2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Landbruks- og matdep

Ukjent

Nærings- og fiskerid

Nærings- og handelsd

Fiskeri- og kystdepa

Energidepartementet

Olje- og energidepar

Utdannings- og forsk

Utenriksdepartemente

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Programmer

Forvaltning

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Storbritannia

Nederland

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Grunnforskning

Marin

Delportefølje Internasjonalisering

Globale utfordringer

Anvendt forskning

Bioøkonomi

Delportefølje Kvalitet

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Klimarelevant forskning

Havbruk

Utviklingsarbeid

Co-Funded/ERA-NET

Responsible Research & Innovation

Avanserte produksjonsprosesser

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

Midlene fra KREFTSATS-Særutlysning kreftmidler, historikk fordelt på år

Midlene fra KREFTSATS-Særutlysning kreftmidler, historikk fordelt på fylker

Midlene fra KREFTSATS-Særutlysning kreftmidler, historikk fordelt på fagområde

Professor

Molecular mechanisms of androgen action and prostate carcinogenesis

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i akvakultur. I mange land har lakselus blitt multiresistens mot kjemisk behandling, og mangel på effektiv behandling mot lus truer framtidig vekst i næringen. I ville populasjoner finner man de tyngste luseangrepene på brunørret og atlantisk laks. Til forskjell fra disse artene har enkelte stillehavslaks, spesielt coho, genetiske egenskaper som gjør de i stand til å kvitte seg helt med lakselus. De genetiske mekanismene som gir stillehavslaksen disse fordelene er ikke enda ikke forstått. Hovedmålsetningen med LiceRESIST prosjektet er å identifisere gener og genomvariasjon som er ansvarlige for disse artsforskjellene i resistens, både på epigenetisk og funksjonelt nivå. Med en mer detaljert forståelse av mekanismen for luseresistens, er det mulig å utvikle en mer resistent atlantisk oppdrettslaks ved hjelp av presisjonsavl, noe som på sikt kan bedre dyrevelferden og gi en mer bærekraftig oppdrettsnæring. 
Så langt i prosjektet har vi utført en smittetest med lus (Lepeophtheirus salmonis) i Canada med flere arter av laksefisk med ulik mottagelighet for lakselus (Atlantisk laks, regnbueørret, chum, pink, coho). Vevsprøver (fra skinn og finner med og uten lus) ble sendt til Ås og analysert med hensyn til funksjonelle endringer (både genutrykk og epigenetiske analyser). Dessverre avdekket disse analysene dårlig kvalitet (degradering) på mange av vevsprøvene. Vi bestemte oss derfor for å kanalisere labressursene inn mot prøver fra et annet smitte forsøk med lus (Caligus rogercresseyi) utført i regi av AquaGen i Chile. Dette forsøket inkluderer de to artene med størst forventet kontrast i påslag av lus; coho (lavest lusepåslag) og Atlantisk laks (svært mottagelig for lus). Data fra begge forsøkene er nå blitt analysert og vi ser store forskjeller i genutrykk. Spesielt gener involvert i immunrespons og sårheling ser ut til å være påvirket, noe som peker ut disse mekanismene som mulige årsaker til forskjeller i lusepåslag hos coho og Atlantisk laks. For bedre sannsynligheten for å avdekke genomiske og/eller epigenetiske årsaker til disse forskjellene har vi i prosjektet nylig laget et sterkt forbedret genomsekvens for coho laks. Denne genomsekvensen blir nå annotert med funksjonelle data (RNA-, ATAC- og ChIP-Seq) fra skinn, finner og andre vev i coho og sammenstilt med annoterte genomsekvenser fra Atlantisk laks og regnbueørret for om mulig avdekke funksjonelle forskjeller mellom artene.

Sea lice (Lepeophtheirus salmonis) is the single greatest biological threat to the development of sustainable salmonid farming. Despite extensive international research efforts, our understanding of the functional genetic basis for host immune responses to sea lice infestations in Atlantic salmon, the main farmed species in Norway, remains unclear, largely due to the complex genetic architecture of the trait. By comparing the functional genomic changes occurring in response to sea lice attack in several salmonid species exhibiting diversity in resistance, LiceRESIST will (i) reveal novel functional mechanisms underlying immunity that have evolved in independent lineages, and (ii) facilitate the identification of key causative genetic variants responsible for lineage-specific resistance to lice burden. Our approach, combining comparative and functional genomics with CRISPR/Cas gene editing for discovery and validation of functional differences, will create opportunities to devise novel therapeutics to combat the sea lice threat. Given the pressing nature of the sea lice problem for aquaculture, in terms of economic losses, animal welfare concerns, and the threat to wild salmon, generating such advanced knowledge as a basis for improved lice management is both urgently required and in full alignment with the vision of the HAVBRUK2 program.

FP: LiceRESIST - Unravelling genetic mechanisms underlying sea lice resistance in salmonid fishes

Transposable elementer (TEer) er vanlig forekommende mobile sekvenser som kan ha stor evolusjonær betydning for en art. Nyere forskning har vist at de kan endre regulering av genuttrykk og forårsake større strukturelle endringer i genomet. Laksefiskene en bred utbredelse og har tilpasset seg svært ulike miljøforhold. De representerer derfor et godt modellsystem for å forstå hvordan repetert DNA inkludert TEer medvirker til evolusjon av genomenes struktur og funksjon, og dermed hvordan de er med på å skape nye egenskaper og tilpasninger. I tillegg har laksefisk et spesielt kjønnsbestemmende gen som kan være plassert på ulike kromosomer fordi det er «pakket inn» i repetert DNA. Dette utnytter vi i TRANSPOSE til å studere evolusjon av kjønnskromosomer. 
For å forstå evolusjonær betydning av repetert DNA i laksefisk, laget vi 34 høykvalitets genomsekvenser fra 14 forskjellige arter; Atlantisk laks, brunørret, regnbueørret, coho, røye, hvitflekket røye, Donau laks, sibirsk taimen, Sakhalin taimen, Lenok spp., harr, Amur harr, sik og Bonneville Cisco. For Atlantisk laks konstruerte vi ikke bare en genomsekvens, men en sammensatt representasjon av 11 genom, også kalt pan-genom, fra fisk samlet inn fra hele utbredelsesområdet til Atlantisk laks. Dette pan-genomet er det første av sitt slag på Atlantisk laks og representerer en stor forbedring sammenlignet med tidligere genomiske ressurser. Pan-genomet ble brukt til å kartlegge mer enn >1 millioner strukturelle varianter (SVer) som til sammen utgjør 367 Mb med sekvens tilsvarende ca. tre hele kromosomer. Mange av disse SVene overlapper kodende sekvens til gener, noe som indikerer at de direkte påvirker genfunksjoner. Assosiasjonsanalyser med 366 villaks sekvensert med Illumina teknologi og graf-genomanalyser detekterte mange SVer som bidrar til tilpasning ulikt miljø. Laksens pan-genom ble også brukt til å oppdage flere store inversjoner i Atlantisk laks og undersøke mekanismene som fører til dannelse av ‘supergen’ og for studere betydningen av repetert DNA rundt det kjønnsbestemmende genet (sdY). 
For regnbueørret konstruerte vi en genomsekvens som gjorde det mulig å karakterisere en stor (54 Mb) dobbel inversjon (supergen) som inneholder en rekke gener koblet til livshistorieegenskaper til regnbueørret. Den doble inversjonen påvirker fiskens evne til å vandre ut i havet eller forbli i elva. 
Evolusjon av genregulering ved TE-aktivitet ble også studert. Disse studiene viste at genduplikater som hadde lavere genuttrykk etter genomduplikasjonen til laksefiskene hadde også akkumulert mer TEer i promotersekvenser. Videre kunne vi vise at ca. 20% av regulatoriske sekvenser overlappet TE-sekvenser og at det hadde vært en sterkere seleksjon mot å ha TEer som regulatoriske sekvenser i hjerne enn i lever.

In recent years, transposable elements (TEs) have emerged as key factors affecting genome regulation. A pressing challenge now is to understand the biological consequences of TEs reshaping the genome: how important are TEs as sources of adaptive innovations, and what are the long-term implications of TE-activity in eukaryote evolution? To answer these questions we need to (i) construct highly contiguous genome assemblies that fully incorporate repetitive TEs and (ii) use computational and experimental approaches to evaluate adaptive biological effects of TE-derived evolutionary innovations. Excitingly, with the evolution of single-molecule long-read sequencing, novel computational methods to distinguish adaptive and neutral innovations in genome regulation, and the opportunities CRISPR/Cas9 brings for functional validation, these past challenges and limitations can now be addressed. TRANSPOSE will use salmonid fishes, which have a high load of TEs in their genome, as a model system to understand the functional roles of TEs in vertebrate evolution. We will explore how TEs have shaped 1) rediploidization following the salmonid whole genome duplication, 2) remodeling of gene expression evolution, 3) micro-rearrangements and local adaptation, and 4) the evolution of dynamic sex chromosome systems. Using cutting-edge long-read sequencing technology to generate reference genome assemblies for 11 salmonid lineages and 2 outgroup species, we will resolve the importance of TE-mediated structural chromosome evolution to adaptive evolution, determine the role of translocations in adaptive divergence and identify the drivers of dynamics of sex chromosome turnover. In addition, we will generate extensive functional omics datasets and apply novel computational methods in an explicit phylogenetic framework to bridge the gap between TEs, genome evolution and the evolution of gene regulation. TRANSPOSE will significantly advance our understanding of how TEs matter.

TRANSPOSE: Transposable elements as agents of genome evolution and adaptation following a recent whole genome duplication

En dedikert database for lagring av millioner av TINE sine FTIR-spektra har blitt videreutviklet i dette prosjektet og inneholder i dag FTIR-spektra fra perioden februar 2007 til juni 2014. Videre har vi etablert metodikk som gjør det mulig å predikere med stor nøyaktighet mengden av de viktigste fettsyrene i melk for alle prøver med bekreftet ku-ID i databasen. Basert på disse dataene har vi beregnet DYDer for totalt 1762 okser (avslverdier basert på målinger fra minst 25 døtre) for 34 egenskaper; 24 enkeltfettsyrer, 4 samleegenskaper for fett (tot, sat, mufa, pufa) og 6 andre relaterte egenskaper (total melk, totalt fett, totalt protein, laktose, urea og nefa). Sammenkobling av fettsyresammensetningen basert på TINE sine FTIR spektra med slektskapsinformasjon i den norske storfepopulasjonen avdekker en betydelig arvbarhet for de fleste fettsyrene i melk, vanligvis på mellom 13 og 35%.
Avlsverdier for detaljert fettsyresammensetning er videre koblet mot et tett markørkart (>600 000 SNPer) fordelt utover hele storfegenomet ved hjelp av assosiasjonsanalyser (GWAS). Disse analysene avdekker en rekke områder i genomet med signifikante sammenhenger til enkelt-fettsyrer, grupper av fettsyrer eller samleegenskaper for melkefett. De mest signifikante resultatene ble funnet på kromosom 11, 13, 17 og 19. 
I de mest signifikante områdene på disse kromosomene har vi også har funnet flere åpenbare kandidatgener som alle kan tilskrives en funksjon i fettsyremetabolismen, og dermed også kan forklare variasjonen i egenskapene. For å avdekke mulig underliggende kausal DNA-variasjon har vi gjort en helgenomsekvensering av 169 kyr eller okser. Disse analysene, som avdekker brorparten av den genetiske variasjonen in Norsk Rødt Fe (NRF), identifiserer også mulige kausale varianter i og rundt kandidatgener for fettsyresammensetning i melk. Etter sekvenseringen har vi kombinert disse sekvensdataene med det tette markørkartet og analysert de viktigste fettsyrene (C4:0 til C16:0 og C18:1c9) for mulige kausale varianter på kromosom 11, 13, 17 og 19. 
På kromosom 11 fant vi de mest signifikante sammenhengene mellom variasjon i PAEP (progestagen-associated endometrial protein) og fettsyrene C18:1c9 og C16:0. Analysene viser at de to fettsyrene påvirkers i motsatt retning noe som kan utnyttes i avl til å påvirke fettsyresammensetningen i en helsemessig gunstig retning. PEAP koder for et av seks hovedproteiner i melk, nemlig beta-laktoglobulin, og våre data viser at variantene som påvirker fettsyresammensetning også påvirker mengden av dette viktige proteinet. Annen forskning viser at mengden beta-laktoglobulin korrelerer med mengden kasein, som igjen har betydning for ostekvalitet, noe som ytterligere aktualiserer en seleksjon i NRF for ulike varianter av PAEP.
På kromosom 13, 17 og 19 fant vi en hel rekke mulige kandidatgener som er assosiert med enten transport av C4:0 fra blodet eller de novo syntese av de mettede fettsyrene C4:0 til C14:0 i juret. Størst utslag på C4:0 ble funnet på kromosom 17 i området rundt genet AACS (acetoacetyl-CoA synthetase). For syntese av fettsyrene C6:0 og C8:0 finner vi størst utslag på kromosom 13 i området rundt ACSS2 (acyl-CoA synthetase short-chain family member 2) og/eller NCOA6 (nuclear receptor coactivator 6). Begge disse genene er utmerkede kandidatgener for å forklare variasjon i disse fettsyrene. For syntese av fettsyrene C10:0 til C14:0 finner vi størst utslag på kromosom 19, med de mest signifikante funnene nær genet FASN (fatty acid synthase). 
For å undersøke i mer detalj hvordan DNA-variasjon i genene påvirker fettsyresammensetningen, ble det tatt melkeprøver av 36 kyr tilhørende seleksjonslinjene på NMBU. RNA ble isolert fra epitelceller i melka og sekvensert for å avdekke hvilke gener som er aktive i juret, og i hvor stor grad disse genene er uttrykt. Ved å koble informasjon om DNA-variasjon i de 36 kyrne med mengde av RNA får vi verdifull informasjon om hvordan variasjonen påvirker genutrykk og videre mengden av ulike fettsyrer. Dette viser seg helt klart å være tilfellet for genet PAEP der variasjon i regulatoriske områder av genet kobles til ulike nivåer av mRNA og mengde beta-laktoglobulin protein i melka. 
I prosjektet har vi også undersøkt mulige sammenhenger mellom fettsyrene og andre viktige egenskaper i avlsmålet, slik som sykdom, reproduksjon, kjøttkvalitet osv. Vi fant ingen spesielle sammenhenger og det bør derfor være uproblematisk å avle for endret fettsyresammensetning uten at dette i vesentlig grad går ut over avlsmessig fremgang for andre egenskaper.

Western consumers are becoming increasingly discerning and demanding about the food they eat. Current consumer preferences include a focus on the health promoting effects of food and the increasing popularity of 'low-carb diets'. Together, these trends ar e changing the consumption of milk products and creating a demand for raw material with higher milkfat content and a healthy fattyacid composition. Both fat content and milk fat composition are highly heritable traits that can be changed over time using s elective breeding. Unfortunately traditional breeding is a relatively slow strategy with changes only emerging in the long term. The emergence of genomic selection, however, provides new opportunities for faster and more precise genetic selection. This ap plication proposes the use of new technologies that collectively represent a genomic approach to improve both fat content and milk fatty-acid composition. Whole genome sequencing, genomic imputation, high-throughput genotyping, construction of low-density  highly-informative genotyping arrays, genomic selection, and functional genomic tools are techniques that can be used to produce rapid genetic improvement, while preserving genetic diversity, maintaining oversight over correlated traits, and help to deve lop a functional understanding of the underlying biology. The project is expected to introduce large improvements in raw material of cow?s milk that are demanded by producers and processors. Further benefits will arise from the discovery of functional (an d patentable) mutations, exploitation of unique properties of Norwegian genetic material, and improved understanding of the biological systems underpinning particular traits.

Genome-based improvement of bovine milk fat composition

En viktig målsetning i prosjektet har vært å utvikle og implementere genombaserte seleksjonsmetoder for å bedre resistensen mot lakselus hos oppdrettslaks. Som grunnlag for en slik implementering ble det i prosjektperioden gjennomført to storskala smittetester for lakselus hos VESO Vikan i regi av AquaGen. Analyse av data fra smitteforsøkene viste 15 til 20% mindre lus hos gode familier sammenlignet med dårlige familier noe som dannet grunnlaget for at AquaGen i 2016 lanserte GEN-innova som produkt basert på genomisk seleksjon. Videre har gentesting av laks i disse smittetestene gjort det mulig for AquaGen å identifisere en QTL for lusemottakelighet. Fisk med en kopi av den ugunstige markøren har i gjennomsnitt 11 % mer lus enn fisk uten markøren, mens fisk med to kopier har i gjennomsnitt 28 % mer lus sammenlignet med fisk uten markøren for lusemottakelighet. 
Genomiske avlsverdier ble også brukt for å velge ut laks som ble satt inn i et kontrollert smitteforsøk for å avdekke gener og reaksjonsveier involvert i resistens mot lakselus, og like viktig, identifisere forskjeller i genekspresjon når lakselus blir eksponert for en mottakelig (LR) versus en resistent vert (HR). Forsøket ble gjennomført i to omganger der fisken i eksperiment 2 ble avluset og reinfisert før lusetelling og innsamling av prøver. For begge eksperimenter ble det samlet inn vevsprøver ved dag 0, samt etter 1, 3, 5, 10 og 18 dager etter smittetidspunktet. Lusetall fra begge infeksjonene ble registrert og det ble tatt ut vevprøver fra hudparti (bak ryggfinne) samt fra nyre og milt. Analysene av lusetall i eksperimentet viste signifikante forskjeller mellom de genetiske gruppene av laks noe som viser at genomisk seleksjon kan være en effektiv strategi for å avle fram en mer luseresistent laks. RNA fra 376 prøver ble isolert og sekvensert for å studere forskjeller i infeksjonsrespons i mottakelig versus resistens laks. Analyse av sekvensdataene identifiserte en rekke gener med forskjeller i genutrykk (DEG) i de to gruppene av laks. Mange av genene er immun-reseptorgener, spesielt reseptorer iverksetter inflammatoriske reaksjoner. Parallelt med innsamling av laksevevsprøver ble det samlet inn lus som ble klassifisert i ulike utviklingsstadier med påfølgende genekspresjonsanalyser i lusa. Data fra de to ekspresjons-analysene har videre blitt satt sammen for å forstå det komplekse samspillet mellom parasitt og vert. En publikasjon som dekker både genetiske responser i laks og lus, samt avdekke viktige faktorer i samspillet mellom parasitt og vert er under utarbeidelse. I tillegg til ekspresjonsforskjeller i mottagelig versus resistent laks fant vi klare forskjeller mellom eksperiment 1 (prøvetaking etter første gangs smitte) og eksperiment 2 (smitte, avlusing og reinfisering før lusetelling og vevsprøvetaking). Ulik respons i de to eksperimentene indikerer at fisken kan ha blitt ?preget? i første smitteforsøk. En mulig årsak til dette kan være epigenetiske modifikasjoner i regulatoriske områder som påvirker genuttrykket i eksperiment 2. For å undersøke dette nærmere har vi i siste del av prosjektet sett på graden av metylering i genomet. Datasettet som omfatter 200 prøver fra både eksperiment 1 og eksperiment 2 blir nå bli analysert med hensyn til grad av metylering i de to eksperimentene. Videre blir graden av metylering koblet til forskjeller i genuttrykk i de samme prøvene.  Dette er spesielt relevant for materialet framskaffet i prosjektet der vi har gjentatte kontrollerte smitteforsøk med lus som igjen gir dokumenterte forskjeller i genuttrykk hos laksen. En annen ting som vi har undersøkt i sluttfasen av prosjektet er om ekspresjonsforskjellene i mottagelig versus resistent laks er forårsaket av strukturell variasjon eller familiære forskjeller i Transposable Elements (TEs). Dette gjøres ved hjelp av nanoporeteknologi (MinION) som er en ny og banebrytende sekvenseringsteknologi med svært lange leselengder.

With this proposal we will bring together researchers from the Atlantic salmon and sea lice communities with the clear objective of developing new approaches for combating the sea lice threat, and building upon understanding of the biology underlying the  host-pathogen interaction. Several key resources (including challenge test material, reference genomes to both pathogen and host, and high resolution genotyping and expression tools) are now becoming available making this the appropriate time to begin suc h an investigation. Our strategy is to use extensive sea lice challenge-test data together with state-of-the-art genomics tools to implement genome-based selection methods not previously used in aquaculture. Subsequently, genetically resistant and suscept ible salmon will be constructed for use in controlled common garden experiments targeting natural resistance against the salmon lice L. salmonis, as well as functional genomics studies of salmon-louse interaction. This integrative approach will reveal gen es and pathways involved in resistance to sea lice in the salmon, but it will also identify differential gene expression responses in the sea lice when exposed to a susceptible versus a resistant host. The project will make an important contribution to th e understanding of both the salmon and lice genomes, enabling the discovery of novel approaches for genetic, immunological and nutritional parasite control. Improved parasite control will benefit the salmon industry operationally and financially, and also  reduce the negative impact of farming on wild salmonid populations.

Genome-based improvement of salmon sea lice resistance

KREFTSATS-Særutlysning kreftmidler, historikk

Molecular mechanisms of androgen action and prostate carcinogenesis

Tildelt: kr 0,75 mill.

Budsjettformål:

KREFTSATS-Særutlysning kreftmidler, historikk

Finansieringskilder

Temaer og emner