2024

2023

2022

2021

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Nærings- og fiskerid

Klima- og miljødepar

Utenriksdepartemente

Kommunal-og distrikt

Kommunal- og moderni

Utdannings- og forsk

Nærings- og handelsd

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Frittstående prosjekter

Storbritannia

Nederland

Sverige

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Ingen søknadstype

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Globale utfordringer

Internasjonalisering

Grunnforskning

Anvendt forskning

Klima

Delportefølje Internasjonalisering

Klimarelevant forskning

Landbruk

Kultur

Reiseliv

Delportefølje Kvalitet

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Miljøteknologi

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Midlene fra P-SAMISK-Program for samisk forskning fordelt på år

Midlene fra P-SAMISK-Program for samisk forskning fordelt på fylker

Midlene fra P-SAMISK-Program for samisk forskning fordelt på fagområde

Professor

Basert på et omfattende forskningsmateriale først og fremst hentet fra arkeologi og historie, men også fra religionsvitenskap, etnografi og lingvistikk, presenteres en ny og helhetlig syntese av eldre samisk historie. Boka diskuterer og problematiserer se ntrale spørsmål som tilkomst av samisk etnisitet, eksistensen av samiske rettigheter til områder og ressurser, tamreindriftens oppkomst og prosessene rundt kristningen av samene. Boka inneholder også en kritisk diskusjon av hvordan forskernes syn på samen es opphav - og historie - har endret seg fra 1800-tallet og fram til idag.

Samisk oversettelse av "Samenes historie fram til 1750"

Landbruket endrer seg globalt og setter biologisk mangfold i fare. Landbruket bidrar imidlertid også med fôr av høy kvalitet til fordel for noen dyrearter. På denne måten oppstår en kobling mellom landbrukspraksis og dynamikken til enkelte dyrearter som til vanlig oppholder seg i skogsområder. Jordbruksarealet utgjør bare 3% av Norges landareal, men ligger ofte på den mest fruktbare jorda. Arealbruk og klimaendringer har bidratt til en ekstrem vekst i bestanden av hjort som forårsaker skader på avlinger på innmark. Likevel har vi lite kunnskap om hvor mye innmarka bidrar til produksjonen av hjort, hva som påvirker bruken av innmark, og hvordan vi kan forutsi skader som grunnlag for skadereduserende tiltak. #AgriDeer-prosjektet skal tallfeste disse sammenhengene. Ved hjelp av hjort merket med GPS-sendere, skal vi tallfeste hvordan bruken av innmark varierer på individnivå avhengig av alder og kjønn, og på landskapsnivå avhengig av tilgjengelighet av innmark, klima og bestandstetthet. Ved å bruke nye DNA-metoder (metastrekkoding), tar vi sikte på å avgjøre hvor mye innmarka påvirker diett og parasittisme hos hjort. Ved å bruke nye bestandsmodeller som kobler kroppsvekt til overlevelse og reproduksjon, vil vi også estimere hvordan bruk av innmark påvirker bestandsdynamikken til hjortedyr. Til slutt vil vi vurdere hvor godt kunnskap om bruk av hjortens habitatbruk og bestandstetthet kan forutsi skader av hjort på innmark på landskapsnivå. #AgriDeer vil gi viktig kunnskap om landbrukets betydning for hjortens økologi og gi grunnlag for skadebegrensning på innmark. Landbruk Nordvest, Miljødirektoratet, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund deltar på prosjektet for å sikre høy samfunnsrelevans.

WP1. Tilde Hjermann tiltrådte som PhD på prosjektet 15. juni 2021. Hun er godt i gang med analyser av hvordan hjorten bruker innmarka gjennom året. Et særlig fokus i første runde med analyser er hvordan hjortens trekkmønster påvirker dette.

WP2. Institutt for biovitenskap bevilget gruppa til PI en 3-årig post doc. Vi har derfor styrket teamet med en kandidat (Jason L. Anders) med erfaring både med parasitter og eDNA (metastrekkoding), og som kan jobbe heltid med dette. Vi samlet flere miljøprøver (ekskrementer) i løpet av sommerens feltarbeid på WP4. Vi har kommet i gang med å bestemme endelig oppsett på kjøringer, valg av primere m.m. Forberedelser til kjøringer er i gang. Vi er også i gang med å skaffe positive DNA-kontroller på kjente parasitter vi forventer å finne. Planen var å kjøre DNA analyser på innsamlede prøver i løpet av 2021 på lab'en til NINA, og at analyser skulle sluttføres i 2022. DNA-analysene som er nødvendig til arbeidspakke WP2 har blitt noe forsinket (som vi beskriver i revideringsbrev). Post doc'n kom først på plass i august. I tillegg, pga. corona-forsinkelser, måtte vi vente 2 måneder på en maskin som kan kjøre DNA-ekstrahering på flere miljøprøver samtidig (en prosess før ddPCR/sekvensering). Utstyret er nå på plass, og post doc'n er nå i full gang med å forberede miljøprøver for DNA-analyser. Nå er det fullt realistisk å (fler)doble antallet prøver i forhold til opprinnelig lovet i søknaden. Miljøene og lab'ene ved NINA og UiO samarbeider for å få en best mulig utnyttelse av ressurser og kompetanse. Dette er en markant styrking av WP2.

WP3. Vi har en første versjon av en Integrated Population Model oppe og går. Vi er i ferd med å lage funksjoner for hvordan kroppsvekt kobles til overlevelse. Vi har valgt å gå grundig til verks, og analyserer på nytt eldre data i stedet for å bruke tidligere parametriseringer.

WP4. Feltarbeidet på WP4 består av to deler, 1) taksering på stor skala og 2) beitebur. Etter en mer detaljert planlegging ville vi ha to takseringer samme år- til første og andre slått (i stedet for to sesonger ved samme slått, mens delen med beitebur vil danne en tidsserie over år).  Vi gjennomførte derfor to takseringer av beiteskader på stor skala, før 1. og 2. slått i 2021 og ble da ferdig med taksering på stor skala. Materialet er under bearbeiding som del av en Masteroppgave (Nikolai Bilet). Vi har også gjennomført bruk av beitebur iht. plan. Vi har også skaffet tilgang på data på tidspunkt for slått fra TINE, så de ligger klar til seinere analyser.

Prosjektet har derfor fått en god start.

Agricultural practices are changing globally putting biodiversity at risk. However, agriculture also contributes with subsidies to wildlife in the form of high quality forage. In this way, the natural and farmed landscapes have coupled dynamics. Farmland constitute only 3 % of Norway’s land area and are naturally placed on the most fertile soils. Land use and climate changes have contributed to an extreme growth in the populations of red deer causing damages to farmland crops. Yet, we have little quantitative knowledge of how much farming contribute to the production of wild red deer, the drivers of red deer use of farmland, and how we can predict damages as a basis for damage mitigation. #AgriDeer is organized in four work packages (WP) that aim to resolve these issues. We aim to quantify (WP1) how use of farmland by red deer vary at the individual level depending on age and sex, and at a landscape level depending on farmland availability, climate and population density, (WP2) how much farmland affect diet and parasitism of red deer (using metabarcoding approaches), (WP3) how use of farmland affect population dynamics of red deer (using Integral Projection models and Integrated Population models), and lastly, (WP4) assess how well red deer habitat use and population density can predict broad level damage by red deer across wide environmental gradients. We have a unique database of >700 GPS-marked red deer. Management of natural resources takes place within a socio-ecological system, and it is becoming increasingly clear that co-design and co-production of knowledge with important user groups is becoming an effective tool for implementation and use of science. #AgriDeer will provide essential knowledge on the role of farmland for red deer ecology as a basis for damage mitigation, and the active participation of the Landbruk Nordvest, Norwegian Environment Agency, the Norw. Farmer Union and the Norw. Forestry Association secure likelihood of high societal impact.

Damage and beyond: role of farmland for red deer populations

Økosystemer er viktige for menneskets livskvalitet, men nærkontakt med naturen kan også medføre risiko for menneskers helse og velvære. En stor utfordring med dagens klimaendringer er fremveksten av flåttbårne sykdommer, og Verdens helseorganisasjon (WHO) identifiserer Lyme borreliose som en prioritert flåttbåren sykdom. Global oppvarming øker utbredelsen av flått på nordlige breddegrader. Vi vet mindre om hvordan klima påvirker vertsdyra til flåtten og dermed indirekte risikoen for overføring av flåttbåren sykdom til menneske. Ved klimaendringer endrer ofte tidspunktet for sesongaktivitet (fenologi) seg ulikt mellom arter, noe som gjør at vertsdyrene til flåtten enten kan bli mer eller mindre tilgjengelig for flått til ulike tider på året. Hovedmålet med #TimeLyme er å gi en bedre forståelse av forekomsten av flåttbårne sykdommer ved nordlige breddegrader. #TimeLyme-prosjektet tar sikte på å kvantifisere hvordan forekomst og sesongmessig timing av borreliose hos mennesker har utviklet seg over tid i Norge (1995-2019). Vi vil også kvantifisere hvordan tidspunktet for migrasjon av hjort påvirker sesongmessig nisjeoverlapp med flått og dermed sykdomsforekomst. Vi vil også kvantifisere årlig variasjon i mengden av småpattedyr og tidspunkt for aktivitet i forhold til flåttmengde og infeksjon av flåttbårne patogener. Til slutt vil vi kvantifisere den relative betydningen av direkte klimaeffekter på flått og den indirekte effekten gjennom vertsdyr (småpattedyr, fugler og hjort) på forekomsten av Lyme borreliose. Samfunnsmessig relevans sikres ved å samarbeide aktivt med Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet.

Problemstillingene og forståelsen av Lyme borreliose fra TimeLyme-søknaden gir grunnlag for prediksjoner. Vi har skrevet et kapittel ("Climate and prediction of tick-borne diseases facing the complexity of the pathogen-tick-host triad at northern latitudes") som i stor grad bygger på elementer fra søknaden til en bok om «Climate, ticks and disease» redigert av Pat Nuttall. Dette er en samling av ekspert-vurderinger som kommer i november 2021.

WP1. Vi har kommet langt i analyser av om det har skjedd en endring i når på året tilfeller av Lyme borreliose forekommer som en følge av klimaendringer. Vi ser tegn til en klar endring, og det er også tydelige demografiske effekter på forekomst av Lyme borreliose. Tilfeller av Lyme borreliose varierer tydelig mellom barn, ungdommer og blant voksne.

WP2. I denne arbeidspakken fokuserer vi på betydningen av hjortedyr, og hjortedyras trekk, for forekomsten av flått og Lyme borreliose ved klimaendringer. Man antar at skogsflåtten (Ixodes ricinus) er en generalist, dvs. at den går på mange ulike vertsdyr. Likevel har vi lite kvantitativ kunnskap om alle vertsdyr er like egnet for ulike livsstadier av flått. Hjortedyr regnes som viktige reproduksjonsverter for voksen flått, men det har lenge vært diskutert om andre mellomstore arter av pattedyr kan fylle samme funksjon. Dette har relevans hvis man f.eks. bestemmer seg for å regulere antallet hjortedyr med tanke på å få færre tilfeller av Lyme borreliose. Et tiltak som reduksjon av antall hjortedyr vil ha mindre effekt hvis voksen flåtten suger blod fra andre mellomstore pattedyr. Vi har analysert og publisert data på i hvilken grad ulike mellomstore pattedyr er egnete vertsdyr for ulike stadier av flått (Parasites and Vectors 2021). Rådyr var klart arten med høyest forekomst av voksen flått. Det var veldig få flått på grevling, selv om den lever i typisk flåtthabitat. Vi spekulerer i om dette skyldes den tykke pelsen. Overraskende var 2/3 av voksen flått på rødrev innkapslet og døde i underhuden. Dette antyder at rødreven har et immunsystem som tar knekken på flåtten. Ekorn hadde høye mengder av flåttlarver og nymfer, men kun en voksen flått ble funnet på 17 ekorn. Arbeidet understøtter derfor viktigheten av hjortedyr som vertsdyr for voksen flått, og at andre mellomstore pattedyr ikke kan fylle samme funksjon for flåtten.

WP3. Vi har som planlagt gjennomført fangst av spissmus og smågnagere vår og høst, samt flagging etter flått. Vi er nå i gang med å prosessere dataene, også fra tidligere år.

WP4. Vi har begynt å samle inn relevant empirisk informasjon til våre teoretiske modeller. Vi har også hatt fysisk møte med Jessica Metcalf fra Univ. of Princeton om dette arbeidet.

Ecosystems provide important services to the human society, yet, enhancing wildlife can also have its drawbacks for human health and well-being. A major challenge with current climate change is the emergence of tick-borne diseases (TBD), and the World Health Organization identifies Lyme disease as a priority TBD. Climate warming has positive direct effects on tick abundance at northern latitudes, however the importance of indirect climatic effects through host populations is not well known. An important theme in the climate effect literature is the extent to which timing of seasonal activity (phenology) of interacting species responds similarly to warming, making hosts either more or less seasonally available to ticks. The main aim of #TimeLyme is to provide a better understanding of the emergence of TBD at the northern range limits as basis for mitigation. #TimeLyme has access to unique databases: The novelty of WP1 lies in quantifying how incidence and seasonal timing of Lyme disease in humans has developed over years across Norway (1995-2019). In WP2, based on extensive field data, we quantify how timing of migration of red deer affects seasonal niche overlap with ticks and in turn disease incidence, and its link to climate. In WP3, we use a combination of field and molecular techniques to quantify variation in small mammal abundances and timing of activity, tick load and infection prevalence depending on climate. Lastly, in WP4, we provide a synthesis by quantifying the relative role of direct climate effects on ticks and indirect effects through hosts (small mammals, birds, deer) for Lyme disease incidence. #TimeLyme is ambitious, yet feasible, designed to assess how climate affects the emergence of tick-borne diseases, hence, linking consequences of climate change to both nature and society. Societal impact is secured by actively involving Norwegian Institute for Public Health and Norwegian Veterinary Institute for co-design and co-production of knowledge.

Timing of host-vector-pathogen activity and emergence of Lyme disease under climate change

Hovedmålet for prosjektet er å forstå hvordan forandringer i arealbruk og klima har påvirket utbredelsen av flåttbårne sykdommer de seinere tiårene. Lyme borreliose hos menneske er den mest kjente flåttbårne sykdommen. I tillegg sprer skogflåtten sykdommene «sjodogg» (anaplasmose) til sau og både anaplasmose og «raupiss» (babesiose) til storfe på beite. 
I WP1 har vi vist at antallet tilfeller av Lyme borreliose øker med tettere bestander av hjortedyr, men at økningen i antallet hjortedyr er ikke stor nok til alene å forklare den økningen som har vært i tilfeller av borreliose (Nature Comm, 2016). Dette betyr at forvaltningen av hjortedyr kan ha innflytelse på antallet tilfeller av borreliose i noe grad om det er vilje til det, men at en reduksjon i antallet hjortedyr ikke nødvendigvis er nok som et tiltak for å hindre økning i antallet sykdomstilfeller. 
Vi brukte en komparativ tilnærming for å skille mellom generelle og mer spesifikke drivere av flåttsykdom (Scientific Reports 2017). Alle de flåttbårne sykdommene økte fra 1995 og framover, men for alle sykdommene var det en topp og så en utflating eller nedgang i sykdomsfrekvens. Antall sykdomstilfeller hadde en viss korrelasjon med klima og alle viste positiv samvariasjon med høye bestander av hjortedyr. Dynamikken til vektoren er derfor avgjørende for alle sykdommene («felles vektor» hypotesen). Det var imidlertid ikke samvariasjon i rom mellom sykdommene, med unntak av anaplasmose og babesiose hos storfe, men ikke mellom anaplasmose hos sau og storfe som ville forventes om tilstedeværelse av reservoar-verter og patogenet var begrensende («reservoar-vert» hypotesen). At det bare var samvariasjonen mellom de to sykdommene forårsaket av ulike patogener hos storfe, indikerer at driftsformen er avgjørende gjennom hvordan husdyr blir eksponert for flått på beite («eksponerings»-hypotesen). WP1 har derfor gitt verdifull ny innsikt i hvordan forandringer i arealbruk og klima sammen påvirker frekvensen av flåttbårne sykdommer.
Vi har publisert (PRSB 2019) et større arbeid på sammenhengen mellom fuglebestander. klima og forekomsten av Lyme borreliose på stor skala. Det er 19 ulike genoarter av Borrelia-bakterier med ulike kjemiske egenskaper gjennom tilpasninger til å leve i ulike vertsdyr. Dette gjør at bakterie-variantene også gir ulike sykdomsbilder hos mennesker. Fugle-borrelia er forbundet med akutte symptomer og er vanligste årsak til infeksjon i nervesystemet, såkalt nevroborreliose. Vi undersøkte sammenhengen mellom andelen nevroborreliose hos pasienter med andelen fugle-borrelia i flått ute i økosystemet. Den klart vanligste varianten i Norge er småpattedyr-borrelia som utgjør 70-80% av infiserte flått, mens fugle-borrelia er påvist i rundt 20%. Til sammenlikning var det 69% nevroborreliose blant alle alvorlige tilfeller av Lyme borreliose, mer enn 3 ganger så høyt som forventet fra andelen fugle-borrelia i infiserte flått.

I WP2 fokuserer vi på å forstå den naturlige dynamikken til de flåttbårne patogenene i økosystemet. Vi har identifisert viktige vertsdyr for både flått og patogener ved en kombinasjon av standard feltteknikker og nye molekylære metoder. I perioden 2009-15 har vi samlet inn flått og pattedyr som nå er analysert for å forstå variasjon i smitterisiko. Vi har i 2016-18 tilsvarende flagget etter flått og vi har fanget smågnagere og spissmus i våre to studieområder. Vi har publisert et arbeid (Parasites & Vectors 2016) basert på «flagge-dataene» som viser at hjortens bruk av habitater lokalt påvirker hvor flåttens utbredelse. I et nytt arbeid (Parasites & Vectors 2018) fant vi veldig lav prevalens av A. phagocytophilum i Østfold/Akershus sammenliknet med i Sogn og Fjordane.
Vi har publisert to arbeider (Scientific Reports 2019, Oecologia 2019) på økologien til Borrelia. Det ene analyserer forekomsten av Borrelia mellom to områder i ulike småpattedyrarter til ulike tider på året, og over år. I et annet arbeid ser vi på hvilke av 16 ulike arter av pattedyr som er vertsdyr for de ulike genoartene av Borrelia. 
Vi har publisert et arbeid (Parasites and Vectors 2019a) på betydningen av elg, hjort og rådyr for de ulike økotyper av A. phagocytophilum. Det er foreslått at hjort sprer økotype I og rådyr sprer økotype II. I et stort materiale bekrefter vi disse funnene. I tillegg viser vi for første gang at elg kan spre begge variantene. Dette har stor forvaltningsmessig betydning, siden bare økotype I antas å gi sjodogg hos sau. Våre data inngikk i et komparativ arbeid på genetikken til A. phagocytophilum fra hele Eurasia (Parasites and Vectors 2019b).

WP3.Utnyttelsen av utmark er et viktig element i næringsvirksomhet knyttet til husdyrhold. Naturen og økosystemene er også viktige arenaer for rekreasjon. I WP3 søker vi kunnskap om hvordan frykt for flått påvirker rekreasjon og beitebruk i utmark. Vi har gjennomført en større postal spørreundersøkelse til medlemmer av NSG og TINE. For WP3 foreligger innsendt manuskript.

Ecosystems provide important services to the human society, yet, enhancing wildlife can also have its drawbacks for animal and human health and well-being. A challenge with current global changes is the emergence of tick-borne diseases (TBD), including Lyme disease in humans, anaplasmosis in sheep and babesiosis in cattle. The emergence of TBD may be due to a common role of climate forcing in affecting the main tick vector positively at high latitudes; while the role of overall land use changes for disease risk is a controversial issue. Our main aim is to provide a better understanding of the emergence of TBD as a means to mitigation. #EcoTick project has access to unique databases: The novelty of WP1 lies in assessing the extent to which 3 different tick-borne diseases incidence emerge in synchrony in space and time across Norway (1990-2014), and how emergence can be linked to similar or different drivers as well as exposure. In WP2, we will use a combination of extensive available field-data with novel molecular tools as a basis for understanding the epidemiology in two contrasting ecosystems with different host limitation of Lyme disease incidence. Lastly, in WP3, we will use surveys to determine how experienced fear of ticks is affected by estimated risk, knowledge and experience, how it affects outdoor activities and restorative qualities, and what the coping strategies are. #EcoTick is an ambitious, yet feasible project fitting the Miljoforsk call as it assess overall large scale land use change providing a basis for addressing synergy and trade-offs among different ecosystem services provided by grazing sheep, cattle and browsing deer. #EcoTick involves a highly transdisciplinary team and structured to fit within the "One Health" perspective, recognizing that the health of humans is connected to the health of animals and the environment. Societal impact is secured by actively involving NGO's for co-design and co-production of knowledge.

#EcoTick: Land use, climate and tick-borne diseases in dynamic multi-host ecosystems: estimated risk and experienced fear

En global utfordring for forvaltningen av hjortevilt er at nåværende forvaltningsenheter typisk er for små til å fange hele trekksyklusen. Målet har vært å forstå mekanismer som bestemmer sesongmessig trekk, å forutsi egnethet til sesongmessig habitat under klimaendringer, med sikte på å avgrense funksjonelle bestandsenheter basert på data fra trekksyklus av 496 hjort. 
 (WP1) Vi har kvantifisert uoverensstemmelsen mellom hjortens områdebruk og størrelsen på forvaltningsenhetene på to nivåer; kommunenivå og valdnivå (J Appl Ecol 2018). Mens den individuelle områdebruken var klart større i utstrekning enn valdstørrelsen, var kommunene store nok til å romme 98% og 94% av gjennomsnittsområdene for hhv. koller og bukker. Men selv på denne skalaen dekker kommunene kun 70% av kollenes og 62% av bukkenes årlige leveområder, når man sammenligner trekkavstand med diameter på kommunene. I teorien var valdene store nok til å romme 39% av kollenes leveområder og bare 21% av bukkenes leveområder, mens bare 12% og 4% av valdene var teoretisk brede nok til å dekke trekkavstanden for hhv. koller og bukker. Antall kryssinger av vald- eller kommunegrenser var høyest under trekkperioden.
Vi har analysert sammenhengen mellom tidspunktet for høsttrekket og vær, plantefenologi og jakt (Ecology 2016). Perioder med meget dårlig vær har tidligere vært foreslått som en av de utløsende faktorene for høsttrekket, men vi viser at flertallet av individene allerede har forlatt sommerområdene før første snøfall (80.3%) og første frost (70.5%), og også før fôrplantene visner raskest (71.9%). Fallende temperatur var assosiert med økt daglig potensiale for å trekke. Jaktstart hadde den sterkeste effekten på potensiale for trekk, med en tydelig økning de første jaktdagene. Individer som fortsatt befant seg i sommerområder når det begynte å snø, ble frost, eller fôrplantene visnet raskest, utviste et signifikant høyere potensiale for trekk rundt disse dagene. Vi fant at selv om alle bukker hadde lik habitatbruk i dagene før jakta, førte jaktstart til et skifte i habitatbruk mot mer bruk av skjul hos bukker som overlevde jakta, mens bukker som ikke skiftet habitatbruk seinere ble skutt (Anim Beh 2015). Resultatene samlet viser den sterke effekten menneskelig aktivitet gjennom jakt har på atferd hos hjortedyr og at atferdsendringer påvirker overlevelsen.
Da jaktsesongen overlapper med høsttrekket, kan vi forvente at endringer i jaktsesongen kan føre til en romlig omfordeling av jaktutbyttet. Vi har kvantifisert risikoen for å bli skutt i sommer- eller vinterområdet etter at jaktstart ble flyttet frem fra 10. september til 1. september i 2012 (EJWR 2016). Ved å flytte jaktstart økte andelen dyr skutt i høyereliggende terreng (sommerområder) med ~7%. Dette sammenfaller med andelen individer som trekker mellom 1. og 10. september. En tidligere jaktstart fører til at jegere i høyereliggende terreng kan jakte dyrene som oppholder seg i deres område om sommeren, før de trekker til lavereliggende områder. Dette betyr at jegerne kan få noen fordeler fra de samme dyrene som potensielt skaper beiteskader på innmark om sommeren. Disse resultatene ble brukt som en del av det faglige grunnlaget for den siste revisjonen av jakttidene fra Miljødirektoratet.

Vi har analysert habitatets egnethet for hjort om sommeren og vinteren under dagens og fremtidens klima i forskjellige landskap for bukker og koller hjort (PRSB 2019). Det er ventet at global oppvarming vil redusere snødekke og bedre egnethet til habitat i nordlige utbredelsesområder. Vi fant en sterk økning i framtidig egnede overvintringsområder for hjorten. Selv moderat oppvarming reduserte snødekke betydelig, og det var ingen forskjell mellom et moderat og et kraftig økt utslippsscenario. Vinteringsområder vil derfor ikke ekspandere lineært med oppvarming, selv for arter i nordlige utbredelsesområder. Egnede sommerområder ekspanderte også i noe grad, særlig i topografisk variable terreng og mer for koller enn bukker. Dette viser kompleksiteten i å predikere framtidig egnethet til habitater som grunnlag for forvaltning av kjønnsdimorfe og trekkende arter under global oppvarming.

(WP2) Vi har utviklet skript for å måle funksjonelle avgrensninger i landskapet og kobling mellom sesongområder ved hjelp av GPS-data. 
(WP3) Vi har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant grunneiere (Ecology & Society 2018). Invitasjoner ble sendt til 5795 medlemmer av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag på Vestlandet. Undersøkelsen tyder på at grunneiere har en klar formening om vandringsmønster for hjort innenfor sitt område. Flertallet svarer at hjort trekker inn i valdet gjennom hele jaktsesongen (57%) og disse grunneierne var mer fornøyd (75%) med utvidet jakttid. Økt størrelse på valdene økte tilfredsheten med nåværende situasjon, og de fleste av grunneierne ønsker større vald for å bedre forvaltningen av trekkende hjort.

A global challenge for the management of large mammals is seasonal migration. The current management units are typically too small to capture the entire migration cycle. The fall migration period coincides with the hunting season and involves extensive mo vement over management units. We aim to demarcate functional population units based on data on the full migration cycle of >300 GPS marked red deer (2005-2013), and assess how they may change under global warming. WP1 The ecology of migration: We aim to ( A) quantify the link between timing of migration, snow depth and in turn the chances for being harvested in summer or winter ranges, now and in the future. (B) We aim to quantify a landscape level functional classification of seasonal habitat suitability  for red deer, and simulate if the current range contraction from summer to winter (due to snow fall) are likely to persist under global warming. (C) We aim to understand selection of winter range, and explore the feasibility of using "energy landscapes" a nd "least cost paths" as basis for quantification of the functional connectivity among seasonal ranges. WP2 Functional population units: We will scale up space use using tools to quantify connectivity among seasonal ranges and its "drainage of individuals " from a high elevation summer range to a low elevation winter range. WP3 Management implementation: We aim to validate the ongoing process of management unit demarcation based on local knowledge, suggesting more robust units. We draw on research on gover nance from the Deer Management Groups in Scotland and do research on collaboration constraints among landowners. The project is novel as we raise questions in the forefront on research of drivers of migration and how that affects distribution of the harve st. Also, a novel, generally applicable approach is our unique ideas of how to synthesize space use data using drainage models to demarcate functional population units providing managers with powerful new tools.

LAND: Delimiting functional management units for partially migratory deer populations  (DeerUnit)

Det overordnete målet for prosjektet «TickDeer» er å forstå betydningen av hjortens trekk for flått og omvendt i områder nær den høydemessige begrensningen i utbredelse. (WP1) Omfattende data på flåttens fordeling (>15000) i landskapet har dannet basis for PhD graden til Lars Qviller (levert, disputas planlagt 14.11.2014); både vår- og høsttaksering av flått i Sogn & Fjordane (6 år; 2009-14) og i Møre & Romsdal (3 år, 2011-13). Det er mindre flått i terrenget oppover i høyden og lenger vekk fra kysten, og dermed mindre flått i høyereliggende sommerområder til trekkende hjort sammenliknet med vinterområdene og helårsområdene til stasjonære dyr. Flåtten har liten evne til å bevege seg, og blir spredd hovedsakelig med vertsdyr. Vi fant mer flått mot kjerneområdene til hjorten i mai, dvs. at økt tilstedeværelse av hjort påvirket flåttmengden lokalt. (WP2) Analyser av flåttbelastning basert tellinger på ører (n=49) fra GPS-merkede dyr bygger oppunder dette arbeidet. Hjort som trakk langt fra det lavereliggende vinterområdet til et høyereliggende sommerområde hadde lavere mengde flått om høsten; det var også mer flått på hjort fra områder med høy bestandstetthet av hjort. Tellinger av alle livsstadier av flått på 33 hele hjorteskinn viste at de ulike livsstadiene foretrakk ulike områder på hjorten; larver satt på legger og ører, nymfer dominerte på ører, mens voksne flått hovedsakelig satt i lysk og nakke. Et slikt mønster begrenser mulighet for direkte smitt fra flått til flått (såkalt «samsuging»-smitteoverføring). (WP3) Vi bruker en DNA-basert (PCR) metode for å påvise prevalens av Anaplasma (som gir sjodogg hos sau) og Borrelia (som gir Lyme-borreliose hos menneske) i flått (n=5636). Et nøkkelpunkt for forvaltningen er å vite den totale effekten av hjort på risikoen for Lyme-borreliose. Vi sluttfører nå en syntese som analyserer sammenhengen mellom antall flått («amplification»; WP1), andel flått med smitte («pathogen dilution»; WP3), og risiko for Borrelia-smitte («disease risk») som en funksjon av bestandstettheten av hjort basert på data for hele perioden.

We propose to establish a multidisciplinary project to understand the functional significance of red deer migration for an invasive species, the tick, and vice versa at the altitudinal colonization border. The red deer are currently regarded a keystone he rbivore along the west coast of Norway. Alongside this increase in deer density, it is a common perception that the ticks increase in abundance and distribution. The role of animal space use for tick distribution are less well understood. Seasonal migrati on by red deer may potentially play a key role for tick distribution. Equally true, the role of parasites for partial migration pattern in large herbivores have been largely ignored. Ticks can carry and transmit agents of human (Borrelia spp.) and animal  disease  (Anaplasma spp.), and understanding the role of red deer density and space use for tick density and disease prevalence can provide a key to mitigation efforts. We aim to accomplish such an understanding by a hierarchical, nested sampling design f acilitated by the access to a large number of GPS-marked individuals of red deer (>200) with known migration tactics. This will allow us to (WP1) quantify the distribution of ticks in landscapes along the west coast of Norway relative to migration, local  density, and fine-scale space use of red deer as well as relative to habitat. We hypothesize that spring migration by red deer may allow (re)colonization of higher altitude areas, for which ticks are not able to persist either year round or in specific ha rsh years. In WP2, we estimate tick load from ears of GPS-marked animals with known migration tactics and body mass, enabling a study of the relationship between tick load and migratory behavior and performance. In WP3, we link disease in ticks to migrato ry behavior and performance of red deer. This will give important insight into distribution of ticks and a potential role of red deer to serve as vector of ticks and their diseases by seasonal migration.

LAND: Partial migration of red deer and tick distribution at the altitudinal colonization border (TickDeer)

Sheep utilize grass forage resources in landscapes too poor to use for more intensive agricultural purposes, and sheep husbandry is a cornerstone of the economy in many rural areas of Norway. Currently some 2.1 million sheep are released each summer onto  outlying pastures. The predicted climate change with more precipitation, warmer temperature, and an overall increase in variability are of an order of magnitude that several stages in the production cycle of sheep may be affected. The overall aim is to un derstand how climate variability affects the ecology and economy of sheep production in ecosystems differing in productivity habitat productivity (low: Setesdal Vesthei; medium high: Hardangervidda; very high: Forollhogna) and stocking rates to enable pre diction of how climatic regimes can best be met by management actions. The project will perform analysis of extensive (>8 million lambs) and long-term (21 yrs) data on autumn lamb body mass and litter size from the whole of Norway coupled with (full cover age) satellite data on climate, local weather and plant development to determine the links by which climate affect sheep production. Data on grassland production of winter forage (timothy) and sales of concentrate will enable discerning also delayed effec ts on other stages in the production cycle. Through economic modelling within a dynamic sheep-plant framework, and knowledge from the planned analysis on any climate and stocking rate interaction, the optimal stocking rates with increased climate variabil ity will be estimated at alpine ranges differing in habitat productivity. The project aim to end with concrete advice as to how farmers can buffer climate effects (e.g. stocking rates, birth dates, more dynamic release dates, change of breeds or winter fe eding), and to understand what might be the main constraints to buffering for climate effects (e.g., limited space in barn, spring pastures etc.).

The ecology and economy of sheep production under climate change

We propose to further develop two unique experimental studies in contrasting alpine ecosystems (running from 2000 in Setesdal Vesthei and 2002 in Hol) to address several important new research questions: The overall aim is to facilitate sustainable manage ment of sheep grazing in alpine habitats by providing a scientific basis for relating management alternatives (sheep density) to specific long-term ecological effects of grazing. The initial 6-8 yrs of these two sheep grazing experiments revealed that sho rt-term effects differ for plants, invertebrates, rodents and birds. In addition, effects depend on factors like sheep density and habitat productivity. However, these short-term impacts may differ from long-term ones, because many effects are likely to b e indirect, mediated through plants and processes in the soil. Specific objectives are to perform the first experimental, long-term (10 year) study of sheep grazing effects in two contrasting ecosystems (rich and poor), to assess (1) long-term and cascadi ng ecosystem effects; (2) tree-line dynamics along a taiga-tundra ecotone and (3) soil physical and biogeochemical processes and properties; (4) to link density dependent sheep grazing ecology and life history to long-term plant development to understand better how climate and density affect ungulate life history at different temporal scales, and (5) to integrate data from ecological experiments with management scale data on animal density and satellite derived vegetation maps (i.e. up-scaling processes).  Our previous project has already demonstrated a direct impact on management in the Setesdal Vesthei and Hardangervidda region, and the outcomes from this proposal will be applicable to sheep grazing in alpine areas and also relevant to semi-domestic rein deer (summer) grazing management.

LAND: Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management

The project will provide a basis to predict the potential for production of red deer based on detailed knowledge of the natural and farmed habitat as well as detailed studies of red deer habitat use in multiple areas. The yield of red deer reached 27600 i n 2005. Red deer thus constitute the 2nd most important game species, and the one with the fastest increase in yield. The potential income from deer hunting is therefore increasing, particularly along the west coast. Here, landowners often have their main  income from livestock. Due to recent decreased income from livestock, red deer hunting may become an important addition to traditional land use. We know that red deer damage agricultural pastures, but not how much red deer use farmed habitat relative to natural habitat and how this affects production parameters of the deer. Due to migration, management often comes short in preventing substantial biases between the red deer related costs and benefits experienced among landowners. Similar problems of cost- benefit distribution have been explored in detail for moose. We aim to use the results to parameterize a bioeconomical model to also be valid for the challenges faced by the red deer management, thereby providing the potential for changing farming practis es and to go for red deer hunting as a livelihood. Funding from the user side to mark red deer with GPS collars is already granted. Deer production data is available from NINA. We lack relevant habitat maps to be linked to the GPS- and production data. Th e expertise of making such maps exists at HiT, the skills of marking deer is held by the user side, while analytical skills exist at UiO together with their international collaborators. The economic part will be done in collaboration with economists at th e NTNU. We believe this project will provide essential knowledge on the potential for production of red deer in traditional farmland areas, in particular along the west coast were other good alternatives are scarce.

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Samisk oversettelse av "Samenes historie fram til 1750"

Tildelt: kr 0,25 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Finansieringskilder

Temaer og emner