2024

2023

2022

2021

2020

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Landbruks- og matdep

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Nærings- og handelsd

Finansinntekter

Landbruks- og fiskerifag

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Innovasjon

Portefølje Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Nettverkstiltak

Forvaltning

Danmark

Finland

Nederland

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Landbruk

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Naturmangfold og miljø

Delportefølje Forskning og innovasjon (forskning på)

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Medier og kommunikasjon

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Klima

Sirkulær økonomi

Reiseliv

Delportefølje Internasjonalisering

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra MATJORD-Program for forskning innenfor jordbruksog matproduksjon fordelt på år

Midlene fra MATJORD-Program for forskning innenfor jordbruksog matproduksjon fordelt på fylker

Midlene fra MATJORD-Program for forskning innenfor jordbruksog matproduksjon fordelt på fagområde

Professor

Beskytter melkeprodukter mot metabolsk syndrom?

Prosjektet Klimasmart skogbruk Norge skal se på kunnskapsmangler spesielt knyttet til analyser og modellering av risiko i skog. Hovedformålet er å utvikle et vitenskapelig rammeverk som tar hensyn til karbonbinding, strålingspådriv, substitusjonseffekter og risiko på en helhetlig måte, samtidig som skogeiernes inntekter ivaretas. Kjernen i prosjektet er å identifisere robuste skogforvaltningsstrategier som gir vinn-vinn situasjoner. Prosjektet vil gi retningslinjer og råd for skogbehandling som reduserer risiko, bidrar til CO2-binding og sikrer inntekter for skogeieren.

Øker vi avvirkningen, reduseres mengden karbon lagret i skogen, og «skogskarbonet» frigjøres over tid før det tas opp igjen av nye trær som vokser opp.  Økt bruk av trevirke fører også til at det frigjøres mindre fossilt karbon. Dersom vi øker bruken av trelast og biobasert varme som erstatter kullkraft, vil de samlede utslippene av CO2 til atmosfæren reduseres også på kort sikt som følge av den økte avvirkningen.  Vanligvis vil det imidlertid være slik at økt avvirkning gir økte utslipp i kanskje 100 år fordi den «nye» skogen vokser relativt sakte. På lengre sikt vil bærekraftig bruk av skog gi reduserte utslipp og lavere CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Skog forvaltet på en bærekraftig måte, inngår i et karbonnøytralt kretsløp, dvs at skogressursene kan utnyttes uten at CO2-konsentrasjonen øker. Bruk av biprodukter som sagflis og hogstavfall gir klimagassgevinster på kort sikt. Det er sjelden aktuelt å avvirke skog i Norge og Norden bare til bioenergi fordi verdien som energi er lavere enn verdien til bruk i for eksempel trelast. 

Bruken av skogbiomasse endres over tid. Skogbasert drivstoff og kjemikalier kan erstatte fossile alternativer. Trebaserte tekstiler kan erstatter bomull og oljebaserte fibre, og de vil gi lavere utslippet av klimagasser. Markedet for trebaserte fibre forventes å øke. Bruk av skogbiomasse i fjernvarmesektoren i Norden har viktige systemeffekter. Dersom bruken av skogbiomasse i fjernvarmesektoren avtar, vil karbonutslippene øke. Denne substitusjonseffekten avtar imidlertid i takt med mindre bruk av fossile kilder til strøm og varmeproduksjon over tid. Siden sol- og landbasert vindkraft er de viktigste alternativene til varme- og kraftproduksjon basert på skogbiomasse på kort og mellomlang sikt, vil det totale arealet som er nødvendig til kraftproduksjon øke med redusert bruk av skogsbiomasse. 

Det forventes at klimaendringer vil påvirke omfanget og frekvensen av naturlige forstyrrelser i skogen, som veksten kan forventes å øke Dette vil påvirke skogens rolle som karbonlager, råstoffkilde og skogeiernes inntekter. Tørkeperioder gir skader på småplanter og økt risiko for skogbrann, vindskader og tørkestress som gjør skogen mer utsatt for insektskader. Et varmere klima gir grunnlag for to generasjoner barkbiller. Stormskader og mindre frost som kan gi flere skader på gjenstående skog og dermed mer rotråte. Dette er eksempler på mulige klimarelaterte skogskader i Norge. Risikoen for forstyrrelser skal inkluderes i modeller som utvikles i prosjektet.

I 2021 er det i prosjektet arbeidet med forstyrrelsesproblematikk og en oversiktsartikkel over tidligere arbeider og modeller for dette er under fagfellevurdering. Vi har også arbeidet med oppdatering av substitusjonsvirkninger på klimagassutslipp ved bruk av skogprodukter og en rapport om dette vil sluttføres tidlig i 2022. Det er også arbeidet med strålingspådriv og med utvikling av modellverktøy for videre analyser i prosjektet. Resultater fra prosjektet er presentert på konferanser, i kronikker og avisinnlegg.

IPCC (2018) state that forests and forestry play a key role in all emissions projections approaching the 1.5°C target. The Paris Agreement sets a global goal of enhancing adaptive capacity, strengthening resilience and reducing vulnerability to climate change (CC). Climate Smart Forestry (CSF) has recently been introduced as a holistic approach to guide forest management in a European context. The approach is of global relevance. CSF builds on three reinforcing components; first, increasing carbon storage in forests and harvested wood products while considering also other ecosystem services; second, enhancing health, resilience and productivity through adaptive management; third, using wood products to substitute materials whose production and use causes more greenhouse gases.

Norway's and Europe's forest are showing signs of a decreasing sink due to maturing forests.  An ageing forest means slower growth rates and much higher risk of significant carbon emissions and economic losses due to natural disturbances, enforced by CC. Many studies consider how to increase carbon storage in forest, how to reduce the risk of a given disturbance agent, the biophysical climate effects of forest management, or the contribution of harvested wood products to carbon sequestration. What is lacking are frameworks for holistic assessments that simultaneously consider carbon, other biophysical forcing's, substitution, and risk of natural disturbance. This type of holistic assessment is at the core of CSF and the main scientific contribution. The main contribution to forest decision makers will be CSF management guidelines in the years to come.

The proposed project hypothesise that we can achieve significant climate benefits through CSF in Norway and that guiding forest management only for carbon sequestration without considering risks, substitution, other biophysical forcing's will be suboptimal and in the worst case lead to increased global temperatures.

Climate Smart Forestry Norway

Mineralske kilder til plantenæringsstoffer som fosfor (P) Kalium (K), Svovel (S) og sink (Zn) av kommersiell verdi er begrenset. Nitrogengjødsel produseres i dag med bruk av naturgass som vil ta slutt i overskuelig fremtid. Resultatet er at gjødselprisene stiger. For å kunne produsere tilstrekkelig gjødsel for å kunne opprettholde og øke fremtidig landbruksproduksjon er resirkulering av næringsstoffer fra organiske kilder nødvendig. Det forventes også at det kommer krav til gjenvinning av næringsstoffer i EU´nye avløpsdirektiv og både EU og vår egen regjering har mål om et grønt skifte og sirkulære løsninger.  Til dags dato blir bare små mengder P fra avløpsvann resirkulert, men P utfelt med jern- eller aluminiumbaserte koagulanter, som er det som brukes i de fleste renseanlegg,  har en begrenset gjødselverdi fordi fosforet er hardt bundet og lite plantetilgjengelig. Nye prosesser er under utvikling der P, men også N og K samt mikronæringsstoffer kan resirkuleres i en plantetilgjengelig form. Flere avløpsselskaper i Norge utvikler eller ønsker å, ta i bruk ny teknologi for å gjenbruke disse ressursene på en trygg måte. Det interkommunale renseanlegget, HIAS, på Hamar har utviklet en prosess som feller fosfor som struvit (magnesium-ammonium-fosfat).  Struvit er en utmerket lansomtvirkende gjødsel og er sertifisert for bruk i konvensjonelt landbruk i EU. Sertifisering for bruk i økologisk landbruk er underveis. Struvitprosessen vil bli tatt i bruk i full skala i våren 2023. Den vil redusert arealbehovet ved renseanlegget uten å øke energibruken.  HIAS prosessen, som flere mener er en verdensnyhet, har vært viktig å kommunisere gjennom seminarer i dette prosjektet og flere renseanlegg vurderer å ta i bruk prosessen. Universitetet for miljø og biovitenskap (NMBU) har, sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), lenge vært ledende i Norge innenfor forskning og utvikling desentrale løsninger basert på gjenbruk av ressurser fra avløpsvann. Disse løsningene som er basert på kildesortering av kloakk kan resirkulere alle plantetilgjengelig næringsstoffer i avløpsvann og organisk husholdningsavfall. Løsningene kan komplettere dagens store sentrale løsninger og legge til rette for større utbredelse av sirkulære løsninger. Det ser ut for at bruk av slike desentrale løsninger kan bidra til rimeligere totalløsninger. Dette ble kommunisert på et seminar i dette prosjektet den 3. mars 2022.  Midler fra dette prosjektet har bidratt til forskning omkring biokull. Biokull er et godt jordforbedringsmiddel som samtidig binder karbon. I tillegg kan biokull benyttes til å rense ut organiske mikroforurensninger ved produksjon av organisk baserte gjødselprodukter. Dette prosjektet har bidratt til å arrangere en rekke seminarer for norsk vannbransje for å informere, inspirere og utveksle erfaringer om sirkulære løsninger. Det store deltagerantallet har vist at temaet har engasjert vannbransjen.

The Norwegian University of Life Sciences (NMBU) has more than 30 years of experience in the field of circular economy and how to reclaim and recycle resources from the domestic to the agricultural domain. This has materialized in the EU-project “Sino-European innovative green and smart cities - SiEUGreen” where NMBU will further refine and demonstrate circular economy in practice as support for urban and peri-urban agriculture. Today many wastewater companies in Norway, including HIAS (Hamar interkommunale avløpsselskap), VEAS (Vestfjorden avløpsselskap, Oslo), and NRA (Nedre Romerike avløpsselskap), are developing or looking for new technologies to upgrade or rebuild their systems to be able to recycle more of their resources in a safe way. SiEUGreen is demonstrating a decentralized system that will complement the existing large-scale systems at current centralized treatment plants like VEAS. The competence gathered at NMBU and practiced through SiEUGreen is valuable for both large centralized and decentralized systems. By creating a network for “Circular economy solutions in Norwegian wastewater management” we believe that we can accelerate the shift of Norwegian waste management towards circular economy. The forum will be open to all Norwegian municipalities and their waste and wastewater treatment organizations and facilitate communication and building of competence. This will happen through annual meetings, sharing of information on the web and by providing seed money for investigation of key issues raised by the practitioners.

Forum for circular economy solutions in Norwegian wastewater management

We have divided the research task into two Work Packages (WPs). In WP1 we conduct surveys in order to describe instruments used, and in WP2 we combine theory with information obtained from WP1 and with experience from comparable markets, in order to come up with improved instruments. Co-ordination, motivation and minimization of transaction costs will be emphasised.

The consortium consists of members from the Norwegian University of Life Sciences (project responsible), Eastern Norway Research Institute, The Royal Veterinary and Agricultural University Denmark, Havass Skog BA, Mjøsen skog BA and Norskog/Nortømmer. The project also intends to establish collaboration with other market agents.

Deliverables will be working papers and a final report addressin g the primary users, like FOAs and other brokers. In addition, we aim for at least two popularised articles and two scientific articles.  

The project is relevant to the Bio Production programme in (i) involving market actors to develop more effective an d robust instruments in the forestry-wood chain, and (ii) supporting the long-term development of competence. 

A wide user group will develop knowledge about how to design and implement robust instruments based on contract theory. They will gain increase d control of a more effective timber flow, and possibilities to offer advantages to their members. Assuming that the instruments will be successful these pioneers may be followed by other market actors.

The contributions to the call for proposals deal wi th (i) increased market knowledge and, (ii) increased profitability in the value chains, as explained above. More specifically, the proposal addresses the thematic subjects effectivity/economy and power/relations in the value chain, both highlighted in th e call text.

Contracts as a tool for improving efficiency in the forestry-wood chain

Myndighetene har formulert klare politiske målsettinger om å opprettholde bosetting og å øke verdiskaping i distriktene. Dette krever oppmerksomhet om utnyttelse av distriktenes fortrinn. Opplevelsesturisme og naturbasert reiseliv er eksempler på aktivite ter og produksjonsformer som nyttiggjør de store arealressursene som distriktene kan tilby, og er satsingsområder for næringsutvikling i distriktene. Økt spesialisering og en rekke opplevelsesbaserte nisjeprodukter er et særtrekk i en naturbasert reiseliv snæring som er i stadig dynamikk og utvikling.

Delprosjekt 1 tar for seg markedene for utmarksprodukter. Hvilke markeder foreligger, og hvilke trender kan vi forvente framover? En rekke endringsprosesser både i reiselivet (eks. økt spesialisering, økt ve kt på ekthet og opplevelse, økt vekt på kortere ferier), og i markedene (eks. demografiske som flere eldre, flere med annen etnisk bakgrunn, endrede kanaler for markedsføring og salg mv.) medfører store utfordringer og muligheter for norsk utmarksbasert t urisme. Hjemmemarkedet er i dag svært viktig for norske tilbydere, men mye av både trendundersøkelser og felles markedsføringsprogrammer retter seg mot utenlandske markeder. Vi har i dag nokså dårlig oversikt over mulighetene og utfordringene i det norske  markedet, og hovedformålet er å kartlegge markedsmuligheter og kjennetegn ved viktige markedssegmenter for et spekter av utmarksbaserte opplevelses- og reiselivsprodukter. Stipendiaten vil arbeide med generell forventningsteori og markedsteori, inkludert  ulike segmenteringsmetoder fra turismeforskningen. Aktuelle begrep som image, identitet og merkevare vil konkretiseres. I tillegg vil vi identifisere betydningen av slike begrep både for aktiviteter og destinasjoner innenfor utmarksturismen.

Delprosjekt  2 vil fokusere på fisketurisme. Vi vil identifisere kriterier for en kommersiell segmentering innenfor denne avgrensede delen av utmarksturismen, klarlegge sentrale forutsetninger for å etablere et lønnsomt sportsfiske, samt hvordan ulike tjenestetilbud innrettet mot forskjellige kategorier fritidsfiskere kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og lønnsomhet.


Næringsutvikling basert på utmarksarealer, med vekt på fisketurisme.

SNS-98 Utredning/analyse
Verdikjeder i skogsektoren i de nordiske land -

Nasjonal ekspert i Brüssel - DG Research - Rural Development

MATJORD-Program for forskning innenfor jordbruksog matproduksjon

Beskytter melkeprodukter mot metabolsk syndrom?

Tildelt: kr 0,67 mill.

Budsjettformål:

MATJORD-Program for forskning innenfor jordbruksog matproduksjon

Finansieringskilder

Temaer og emner