2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Ukjent

Landbruks- og matdep

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Troms - Romsa - Tromssa

Oslo

Vestland

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

Nordland - Nordlánnda

Ukjent Fylke

Innlandet

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Russland

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Seksuelle overgrep mot kvinner er et stort folkehelseproblem. Vi vet at seksuelle overgrep er svært utbredt, og at overgrep medfører vesentlige helseproblemer/helseplager for mange utsatte. Likevel er det stor mangel på kunnskap om psykisk helse hos overgrepsutsatte. RESPOND vil frembringe ny innsikt i hvilke forhold og hva slags helsetjenester som fremmer god helse hos de som utsettes for overgrep og har oppsøkt et overgrepsmottak. Målet er derfor at RESPOND skal føre til bedre helsetjenester og bedre helse etter overgrep.
RESPOND vil søke å besvare tre forskningsspørsmål: 1) Hva er de viktigste betingelsene for psykiske helseplager og symptomlette i løpet av det første året etter et seksuelt overgrep? 2) Hvordan påvirker det sosiale miljøet spesifikke tankemønstre som vi vet er forbundet med psykisk uhelse? 3) Hvordan opplever de utsatte møtet med overgrepsmottaket, og hvilken betydning har eventuelt dette møtet for helseplager i den akutte fasen og i løpet av det første året?
Forskerne i prosjektet samarbeider med overgrepsmottak over hele landet i gjennomføringen av studien. Pasienter ved overgrepsmottakene vil bli spurt om de ønsker å delta, og de som samtykker vil bli kontaktet fire ganger: 2-3 uker etter overgrepet, etter 3 måneder, etter 6 måneder og etter ett år.
I RESPOND samarbeider forskerne med personer som selv har vært utsatt, og med fagpersoner som jobber med å hjelpe utsatte, slik som overgrepsmottak, DIXI og NOK-sentre. I tillegg til teoriutvikling vil RESPOND søke å legge et faglig grunnlag for utvikling av nasjonale retningslinjer for psykososial støtte etter overgrep og formidle ny kunnskap til allmennheten, til utsatte og til pårørende. Vi vil også arrangere en nasjonal konferanse for å fremme dialogen mellom alle relevante aktører, slik som beslutningstagere, politiet, rettsvesenet, støttesentre, helsevesenet og representanter for personer som har opplevd overgrep.

Sexual assault is highly prevalent among women in our society and constitutes a major challenge to public health. The primary aim of this study is to improve mental health and wellbeing in victims of sexual assault. We have three research objectives: (I) To understand mental health development in sexual assault care center patients over the first-year post-assault and identify vulnerability factors for mental health problems. (II) To acquire knowledge of how the social environment influences individual thought processes in a way that can promote a resilient or a negative mental health development. (III) To understand how sexual assault care center practices influence patients’ experiences with psycho-social care and potentially impact mental health. These objectives correspond to the following knowledge gaps: (1) The influential resilience model for human adaptation to extreme stress seems to fit sexual assault victims poorly. There is a lack of knowledge about risk factor for mental health problems in this patient group. (2) The role of responses from social network for maladaptive thinking and mental health problems is unknown. (3) Little is known about how the psychosocial services at the sexual assault care centers affect patients’ experiences and their mental health. RESPOND builds on a national multicenter observational cohort study that recruits patients from sexual assault care centers. The design is longitudinal with repeated measurements at four waves. RESPOND will have close communication with each participating sexual assault care center and with our user panel to adapt to potential challenges and discuss interpretations and implications of results. Our research group with cooperating partners represent unique expertise regarding sexual assault, mental health, social interaction, cognition, and psychosocial interventions.

Responding to Mental Health Problems in Victims of Sexual Assault

Midlene fra FRIMED-Klinisk medisin og folkehelse fordelt på år

Midlene fra FRIMED-Klinisk medisin og folkehelse fordelt på fylker

Midlene fra FRIMED-Klinisk medisin og folkehelse fordelt på fagområde

Professor

The proposed research will complete the first international longitudinal twin study of genetic and environmental influences on pre-reading and early reading and related skills from preschool (age 5) through the end of kindergarten, 1st, and 2nd grades, wh en children "learn to read", and at the end of 4th grade, when children "read to learn." The twin data will be used to explore the genetic and environmental etiology of critical prereading skills in preschoolers, as well as genetic and environmental links  between preschool behavior and subsequent reading and related development in the early grades. Specifically, the project in Norway will:
1. Complete preschool ascertainment and testing of a total of 100 Norwegian five-year-old identical twin pairs. 
2. C omplete follow-up testing of the twin pairs on reading and related cognitive skills at the end of kindergarten, first, and second grade, to provide a longitudinal perspective while children are "learning to read". 
3. Extend the longitudinal design to the  end of the 4th grade with increased emphasis on the twins? listening comprehension, reading comprehension, and print exposure, when the children are "reading to learn".
4. Collect ratings of DSM-IV attention/hyperactivity disorder (ADHD) from parents, te achers, and testers to assess the etiology of the relation between individual differences in early reading development, attentional functioning, and activity level.
5. Assess the phenotypic relations among results from enviornmental measures, cognitive me asures, preschool print knowledge, reading and spelling measures, and measures of attention at each test time and across test time.
6. Compare similarities within monozygotic and dizygotic twin pairs to assess the genetic, shared environmental, and non-sh ared environmental influences on individual differences in the various measures.

Genetic and environmental influences on reading development and reading disability: A longitudinal twin study

Prosjektet skal gjennomføre en generell kartlegging av levekårene i landbruksbefolkningen 2002. Analsen skal dekke de samme levekårsomårder som analysen av 1995-undersøkelsen: sosio-demografiske kjnneetegn, utdanning, boforhold og materialle goder, arbeid sforhold og arbeidsmilø, yrkeskombinasjon, helse, omsorg og bruk av ofentlige tjenster, sosialt nettverk, fritid, trivsel og vurdering av egen livssitasjonen, samt inntekt. Prosjektet skal også belyse utviklingen av levekårene over perioden 1995-2002, ved  sammenlikning av resultatene fra 1995- og 2002- undersøkelsen, samt gjennomføre en sammenlikning av levekårene i landbruksbefolkningen med levekårene i befolkningen som helhet. Til sammenlikningen med befolkningen som helhet skla vi benytte data både fra  Folke- og boligtellingen 2001 (FoB 2001) og data fra de årlige temaroterende levekårsundersøkelsene fra perioden 1996-2001. Datamaterialet fra FoB gir mulighet til å sette levekårene i landbruksbefolkningen på sentrale områder som utdanning, boforhold og inntekt inn i en bred kartlegging av fordelingen av tilsvarende levekårskomponenter for befolkningen som hethet, både på individnivå etter alder og kjønn og på husholds- og parnivå (ektefeller og samboere). Datamaterielt fra 2002-u ndersøkelsen og de temaroterende levekårsundersøkelsene gir mulighet for mer dyptgående analyser av andre levekårskomponenter, så som arbeidsforhold og arbeidsmiljø, helse omsorg og bruk av offentlige tjenester, sosialt nettverk, fritid og trivsel, i till egg til supplerende opplysninger om boforhold og materielle goder og om yrkeskombinasjoner og preferanser. Intervjuopplegget for 2002-undersøkelsen gjlr det mulig å gå dypere inn på preferanser og vurderinger av egen livssituasjon enn det som var mulig i 1995-undersøkelsen.

Levekår i landbruksbefolkningen 2002 - status og endring 1995 - 2002

Hva blir konsekvensene for landbruket dersom mange dyktige og dynamiske brukere forlater næringa og kunnskapsrike og kreative ungdommer velger andre yrker? Hvis dette hindrer fornyelse i landbruket og bygde-Norge bryter det med viktige landbrukspolitiske målsettinger. I dette forskningsprosjektet settes søkelys på rekrutteringen til landbruket og hva som påvirker denne. Teoretisk baserer vi oss på et relasjonelt perspektiv; rekruttering handler ikke om hva bønder er i seg selv, men om de prosessene som sk aper bønder og som former det som vi til enhver tid forbinder med begrepet landbruk. I særlig grad vil vi fokusere på vekselvirkningene mellom politiske, institusjonelle og økonomiske rammebetingelser, landbruksbefolkningens individuelle valg (herunder he l- og deltidsstrategier) og rekruttering. Dette innebærer at rekruttene må tilpasse seg landbruket, men landbruket må også tilpasse seg rekruttene. Det empiriske grunnlaget vil være en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data.  I en viss utstrekning vil vi søke å utnytte eksisterende datasett, bl.a. levekårsundersøkelsene i landbruket fra 1995 og 2002. Kvalitative data vil bli skaffet til veie via dokumenter, samt gjennom intervjuer med landbrukshushold og med sentrale aktører.

Rekruttering til landbruket - et spørsmål om landbrukets rekrutter eller rekruttenes landbruk.

Verdiskapningen innen pelagisk sektor har økt kraftig de siste årene. En kan ikke forvente vesentlige økninger i kvotene for sild og makrell de nærmeste årene. For å opprettholde og øke lønnsomheten i pelagisk sektor i årene som kommer er det avgjørende a t vi kan levere og omsette produkter av ypperste kvalitet. I prosjektet skal en rette fokus på kvalitet i hele verdikjeden fra havmiljø til marked.  I markedsarbeidet skal en fokusere på kvalitetsaspektet knyttet til omsetting av sild, makrell og lodde. Hovedfokus vil bli lagt på norsk vårgrytende sild makrell. En skal sette seg inn i tidligere FoU arbeid og regelverk for kvalitetsstandarder for pelag isk fisk. Videre skal en dokumentere ulike markedssegment sine kvalitetskrav til pelagisk råstoff landet fra kystfartøy, trålere og ringnotfartøy. Markedsarbeidet vil omfatte undersøkelser hos kontrollører, importører og reprodusenter i de viktigste marke dssegmentene. En vil rette hovedfokus på Japan, Tyskland og Øst-Europa i markedsarbeidet.  Totalprosjektet ”Pelagisk kvalitet – fra hav til fat” er et tverrfaglig integrert prosjekt i regi av Pelagisk forum i FHL. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges Sildealgslag, 4 pelagisk fartøy, 4 industri og eksportbedrifter og 3 forskningsinstitutt og  Pelagisk Forum. Næringsaktørene har stor egeninnsats i prosjektet. Denne søknaden omfatter restfinansiering av markedsarbeidet i totalprosjektet.

Pelagisk råstoff som attraktivt kvalitetsprodukt.

Formålet med oppholdet i Chile og Peru var todelt. I den ene delen skulle jeg undersøke ulike deler av lakseindustrien i Chile. Formålet var å sammenlikne den Chilenske laksenæringen med den norske for å identifisere likheter og ulikheter på næringsstrukt ur og produksjonsteknologi. I Peru var formålet å undersøke fiskemelindustrien og fiskeriene tilknyttet denne industrien. Delmål med oppholdet både i Peru og Chile har vært å knytte vitskapelig kontakter og samle inn data. Et nyt formål med prosjektet har  vært å lage prisindekser for globale fiskeprodukter i samarbeid med Food and Agricultural Organisation of the United Nations (FAO), Fisheries Division, Fischeries Industries and Utilization i Roma som er ment å oppdateres på jevnlig basis. Prisindeksene skal benyttes til å spre markedsinformasjon, særlig til utviklingsarbeid.

Kompetanseoppbygging i markedsforskning II.

Kompetanseoppbygging i markedsforskning III - dr.gr. stip og utenl.stip Linda Nøstbakken.

Prosjektet er en bearbeidet versjon av søknaden Toward a new understanding of marketing, som ble fremmet i forbindelse med Forskningsrådets SFF-utlysning. Tre sentrale overordnete forskningsspørsmål ble her fremsatt: 1. Hva er de viktigste forskjellene mellom markeder? 2. Hvilke faktorer driver atferden på tilbudssiden/produsentsiden? 3. Hvilke faktorer driver kjøpsatferd?  Prosjektet består av tre ulike, men paralelle typer studier: 1. Market-network studies – fire empiriske dybdestudier av markedsrelasjoner, to fokusert på ”bedrift-til-konsument-relasjonen” og to fokusert på ”bedrift-til-bedrift-relasjonen”. 2. Company-network studies – dybdestudier av 8 – 10 bedriftcase, hvorav minst halvparten fra marin sector, de øvrige case velges ut fra deres bidrag til komparasjon med marin sektor. 3. Tematiske studier; a) grunnleggende teoretiske studier, b) studier relatert til produktutviklingen, c) studier relatert til prisdiskriminering.

Understanding New Markets

Formålet med prosjektet er å øke vår kunnskap om norske trelasteksportørers internasjonale konkurranseevne. Norsk trelastindustri har i de siste ti til femten årene blitt stadig mer internasjonalt orientert med en eksportandel på 30-40 %. Over 90 % blir e ksportert til europeiske markeder med Tyskland, Nederland og Storbritannia som de viktigste. Selv om eksportandelen er betydelig, er kunnskapen om eksportmarkedene og hvordan bedriftene bør operere på internasjonale markeder heller begrenset. Dette skylde s at bedriftene har begrenset erfaring med internasjonalisering og internasjonale virksomhet, samtidig som hjemmemarkedet er det klart viktigste for de fleste bedrifter, og utenlandske markeder blir hovedsakelig benyttet for å selge overskuddsproduksjon. Blant disse bedriftene er det et stort behov for kunnskap om hvordan man opererer internasjonalt og utvikler internasjonal konkurranseevne.    Det sentrale i prosjektet er utdanning av en doktorgrad som ansettes på prosjektet. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Norges landbrukshøgskole, Institutt for skogfag, og Trelastindustriens Landsforening. Ved å koble kompetansen som forskning smiljøene ved SNF/NHH besitter om internasjonalisering med den kompetansen NLH har om norsk skogbruk og skogindustri, skulle forholdene ligge vel til rette for å hente ut betydelige synergier. Samtidig vil samarbeidet med Trelastindustriens Landsforening sikre at programmet blir klart forankret i næringen. jektet.

Internasjonaliseringsstrategier for norsk trelastindustri.

Future challenges in the respect of recruitment, practice and knowledge in the fishing fleet are studied through a comparative study of in the fishing fleet in Norway and Newfoundland. The study has focus on mechanisms and structures which are important f or how knowledge is generated, implemented and situated in relation to the practices in the fishing fleet in the two areas, how this knowledge and practice are linked together, how the links are established, how they change under changing regimes and how knowledge and practice count in different parts in the sector. The theoretical and methodological framework is Actor-Network Theory, which regards knowledge as something that is generated, situated and relocated in heterogeneous networks. Of particular in terest are the changes that occurred when the fisheries management regimes shifted from open to closed access and how these changes implemented new systems of knowledge and enforced changes in fishing practices. The main  methods are document and literature analysis and focused interviews. Data sources are official documents, reports, statistics and interviews. This proposed post.doc project is a successor a PhD (Dr. scient) work, and will be accomplished in co-operation between researchers at CRR and Memorial University of Newfoundland.

Knowledge and practice in the fishing sector under changing management regimes. A comparative study between Norway and Newforundland.

Analyse av virkemidler i norsk skogpolitikk

Prosjektets målsetting er å gå nærmere inn i problemstillinger som kan øke innsikten om bonden som bedriftsleder. Et viktig spørsmål er hvorfor noen bønder realiserer forbedringsmulighetene på gården, mens andre ikke gjør det. Hvordan utføres funksjonen s om bedriftsleder i gitte situasjoner og hvordan takles utfordringer knyttet til nyskaping og fornying.  Prosjektet baserer seg på et utviklingsprosjekt NTF har gjennomført i Indre Namdal (Gårdssatsingsprosjektet i Indre Namdal): Gjennom dette prosjektet er det etablert et omfattende datagrunnlag som kan benyttes til forskningsmessige studier bl.a. av bonden  som bedriftsleder. Gjennom bruk av økonomiske analyser og et eget utviklet veiledningskonsept som gir tilrådinger om forbedringstiltak, har NTF erfart at noen bønder realiserer forbedringsmulighetene, mens andre velger å ikke gjøre det eller ikke evner å  ut forbedringsmulighetene. Det kan være flere årsaker til dette (forskjellige mål for drifta, tradisjoner, mangel på kompetanse, livssituasjon). Gjennom dette prosjektet vil en få bedre innsikt i denne problematikken. Prosjektet vil også belyse viktige f orbedringsområder og hvordan disse angripes. En vil anta at enkelte forbedringer er enklere å møte enn andre, men en vil også anta at bondens evne til å gjennomføre forbedringer har sammenheng med kompetanse innen økonomistyring.

Bonden som bedriftsleder - hvordan realisere forbedringsmulighetene?

The purpose of the project is to analyse how forest sector related financial policy instruments are handled in different countries. For this the project will employ a network of researchers and policy makers to cooperate in gathering and investigating the oretical and empirical relevant materials. The overall goal of this study is to investigate forestry funding politices and programs in the participating European countries concentrating on comparative analyses on the effectiveness, efficiency and equity o f alternative public financing programs; and in addition, between public and private action to achieve the forest policy goals. Wherever enough materials are available, econometric modelling is going to be used. Forest policies to secure biodiversity and other non-market services will be an important part of the project.

EU-prosjektet "Evaluation of financing of forestry in Europe".

Prosjektet belyser konsekvenser av handelspolitikk for norsk havbruksnæring, og hvordan disse handelspolitiske føringene bidrar til strategiske tilpasninger og endringer i næringen. Analysens handelspolitiske føringer omhandler EU med hovedvekt på "Laksea vtalen" og WTO-regelverket.

Kompetanseoppbygging i markedsforskning, doktorgradstipendiat II - Stipendiat Alexander Severinsen.

Prosjektet skal analysere behov for, muligheter og konsekvenser av nye kontraktsformer i norsk primærjordbruk. Prosjektet skal gi systematisk kunnskap om hvilke kontraktstyper som kan egne seg for å regulere forholdet mellom primærprodusenter og foredling sledd, gitt større behov for markedstilpasning av landbruket de kommende årene. Det sentrale kontraktsgrunnlaget for mange norske bønder har vært orientert mot utjevnende landbrukspolitiske ordninger, og bredspektrede, langsiktige medlemskontrakter i samv irkeorganisasjoner. Dette har sikret produsenter stabile betingelser. Denne type kontraktsgrunnlag er mindre egnet i en situasjon med sterkere krav til tilpasning i hele verdikjeder og primærprodusentleddet spesielt. Nye kontrakter må ta hensyn til de kra v markedstilpasningen innebærer: Bedre synkroniseringen mellom tilbud og etterspørsel, jevn og ensartet produktkvalitet som tilfredsstiller forbrukernes forventninger, håndtering av risiko ved nye satsninger etc. Det er betydelig   variasjoner mellom produktgrupper, både i produktegenskaper og hvordan omsetningen er organisert nå. Dette vil påvirke hva som er egnet i framtida, og vil bli tillagt stor vekt i analysen. Analyseenhetene er relasjonen mellom primærprodusenter og foredlin gsledd, men fordi produksjon og distribusjon av matvarer mer og mer blir strukturert i integrerte, vertikale kjeder, må en i drøftingen ta hensyn til dynamikken i hele verdikjeder.

Markedstilpassing gjennom nye kontraktsformer.

The project is a strategic programme on international ocean politics and its implications to Norwegian Ocean governance. The developments in important global policy spaces relating to the environment, trade and oceans in general are assessed and analysed with a view to the implications to coastal states in terms of resources conservation and distribution of rights to resources. As far as conservation is concerned, the project focuses on new principles for resources management, such as the ecosystem approa ch. The distributive aspects are analysed with a view to distributive criteria as well as interaction between the trade regime and the international ocean regime. The capacity of domestic institutions to respond to the challenges raised in international f ora are explored, along with an assessment of the performance of the domestic resources management regime.

International ocean governance and Norway.

Det vil bli økt konkurranse i det norske matvaremarkedet. Norske produsenter vil være avhengig av å produsere det forbrukerne ønsker og merke produktene sine slik at de attraktive produktattributtene kommer klart fram.  I første del av prosjektet vil vi foreta en litteraturstudie av attraksjonsmerker for storfekjøtt. Vi vil videre evaluere flere av de utenlandske merkene ved hjelp av norske fokusgrupper.  I andre del av prosjektet vil vi se på effekten av ulike produktopplysninger på forbrukerenes valg. Vi vil gjennomføre en spørreundersøkelse der et representativt utvalg av befolkningen blir spurt om å velge mellom ulike produkter. Ved å se hvilke alterna tiver forbrukerne velger, kan vi finne effekten av de ulike opplysningene på forbrukerenes valg. Spørreundersøkelsen er fleksibel, og kan håndtere både eksisterende og konstruerte produktbeskrivelser. Dette er viktig i evalueringen av produkter på utvikli ngsstadiet.  I tredje del av prosjektet vil et trenet smakspanel klassifisere kvaliteten til fileter av storfekjøtt. Filetene vil bli merket og solgt i eksperimentelle auksjoner. Vi vil benytte lukkede andreprisauksjoner der deltagerne har økonomiske incentiver til å by sin sanne betalingsvillighet.  Spørreundersøkelsens representativitet og fleksibilitet kombinert med auksjonenes økonomiske incentiver, gir en omfattende studie som fanger opp et stort antall attributter og verdsetter disse på en realistisk måte.

Kvalitet, informasjon og merking

Fenomenet grensehandel skal belyses ved hjelp av ulike metodiske tilnærminger, både kvalitative og kvantitative tilnærminger, men med klar hovedvekt på de kvalitative.  Prosjektet har fire hovedproblemstillinger eller –tema som skal belyses 1) Hvilke argumenter er det som framsettes i den offentlige debatten som grensehandel? 2) Hvordan forstås og oppleves fenomenet grensehandel av grensehandlerne selv? 3) Hvordan oppfat tes forholdet mellom innsats- og utbyttefaktorer av grensehandlerne? 4) Hvordan forstår grensehandlerne prisforskjeller og hvordan etableres ”billighet”?  Innledningsvis vil vi foreta en diskursanalyse av den offentlige debatten om grensehandel, hvor hovedvekten vil ligge på de siste års debatt. Det skal videre gjennomføres en feltstudie på svensk side av Svinesund og i Kilpisjärvipå finsk side av grensa fo r å forklare fenomenet kulturelt. I tillegg vil det bli gjennomført en survey blant grensehandlerne i de samme områdene som skal gi kunnskap om hvem grensehandlerne er. Videre skal det foretas prissammenligninger mellom Norge/Sverige og Norge/Finland.  Prosjektet er et samarbeid mellom Statens institutt for forbruksforskning og Norsk senter for bygdeforskning, og er en videreføring av et flerårig samarbeid mellom de to institusjonene på ulike forskningsprosjekter innenfor matområdet.

Fenomenet grensehandel - rasjonalitet mer enn galskap?

<.zeta.> betale for hylleplassen - "slotting fees" - er av mange betraktet som en måte å prissette et knapt gode -markedsadgang. Norske eksportører kan fortelle om ulike og uoversiktlige innkjøpssystemer hos detaljlister i ulike land. Rapporter fra det no rske markedet tyder på at varianter av slike systemer er etablert i Norge. Vi ønsker i) å kartlegge forekomsten og variasjonsbredden av slike systemer i Norge og Europa, ii) få vite hvordan de sprer seg mellom land, og iii) sin noe om konsekvensene av dis se systemene for konkurransen i markedene (blant detaljister så vel som leverandører) og for forbrukerne. Med utgangspunkt i teori om konkurranse spør vi hvorvidt "slotting fees" virker til å heve etableringsbarrierer i markedet, eller bidrar til å reduse re transaksjonskostnadene og dermed bedre effektiviteten? Vår kartlegg vil bl.a. kunne berede grunnen for senere konkurransepolitiske analyser (priser og samfunnsmessig lønnsomhet). 
Prosjektet vil baserer seg på foreliggende skriftlig materiale og interv juer med norske leverandører til norsk og europeisk dagligvarehandel, innkjøpsavdelingene i dagligvarekonsern og norske europeiske (EU) konkurransemyndigheter. 
Kunnskap om disse ordningene er av betydning for konkurranse- og forbrukermyndigheter samt for  aktører som gjennom markedsbygging ønsker å komme nærmere forbrukermarkedeti Norge så vel som i Europa.

Å sette pris på hylleplassen. Innkjøpsrutiner og -systemer i internasjonale dagligvarekjeder.

Framtiden for det norske landbrukssamvirket er uklar. Går det mot slutten, eller mot en ny start? Kommer landbrukssamvirke til å ta nye former? Hva er i så fall de mest aktuelle mulighetene, og hva er konsekvensene for samlet effektivitet, konkurranseevne , samt medlemmenes situasjon? I prosjektbeskrivelsen skisserer vi en studie som skal klargjøre spørsmål av denne typen.  Tilpasningssituasjonen til disse organisasjonene er spesielt i forhold til næringslivet for øvrig både pga. egenskaper ved samvirke som organisasjonsform, samt deres historisk sentrale rolle som forvaltningsorgan. Undersøkelsen skal trekke ut de mest rele vante lærdommene fra et utvalg samvirkemodeller i land hvor konkurransen er mer intens enn tilfellet er i Norge. Fokus settes både på konkurranseutsatte organisasjonsmodeller, og på økonomiske og politiske særtrekk ved den konteksten som modellene fungere r innenfor. I samarbeid med Netherlands Institute for Cooperative Entrepreneurship vil vi gjennomføre empirisk arbeid på et utvalg case-bedrifter som representerer ulike modeller (Ny-generasjonssamvirke, Samvirkebaserte konsern-modell og Kombinasjonsløsni nger). Disse gjøres til gjenstand for systematisk sammenligning langs de tre dimensjonene konkurransestrategi, organisasjonsstruktur og institusjonell kontekst, og overføringsverdien til norsk virkelighet drøftes.

Markedstilpassing, omstillingsevne og ledelsesressurser i samvirkebasert næringsmiddelindustri: Nye konkurransestrategier og former.

Utgangspunktet for prosjektet er som tidligere de motstridende interessene mellom ulike næringsorganisasjoner som synes å gjøre seg gjeldende i forhold til de pågående og kommende forhandlingene. Det er økende oppmerksomhet omkring miljø og handelen med f isk og fiskeprodukter blant nasjonale og internasjonale NGOer. I fase II av prosjektet vil det av den grunn bli lagt vekt på miljø- og utviklingsproblematikken i WTO i tilknytning til landbruks-og fiskeriinteressene. Miljø- og utviklingsorganisasjonene iN orge er meget skeptisk til frihandel og også til en bred forhandlingsrunde. Samtidig er det tette personbånd og ideologiske koblinger mellom miljø- og utviklingsorganisasjoner og landbruksorganisasjonene. Økt fokus på miljøaspektene ved en ytterligere l i beralisering av handelen med fisk og fiskeprodukter og anti-frihandelsposisjoner i miljø- og utviklingsorganisasjonene kan dermed resulterer i økte spenninger mellom norske forhandlingsposisjoner og nasjonale og internasjonale NGOer, 
og dermed skape prob lemer for fiskeriinteressene og en ytterligere liberalisering av handelen med fisk og fiskeprodukter. Prosjektet tar på denne bakgrunn sikte på å kartlegge interesser og interessemotsetninger i landbruks-og fiskerinæringen, allianser innad og på tvers av  næringene og i forhold til miljø- og utviklingsorganisasjonene, og internasjonalt i forhold til andre land og internasjonale NGOer.

Fiskerinæringen, landbruket og WTO-forhandlingene, fase II.

Dette prosjektet forsøker å avdekke betydningen av økte kundekrav og teknologiske endringer for den økonomiske organiseringen av verdikjeder for oppdrettsfisk. Drivkreftene bak økt grad av vertikal koordinering er både økte krav fra konsumenter og sluttkj øpere, og teknologiske endringer i oppdrett, pakkereier og dagligvareleddet. Begge deler fører til at transaksjonskostnader øker og at aktørene må forta større spesifikke investeringer, dvs. investeringer som har mindre verdi utenfor en gitt kjøper-selger  relasjon. Teknologiske endringer og kjøperkrav fører til at vertikal koordinerte verdikjeder gir større samfunnsøkonomisk effektivitet enn verdikjeder som er koordinert gjennom spotmarkeder. Analysene i prosjektet viser at mye av det økonomiske rasjonale t bak store, vertikalt integrerte lakseselskaper er knyttet til konkurransefortrinn i betjening av store, krevende kjøpere, spesielt dagligvarekjeder. Fortinnet er knyttet til større leveringsdyktighet i forhold til kjøper-krav,  og storskalafordeler slakting, pre-rigor filetering og transport pga høy grad av kontroll med råstoff-tilførselen. På disse områdene skal vertikalt integrerte selskaper under gitte betingelser ha høyere forventet profitt og lavere profitt-risiko enn mer løst koordinerte verdikjeder. Som et alternativ til verdikal integrasjon analyserer prosjektet langsiktige kontrakter. Prosjektet identifiserer potensielle fordeler med kontrakter, hvilke forhold som må adresseres i kontrakter, og foreslår vikremidler for  å håndtere bl.a. asymmetrisk informasjon mellom kontraktspartene.

Markedsorganisering, spesifikke investeringer og økonomisk risiko i norsk havbruk.

De senere årene er det lagt økende vekt på internasjonalisering av matvaresektoren. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen er avveiningen mellom friest mulig handel og sikring av fellesgoder landbruket bidrar til. Spørsmålet har generell interesse, men e r spesielt viktig for land som har lav konkurranseevne på verdensmarkedet. En hypotese er at produksjonen av fellesgodene kan frikobles fra matvareproduksjonen. En kan da kombinere frihandel med høy grad av måloppnåelse m.h.t. fellsgodene. Motargumentet e r at det kan være umulig/svært dyrt å skille produksjonen av godene fra hverandre. Det hevdes også at kostnadene ved virkemiddelbruken for å oppnå et slikt skille, er svært høye. I tillegg påpekes det at det vil være vanskelig å få bøndene/jordeierne til  å tilpasse seg et slikt regime. 
Målet med prosjektet er å framskaffe kunnskap for å bedømme validiteten av disse posisjonene under norske vilkår. Det teoretiske arbeidet skal avklare a) hva graden av kobling mellom de ulike gode-typene imellom betyr for  en fornuftig politikk, og b) hvordan forholdet mellom transaksjonskostnader og presisjon påvirker optimal virkemiddelbruk. På begge disse områdene skal det også foretas empiriske undersøkelser. Hoveddelen av den empiriske analysen skal rettes mot en stud ie av bønders holdninger til kollektive goder og hvordan man kan forvente at de vil reagere på ulike typer virkemidler.

Det multifunksjonelle landbruket: Transaksjonskostnader, adferd og virkemidler.

The project intends to evaluate the economic effectiveness of the domestic generic advertising programme for seafood. The Norwegian Seafood Council (NSEC) initiated this advertising program in 1995. The goal will be to conduct evaluations for the period 1 999 – 2001.  Over past two years, a dynamic econometric and simulation model developed by Cornell economists had been used to evaluate the economic effects of the US Fluid Milk Processors` and Dairy Producers` generic promotion programs at the national level. This ind ustry raises US $ 350 million annually which is invested in media advertising of milk and cheese. In the US this model has served a useful purpose to dairy farmers, policy makers, and promotion managers in empirically documenting the economic impacts of g eneric fluid milk and cheese advertising. The model has also been useful to program managers in crafting various advertising and promotion strategies aimed at increasing the demand for fluid milk and cheese products.  The methodology that is proposed in this project builds upon, improves and adopts the previous mentioned US Dairy model in a way that should lead to more accurate estimates of the impacts of domestic promotion of seafood in addition to information that sh ould be useful to program managers in crafting promotion strategies to maximize returns to the seafood industry as a whole.

Quantitative Evaluation of Generic Promotion of Seafood in Norway.

Maktforholdene i verdikjeden for laks har endret seg de siste årene og norske leverandører og transportører må hele tiden tilpasse seg nye markedskrav. Selv om vår relative markedsandel har gått sterkt tilbake, er Norge fortsatt ledende eksportør av laks.  Endringer i storkundenes innkjøps- og distribusjonsstrategier, sammen med handelshindringene i EU, truer nå Norges posisjon i dette markedet. Dette er bekymringsfylt når vår oljeproduksjon går tilbake og vi skal finne nye næringer å leve av. Prosjektet s øker å systematisere kunnskap om de europeiske super- og hypermarkedskjedenes krav og atferd, samt analysere hvilke konsekvenser disse endringene kan ha for norske transport- og eksportbedrifter. Selv med importbegrensninger (jfr. Minstepriser) til EU vil  dette segmentet være en av de mest betydningsfulle avtakerne av norsk laks i overskuelig framtid. De siste 10 årene har produksjonskostnaden på oppdrettslaks blitt redusert med 50-70%. I samme periode har logistikkostnadene holdt seg mer eller mindre konstant. I  fremtiden må nye kostnadsreduksjoner i større grad komme innen transport og logistikk; gjennom mer effektiv vare- og informasjonsflyt.  Det gjennomføres en tilsvarende analyse samt strategiutvikling for hvitfisk.

Strukturelle endringer i det europeiske detaljistmarkedet for laks - strategier for å møte super- og hypermarkedskjedenes krav

Marked orientations are widely recognised as a major determinant of profitability of both companies, value chains, and whole sectors of the economy. The importance of degree of market orientation in the food sector is widely acknowledged. However, determi nants of market orientation have until now been analysed only at the level of the individual company, but there is reason to believe that determinants related to the business environment may be at least equally important. 
Data will be collocated of a num ber of case studies in the fisheries; meat and dairy sectors selected to maximise exposure to possible determinants. Market orientation is defined as a set of behaviours as systematic gathering and analysis of information on customers, end users and compe titors for the purpose of developing business strategy, modification and implementation, including strategies for product development, design of production lines, distribution channels and procurement. These behaviours willbe analysed in a theoretical con text incorporating elements from industrial economics; transaction cost analysis, and the socio-political paradigm for chain analysis. 
A catalogue of potential determinants of the degree of market orientation and hypotheses about their interlinkage and t he way they affect profitability will be derived.

Determinants for market orientation at the industry and value chain levels in agribusiness and fisheries.

Denne studien av utvalgte beslutnings- og forhandlingsprosesser i norsk landbrukspolitikk viser at politikkutformingen kjennetegnes av at politikken har blitt utformet innen rammene av stabile og fleksible institusjoner. Avhandlingens hovedkonklusjon er a t de institusjonelle rammene i stor grad videreføres fordi aktørene både anser dem som effektive og fordi det er mange tradisjoner knyttet til dem. Samtidig endres politikkens innhold i større grad i forhold til nye utfordringer i næringen og i forhold ti l forandringer i rammebetingelsene.

Norsk landbruk i en brytningstid: Næringsinteresser, politiske institusjoner og beslutningsprosesser.

Markedsprosjekt for oppdrettet torsk

Heve kompetansen i markedsforskning for fiske, landbruk og den avledede næringsmiddelindustrien.

Ekstra tiltak for heving av kompetanse innen  markedsforskning.

Hvordan myndighetene velger å regulere fisket får stadig større oppmerksomhet. I dette prosjektet vil oppmerksomheten være rettet mot hvordan fangstreguleringene påvirker ulike ledd i verdikjeden og deres evne til å generere verdifulle produkter som både gir bedre marginer i produksjonen og tilfredse kunder. Fordi norsk fiskerinæring består av ulike ledd i en verdikjede, er det nødvendig å legge et verdikjedeperspektiv på en evaluering av hvilken effekt ulike reguleringer har for næringens markedsorienter ing og verdiskaping. I reguleringssammenheng vil en analyse som kun baserer seg på målinger i fangstleddet være mangelfull fordi næringens markedsorientering og verdiskapning først og fremst synliggjøres i produksjonens- og salgsleddet. Med verdikjedepers pektivet som utgangspunkt vil dette prosjektet bidra til kunnskap om sammenhengen mellom fangstregulering og produkt- og markedstilpasning. Det åpner for nye på et reguleringsregimes suksess. Dersom det er slik at råstoffets  beskaffenhet legger føringer på hva råstoffet kan anvendes til og hvilken betalingsvilje konsumentene har, er det ikke sikkert at en optimal tilpasning i flåteleddet medfører en optimal tilpasning i hele verdikjeden. Verdikjedeperspektiv stiller strenge krav til bredde på datagrunnlaget for å bringe fram kunnskap omkring hvordan fangstatferden påvirker muligheten til å produsere ulike potensielle produkter fra en bestand. Dette er essensielt for å evaluere både i hvor stor grad reguleringsregimet bidrar til å utnytte verdiskapingspotensialet i en bestand godt. Hensikten med prosjektet er derfor å studere hvordan utformingen av reguleringen kan utvikles for å nå overordnede fiskeripolitiske målsetninger ved å påvirke fangstatferden slik at fisken som fang es har de egenskapene som utnytter markedspotensialet til bestanden best mulig.

Markedstilpassede høstingsstrategier.

The project focuses on how senior managers` develop and exploit their marketing competencies to enhance the performance and value adding of firms in the seafood industry. The proposed research is based on 3 phases of empirical research. In phase II we aim to study managers` decision-making processes through methods for direct observation. By directly observing managers at work we intend to truly understand how managers build and exploit new knowledge and skills over time. In phase III we will conduct a su  rvey to test the derived framework (hypotheses) regarding managers` marketing competencies, including how they affect firm performance. The project is based on international collaboration between three suitable institutions, i.e. Fiskeriforskning, Univer sity of Ulster and the Norwegian School of Economics and Business Administration. Senior researcher Geir G. Ottesen at Fiskeriforskning will lead the project.

Marketing competencies in the seafood industry.

Kartene over de såkalte "inngrepsfrie naturområdene" har fått en sentral posisjon i norsk arealforvaltning. Områdene som ligger mer enn 5 km fra "tyngre tekniske inngrep" som veger, jernbanelinjer, kraftlinjer og kraftanlegg er redusert fra 48% av landare alet i 1900 til 12% i 1998. Kartene gir en umiddelbar og overbevisende framstilling av villmarka som "forsvinner". Til tross for den store oppmerksomheten som blir viet disse kartene, finnes det svært liten dokumentasjon, vurderinger og diskusjon av hvord an de inngrepsfrie naturområdene faktisk fungerer som verktøy for arealforvaltning. Formålet med prosjektet er å belyse de tilsiktede og utilsiktede virkninger av denne fokuseringen av de inngrepsfrie naturområdene, spesielt sett i forhold til næringsliv  (skogbruk og reiseliv) og forvaltning. Gjennom dokumentasjon av endringer innenfor de inngrepsfrie områdene og analyser av bruken av kartene og den naturforståelsen som ligger bak, 
vil prosjektet kunne gi interessante innspill i arbeidet med å videreutv ikle og kvalitetssikre verktøy for norsk arealforvaltning, både i forhold til informasjon, lovgrunnlag og delegering av myndighet til kommunenivå.

FRIMED-Klinisk medisin og folkehelse

Genetic and environmental influences on reading development and reading disability: A longitudinal twin study

Tildelt: kr 2,1 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

FRIMED-Klinisk medisin og folkehelse

Finansieringskilder

Temaer og emner