN.2 vil bidra til at denne trenden fortsetter og at disse eksempler blir synlige for andre prosjekter i BalanseHub, men også generelt i nasjonalt og internasjonalt forskningsmiljø og akademia. Både, NTNU og IE ønsker å høste av erfaringer i andre BALANSE-prosjekter og universiteter og trekke fra disse i utvikling av tiltak som gjør disse til en attraktiv arbeidsplass i akademia, i Norge og internasjonalt.

IDUN.2 er en tilleggsaktivitet til det pågående BALANSE-tiltaksprosjektet 295920 IDUN – Fra PhD til Professor, Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse på Fakultet for Informasjonsteknologi og Elektroteknikk (IE), NTNU.  Formålet ved å delta i BalanseHub er for IE-fakultetet å identifisere, videreføre og videreutvikle beste praksis og suksesstiltak fra IDUN og andre BALANSE-prosjekter for å legge et fundament for en bærekraftig bedring av kjønnsbalansen i fagstillinger på toppnivå på fakultetet.

Ved IDUN.2. og deltakelsen i BalanseHub ønsker IE og IDUN-prosjektet å oppnå varige endringer i ledelses- og organisasjonskultur og å overkomme strukturelle og kulturelle utfordringer spesifikk til informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. For å oppnå dette målet vil IDUN.2 organisere og gjennomføre ti workshops for deling av ideer og erfaringer i BalanseHub, nasjonalt og internasjonalt.

IDUN - fra PhD til Professor 
Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse på Fakultet for Informasjonsteknologi og Elektroteknikk

Visjonen for FRONT er at like muligheter for kvinner og menn blir en normal del av forskningstilværelsen og en standard i hele forskningsorganisasjonen - både i den formelle organisasjonen og i de uformelle strukturene. Dette krever kjønnsbevissthet og kjønnsperspektiv på arbeidsmiljø, fagkultur, ledelse og rekruttering. FRONT-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Det teologiske fakultet (TF) og Naturhistorisk museum (NHM) ved UiO. Samarbeidet har gitt oss en unik mulighet for å arbeide systematisk med organisasjonsutvikling og ledelse i et kjønnsperspektiv ved enheter som er svært ulike i størrelse, organisering og forskningstradisjon. 

Kjønnsnøytrale ansettelsesprosesser 
Kvinneandelen på lavere nivå i UH-sektoren har økt innen de fleste fag, men stadig er andelen kvinner i høyere stillinger betydelig lavere enn det rekrutteringsgrunnlaget skulle tilsi. Hypoteser om at forskningssystemet har et kjønnsnøytralt, objektivt meritokrati som vil rette på dette, har lite støtte i forskning. Prosjektet har gjennomført en større kartlegging av vitenskapelige ansettelsesprosesser. Resultatene foreligger i en egen rapport og viser at det er flere svakheter i prosessen både i forhold til prosedyrer og policys. Arbeidet har ført til konkrete endringer av regelverk og prosedyrer ved UiO.  

Lederprogram om kjønnsbalanse og likestilling  
Lederprogrammet har bestått av fire moduler: 

Modul 1: Endringsprosesser i Akademia – arbeidsmiljø, organisasjonsendring og motstand 
Modul 2: Ansettelsesprosessen 
Modul 3: Hverdagsledelse – særtrekk ved ledelse i akademia  
Modul 4: Maskulin identitet og kultur  

Programmet har jobbet med kulturendring gjennom lokal forankring og eierskap til problemstillinger knyttet til kjønnsbalanse og likestilling. Ved å rette seg mot instituttledere, seksjonsledere og forskningsgruppeledere har prosjektet jobbet strategisk med å initiere endringsprosessene lokalt. Tall og statistikk om egen organisasjon og utviklingen av analytiske modeller i FRONT-boka, har vært avgjørende for å synliggjøre behovet for likestillingsarbeidet og bidratt til å endre premissene for og motstanden mot tematikken. Evalueringene av programmet viser en klart økt bevissthet hos lederne i forhold til behovet for å arbeide med tematikken på strukturelt nivå i organisasjonen. De har fått bedre kompetanse om konkrete handlingsalternativer for å fremme kjønnsbalanse i f.eks. ansettelsesprosessen, utøvelsen av egen lederrolle og påvirkning på arbeidsmiljøet.  

Maskulin identitet og kultur  
Til tross for at akademia fortsatt preges av et flertall av menn på høyere stillingsnivåer og innen ‘hardere’ fagområder, og til tross for at akademisk prestisje og hierarki mest er knyttet til menn, finnes det lite forskning om menn i akademia og om betydningen av maskuline normer. 

Vi har gjennomført en analyse av eget materiale samt en gjennomgang av forskning om menn, maskuliniteter og faghierarkier, særlig i forhold til akademia. Mye av dette materialet kan leses i FRONT-boka «Likestilling i akademia - fra kunnskap til endring». 

Lederprogrammet har tatt opp menn og maskulinitet som eget tema, noe som i liten grad har vært gjort i tidligere likestillingsarbeid i akademia. Temaet har vakt interesse og engasjement og oppleves som relevant av lederne. Det bidrar til belysning av forhold ved miljø og fagkultur som har vært underkommunisert og lite reflektert over. Samtidig er det nytt for mange og kan oppfattes som sensitivt.    

Kunnskapsdeling 
Prosjektet har gitt et markant bidrag til lokal, nasjonal og internasjonal læring gjennom nettverksbygging, samarbeid med andre universiteter og presentasjoner på et stort antall konferanser og workshops både nasjonalt og internasjonalt.  

FRONT-boka presenterer ny empiri og teori for hvorfor norsk likestilling går tregt i akademia, og belyser dette gjennom tre modeller – kalt Bøygen (akkumulert ulempe), Janus (forskjell blir mindreverd) og Trisyn (splittet forståelse). Boka utgjør således et nyskapende bidrag til teoriutviklingen innen likestillingsforskning i Norge. Med publiseringen av den engelske versjonen av FRONT-boka «Gender Equality in Academia - from Knowledge to Change», når prosjektet ytterligere ut til et internasjonalt publikum og bidrar til den akademiske forskningsfronten 

Internasjonale nettverk 
Prosjektet har etablert tre internasjonale nettverk der ny forskning og kunnskap har blitt utviklet: 
Nettverket «Gender and Precarity» har arrangert en internasjonal seminarserie og arbeider med et spesialnummer av «Learning and Teaching: the International Journal of Higher Education in the social sciences».  

«Gender and Organization» har fokusert på å utvikle metoder for likestillingsarbeid i akademiske organisasjoner. Resultatene vil bli presentert i vitenskapelige artikler.   

«Men and Masculinity» har arbeidet med et spesialnummer for «Gender, Work and Organization» med temaet «Caring masculinities».

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Teologiske fakultet (TF) og Naturhistorisk Museum (NHM) ved Universitetet i Oslo (UiO) har en felles hovedutfordring med akkumulert kjønnsubalanse fra student- til professornivå.  Ulikhetene i  størrelse, fag- og forskningstradisjon, organisering og publisering ved de tre enhetene gir et godt utgangspunkt for å identifisere og synliggjøre betydningen av forskningskultur som grunnlag for utvikling av organisasjonskultur og ledelse i et kjønnet perspektiv ved UiO. Samarbeid med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO og Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm gir prosjektet forsknings- og kjønnsfaglig forankring.

FRONT2 inkluderer en utvidet organisatorisk analyse og knytter tiltak til lokal utvikling ved enhetene, slik at begrensingene ved en "top-down" strategi reduseres. Tiltakene innen organisasjons- og lederutvikling er tett koblet for å oppnå reell og varig endring.

FRONT2 søker å belyse samspillet mellom den formelle og uformelle strukturen og arbeide for kjønnsbalanse og et bevisst kjønnsperspektiv på begge nivåer. Prosjektet vil videreutvikle de beste strukturelle tiltakene fra det pågående Front-prosjektet, samtidig som kunnskapsgrunnlaget om menns og kvinners erfaringer og vurderinger av forskningsorganisering og fagkultur utvides. Prosjektet tar utgangspunkt i at den nordiske modellen, med balanse mellom arbeid og omsorg, kan fungere godt også i forhold til stadig hardere internasjonal konkurranse, men at dette krever bedre kunnskap og tilpassede tiltak som trekker inn både menn og kvinner.  Prosjektet vil utnytte en aktiv støtte fra ledelsen ved de tre enhetene, og på denne måten sikre en solid oppfølging slik at nytteverdien av hele satsningen blir realisert.

BalanseHub
FRONT-Node@UiO vil bidra til BalanseHub ved å dele forskningsresultater og erfaringer fra to perioder med BALANSE-prosjektet FRONT. Vi vil delta på og ta ansvar for å arrangere både et nasjonalt nettverksmøte innen BalanseHub og nasjonale møter for erfaringsdeling og diskusjon. Forskningsresultater fra FRONT, som er samlet inn i løpet av seks år, skal publiseres i en egen bok (Cappelen Damm) med egen lanseringskonferanse. I tillegg til bokprosjektet skal det utarbeides oppsummerende rapporter fra prosjektperiodene som skal mangfoldiggjøres og deles. Samlet vil våre resultater danne et viktig grunnlag for arbeidet med kjønnsbalanse i norsk akademia, og være av stor interesse for alle deltagere i BalanseHub. Det internasjonale ekspertpanelet som er etablert i FRONT vil bidra til en kontinuerlig utvidelse av erfaringsgrunnlaget og faglig utvikling av prosjektet.

FRONT har lagt stor vekt på langsiktig ledelses- og organisasjonsutvikling med et tydelig kjønnsperspektiv, rettet mot alle ledernivåer fra dekanat/museumsledelse til seksjonsledere og forskningsveiledere. Hensikten er å øke bevisstheten om behovet for likestillingsarbeid, kunnskapen om hva som må endres i organisasjonen for at likestilling skal oppnås og viljen til gjennomføring. Via internasjonal vitenskapelig formidling og publisering bidrar prosjektet i den akademiske forskningsfronten. 

Deltagelse i BalanseHub vil gi FRONT et større kontaktnettverk, bredere nedslagsfelt og større systematikk i utveksling av erfaringer, vurderinger, tiltak og forskningsfunn. FRONT-Node@UiO vil gi oss økte ressurser til formidling av kunnskap og erfaringer, erfaringsutveksling og nettverksbygging, og bidra til å øke vårt potensiale for påvirkning ut over egen virksomhet. FRONT med fem samarbeidspartnere og vårt nettverkssamarbeid med UiB og Institutt for samfunnsforskning, vil gi økt kraft til BalanseHub.

Future Research- and Organizational development in Natural sciences, Technology and Theology – FRONT2

GENDIM hadde som mål å forbedre den overordnede forståelsen av den underliggende kjønnsdynamikken i akademia ved å utforske fremstillingen og gjenskapingen av såkalte epistemiske livsrom. Epistemiske livsrom (Epistemic living spaces) er et konsept av Felt og Fochler (2010), definert som «forskernes individuelle eller kollektive oppfatninger og narrative rekonstruksjoner av strukturer, kontekster, begrunnelser, aktører og verdier som former, veileder og avgrenser deres potensielle handlinger, både i det de har som mål å vite så vel som i hvordan de opptrer i sosiale sammenhenger i vitenskap og utover» (Felt og Fochler 2010, s. 2-3). Epistemiske livsrom er formatert gjennom formidling av politikk og praksis på nasjonale, lokale og individuelle arenaer. Noen aspekter er artikulert på en nasjonal scene, som de som kommer til uttrykk i forskningspolitiske tekster og tiltak. Andre er spesifikke for institusjonsnivå, fakultetsnivå, avdelingsnivå og individnivå. Vårt prosjekt hadde som mål å gi ny og nødvendig kunnskap om dynamikken mellom arenaene og ny innsikt i hvordan politikk og tiltak formes og formes av praksis i det hele tatt. Slik kunnskap er avgjørende for å utvikle nye tiltak og effektivisere kjønnsbalansetiltak. For å gjøre dette har GENDIM undersøkt kjønnsubalanse i akademia på fire arenaer: 1) nasjonal politikkutvikling, 2) institusjonell ledelse og politikkutvikling, 3) lokale ledelsespraksiser og 4) karriereutvikling blant fast ansatte. Vi fant at 1) nasjonale planer har en smal fortolkning av kjønnsbalanse, og kjønnsulikestilling er hovedsakelig sett å være jobb/hjem-balanse for kvinner i toppstillinger, og ikke nedfelt i organisasjonskultur som krever et bredere sett av tiltak. 2) Tiltak som mentorprosjekt, og finansielle virkemidler for å støtte kvinner er viktige, men ikke nok. Slike tiltak utnyttes bedre ved at ledere legger er til rette for det. Moderat kjønnskvotering er et virkemiddel som kan virke mot sin hensikt, hvis det ikke følges opp og forankres blant ansatte på lavere nivå som skal implementere dette. Rekrutteringsprosesser med lav gjennomsiktighet og bruk av kallelse er ikke til ulempe for kvinner når det skjer i en kontekst med generell god kjønnsbalanse. Ny internasjonaliseringspolitikk er til ulempe for lokale kvinnelige søkere i ansettelsesprosesser, men ikke for lokale menn. Kvinner søker ikke i mindre grad enn menn på faste stillinger, eller er systematisk undervurdert eller mindre villig til å re-lokalisere for en stilling. Kjønnsspesifikke karriereveier kan handle om at kvinner må bygge opp mer meritt enn menn for å få faste stillinger. 3) Gender mainstreaming bidrar for lite til at ledere for eierskap til problemet, som er avgjørende for å skape endring.  4) Karriereutvikling blant professorer viser at kjønnsbalanse-tiltak, nettverk og bevisste ledere er svært viktige og bidrar til å motvirke fortsatt manndominans i akademia. For å oppsummere har vi utforsket de epistemiske livsrommene til kvinner i akademia ved å bruke kvantitative kjønnsbalanseindikatorer for å diagnostisere situasjonen og foreslå betydelige lokale variasjoner, men også sett på den bredere kulturelle og politiske konteksten. Videre har vi funnet at de epistemiske livsrommene er i stor grad påvirket av lokalt lederskap og likestillingstiltak. Til slutt har vi observert hvordan epistemiske livsrom navigeres av individuelle kvinnelige akademikere gjennom hardt arbeid, men også gjennom evne til å ta muligheter når de dukker opp.

The project uses a novel theoretical approach to study gender dynamics as articulated and practiced within Norwegian universities and Norwegian policy for research and higher education, with a particular focus on the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). An important point of departure is the observation of considerable diversity with respect to the gender balance of academic positions, not only between faculties but also between departments and research groups. This suggests that gender balance policies and gender dynamics are mediated differently. This raises questions regarding national policies, university strategies, epistemic and organisational cultures, and how university academics navigate their situation. Thus it combines a top-down and bottom up research approach. 

As an analytic tool, we employ the concept of epistemic living spaces, defined as “researchers’ individual or collective perceptions and narrative re-constructions of the structures, contexts, rationales, actors and values which mold, guide and delimit their potential actions, both in what they aim to know as well as in how they act in social contexts in science and beyond” (Felt and Fochler 2010, p. 2-3). Gender is intertwined in the making and remaking of epistemic living spaces. The project focus on four arenas: (1) Norwegian policy-making institutions of research and higher education, (2) the top level of Norwegian universities, (3) departments including disciplines/specialties, and (4) everyday life of individual scientists/scholars. We combine focus on the mediation work performed at each of the arenas and between these arenas. 

The project employs a qualitative methodology, analysing policy policy documents, strategy documents and university newspaper articles. Further, we will reanalyse accounts from 148 interviewees, gathered in a previous project. This data set will be expanded and supplemented by interviews and focus interviews at departments not previously studied.

Analyseoppdrag i tilknytning til BalanseHub
Et fellestrekk ved metodeverktøy utviklet for å evaluere tiltak er  at de er bredt anlagt og kompliserte å bruke. Dels er det tale om store indikatorsett der det er vanskelig å finne egnet tallmateriale, og dels krever oppleggene avanserte kvantitative modeller for å kunne beregne effekten. Vi vil utvikle en metodepakke som er gir lokale brukere muligheter til å vurdere effekten av egne tiltak og slik stimulere til lokal læring. En slik metodepakke må være forholdsvis enkel å bruke, den bør ikke være tid- og ressurskrevende, og den bør gi resultater som er enkle å fortolke. Den bør bygge på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative analyser for å unngå bruk av indikatorer som er kompliserte å måle. Pakken skal resultere i et sett av kvantitative indikatorer for vurdering av effekten av individrettede tiltak og en kvalitativ metode for å vurdere prosessene omkring og den individuelle betydningen av tiltak rettet mot enkelt-kvinner. I tillegg planlegger vi å utvikle sjekklister som kan brukes for å vurdere iverksettingsprosessene knyttet til organisatoriske initiativ for bedre kjønnsbalanse på alle nivå i U&H-institusjoner, med vekt på hvilke tiltak som gjøres, graden av planmessighet, og hvem som er involvert. Metodepakken vil prøves ut for å vurdere hensiktsmessigheten av og læringspotensialet internt på NTNU og ved to, muligens tre andre institusjoner i sektoren gjennom et samarbeid med andre prosjekter i Balanse-programmet.

Understanding gender imbalances among university professors: the shaping and reshaping of epistemic living spaces

FEMPROF-prosjektet utvikler ny og viktig kunnskap om kjønn og mangfold i akademia og bidra til økt likestilling og mangfold i sektoren. I prosjektet utforsker vi institusjonelle relasjoner for å kunne bidra til endring i akademia. Prosjektet er grunnleggende nytenkende og originalt i sin tilnærming. Ved bruk av institusjonell etnografi (Smith 2005) som metodologi snur vi opp-ned på de rollene som gis til teori og empiri i tradisjonell samfunnsvitenskap, og insisterer på viktigheten av å starte i folks erfaringer; i det de faktisk gjør. 
En slik start skal sikre at forskernes blikk og oppmerksomhet ikke styres av teoretiske begreper eller dominerende diskurser i akademia, samt at forskningen har relevans for de vi prøver å forstå erfaringene til og skape mer handlingsrom for. Vi vil synliggjøre hvordan menneskers erfaringer er formet av dominerende måter å forstå og organisere menneskelig virksomhet på. Det er i denne synliggjøringen at mulighetene for sosial endring ligger. Gjennom prosjektet ønsker vi å dykke dypere inn i mange av de uformelle maktprosessene som preger akademia og skaper manglende likestilling og mangfold. Å skape reell likestilling og mangfold i akademia er avgjørende for sektorens muligheter for fornying og demokratisering, for økt kvalitet på forskning og undervisning, og ikke minst for å kunne bidra til å løse vår tids store samfunnsutfordringer.
Forskningen er organisert i seks arbeidspakker. 1) En diskursteoretisk utforskning av eksellensidealet 2) Hva betyr eksellenskriterier for den forskningen som gjøres ved UiA? 3)Hvordan gjøres eksellens ved UiA og hvordan påvirker dette forskerkarrierer? 4) Veier inn or ut av akademia og betydning for forskerkarrierer 5) Hverdagsliv, akademisk væren og relasjoner 6) Makt motstand og manøvrering: om professorkvalifisering ved UiA.  I den siste arbeidspakken kobler vi sammen førsteamanuensene/postdoktorene som er involvert i FEMPROF med et professorteam for å prøve ut, forske på, formidle fra og eventuelt revidere en systematisk, effektiv og etisk holdbar måte å gjøre professorkvalifisering på. 
Førsteamanuensis Hege Wallevik ved UiA er prosjektleder for FEMPROF.

FEMPROF-prosjektet vil utvikle ny og viktig kunnskap om kjønn og mangfold i akademia og bidra til økt likestilling og mangfold i sektoren. 

I FEMPROF vil vi utforske institusjonelle relasjoner og rammer for å kunne bidra til endring i akademia. I den planlagte forskningen vil vi bruke institusjonell etnografi (Smith 2005) som metodologi. Denne snur opp-ned på de rollene som gis til teori og empiri i mye samfunnsvitenskap, og insisterer på viktigheten av å starte i folks erfaringer; i det de faktisk gjør. En slik start skal sikre at forskernes blikk og oppmerksomhet ikke styres av verken teoretiske begreper eller dominerende diskurser i akademia, samt at forskningen har relevans for de vi prøver å forstå erfaringene til og skape mer handlingsrom for. Målet med forskningen å lage koblinger mellom samfunnets mikro- og makrodimensjoner; med andre ord å synliggjøre hvordan menneskers erfaringer er formet av dominerende måter å forstå og organisere menneskelig virksomhet på – en forming som ikke umiddelbart er lett å få øye på. Det er i denne synliggjøringen at mulighetene for sosial endring ligger. 

Forskningen i FEMPROF er organisert i fem arbeidspakker med følgende overskrifter: 1) En diskursteoretisk utforskning av eksellensidealet 2) Hva betyr eksellenskriterier for den forskningen som utføres ved UiA? 3) Hvordan gjøres eksellens ved UiA og hvordan påvirker dette menns og kvinners forskerkarrierer? 4) Veier inn og ut av akademia og betydninger for forskerkarrierer ved UiA 5) Hverdagsliv, akademisk væren og nettverk ved UiA. 
I tillegg vil FEMPROF koble sammen førsteamanuensene/postdoktorene som er involvert i FEMPROF med et professorteam for å prøve ut, forske på, formidle fra og eventuelt revidere en systematisk, effektiv og etisk holdbar måte å gjøre professorkvalifisering på. 

Førsteamanuensis Hege Wallevik ved UiA er prosjektleder for FEMPROF. Professorteamet inkluderer professorer fra UiA, UiO og UiB.

FEMPROF Institusjonell utforskning og endring for et mer likestilt og mangfoldig akademia

Kvinner og menn har historisk sett vært ulikt representert langs alle trinn av forskerstigen. På de laveste trinnene er det i økende grad balanse mellom kjønnene, men på det øverste trinnet, toppstillingene i akademia, synes full likestilling å ligge langt fram i tid. Formålet med forskningsprosjektet Balansekunst har vært å studere kjønnsforskjeller på ulike stadier i karrierestigen med hensyn til avansement versus stagnasjon og frafall i det akademiske karriereløpet og hvilke faktorer som kan forklare dette. 
Prosjektet har i hovedsak vært basert på et kvantitativt datasett over den norske forskerpopulasjonen helt tilbake til midten av 1970-tallet. Dette har gjort det mulig å følge Norges kvinnelige og mannlige forskere over et langt karriereløp.. 
En del av prosjektet omfatter analyser av historisk-demografiske faktorer og hvilken betydning disse har som forklaring på dagens mangel på kjønnsbalanse. Det er gjennomført analyser av karriereutviklingen til alle som har avlagt doktorgrad ved norske læresteder, totalt om lag 30 000 personer. Resultatene viser at det er små forskjeller mellom kjønnene, og kvinner og menn har omtrent lik sannsynlighet for å bli professor. Funnene diskuteres i forhold til den såkalte «leaky pipeline» modellen. Ifølge denne metaforen lekker røret, og kvinner har større sannsynlighet enn menn for å forlate den akademiske karrieren. Dette kan forklare hvorfor man observerer store forskjeller i kjønnssammensetningen i høyere akademiske stillinger. Våre resultater indikerer at modellen har lite empirisk støtte i Norge på overordnet nivå. Det er også gjennomført en komparativ analyse basert på data fra USA. 
I prosjektet har vi også sett nærmere på betydningen av internasjonal rekruttering av forskere. Økt internasjonalisering representerer en av de mest markante strukturelle endringene i akademia og forskningssystemet generelt de siste tiårene. Denne manifesterer seg på ulike måter, blant annet gjennom et mer globalisert arbeidsmarked for forskere. Det foreligger imidlertid begrenset kunnskap om hvilke implikasjoner denne internasjonaliseringen har for kjønnsbalansen.  Innenfor flere fagområder er det overvekt av menn blant de utenlandske forskerne; noe som kan forsinke prosessen med å oppnå kjønnsbalanse i det norske forskningssystemet. I prosjektet analyseres det hva omfanget av internasjonal rekruttering er på de ulike karrieretrinnene, hvordan fordelingen er over tid og per fag, samt hvordan kjønnssammensetningen til utenlandske statsborgere avviker fra sammensetningen til de norske forskerne. En hovedkonklusjon er at mangel på kjønnsbalanse ikke skyldes økt internasjonalt rekruttering av forskere – når det tas hensyn til hvordan forskerne fordeler seg på fag.
Det er også gjennomført analyser hvor registerdata er brukt til å undersøke om innføringen av professoropprykksordningen, overgangen fra et system basert på konkurranse til et system basert kun på kompetanse, har endret kvinners sjanse til å oppnå stilling som professor. Videre er det undersøkt om kvinner som oppnådde professornivå gjennom konkurranse hadde andre kjennetegn enn de som nådde professornivå gjennom kompetanseopprykk. 
Ett av de mest diskuterte politiske tiltakene for å oppmuntre til likestilling både i familien og på arbeidsmarkedet har vært innføring av pappapermisjon. Det er også gjennomført analyser der vi ser på betydningen av dette tiltaket i et kjønnsperspektiv. Utgangspunktet er en antagelse om at å få barn kan være hemmende for spesielt kvinners karriere og mulighet for stillingsmessig avansement.
I prosjektet er det videre gjennomført flere studier av vitenskapelig publisering i et kjønn- og karriereperspektiv, hvor den norske publiseringsindikatoren analyseres spesifikt. Analysene er basert på publiseringsdata for 43 500 individer. De ulike komponentene i indikatoren er analysert og resultatene viser at kjønnsforskjellene langs hvert element i indikatoren (vekting for publikasjonstype, nivå 1 og 2, internasjonalt samarbeid, samt fraksjonering i form av forfatterandeler) er små, men at de likevel har en liten, og kumulativ effekt på kjønnsforskjellene i vitenskapelig publisering. 
Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om bakenforliggende strukturelle prosesser som hemmer eller fremmer kjønnsbalansen. På denne måten har det bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget for fremtidige tiltak og handlingsalternativ i en norsk kontekst. Særlig viktig i denne sammenheng er funnet om at mangel på kjønnsbalanse ikke skyldes forskjeller i karrierefrafall. Videre at kjønnsforskjellene i vitenskapelig publisering er mindre enn det man tidligere har antatt.

Kvinner og menn har historisk sett vært ulikt representert langs alle trinn av forskerstigen. På de laveste trinnene er det i økende grad balanse mellom kjønnene, men på det øverste trinnet – toppstillingene i akademia – synes full likestilling å ligge langt fram i tid. Formålet med forskningsprosjektet Balansekunst er todelt. For det første ønsker vi å studere kjønnsforskjeller på ulike stadier i karrierestigen med hensyn til avansement versus stagnasjon og frafall i det akademiske karriereløpet og hvilke faktorer som kan forklare dette. For det andre ønsker vi å analysere politikkinstrumenter og effekten av disse når det gjelder kjønnsbalanse. Her ser vi spesifikt på kjønnsimplikasjoner av bruk av en publiseringsbasert finansieringsmodell og effekten av ulike målrettete tiltak for å bedre kjønnsbalansen. 

Prosjektet er i hovedsak basert på et kvantitativt datasett over den norske forskerpopulasjonen helt tilbake til midten av 1970-tallet. Dette gjøre det mulig å følge Norges kvinnelige og mannlige forskere over et langt livsløp. Datasettet inneholder en rekke ulike variabler og gir en enestående mulighet til å gjennomføre en samlet analyse av faktorer som kan forklare mangelen på kjønnsbalanse. Datamaterialet er unikt i internasjonal kontekst og vil gjøre det mulig å bidra til forskningsfronten om tematikken. 

Prosjektet har to overordnete problemstillinger: a) Hvorfor klatrer færre kvinner enn menn til toppen av den akademiske karrierestigen? b) Hvilken effekt har utvalgte politikkinstrumenter hatt for kjønnsbalansen i forskningssystemet? De to problemstillingene vil belyses i fire ulike delprosjekter, alle med underordnete delproblemstillinger.

BALANSEKUNST - Kvinners vei mot den akademiske toppen

Prestisjeprosjektet: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT var et femårig forsknings- og tiltaksprosjektet basert ved Senter for kvinn- og kjønnsforskning i samarbeid med Institutt for filosofi og Likestillingsutvalget ved UiT Norges arktiske universitet. Dette prosjektet samlet et mangfoldig team bestående av forskere fra ulike fagområder, administratorer og ledere, hadde som ambisjon å fremme bærekraftige strukturelle og kulturelle endringer innen organisasjonen. Hovedmålet var å fjerne barrierer som hindrer inkludering og representasjon av kvinner og kjønnsminoriteter i forskningsledelse gjennom kunnskapsbasert tiltak.

For å oppnå dette målet gjennomførte Prestisjeprosjektet en rekke konseptuelle, kvalitative, kvantitative og normative studier for å undersøke hvordan kjønn påvirket fordelingen av makt, ressurser og karrieremuligheter innenfor organisasjonen. Betydningsfulle kvantitative funn avslørte at til tross for at over 40% av professorene var kvinner, slet UiT fremdeles med kjønnssegregasjon innenfor ulike fagfelt. Kvinner var overrepresentert innenfor områder knyttet til omsorg og utdanning, mens menn dominerte fremdeles innenfor STEM felter (vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk). Når det gjaldt ledelse av forskningsgrupper, oppdaget prosjektet at selv om over 40% av forskningsgruppene ved universitetet ble ledet av kvinner, meldte dobbelt så mange menn at de hadde kontroll over forskningsagendaen og oppgavefordelingen. Dette indikerte ulikehet i tilnærminger til forskningsledelse basert på kjønn. Når det gjaldt ledelse av forskningsprosjekter, inkludert motivasjon, kapasitet og institusjonell støtte for eksterne søknader om finansiering, fant prosjektet at mens 40 % av både menn og kvinner skrev søknader på fritiden, rapporterte kvinner lavere institusjonell støtte for søknadsforberedelse og styring av eksisterende eksternt finansierte prosjekter. Fremdeles innenfor den kvantitative kartleggingen, undersøkte Prestigeprosjektet også erfaringer og opplevelser av kjønnsbasert diskriminering på arbeidsplassen. Mens rapporter om kjønnsbasert diskriminering i organisasjonen var lave, indikerte funnene at kjønnsbalanse hadde en negativ innvirkning på kvinner, men ikke på menn. Stereotyper knyttet til kjønn var mer uttalt blant kvinner i enheter med dårlig kjønnsbalanse. Kvalitative studier, inkludert dialoger og fokusgruppeintervjuer med senior og yngre forskere fra ulike fagområder, fremhevet at endringene i universitetenes landskap førte til nye praksiser innen forskningsledelse. Studien antydet spesifikt at tiltak for kjønnslikestilling, utformet innenfor en prestasjonsbasert ramme, skapte en kløft mellom ledere som vektla omsorg og de som fokuserte på fremragende prestasjoner.

Basert på disse studiene kom Prestige-prosjektet med flere konkrete anbefalinger, inkludert: videreføring av oppryksprosjektet for kvinner i målrettede enheter med lav kjønnsbalanse, der antallet kvinner i førsteamanuensis-stillingen ikke var tilstrekkelig for å sikre bedring i kjønnsbalansen på professornivå på kort eller mellomlang sikt; sikring av en ressursfordelingens systemet til forskningsgrupper som ikke basert på kriterier som straffer kvinnelige ledere for å inkludere flere ansatte i 80/20 stilling i forskningsgruppe. Mer spesifikt bør midler ikke fordeles etter antall medlemmer i gruppen i forhold til akademiske produksjon, men etter antall forskningstimer gruppen har til rådighet; økning av forståelsen av de negative effektene at mangel på kjønnsbalanse kan ha på kvinnelige ansattes trivsel og velferd på jobben; bedre tilpassing av arbeidet med søknadsskriving i forhold til andre akademiske aktiviteter som undervisning og forskning for alle ansatte, og sikring for at kvinner får like mye institusjonell støtte både for å utarbeide en søknad og for å gjennomføre innvilgete prosjekter. 

Avslutningsvis understreket disse studiene, som alle ble publisert som rapporter og artikler, at arbeidet med å oppnå kjønnsbalanse på UiT fremdeles var langt fra fullført, da betydelige ubalanser fortsatt vedvarte. Som en avslutning på våre innsats for å bringe om strukturelle og kulturelle endringer innen organisasjonen og akademia mer generelt, dykket prosjektet ned i vokabularet til mangfold, likestilling og inkludering og relaterte begreper. Det skapte en kritisk refleksjonsplass, anvendte teori på konkrete sammenhenger i akademia for å fremme grunnleggende endringer i kommunikasjonsmønstrene. Denne analysen kulminerte i publikasjonen av boken "Gender Diversity, Equity, and Inclusion in Academia: A Conceptual Framework for Sustainable Transformation" av Routledge i 2023 (åpen tilgang).

Prosjektet "Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet" viderefører UiTs betydelige arbeid for likestilling i vitenskapelige toppstillinger ved å rette fokus mot kjønnsbalansen i ledelsen av toppforskningsmiljøer. Målet med prosjektet er å utvikle effektive tiltak og skape en kultur ved institusjonen som gir stabil  kjønnsbalanse i ledelsen av store, prestisjefylte forskningsprosjekter.

Gjennom prosjektet søker vi innsikt i hvorfor det fortsatt er menn som leder UiTs største nasjonale og internasjonale forskningssatsninger. Vi undersøker hvilke betingelser som må være oppfylt for å sikre innvilgelse av store  forskningsprosjekter, og for hvem disse betingelsene er til stede. Når forskjellene i tildelte midler eksisterer, er spørsmålet i hvilken grad den skjeve fordelinga skyldes bevisst eller ubevisst kjønnspartiskhet i interne fora som prioriterer og/eller innvilger store forskningssøknader. 

Prosjektet inkluderer kartlegging og analyse av fakultetenes arbeid med forskningsgrupper. Parallelt med denne sentrale prosjektaktiviteten jobber individuelle fagmiljøer med fagspesifikke utfordringer med kvinners lederskap i store forskningssatsninger. Ved å bygge kunnskap om hvor og i hvilken form (ubevisst) kjønnspartiskhet forekommer ved egen institusjon, konkretiseres utfordringene ved likestillingsarbeidet på en måte som gjør det mulig å aktivt motarbeide disse mekanismene. I tillegg inviteres sentrale forskningsgruppeledere til dialog om kvalitet og kjønnsbalanse i forskning. Gjennom disse tiltakene signaliseres  målet om kjønnsbalanse i ledelsen av prestisjefylte forskningsprosjekter ut til administrative ledere og forskningsgruppeledere. 

Ved at kunnskap utviklet gjennom prosjektet implementeres i UiTs lederutviklingsprogram konkretiseres og systematiseres likestillingsarbeidet i institusjonens interne rutiner, og vi etablerer en kultur for å tenke likestilling i sammenheng med både karriereutvikling og forskningssatsninger.

BalanseHub
Prestisje-prosjektet har vært en del av Balanse-programmet siden 2018. Siden da har Prestisje fullført flere av sine milepæler og økt regelmessig antall resultater. En stor kvantitativ kartlegging av kjønnsbalansen i organisasjonen ble gjennomført og det ble avholdt flere arrangementer. UiTs ledelse og individuelle enheter har støttet prosjektet sterkt og dratt nytte av forskningsresultater og aktiviteter som fremmes i denne perioden. Hovedmålet med Prestisjes inkludering i BalanseHub er å samarbeide og yte bistand til de nyetablerte lokale tiltaksprosjekter ved UiT og utveksle akkumulerte erfaringer med andre prosjekter på nasjonalt nivå for å etablere nye formelle rutiner i strukturene ved universitetet. .

Mens positive endringene kan sees på som et klart tegn på fremgang ved UiT, er konsolidering av agendaen for kjønnsbalansepolitikk i strukturene ved universitetet likevel usikkert. Med et skifte i administrasjonen i 2021 er det usikkert om dette arbeidet vil fortsette jevnt, spesielt hvis andre forhåndsviste reformer i norsk høyere utdanningssystem overskygger prioriteringer av kjønnsbalanse i nær fremtid. Det er derfor et presserende behov for å etablere nye rutiner i et langsiktig perspektiv og innlemme dem formelt i strukturene ved universitetet. 

Som en del av BalanseHub skal Prestisje arbeide videre for formalisering av nye rutiner for kjønnsbalanse når det gjelder langvarig sikring av kjønnsbalanse (f.eks. ved rapportering skal det brukes meningsfull beregning i stand til å spore interne forskjeller) og utvikling av praksis og retningslinjer som fører til en mer stabil kjønnssensitiv ledelse ved institusjonen (f.eks. innføring av spesifikt kursmateriale om å lede for likestilling, mangfold og inkludering til UiTs årlige lederkurs). For å nå dette målet vil Prestisje bli drevet av et nært samarbeid med de andre Balanse-prosjektene ved UiT og fungere som et samlingspunkt for utveksling og veiledning.

Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet

For å legge et godt grunnlag i arbeidet mot flere kvinner i toppstillinger og faglig ledelse ved Nord universitet, har det blitt gjennomført en kvalitativ studie blant fagansatte. Hensikten med studien var å kartlegge kvinnelige ansattes erfaringer med karrieresystemet, vilkår for forskning, fagkulturer, ledelsen og institusjonelle endringer. Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer ved alle campuser der totalt 58 informanter deltok. Hovedfunn fra forskningen har blitt lagt frem i fellesmøte med alle fakultetsledelsene. I etterkant ble hvert fakultet utfordret til å peke på egne utfordringer for å oppnå kjønnsbalanse. Det ble i tillegg avholdt separate møter mellom prosjektgruppen og ledelsen ved hvert fakultet for å gi konstruktive råd og assistere i utformingen av handlingsplanen og målrettede tiltak. Møtene har resultert i fem ulike handlingsplaner og «tiltakspakker» som er tilpasset de lokale utfordringene. Prosessen frem til handlingsplanene ble også fulgt opp gjennom flere digitale «balanseseminar» hvor fakultetsledelsene har utvekslet erfaringer og sammenliknet resultater med hverandre. De fakultetsvise handlingsplanene skal danne grunnlag for utarbeidelse av en felles handlingsplan for likestilling, mangfold og integrering ved Nord universitet. Sentraladministrasjonen har utarbeidet et lederutviklingsprogram med en tydelig kjønnet fokus. Hensikten er å gi Nords ledere kunnskap om hvordan kjønn virker inn på beslutningsprosesser. I tillegg planlegges det prosjektlederkurs som kan stimulere flere kvinner til gå inn i forskningsledelse. For å sikre videreføring av de fakultetsvise balansetiltakene er det vedtatt av Likestillings-, mangfold og integreringsutvalget ved Nord at fakultetene skal rapportere årlig på dette arbeidet til utvalget.
For å støtte opp under balansearbeidet ved et av fakultetene med størst kjønnsskjevhet i de faglige toppstillingene, er det igangsatt et prosjekt tilknyttet BalanseHub; «Til topps i marin forskning- kvinner i biovitenskap». Prosjektgruppen består av samme prosjektleder, faglig ansvarlig og prosjektkoordinator som for balanseprosjektet, men her er også fakultetet representert gjennom dekan, fakultetsdirektør og en faggruppeleder. Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter siden oppstarten for å diskutere gjennomføring av spesifikke struktur og kulturtiltak. Det er gjennomført «balanseseminar» innrettet mot fagmiljøet med filmfremvisning, inviterte foredragsholdere og paneldebatt.

Nord universitet ble etablert i 2016. Etter en krevende fusjonsprosess er fagmiljøet blitt større og mer sammensatt, samtidig med at andelen førstekompetente og professorer er for lav. Kompetanseutfordringen ved institusjonen har et klart kjønnet aspekt med en overrepresentasjon av kvinner i undervisningsstillinger og en lav kvinneandel i faglige toppstillinger. I 2017 var andelen kvinner i professorposisjoner 27,3%, men det er stor variasjon mellom fakultetene. 

Gjennom balanseprosjektet skal det innhentes relevant kunnskap og utvikles målrettede tiltak for å møte noen særlige kompetanse- og likestillingsutfordringer som universitetet i dag står overfor. Fakulteter og fagmiljøer med særlige likestillingsutfordringer vil bli prioritert i forskningen, og det er et mål at prosjektet skal bidra til en personalpolitisk nytenkning og bygge en god struktur for det fremtidige likestillingsarbeidet. Prosjektet består av følgende deler:

1.	FORSKNING: En forskningskomponent som skal fremskaffe kunnskap til bruk i utvikling av nye tiltak, samt et følgeforskningsprosjekt som skal gi innspill gjennom hele perioden. 
2.	TILTAK: Utvikle balansetiltak som er strategisk tilpasset institusjonens kompetanseplan, de ansatte ulike karriereløp og utfordringene ved de ulike fakultetene. Tiltakene skal forankres i institusjonens ledelse og rettes spesifikt mot kvalifisering av kvinner for de faglige toppstillingene.  
3.	LEDELSE: Utvikling av innholdselementer i institusjonens lederutviklingsprogram som har særlig fokus på å motvirke uheldig kjønnsbias i rekrutteringsprosesser. 
4.	Utvikle lederkurs for å rekruttere kvinnelige ledere til forskning og forskningsledelse.


BalanseHub
I denne fasen av balansearbeidet ved Nord er vi opptatt av å sikre gjennomføring av fakultetsvise handlingsplaner og karrierefremmende tiltak. Det er et særskilt behov å styrke innsatsen rundt fagmiljø med størst skjevhet i kjønnsfordelingen. Dette prosjektet vil særlig fokusere på Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) gjennom styrking av fakultets tiltak for å rekruttere flere kvinner til faglige toppstillinger. Målet er å støtte fakultetets tiltak rettet mot rekrutterings- og opprykkprosessene og bidra til fakultetets kulturendrende arbeid. Deltakelse i BalanseHub er nødvendig for å innhente ressurser fra, og også bidra til, den mangfold- og likestillingsorienterte HRM/organisasjonsforskningen (strategier, verktøy) ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet.

Kvinner i toppstillinger og faglig ledelse ved Nord universitet

Universitetet i Stavanger hadde ved prosjektstart 45.2 prosent kvinner i førstestillingene, men bare 21.2 prosent kvinnelige professorer. Dette vil universitetet endre på nå. Gjennom «Kvinner til topps - UiS i bevegelse og balanse» startet universitetet en langsiktig satsing med fokus på bevisstgjøring og ansvarliggjøring av linjeledelsen, samtidig som konkrete tiltak vil iverksettelses for å heve prosentandelen kvinner i professorat. Målsettingen er å øke andelen kvinnelige professorer til 27.5 prosent innen prosjektslutt.
TilTopps vil bestå av tre komplementerende arbeidspakker som vil bidra til å nå målet: 

1. Ledelsesendring: med fokus på forankring av TilTopps, samt bevisstgjøring og ansvarliggjøring av linjeledelsen. En kvalitativ studie ved TekNat, utført av Nettverk for kjønnsforskning, har identifisert barrierer og vil gi grunnlag for videre organisatoriske tiltak. Vi er også i ferd med å kartlegge forskningsmiljøene ved UiS. I denne kartleggingen vil vi inkludere ledere på nivå 4, det vil si forskningsledere/prosjektledere som ikke har formelt personalansvar. Det er vesentlig å dokumentere hvordan disse ledere fikk sin stilling, altså kriteriene for utvelgelse av prosjektledere samtidig som vi får muligheten til å også kunne øke deres kompetanse på kjønn og kjønnsbalanse. Slik håper vi å komme vi et steg nærmere kjønnsbalanse i forskning, da tidligere forskning har vist at både menn og kvinner (men kanskje spesielt kvinner) profitterer inkluderende og velfungerende forskningsmiljøer.

2. Opprykks-program: programmet vil inkludere en prøveevaluering for kvinner nær opprykk, for å identifisere eventuelle forbedringspunkter. Programmet vil gi støtte og motivasjon, og vil inkludere skrivekurs, midler til nettverksbygging, internasjonalisering, mobilitet eller publiseringsmidler, tilrettelagt til kandidatenes individuelle behov. I tillegg vil vi intervjue alle tidligere og nåværende deltakere i opprykks-programmet, for å dokumentere deres erfaringer, og finne ut hvilken rolle prosjektets midler og tiltak har spilt i deres karriereutvikling. Dette vil gi oss muligheten til å vurdere prosjektet fra en annen vinkel, samtidig som vi kan få mer informasjon om deltakerens behov og prioriteringer (f.eks. i forhold til tiltak som tilbys i prosjektet). Med den informasjonen, vil vi kunne få et bedre bilde av prosjektets omfang, og vurdere eventuelle forandringer som kan bidra til at fremtidige og nåværende deltakere får et større utbytte av prosjektets tilbud. 

3. Rekruttering: vi vil identifisere og implementere nye måter å rekruttere utenfra på, slik at rekrutteringsbasen altså søkere til utlyste stillinger blir større, og forhåpentligvis også mer kjønnsbalanserte. Dette gjør vi fordi vi gjennom sonderinger har fått tilbakemelding om at enkelte tiltak kan gjøre Universitetet i Stavanger mer attraktive som arbeidsgiver både nasjonalt og internasjonalt, og fordi vi håper disse tiltakene skal komme alle fremtidige ansatte til gode, samt bedre kjønnsbalansen innenfor utvalgte fagområder.
TilTopps er viktig for å øke balansen i akademiske toppstillinger, men vil i tillegg ha en viktig symbolsk verdi fordi prosjektet synliggjør UiS sin dedikasjon til problemstillingen. Toppledelsen ved UiS bidrar aktivt i prosjektet med forankring, implementering og kvalitetssikring av tiltakene.
Prosjektets nettside: www.uis.no/tiltopps

Vi har ved Universitetet i Stavanger 45.2 % kvinner i førstestillingene, men bare 21.2 % kvinnelige professorater. Dette vil vi endre på. Gjennom Kvinner tiltopps - UiS i bevegelse og balanse vil vi starte en langsiktig satsing med fokus på bevisstgjøring og ansvarliggjøring av linjeledelsen, samtidig som vi vil iverksette konkrete tiltak for å heve prosentandelen kvinner i professorat. Vår ambisiøse målsetting er å øke andelen kvinnelige professorer til 27.5 % innen prosjektslutt!

TilTopps består av fire komplementerende arbeidspakker som vil bidra til å nå dette målet:

1. Ledelsesendring: med fokus på forankring av TilTopps, samt bevisstgjøring og ansvarliggjøring av linjeledelsen. En kvalitativ studie på TekNat vil identifisere barrierer og vil gi grunnlag for organisatoriske tiltak.
 
2. Opprykksprogram: prøveevaluering for kvinner som er nær opprykk for å identifisere eventuelle forbedringspunkter. Programmet skal gi støtte og motivasjon og vil inkludere skrivekurs, midler til nettverksbygging, internasjonalisering, mobilitet eller publiseringsmidler, tilrettelagt til kandidatenes individuelle behov. 

3. Mentorprogram: kvinner i rekrutteringsstillinger ved TekNat vil få en erfaren mentor for å redusere frafallet av kvinner i postdoktorperioden.

4. Rekruttering: vi vil identifisere og implementere nye måter å rekruttere utenfra på, slik at søknadsmassen til utlyste stillinger blir større og mer kjønnsbalansert. Dette gjør vi fordi vi gjennom sonderinger i forkant har fått tilbakemelding om at presset i arbeidsmarkedet i Stavanger er så stort at det vanskeliggjør arbeidet med å bedre kjønnsbalansen. 

TilTopps er viktig for å øke balansen i akademiske toppstillinger, men vil i tillegg ha en viktig symbolsk verdi fordi prosjektet synliggjør UiS sin dedikasjon til problemstillingen. Toppledelsen ved UiS bidrar aktivt i prosjektet og vil være ansvarlig for forankring, implementering og kvalitetssikring av tiltakene.

FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning

Arctic Radioactive Contaminations (Arc): To synthesize radioactive contamination in the Atlantic-Arctic Oceans, incl. Assessments of the ...

Tildelt: kr 3,4 mill.

Budsjettformål:

FRIMUF-Miljø- og utviklingsforskning

Finansieringskilder

Temaer og emner