Bredbånd i klasserommet - det virker som det ikke virker

Det investeres betydelige midler i utbygging av bredbånd til norske skoler. Likevel er tilbakemeldingene fra ”fiberskolene” at de ikke opplever økt kapasitet i klasserommene. Investeringene i fiberoptisk bredbånd merkes ikke. Hvorfor er det slik? Er dett e en viktig årsak til at den omfattende pedagogiske bruken av bredbånd foreløpig uteblir? Prosjektet er diagnostisk, og leveransen fra prosjektet er en rapport som samler og generaliserer funn som blir gjort. Sluttrapporten vil inneholde forslag til anbe falte tiltak og løsninger, også tiltak som kan egner seg for interkommunale løsninger. Søknaden omfatter kartlegging av 5 ”bredbåndskommuner” innenfor 9-k; Horten, Tønsberg, Stokke, Re og Hof (ca 82 000 innbyggere). Disse kommunene har investert ca 16 mi ll kr i fiberoptisk infrastruktur, og har 30 bredbånds-tilknyttede skoler. Prosjektet er derfor også et ledd i gevinstrealisering av tidligere investeringer i bredbånd. Omfanget av kommuner og skoler i dette prosjektet bør være tilstrekkelig til at kartle ggingen og analysen vil gi generell informasjon, og ha stor relevans for andre kommuner og skoler i Norge. Det blir lagt stor vekt på formidling av resultater fra prosjektet. Prosjektet vil ikke kartlegge eller analysere IKT-kompetansen til det pedagogi ske personale når det gjelder å ta i bruk moderne IKT-baserte læringsmetoder.