I prosjektet ser jeg på hvilken måte ordningen med billighetserstatning uttrykker velferdssystemet svar på krav som stilles fra grupper som ofte blir betegnet som svake.Dette gjelder grupper som staten de siste ti årene har gitt oppreisning og anerkjennel se. Ved hjelp av maktbegrepet utarbeidet av P. Bourdieu og M.Foucault vil jeg se på den symbolske betydningen av søknaden og behandlingen av den. Felles for de ulike gruppene er at de i dag befinner seg i et spenningsfelt som handler om fortolkningen av f ortiden og nåtiden. Problemstillingene setter fokus på de ulike partenes presentert fortolkninger, utlegninger og deres ulike forståelsesmodeller. Prosjektet belyser symbolene som er innvevd i ordningen med billighetserstatninger. Inspirert av Bourdieu og Foucault, ser jeg både "håndstrekningen" og pengebeløpet som inngår i billighetserstatningsordningen som uttrykk for makt, dominans, og avhengighet. Prosjektet vil også kaste lys over hvordan utviklingen innen billighetserstatningsordningen de siste åren e belyser modernitetens fokus på barndomserfaringer (Gullestad 1996). Billighetserstatninger reflekterer møtet mellom søkerne med sine historier og saksbehandlernes forståelsesmåter. Selv om Storting og regjering har lagt noen føringer, er behandlingen av søknaden om billighetserstatninger svært skjønnspreget og fleksibel. I prosjektet ønsker jeg å gå næmere inn på saksbehandlernes skjønnsvurdering. Jeg vil særlig se på hvordan det politiske innholdet (det normative og verdimessige ønsket om unnskyldning og den symbolske håndstrekningen) nedfeller seg i saksbehandlingen. Prosjektet vil basere seg på kvalitative intervjuer med et utvalg personer som har søkt billighetserstatning og et utvalg saksbehandlere. Jeg vil også foreta en kvalitativ tekstananlyse a v et utvalg saker som er behandlet i Billighetserstatningsutvalget de siste ti årene.