Tilbake til søkeresultatene

SIP-Strategiske instituttprogram

Høyere utdanning og relasjonen til arbeidsmarkedet.

Tildelt: kr 3,5 mill.

Prosjektet fokuserer på sammenhengen mellom utdanning og arbeid, og vil forene utdanningsforskningens fokus på institusjonelle forhold i utdanningssystemet og den tradisjonelle arbeidsmarkedsforskningens fokus på utbytte av utdanning. Prosjektet vil se p å overføringen av kunnskap og kompetanse fra høyere utdanning til arbeidsliv, ved å følge nyutdannede kandidater fra utdanning og inn i arbeidsmarkedet (de første 3-5 årene av karrieren). Både akademikere på hovedfagsnivå og utvalgte høgskolegrupper som i ngeniører og sykepleiere er inkludert. Kandidatundersøkelsen 2002 gir mulighet for å analysere utbytte av høyere utdanning langs dimensjoner som etnisitet og utdanningens opprinnelsesland, og en vil få kunnskap om i hvilken grad høyere utdanning fra utlan det er konvertibel til det norske arbeidsmarkedet - et felt som er lite utforsket, og som ofte har mangel på gode kontrollgrupper. Arbeidsmarkedets signaler og insentiver til utdanningssøkere og studenter vil bli analysert på to måter: 1. ved å se på sammenhengen mellom konjunkturer og søking til høyere utdanning, og 2. sammenhengen mellom konjunktursituasjon og innsats under studiet. Prosjektet har også et gjennomgående metodisk komponent; en ønsker å øke kompetansen til å håndtere systematisk respondentbortfall i surveyundersøkelser, og en ønsker å bygge opp kompetanse på flernivåanalyse. Nytt prosjektsammendrag i henhold til søknad 177647/V10: Prosjektets hovedmål er å undersøke overganger fra høyere utdanning til arbeid i et nordisk perspe ktiv. Vi vil se på om kandidater hjemmehørende i ulike nordiske land har ulikt utbytte av utdanning i utlandet, og om det er forskjeller i andelene som returnerer til hjemlandet osv. Datamaterialet kan også benyttes til å følge opp Kandidatundersøkelsen 2002, ved at vi undersøker om tendensene vi fant i 2002-undersøkelsen er stabile og at vi kan trekke et utvalg som gir oss informasjon om bestemte grupper. Eksempelvis kan det være interessant å se mer på de som tar delstudier i utlandet. Det har skjedd e n sterk økning i antall delstudenter de senere år, men det finnes lite kunnskap om hvilket utbytte de som er på kortere opphold i utlandet har av utenlandsoppholdet. En annen gruppe det er behov for mer informasjon om, er de som har studert i Australia. Fra slutten av 1990-tallet har det vært svært mange norske studenter i Australia, men disse var i liten grad med i Kandidatundersøkelsen 2002. Dette er en stor gruppe, mange av dem har tatt utdanninger innenfor fagområder der konkurransen om jobbene er sv ært sterk (media og journalistikk), og studentene har en litt annen bakgrunn enn andre. Det vil derfor være høyst relevant å få kunnskap om hvordan de som har studert i Australia gjør det på arbeidsmarkedet. Prosjektet vil også belyse spørsmål som kom op p i kjølvannet av forrige undersøkelse. Eksempel på dette kan være anvendelse av andre fremmedspråk enn engelsk i arbeidssituasjonen, og om utenlandskandidater skiller seg fra de som har studert i Norge når det gjelder forhold som ambisjoner eller personl ighetsprofil. Kort oppsummert vil en viderføring ut 2007 tilføre SIPen: - En nordisk dimensjon - Oppdatert tallmateriale og test av resultatenes stabilitet - Informasjon om flere studentgrupper - Utdypende informasjon om tema som bruk av språk og enkle psykometriske indikatorer

Budsjettformål:

SIP-Strategiske instituttprogram

Temaer og emner

Ingen temaer knyttet til prosjektet