Markedsmakt og beskatning

Stadig økende offentlig utgifter aktualiserer analyser av velferdskostnader forbundet med økt beskatning. En vesentlig komponent av velferdskostnaden stammer fra kilen mellom materielt konsum og fritid. Denne kilen inkluderer direkte og indirekte skatter, men også andre kiler som markedsmakt i produktmarkedet. Tidligere analyser som inkluderer markedsmakt i produktmarkedet har svakheter som kan ha betydning for anslaget på kilen mellom fritid og materielt konsum, og dermed for velferdskostnaden. Når det g jelder Browning (1997) benytter han estimater av mark-up faktorer på bedriftsnivå som anslag på mark-up kilen på et aggregert produkt. Han ser da bort fra at ferdigvarer som selges til marginalkostnad pluss mark-up, produseres vha mellomvarer som også sel ges til mark-up priser, som igjen produseres vha andre mellomvarer osv. Disse mark-up kilene legges altså til i hvert produksjonsledd, slik at mark-up kilen på et aggregert produkt ville inkludere mark-up kiler fra både mellomvarebedrifter og ferdigvarebe drifter. Den første prosjektdelen vil gi nye anslag på velferdskostnaden forbundet med markedsmakt i produktmarkedet. Selv uten å ta hensyn til mark-up kilen i mellomvareproduksjonen, anslo Browning (1997) at mesteparten (ca. 90 prosent) av velferdskost naden forbundet med markedsmakt i produktmarkedet stammet fra bidraget i kilen mellom materielt konsum og fritid. Analysen vil avdekke hvordan akkumulering av mark-up kiler fra mellomvaremarkedet påvirker velferdskostnaden. Den andre prosjektdelen vil b elyse i hvilken grad beregninger av skattefinansieringskostnaden blir påvirket av å inkludere markedsmakten i markedet for ferdigvarer og mellomvarer, samt gjøre sensitivitetsberegninger av forskjellige forutsetninger om entry/exit av bedrifter. Diskusjon en ovenfor tyder på at den initiale kilen mellom materielt konsum og fritid er større enn tidligere antatt, noe som vil bidra til å øke skattefinansieringskostnaden.