2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Humaniora

Annet

Ukjent

Oslo

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

IKT-næringen

Marin/sjømat

Olje og gass

Øvrige

Helsenæringen

Maritim

Helseforetak

Offentlig sektor

Energi

Jordbruk/mat

Bygg/anlegg

Miljø

Transport og samferdsel

Administrasjon

Ukjent Sektor

Metall

Utlandet

Media og kultur

Fiskeri og havbruk

Annen tjenesteyting

Skog og trebruk

Vareproduserende industri

Bygg, anlegg og eiendom

Reiseliv

Finans og bank

Varehandel

Næringsmiddelindustri

Prosess- og foredlingsindustri

Landbruk

ukjent

Finans, bank og eiendom

Til merking_ikke sektor

Tyskland

Storbritannia

Frankrike

Ungarn

Belgia

Nederland

Sverige

Italia

Romania

Hellas

Spania

Slovakia

Tsjekkia

Australia

Danmark

Irland

Kambodsja

Laos

Thailand

Østerrike

Canada

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Klimaendringer påvirker oss alle, men ikke likt. Mennesker som allerede er marginaliserte, som lavinntektsgrupper, eldre og personer med helseproblemer, er mer sårbare for ekstreme værhendelser som hetebølger, stormer og flom. En viktig faktor som påvirker sårbarheten, er boligsituasjonen. Dårlige boforhold kan gjøre folk mer utsatt for helserisiko, særlig luftveis- og hjerte- og karsykdommer. ComDisp-prosjektet undersøker disse risikoene ved å utvikle en ny metode for å studere helseforskjeller knyttet til boligforhold. I stedet for å stole utelukkende på tradisjonelle modeller, fokuserer vi på spesifikke forhold i lokalmiljøene. Vi samarbeider direkte med lokalbefolkningen, helseorganisasjoner og beslutningstakere for å utvikle modeller som forutsier hvordan klimaendringer vil påvirke helsen under ulike boforhold. Ved å involvere lokalsamfunn i forskningsprosessen sikrer vi at løsningene vi utvikler, er praktiske og nyttige for dem som rammes hardest.

Forskningen vår foregår i fire land: USA, Vietnam, Tyrkia og Ecuador, men innsikten vi får, vil være relevant i en bredere global kontekst. På hvert sted samarbeider vi med lokale myndigheter, bolig- og helseorganisasjoner og klimaaktivister for å sikre at arbeidet får en reell innvirkning. Prosjektet bygger på en vellykket pilotstudie i Jacksonville, USA, hvor vi testet en modell for faktorer som påvirker boforholdene i et lokalmiljø. Nå skal metoden tilpasses og utvides til flere regioner, slik at vi kan sammenligne hvordan boligforhold og klimaendringer samspiller i ulike miljøer.

Gjennom dette prosjektet bidrar vi ikke bare til ny kunnskap, men også til at lokalsamfunn lærer av hverandre. ComDisp-prosjektet inkluderer partnere fra universiteter, lokale myndigheter og samfunnsorganisasjoner over hele verden. Ved å dele erfaringer og løsninger på tvers av landegrenser ønsker vi å bidra til sterkere, sunnere og mer motstandsdyktige bomiljøer for alle.

Around the world, climate change impacts fall disproportionately on those already marginalized in society. Natural hazards are being modified by climate change (e.g. extreme heat, storms, flooding) and result in adverse impacts on human health, ecosystems and infrastructure. The homes that people inhabit contribute to their risk. Poor housing conditions combine with environmental phenomena to create chronic conditions of public health risk, manifesting as health disparities in respiratory and cardiovascular illnesses. The ComDisp consortium will undertake community-centered research that develops a collaborative, iterative process for grassroots modeling of health disparities with predictive capability across climate change scenarios. It responds to health disparities related to housing conditions in the USA, Vietnam, Turkey and Ecuador - with broad relevance in every global society - where living environments are shaped by historical and contemporary injustices. The project users are populations who live in housing situations with high risk of climate change impacts, especially elderly, children, low-income communities, and individuals with pre-existing health conditions. In each location, we will leverage existing partnerships with non-academic stakeholders to include local governments (land use, housing, public health), community health & housing organizations, and climate change action advocates. Although our project will undertake research in 4 countries, the case studies are strongly connected by a focus on how housing conditions are affected by climate change and impact on the health of inhabitants. Pilot research in Jacksonville, USA, has developed an initial process for community-centered modeling, to be adapted in each location. Consortium members will share our range of skills, resources and knowledge, and PhD students supported by the project will gain experience across the network while affected communities will learn from each other and grow together.

Community-Centered Modeling of Housing Related Health Disparities

PRV VAX representerer en ny og patenterbar tilnærming for utvikling av en vaksine mot piscine ortoreovirus (PRV), et betydelig patogen i akvakultur og en pågående trussel mot dyrevelferd og industriproduktivitet. PRV er utbredt i oppdrettslaks og forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMI), noe som utgjør en betydelig sykdomsutfordring i land med storskala produksjon av atlantisk laks (Wessel et al. 2017). Foreløpig er det ingen PRV-vaksiner på markedet. Vi vil anvende grunnleggende kunnskap og teknikker for å etablere den første vedvarende PRV-infeksjonen i cellekultur og dermed frigjøre potensialet for vaksineutvikling mot den vanligste virussykdommen hos oppdretts-atlantisk laks i Norge. En vaksine for å forhindre HSMI vil redusere sykelighet og dødelighet betydelig og forbedre lønnsomheten i atlantisk lakseakvakultur.
PRV VAX-prosjektet tilbyr en ny tilnærming til å produsere den første PRV-vaksinen, som har betydelig markedspotensial ved å bidra til økt fiskevelferd og redusert produksjonstap. Det potensielle markedet for en vaksine er stort, rettet mot atlantisk lakseakvakultur, spesielt store produserende land som Norge, Chile og Skottland, hvor PRV og tilhørende sykdom er utbredt. All oppdrettslaks blir rutinemessig vaksinert i ferskvannsfasen av produksjonen for å beskytte mot flere forskjellige patogener. En PRV-vaksinekomponent bør implementeres som en del av dette regimet. Spesielt er det ingen selskaper som for tiden tilbyr en PRV-komponent i vaksineporteføljen sin, noe som fremhever en betydelig markedsmulighet for utvikling og bruk av en slik vaksine. En vaksine rettet mot PRV tilbyr betydelig kommersielt potensial, gitt omfanget av atlantisk lakseakvakultur og virkningen av HSMI.

PRV VAX - Cultivation of piscine orthoreovirus (PRV)
Resolving a bottleneck in vaccine development for farmed Atlantic Salmon

InfraGuard: A Tool for Performance Monitoring & Safety Assessment in Critical Transport Infrastructure

Co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective

CoBioPovCli addresses the question of how to conserve biodiversity, alleviate poverty, and mitigate climate change simultaneously, which are interrelated challenges that threaten human and environmental well-being. The importance of this topic is highlighted by the current context of the global COVID-19 pandemic and the Russia-Ukraine war, which have exacerbated these problems and their impacts on human and environmental well-being. The main gaps in this topic are: (1) lack of comprehensive data, especially on the dynamics of socio-ecological systems, (2) lack of integrated knowledge, and (3) lack of holistic approaches that consider co-benefits and synergies. CoBioPovCli aims to overcome the limitations and gaps in the current state-of-the-art by developing an integrated spatial planning approach that can achieve win-win synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective.  CoBioPovCli will use literature, models remote sensing data, and other data sources to construct and apply the spatial planning approach, based on case studies, spatial analysis and scenario simulation. CoBioPovCli will generate new knowledge, data and solutions that are conceptually novel, scientifically rigorous and policy-relevant. It will enhance our understanding of the multiple values of biodiversity and its contributions to human well-being under changing climatic conditions. It will provide evidence-based recommendations and best practices for promoting more integrated and sustainable approaches that benefit both people and the planet. CoBioPovCli will also enhance Europe’s scientific and technical capacity and excellence in the field of co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation, as well as contribute to Europe’s global leadership and influence in addressing these interlinked challenges.

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Mining Impact-prosjektet ble valgt ut som en del av den tredje fasen av den vellykkede JPI Oceans Joint Action om de økologiske aspektene ved dyphavsgruvedrift. Forskningskonsortiet samler eksperter fra Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal og Storbritannia. Med et totalbudsjett på ca. € 9 millioner (hvorav ca. € 5,7 millioner er finansiert av nasjonale finansiører gjennom JPI Oceans), vil prosjektet fylle kritiske kunnskapshull om dyphavsøkosystemer og den potensielle effekten av gruvedrift på dem. Forskning vil ikke bare fokusere på polymetalliske knutefelt, men også adressere massive sulfidavsetninger, og kombinere eksisterende data med nye ekspedisjoner for å fremme vår forståelse av disse unike miljøene. Dette prosjektet er ment å gi avgjørende vitenskapelig bevis for å støtte informert beslutningstaking om fremtiden for havbunnsmineralutvinning og dens styrende internasjonal og nasjonal lovgivning.

MiningImpact3 har som mål å:
· Vurdere den romlige og tidsmessige variasjonen til dyphavsmiljøet
· Forstå genetiske sammenhenger mellom dyphavspopulasjoner
· Studere effekten av gruve-indusert toksisitet og press på bunn- og pelagiske samfunn.
· Støtte utviklingen av indikatorer for økosystemhelse og terskler for alvorlig skade
· Avanserte styrings- og styringsverktøy, inkludert digital tvillingteknologi
· Sammenligne virkningene av dyphavs- og landbasert gruvedrift

Prosjektet vil dra nytte av tilgang til forskningsfartøyet Sonne levert av det tyske forbundsdepartementet for utdanning og forskning. En ekspedisjon vil undersøke steder av tidligere polymetalliske knutergruveprøver i Clarion-Clipperton-sonen i det nordøstlige ekvatoriale Stillehavet fem år etter nedslaget. Ytterligere ekspedisjoner vil studere økosystemet ved havbunnens massive sulfidforekomster langs den arktiske midthavsryggen, med forskningstokt planlagt til Mohnsryggen i norske farvann i løpet av 2026 og 2027.

MiningImpact is the leading international research project investigating the environmental impacts of
future deep-sea mining (DSM). Since its start in 2015, it has delivered independent scientific research
output and significantly improved our knowledge on polymetallic nodule ecosystems in the Clarion-
Clipperton Zone (CCZ) and the Peru Basin and their responses to anthropogenic disturbances as
documented by >100 peer-reviewed publications (see Section VI). MiningImpact experts have closely
interacted with stakeholder groups (national and international authorities, industry, NGOs, the public),
and in particular the International Seabed Authority (ISA). Noteworthy are contributions to the CCZ
regional environmental management plan (REMP) (ISA, 2021a), draft Guidelines of the Mining Code
(ISA, 2022a, 2022b), and the current Intersessional Expert Group developing binding environmental
threshold values (ISA, 2022c). While the first phase of MiningImpact focussed on decade-old benthic
impact experiments in the CCZ (cruise SO239) and the DISCOL experiment in the Peru Basin (cruise
SO242), during and after the second phase an independent monitoring programme of the first
industrial trials of the pre-prototype nodule collector vehicle Patania II by GSR in the CCZ was delivered
(cruises SO268, IP21, SO295).
In the third project phase (MiningImpact-3), proposed here, we will focus on addressing identified
knowledge gaps (e.g., Boetius & Haeckel, 2018; Amon et al., 2022; Hitchin et al., 2023; Pickens et al.,
2024; Singh, 2021; Weaver et al., 2022) and furthering the understanding of the ecosystems associated
with polymetallic nodules (PMN) and seafloor massive sulphides (SMS) and their vulnerability and
resilience to mining.

Assessing the environmental impacts of deep-sea mining of polymetallic nodules and seafloor massive sulphides

Solceller (photovoltaics, PV) utgjør på verdensbasis den største bidragsyteren til ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Nesten all PV er basert på monokrystallinsk silisium laget med Czochralski-metoden som store ingoter, før de blir kuttet i løvtynne skiver (wafere). NorSun har lenge vært i forkant av utviklingen av høykvalitets monokrystallinsk n-type silisium. I dag er NorSun en av de få gjenværende Europeiske produsentene av monosilisium og wafere.  

Det globale PV-markedet beveger seg i dag mot større dimensjoner på ingot og wafere. I DIAMANT vil vi bruke detaljerte numeriske modeller som beskriver produksjonen av individuelle ingoter, inkludert fysiske egenskaper og kjemiske reaksjoner som forekommer gjennom den mange timer lange trekkeprosessen. Dette vil gi bedre forståelse av krystallvekst og vekstparametere, i tillegg til designet av trekkeovnen. Plasseringen av NorSuns fabrikk i Årdal sikrer en jevn forsyning av grønn elektrisitet med lavt CO2-avtrykk samt kjølevann. Gjennom prosjektet vil resulterende skiver bli behandlet og karakterisert for å verifisere de numeriske modellene og egenskapene til sluttproduktene. Resultatet vil være verdensledende bærekraft og energieffektivitet innen produksjon av solcellewafere.

NorSun is one of the few remaining European producers of monocrystalline ingots and wafers, with production
facilities in Norway. The silicon PV market is trending towards larger wafers sizes where M10 and G12 format wafers
from ingots produced in 36-40” hot zones are increasing most rapidly. Guided by detailed numerical modelling,
DIAMANT will bring together state-of-the-art ingot and crucible dimensions, understanding of growth kinetics and puller design to obtain world-leading sustainability and energy efficiency. Detailed FEM models of the large diameter
pullers will be established, and the physical properties and chemical reactions during the pulling process will be
simulated. The models will be verified towards processing parameters as well as material characterization of the final
product. The increased production volume and the increased yield will improve the overall energy efficiency of the
monocrystalline silicon ingot production.

Increased silicon ingot diameter and enhanced energy efficiency through numerical simulations

Mikrobiomet har en stor betydning for helse hos alle vertsorganismer. Kolonisering av tarm med helsefremmende mikrobiota kan derfor være en god metode for å fremme god helse og velferd hos oppdrettslaks. I dette prosjektet ønsker vi å vise hvordan to spesifikke melkesyrebakterier (LAB) – Lactiplantibacillus plantarum R2 Biocenol TM (CCM 8674) og Limosilactobacillus fermentum R3 Biocenol TM (CCM 8675) – kan forbedre helse, velferd og overlevelse hos oppdrettet atlantisk laks.
For å dokumentere helsefremmende egenskaper skal laks fores LAB, fra tidlige livsstadie  gjennom smoltifisering og videre gjennom påvekst i sjø. Gjennom hele prosjektperioden skal det registreres informasjon om fiskenes vekst, helse og velferd, samt kvaliteten på den ferdige fileten. Vekst vil måles med tradisjonelle indikatorer, mens helse vil vurderes ved å undersøke immunforsvar, styrken til slimhinnene og fiskens motstandskraft mot vanlige utfordringer som lakselus og vinter¬sår. I tillegg vil operasjonelle velferdsindikatorer studeres i prosjektet. 
Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for å utvikle et nytt helseprodukt for atlantisk laks – som skal lanseres kommersielt når prosjektet er avsluttet.

Lactobacilli-based feeds for robustness and health of salmon for business  (Prob-Fôr FB)

Navtool-prosjektet adresserer behovet for nøyaktig navigasjon i områder uten satellittdekning, som inne i tunneler. Eiere av infrastruktur, for eksempel tunneler, trenger presis informasjon for å inspisere og vedlikeholde disse strukturer effektivt. Med Navtool kan de holde oversikt over tilstanden til geo-tagget utstyr og skader inne i tunneler, og sikre høy kvalitet på data som kan overvåkes over tid. Dette betyr færre stenginger for vedlikehold, noe som sparer både tid og penger. 

Navtools lokaliseringssystem kombinerer data fra kameraer, lidar (som bruker lasere for å måle avstander), og treghetsmåleenheter (som sporer bevegelse) med sanntidsbehandling på en innebygd datamaskin. Dette oppsettet sikrer nøyaktig navigasjon og datainnsamling selv uten satellittdekning. 

Prosjektet utforsker markedsmuligheter for å sikre at dette innovative systemet kan være kommersielt levedyktig. Hvis nødvendig, vil designet bli tilpasset for å møte markedets krav, og bane vei for et produkt som kan revolusjonere navigasjon i utfordrende miljøer.

NavTool

Midlene fra DIV-INT-Annet internasjonalt samarbeid fordelt på år

Midlene fra DIV-INT-Annet internasjonalt samarbeid fordelt på fylker

Midlene fra DIV-INT-Annet internasjonalt samarbeid fordelt på fagområde

Forsker

European Gateway Cities: Religion, Identity, Community and Citizenship among post-1980's Migrants to Europe: EUs 6RP

Nutrients, gene regulation and cancer

Flere studier har vist økt risiko for depresjon og selvmord blant leger i forhold til befolkningen ellers. Rusmiddelproblemer er og vanlig hos leger innlagt til psykiatrisk behandling. Det er fortsatt uklart om psykisk lidelse blant legene skyldes tidlige re psykiatrisk lidelse og/eller sårbar personlighet - eller om det er en følge av arbeidsbelastningen som lege. 
Dette er avgjørende å få klarlagt, for å kunne sette inn virksomme forebyggende tiltak. Derfor pågår en longitudinell (oppfølgende) undersøkel se av to årskull medisinske studenter fra alle fire universitet i Norge (N=631), undersøkt første gang i slutten av studiet (N=522, svarprosent 83%), andre gang på slutten av sykehusturnus, og tredje gang i fjerde året etter studiet (N=396, svarprosent 63 %). Kvinneandelen er 56-57 %. 
Det er allerede publisert artikler med utgangspunkt i første og andre bølge, men en vil nå kartlegge forekomst av, og årsaker til, psykiske problemer (behov for hjelp og hjelp-søking, angst og depresjon), selvmordstanker, og  risikofylt alkoholbruk i fjerde året etter studiet. Det legges i de omfattende spørreskjemaene vekt på personlighet, studiefaktorer, arbeidsstress og mestring. Det er brukt anerkjente måleinstrumenter. 
Prosjektet er unikt internasjonalt, og vil fremskaf fe ny kunnskap vedrørende mental helse blant unge leger, og hvilke individuelle og arbeidsmessige faktorer som påvirker denne.

Unge leger: Arbeidsstress, mestring og psykisk helse - en longitudinell undersøkelse

Psykiske lidelser medfører økende belastning på helsevesenet og trygdebudsjettet. En vet ikke om det er antall nye tilfeller som øker eller krav til behandling og ytelser. Kjønnsforskjeller i psykiske lidelser oppgis i de fleste nyere studier, men metodis ke problemer gjør det vanskelig å avgjøre om det er en forskjell i reell sykelighet. Bakgrunn for prosjektet er tverrsnittsstudien fra 1990 (Kommunediagnose i bydel i Oslo og fire kommuner i Lofoten) med befolkningsdata (psykiatriske diagnoser, plager, ri sikofaktorer, hjelpsøking) fra Søndre Nordstrand (N=1010) og Lofoten (N=1005). Oppfølging av studiekohorten fra 1990 gir insidensrater og muligheter for reell årsaksforskning rundt psykososiale risikofaktorer. Ingen slike norske studier finnes. <.zeta.> k ombinere sykelighet og risikofaktorer fra befolkningsstudien med "outcome" i trygderegistrene vil gi alvorlighetsgraden uttrykt ved trygdeytelser. Datasettet består av tre datamaterialer: 
<h>1. Intervjuundersøkelse 1990, N=2015. 
<h>2. Trygdedata: Sykeme lding, uførhet. 
<h>3. Reintervjuing 2000, N=1400 fra 1990-undersøkelsen. Data fra punkt 1 og 2 foreligger og 3 må samles inn. Materialbearbeiding blir epidemiologiske metoder tilpasset etiologisk, prognostisk eller diagnostisk problemstilling, med bruk a v ulike regresjonsmodeller (Cox, logistisk, linær, GLMM) og diskriminantanalyser.

Årsaker, forekomst og forløp av psykiske helseproblemer. En 10-års oppfølging

Novel amino acid transporters - relevance in brain disorders

Lactate transporters in physiological and pathological conditions in excitable tissues

Signaloverføring i hjernen skjer ved at en eller flere transmittere frigjøres fra en nerveterminal og virker på målnevronet ved å aktivere reseptorer. For at denne signaloverføringen skal kunne skje normalt, må transmitterne raskt inaktiveres, f.eks. ved  opptak inn i nevroner eller gliaceller. Forstyrrelser i prosessene som bidrar til normal signaloverføring er årsak til hjernesykdom, f.eks. epilepsi. 
Prosjektet har nylig funnet tegn på at ulike nevroaktive aminosyrer kan være tilstede i samme nerveterm inal. Prosjektet tar sikte på å utvide betydningen av dette fenomenet. Følgende spørsmål søkes besvart: 
<h>1. Frisettes eksitatoriske og inhibitoriske aminosyrer fra samme terminal i hjernen? 
<h>2. Frigjøres to eksitatoriske aminosyrer samtidig fra samm e terminal i hjernen? 
<h>3. Hvilken funksjon har aspartat frigjort fra nerveender? 
<h>4. Spiller aspartatfrigjøringen rolle for utvikling av epilepsi? 
<h>5. Har nevroendokrine celler i Langerhanske øyer et system for frisetting og opptak av glutamat, G ABA og glycin? 
Prosjektet vil bidra til grunnleggende kunnskap om hvordan nevrotransmittere håndteres og spesielt bidra til å avdekke underliggende mekanismer ved hjernesykdommer som epilepsi.

Nevroaktive aminosyrer som signalsubstanser i hjernen og i nevroendokrint vev

Prosjektet har kartlagt en helt ny signalvei (cAMP -proteinkinase A type I - Csk) som hemmer immunsystemet og hindrer celledeling i hvite blodlegemer. Denne signalveien virker i friske celler som en regulator som hindrer at immunsystemet angriper kroppens  egne celler. En kjenner nå komponentene i selve signalveien og vet at den settes sammen i spesielle kolesterol-rike områder av cellemembranen i de hvite blodlegemene. Videre studier retter seg mot å karakterisere ankerproteinene (bl.a. for Csk) som binde r proteinene i signalveien til de spesialiserte membranområdene og å forstå dynamikken i hvordan signalveien skrus av og på ettersom immunsystemet skal eller ikke skal angripe. 
Prosjektet har vist at denne signalveien er overaktivert hos HIV-infiserte pa sienter og at det bidrar til immunsvikten i de hvite blodlegemene (T celler) hos disse pasientene. I reagensglasset kan immunsvikten i T cellene oppheves med et lite molekyl (proteinkinase A type I-selektiv cAMP antagonist) som blokkerer den signalveien p rosjektet studerer. Til tross for at dagens antivirale behandling er langt mer effektiv enn tidligere, blir pasienten ikke kvitt viruset. Infeksjonen blomster raskt opp om behandlingen avbrytes og behandlingen er livslang. Antiviral behandling medfører og så betydelige bivirkninger og er beheftet med resistensutvikling. Immunstimulerende terapiformer (per idag er ikke slik behandling tilgjengelig) vil kunne bedre immunresponsen hos pasientgrupper med immunsvikt slik at: 
<h>1. behovet for antiviral behandl ing reduseres og bivirkinger, resistensutvikling og kostnader begrenses 
<h>2. pasientene immunrestitueres og forekomst av opportunistiske infeksjoner og neoplasmer faller 
<h>3. optimal kombinasjon av antiviral og immunstimulerende behandling gjør immuns ystemet istand til å etablere immunkontroll eller kvitte seg helt med HIV viruset. 
Den overordnede målsettingen er derfor om mulig å komme fram til en behandling basert på immunstimulering ved blokkering av PKAI som kan brukes av HIV pasienter i tillegg  til dagens terapi. Prosjektet tar sikte på videre å kartlegge immunpatogenesen ved HIV-infeksjon og etablere metoder for måling av HIV-spesifikke immunresponser. Effekt på HIV-spesifikke immunresponser er helt avgjørende for eventuell immunstimulerende b ehandling dersom målet er at pasienten skal bli immunkompetent og drive ut viruset. 
Prosjektet er nå i ferd med å utvikle og sette opp metoder for å måle immunresponser i T cellekloner med HIV spesifisitet. Prosjektet ønsker å undersøke cytokinekspresjon , proliferasjon og cytotoksisk immunitet. Måling av HIV spesifikke immunresponser vil bli benyttet for å evaluere klinisk effekt av immunstimulerende behandling med f.eks. cAMP analoger og som et verktøy for å studere immunpatogenesen i andre immunceller  (monocytter og antigen-presenterende-celler).

Immunmodulerende behandling ved HIV-infeksjon - monitorering av behandlingseffekt og virusspesifikke immunresponser

DIV-INT-Annet internasjonalt samarbeid

European Gateway Cities: Religion, Identity, Community and Citizenship among post-1980's Migrants to Europe: EUs 6RP

Tildelt: kr 30 000

Budsjettformål:

DIV-INT-Annet internasjonalt samarbeid

Finansieringskilder

Temaer og emner