Sosial ulikhet i kvinners helse - belyst med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Europeiske sammenlignende studier på 1990-tallet antydet at Norge har langt større sosiale gradienter i sykdom enn det har vært vanlig til å tro. De fleste studier om disse spørsmålene de siste årene er gjort på menn, eventuelt menn og kvinner samlet. Noe n studier har benyttet utdanning, men ellers kan det se ut til at forskere har rygget tilbake for de metodemessige vansker som er forbundet med å klassifisere kvinner etter sosioøkonomisk status i befolkningsundersøkelser. Det gjelder også studier i HUNT . Det er derfor mulig at de lavere gradientene man ser hos kvinner delvis kan skyldes såkalt misklassifisering. I dette prosjektet vil vi problematisere kjønn som dimensjon, med en videre utvikling av kunnskap om sosial ulikhet og helse hos kvinner, baser t på HUNT-databasen. Arbeidet vil dels bestå i et teoretisk og praktisk grunnlagsarbeid for å vurdere ulike inndelinger av kvinner etter sosioøkonomiske status, dels vil vi se på ulike helseutfall. Av særlig interesse vil det være å følge opp interessante funn i Krokstads doktoravhandling, der det er påvist at kvinner i øverste sosiale (EGP-)klasse har høyere sannsynlighet for å få uførepensjon enn den nest høyeste klassen. Hvis dette kan gjenfinnes i andre mål for helse, vil det være et brudd med vanlige forestillinger om denne gradienten, og reise nye spørsmål om årsaker og forebygging. Arbeidet sikter på internasjonal publisering som grunnlag for en medisinsk doktorgrad.