2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Portefølje Forskningssystemet

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Internasjonalisering

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

I denne randomiserte kontrollerte studien har vi som mål å optimalisere behandlingen av pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) som er i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell.

JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn og ungdom, og rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av leddbetennelser, og kan føre til leddskader og funksjonstap. Heldigvis, takket være moderne medisiner og behandlingsstrategier, kan mange JIA-pasienter oppnå "vedvarende remisjon" - uten symptomer på sykdommen.

Men fortsatt vet vi ikke: hvordan bør JIA-pasienter som er i remisjon best behandles? Det finnes ikke kontrollerte studier som veileder oss, og det foreligger ingen anbefalinger om hvorvidt behandlingen bør trappes ned eller avsluttes.

Derfor introduserer vi "MOVE-JIA": en nasjonal studie som vil inkludere JIA-pasienter i vedvarende remisjon behandlet med tumor nekrosefaktor-hemmere (TNFi) og metotreksat. De vil bli tilfeldig delt i tre grupper: A) Gradvis seponering av TNFi, B) Gradvis seponering av metotreksat, eller C) Fortsatt stabil behandling med både TNFi og metotreksat. Studiens hovedmål er å måle hvor mange pasienter i hver gruppe som opplever sykdomsoppbluss i løpet av et år.

MOVE-JIA studien vil bli den første studien som undersøker om å redusere metotreksat fører til færre sykdomsoppbluss sammenlignet med å redusere TNFi hos JIA-pasienter i remisjon. Studien vil også vurdere om behandling med kun TNFi eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.

MOVE-JIA studien er et nasjonalt samarbeid som inkluderer alle barnerevmatologiske avdelinger i Norge og aktiv deltakelse fra pasientene. Dette sikrer rask overføring av resultater til klinisk praksis. Funnene vil gi etterlengtet kunnskap om hvordan vi best skal håndtere barn og ungdommer med JIA i remisjon.

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common chronic rheumatic disease in children and adolescents and occurs 3-6 times more often in girls. It is characterized by joint inflammation with a potential for joint destruction and disability if not treated. Sustained remission (no sign of active disease) is an achievable goal in JIA after the introduction of biological agents such as inhibitors of tumor necrosis factor (TNFi) and treat-to-target strategies. However, strategies to best treat JIA patients in remission remains unclear. No controlled studies have addressed the effect of tapering strategies for JIA in remission, and there are no current recommendations for stepdown or optimizing maintenance treatment. Given the risks, side effects and costs of JIA medications, treatment withdrawal can give patients and families relief and improve their quality of life. 
The MyJIA-Ahead trial is a national, investigator initiated, multicenter, 36 months, RCT of JIA patients in sustained remission on TNF-inhibitor and methotrexate. 150 JIA patients will be randomized 1:1:1 at baseline to A) Stepwise withdrawal of TNFi, B) Stepwise withdrawal of MTX, or C) Continued stable treatment with TNFi and MTX. The primary endpoint is proportion of patients with disease flare within 12 months. Key secondary endpoints are time to flare and time to regain remission after flare. If a disease flare occurs, the patient will return to the full dose study medication (the treatment the patient was receiving at baseline). Exploration of risk factors for disease flare includes patients reported health status and preferences, clinical characteristics, immunogenicity, molecular signalling (transcriptional, cellular and genetic risk) and ultrasound assessment of synovitis.

While evidence-based advice for starting therapies in active disease is available, The MyJIA-Ahead will provide much needed knowledge about treatment continuation in children and young adults with JIA in remission.

Moving towards evidence-based treatment strategies for children with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MOVE-JIAtrial

Midlene fra ERA-NET-ERA-NET fordelt på år

Midlene fra ERA-NET-ERA-NET fordelt på fylker

Midlene fra ERA-NET-ERA-NET fordelt på fagområde

Programkoordinator

MARTEC - ERA-NET
(ERAC-CT-2006-026101)

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Compared with research in other business disciplines such as finance, strategy, and marketing, in Norway research in accounting is lagging behind. The situation is fairly similar across the Nordic countries, with a major shortage of qualified people being able to publish in high-quality international journals. The aim of the conference is to stimulate high-quality accounting research in Northern Europe with a particular focus on PhD students and young faculty members affiliated with Scandinavian universities and business schools. 
SARC intends to blend outstanding international accounting researchers with PhD students and faculty who recently have started their academic careers. By giving young faculty and PhD students an opportunity to present or discuss papers and research ideas with top international researchers, we believe that both the quantity and quality of accounting scholars will increase over time. The conference will, in addition to presentations and discussions of research, give ample opportunities for networking and informal meetings as collaborations across institutions and borders is key to succeed in academia.
The type of research that our conference encourages produces new knowledge of the functioning of the capital markets, including the role of regulation and (accounting and auditing) standard setting. It increases our understanding of the incentives of various actors in the market (importantly firm managers and external auditors but also financial analysts and large shareholders) as well as explores the informational needs of a variety of stakeholders (not limited to equity and debt investors). The topics for the conference more recently also include exploring sustainability and ethical considerations related to capital markets, such as reporting of climate change-related risks and managers’ earnings-management incentives.

Scandinavian Accounting Research Conference and Doctoral Consortium 2024

Konferansen og sommerskolen for Society of Experimental Finance (SFE) vil finne sted i Stavanger i juni 2024. For første gang vil arrangementet inkludere en utvidet nettverksøkt med søkelys på kvinner i finans. Målet med dette initiativet er å gi mentorstøtte for unge kvinnelige forskere og en mulighet for nettverksbygging for kvinner som forsker og kvinner som jobber innenfor finansområdet.

Vi vil arrangere en paneldebatt der sentrale kvinnelige forskere i finans kan dele sine erfaringer, diskutere utfordringer de har møtt eller møter, og hvordan de har overkommet dem. På samme samling vil kvinnelige næringslivsledere med bakgrunn og interesse for finans fra finansgruppen i Næringsforeningen i Rogaland delta. Tanken er at å koble den teoretiske tilnærmingen innenfor finans med den praktiske tilnærmingen og erfaringer. Vi mener at dette er et svært viktig initiativ og kunne være til stor inspirasjon for deltakerne, siden det er nesten 60% frafall for kvinnelig forskere i finans på veien til professorkompetanse.

Sommer-skole-delen av arrangementet er rettet mot 30 doktorgradsstudenter, masterstudenter og andre som er på et tidlig stadium i sin forskningskarriere og som ønsker å lære mer om fremskrittene innen eksperimentell finans og selskapsstyring.

Konferansen sentrerer rundt diskusjon og formidling av forskningsartikler som søker å forstå ulike problemsstillinger rundt funksjonen og etikken i finansmarkedene.

The project consists of two parts: (1) Ph.D. summer school and (2) annual world meetings for the Society of Experimental Finance in June 2024. About 500 people are currently members of the Society for Experimental Finance (website: https://www.experimentalfinance.org/home). Both activities present and discuss topics relevant to the function and ethics of financial markets. 

The Summer School brings together 30 Ph.D. students from around the world for an intensive 2-day workshop, offered by experts in the field. The summer school is scheduled for 8-10 June, 2024. Olga Rud (Project Manager) offered a module for the 2023 Summer School, and for 2024 Olga plans to teach jointly with other experts. Nadya Malenko (Boston College) has already confirmed her participation in both the summer school, and the conference, as a keynote speaker. Michaela Pagel (Washington University) and Elena Asparouhova (U. Utah) have confirmed their participation as well. 

The Conference follows the Summer School with about 80 scientific contributions and 3 female keynote speakers. The topics for this year are centred on Corporate Governance. The conference is scheduled for 10-13 June, 2024. The sessions combine presentations from Ph.D students and Professors.

In addition to the scientific presentations, the conference includes a novel mentoring session: women in finance. We have also confirmed the participation of the Stavanger Chamber of Commerce Finance Network. The session seeks to improve the diversity in the field and industry, and facilitate networking among the underrepresented groups.

Summer School and Conference on Experimental Finance 2024

Tilsynelatende lever vi i tider med uovertrufne nivåer av ulikhet. For å forstå alvoret i problemet, foreslår vi en forskningsagenda som fokuserer på å undersøke de teoretiske fundamentene for formuesakkumulering gjennom både private midler som arbeid eller private selskaper og offentlige finansmarkeder.

For å oppnå dette målet utvikler vi modeller som tar sikte på å utforske konsekvensene av heterogenitet og ikke-omsettelig formue for eiendomspriser og total ulikhet. Vår tilnærming innebærer å konstruere modeller innenfor et rammeverk med kontinuerlig overlappende generasjoner som inkorporerer heterogene agenter. Innenfor denne rammen tilpasser vi variasjoner i inntektskarakteristikker, preferanser, tidspreferanser, tro og lærings-effektivitet blant agenter samtidig.

We live in times with unprecedented levels of inequality. To understand the severity of the problem we propose a research agenda concerned with theoretical underpinnings of wealth accumulation through private nontradable means, which we refer to as private Lucas trees, and the stock market and bonds.
To this end, we propose to build two models to study the consequences of heterogeneity and nontradable capital or trees on asset prices and inequality. More specifically, we use a theoretical tool called fictitious completion, which practically means that an incomplete market is transferred into an equivalent complete market through adjusting the state prices or discount factor. The reason for this is because models with complete financial markets are inherently much simpler to solve. We do this in a continuous time overlapping generations model with heterogeneous agents, where for some specifications we can obtain closed form solutions for all quantities but some of the equilibrium diffusion coefficients of the price processes.
Within this framework, we can simultaneously allow for heterogeneity in the characteristics of the private trees (income), preferences, time preferences, beliefs, and learning (efficiency). We then study asset pricing implications and effects on consumption and wealth dynamics if agents cannot borrow against their private trees.
Next, we study how investment into the private trees propagates heterogeneity into inequality in consumption and wealth. We consider that unlocking the growth potential of a private tree requires an upfront investment. Due to heterogeneity/inequality some will not be able to make the investment. A (wealth) transfer can effectively reduce the heterogeneity but this will come at the cost of deterring some would-be investors that without the taxation to finance the transfer system actually would investment. We ask what are the asset pricing implications and effects on consumption and wealth dynamics in this setting.

Heterogeneity and inequality

Oslo Macro Conference avholdes 22. og 23. august 2024 med presentasjoner av internasjonalt anerkjente forskere, europeiske yngre forskere og norske yngre forskere. Temaet for konferansen er makroøkonomi med vekt på heterogenitet og kapitalbeskatning. Vi ønsker å gjøre makrokonferansen til en årlig begivenhet, og har gjort dette siden 2019. Konferansen skal fremme forskning innen makro og finansiell økonomi. Vi er spesielt opptatt av å fremme yngre forskere lokalisert i Norge, og på den måten stimulere til forskning på dette fagområdet i Norge. Et videre mål er å styrke kontaktflaten mellom det akademiske fagmiljøet på makro og finansiell økonomi og interessenter utenfor akademia. Konferansens vil være viktig bidrag i fagdebatten innen makro og finansiell økonomi samt være en bidragsyter i og utenfor akademia til det offentlige ordskiftet.

Stiftelsen Handelshøyskolen BI, Handelshøyskolen ved OsloMet, og Økonomisk Institutt ved Universitetet
i Oslo samarbeider i dag med SSB og Norges Bank om å organisere en årlig konferanse i Oslo
om makroøkonomi. Arrangørgruppen heter Oslo Macro Group (OMG), konferansen heter Oslo Macro Conference.

I august 2024 ønsker vi å arrangere konferansen igjen. Overordnete temaer:
Interaksjon mellom finansmarkeder og realøkonomien, finanskriser, makroøkonomiske effekter av bedrifters samhandling, husholdningers finansielle situasjon. Nøyaktig avgrensing av temaer vil for øvrig tilpasses foredragsholderne. En hovedtaler vil være Silvana Tenreyro (London School ), hjemmeside: https://personal.lse.ac.uk/tenreyro/

Vi ønsker å ha med flere andre internasjonale toppforskere, men dette avhenger av finansiering. Dersom vi ikke får
full støtte fra Finansmarkedsfondet må vi nedskalere arrangementet og invitere færre internasjonale forskere til konferansen.

Med full finansiering, vil konferanseprogrammet bestå av presentasjoner fra om lag 5 internasjonale toppforskere, 5-10 yngre forskere lokalisert i Europa, og 5-10 forskere lokalisert i Norge (i 2022 hadde vi totalt 19 presentasjoner). I salen ønsker vi bred deltagelse fra forskningsinstitusjoner og politikkinstitusjoner som Norges Bank og Finansdepartementet. Tidligere år har vi holdt en paneldebatt på en aktuell økonomisk problemstilling som del av konferansen, og denne har trukket til seg deltagere fra andre institusjoner som  Finans Norge, Formuesforvaltning, Gjensidige, Handelsbanken, Kommunalbanken AS, LO, NHO, Statens Pensjonskasse. Vi ønsker å ha et liknende panel i år, avhengig av finansiering.

2 lunsjer med omlag 70 deltagere og 1 konferansemiddag med omlag 45 deltagere skal bidra til god interaksjon mellom de inviterte forskerne som presenterer, publikum fra norske forskningsinstitusjoner og øvrig publikum som ikke er fra akademia.

Oslo Macro Conference 2024

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

NHH har en stor og voksende andel internasjonalt ansatte, hvorav en stor andel unge, nyansatte talenter. Samtidig har kjønnslikestilling i arbeidslivet lenge hatt et sterkt fokus i Norge og i norske organisasjoner. Men kjønn er bare en av mangfoldsdimensjonene som er skissert i de europeiske retningslinjene for ikke-diskriminering  og i norsk lovverk. Et primært fokus på kjønnsbalanse og kjønnslikestilling kan føre til ansettelse av et betydelig antall unge kvinnelige forskere med ulike kulturell bakgrunn. Utilsiktet kan det som en konsekvens av dette skapes utfordringer innen andre mangfoldsdimensjoner.

BELONG anerkjenner de komplekse sammenhengene mellom de forskjellige mangfoldsdimensjonene og eksistensen av usynlige barrierer for internasjonalt rekrutterte. BELONGs ambisjon er å gi innspill til utvikling av en mer helhetlig plan for en inkluderende organisasjon som bygger broer på tvers av flere mangfoldsdimensjoner. BELONG bidrar til NHHs mål for mangfold og inkludering ved å implementere tiltak som strekker seg utover kjønnsmangfold og omfatter både synlige og skjulte aspekter av mangfold for å a) fremme en kultur basert på åpenhet og tillit, b) fremme generell trivsel for ansatte på arbeidsplassen og i samfunnet, og c) skape en dyp følelse av tilhørighet blant alle ansatte.

Nylig understreket Harvard Business Review viktigheten av å bygge en følelse av tilhørighet, der ansatte føler seg knyttet til hverandre og er stolte av verdiene til organisasjonen . Tiltakene i dette prosjektet bygger på konseptet tilhørighet. Hovedmålet er å knytte sterkere bånd mellom ansatte ved å bygge på felles erfaringer og mellommenneskelige bånd. Målet er å utvikle en dyp følelse av tilhørighet innad i organisasjonen gjennom å innlemme alle i et robust støttenett.

Et mangfoldig og inkluderende nettverk på NHH

Store språkmodellar (LLM-ar), som ChatGPT, er i forskingsfronten innan kunstig intelligens. LLM-ar er i stand til å prosessere store mengder tekstdata, inkludert ustrukturert informasjon frå ulike kjelder, slik som nyhendeartiklar, sosiale medium og økonomiske rapportar. Dei kan avdekke mønster i store datasett som eit menneske ikkje greier å sjå, anten på grunn av storleiken på datasettet, eller fordi dei subtile samanhengane mellom ulike element i teksten ikkje er openberre for eit utrent auge. På same måte som eit menneskesinn prøver å finne samanhengar, kan LLM-ar brukast til å teikne eit nettverk eller ein graf av samhandling mellom selskap og andre aktørar. På den måten kan vi prøve å evaluere dei relevante aktørane som er involverte i mistenkelege aktivitetar. Prosjektet freistar å bruke store og små LLM-ar til å lese økonomiske rapportar, skattemeldingar og bankutskrifter. Formålet er å avdekke transaksjonar som er ulovlege eller gjorde med vond hensikt. Det er avgjerande å ta i bruk framveksande teknologiar som LLM-ar for å finne og identifisere illegitime økonomiske aktivitetar.

Illicit financial transactions constitute a serious ethical challenge to the proper functioning of society. Various regulatory frameworks enforce banks, companies, and governments to keep checks on illicit financial flows, yet in gross amount, these still comprise a significant portion of the world's trade value. At the forefront of exposing malicious entities involved in non-sustainable activities are investigative journalists. Yet assessing financial data in a digital world is a strenuous task. GAIJ – Graph-bound Artificial Intelligence Journalism – is a project centred on utilising modern open-source Large Language Models (LLMs) to classify illicit transactions in financial and tax records. The target of this pilot project is to develop a prototype open-source Artificial Intelligence (AI) model that examines and classifies transaction data, creating a graph of suspicious interactions between companies. 

This proposal is at the forefront of current research on the application of AI tools in Investigative Journalism. One core and distinctly unconventional aspect of GAIJ is that it utilised LLMs to classify data, not generate text. GAIJ uses not one, but a collection of LLMs to generate text regarding interactions between companies and classify actual interactions as regular or suspicious. This is the most striking, cutting-edge method employed in GAIJ, and thus naturally also the most challenging. Various questions and research avenues are open: Are LLMs capable of serving as classification tools, particularly of unlikely events? Are LLMs sufficiently powerful to unravel relevant information from interaction data like financial transactions? Are they able to discern between regular and illicit activities? On a large scale, GAIJ falls into the present pertinent scope of understanding what role AI models have in serving as tools to improve society and how can they aid, for example, journalists in untangling unsustainable financial practices from companies.

GAIJ - Graph-bound AI Journalism in Financial Fraud

Skatte- og trygdesystemer har vridningseffekter: De skaper incentiver til å jobbe mindre. Å forstå hvordan folk responderer på slike incentiver er helt sentralt for å forstå effektivitets- og fordelingseffektene av skatte- og trygdesystemer og for å designe bedre slike politikk.

Fra enkel økonomisk teori forventer vi en opphopning av individer på terskler i skatte- og trygdesystemene der skatt eller trygd endres, og slike er det mange av. Det kan være skatten på inntekt som øker, redusert pris i barnehage som bortfaller, uføretrygd som fases ut eller etterlattepensjon som avkortes, alt ved spesifikke terskler for inntekt. Å estimere hvor responsive individer er til slike terskler har lang tradisjon i økonomi, men spredningen i estimater er stor. I den grad det finnes en konsensus er estimatene for slik respons overraskende lav. Hovedformålet med dette prosjekter er å forstå hva det er som former responsen på incentivene i skatte- og trygdesystemene.

Prosjektet har tre deler. I den første gjør vi en omfattende analyse av variasjonen i respons på skatter og trygder på tvers av en lang rekke ordninger, terskler, perioder og grupper og forsøker å finne mønstre i hvem som reagerer når og hvordan. Dette muliggjøres av gode norske registerdata og moderne empiriske metoder.

I den andre delen av prosjektet skal vi forsøke å forstå hvilken rolle inntektsvariasjon har for å forklare arbeidstilbudsresponsen. Med progressive skattesystemer vil individer med varierende inntekt skattlegges hardere enn individer med konstant inntekt, og vi søker å forstå hvordan dette påvirker skattesystemets rettferdighet og effektivitet.

I den siste delen av prosjektet addresserer vi rollen til informasjon direkte, og tester om forklaringen kan være mangel på informasjon ved å utnytte et unikt eksperiment der enkelte uføretrygdmottakere fikk et brev med endringer i incentivene til å kombinere arbeid og uføretrygd. Dette lar oss forstå viktigheten av (mangel på) informasjon direkte.

This project has three parts. First, we provide the most comprehensive evidence to date on heterogeneity in labor supply responses to tax incentives from a large range of tax incentives, subgroups and time periods. The key to our empirical contribution is the combination of large administrative datasets and unique features of the Norwegian tax and benefits schedules that generate and shift notches and kinks in the budget constraints of individuals. This allows us to estimate labor supply elasticities using state of the art bunching methods, difference in differences and regression kink designs. Motivated by economic theory, this part aims to explore the heterogeneity in our own labor supply elasticities and estimates from the literature by comparing elasticities estimated from different tax incentives, groups and years.

Second, we examine the role of income volatility in shaping both the distribution of taxes and the response to tax incentives. Starting with the simple fact that households with unstable earnings pay on average more taxes than households with stable earnings when taxes are progressive, we will build a dynamic theoretical model of labor supply that incorporates earnings volatility and tax policy to understand how taxing at alternative frequencies may affect labor supply, taxes and inequality. This is highly policy relevant: While most countries tax at an annual frequency, some countries are allowing individuals to be taxed based on average earnings over multiple years.

Third, we address the role of information directly by exploiting plausibly exogenous variation in the access to information about the size and position of a particular kink in the system for disability insurance, zooming in and providing causal evidence on the importance of information frictions.

The key to the success of our proposal is a combination of high-quality administrative data, theory and credible identification strategies building on features of the Norwegian setting.

Behavioral adjustments, income volatility and attention to the tax and benefits schedule

Forringelsen av naturen, inkludert økosystemfunksjoner og -tjenester, bidrar til et raskt tap av biologisk mangfold over hele planeten. Uten transformative løsninger så går vi en mørk fremtid i møte i følge forskning. Mye tyder på at vi mangler responser som monner.  

Forskere og praktikere forventes i økende grad å generere resultater for mennesker og planeten. Selv om det er en raskt økende kunnskap om hva som må gjøres for å endre klima- og biologisk mangfoldskriser og adressere sosial ulikhet, er gapet mellom forskning og praksis fortsatt stort.

Vi inviterer forskere, forskningsrelaterte fagpersoner og bedrifter og praktikere som jobber tett med forskning for å adressere gapet mellom kunnskap og handling og hva vi kan gjøre med det i The Nature of Transformative Change: Connecting Research and Practice – en innovativ event som vil finne sted i Bergen 12. april 2024, like før Ocean Week.

Deltakerne vil bli introdusert for et innovativt "rammeverk for handlinger" for transformasjoner til bærekraft og verktøy der deltakerne kan utforske sin egen kapasitet og samarbeidskraft og måter å engasjere seg annerledes med bærekraft. I tillegg vil banebrytende eksempler på hvordan forskning har blitt integrert og satt ut i livet i spesifikke sektorer og kontekster presenteres av inviterte forskere og praktikere.

Arrangementet arrangeres av cCHANGE i samarbeid med Dr. Monica Sharma, prisvinnende forfatter av Radical Transformational Leadership: Strategic Action for Change Agents, professor Karen O'Brien ved Universitetet i Oslo og cCHANGE og i samarbeid med ledende institusjoner i akademia, offentlig sektor og næringsliv.

Research and researchers are increasingly expected to generate transformative impacts for people and the planet. Although there is a rapidly-increasing body of knowledge on what needs to be done to transform the climate and biodiversity crises and address social inequity, which is currently being assessed by the IPBES nexus and transformative change assessments, the gap between research and practice remains wide. 

This draws attention to multiple questions: how can researchers and research-related professionals do better in connecting knowledge and action? How can they contribute to narrowing this gap in a transformative way that generate measurable impacts? What tools and capacities can enhance the collaborative power of both scientists and stakeholders? 
  
These questions will be addressed through an innovative event called “The Nature of Transformative Change: Connecting Research and Practice.”  This event will take place in Bergen on April 12, 2024, just prior to Ocean Week.  The event will be open to researchers at all career stages, and research-related professionals. The event will be framed and facilitated by Dr. Monica Sharma, author of Radical Transformational Leadership: Strategic Action for Change Agents, together with Professor Karen O’Brien of the University of Oslo and cCHANGE.  Cutting-edge examples of how research has been integrated and put into practice in specific sectors and contexts will be presented by invited researchers and research-professionals. During the event, participants will be introduced to powerful tools to strengthen their collaborative power to address the nature crisis and design projects for impact to the bridge the gap between knowledge and action.

The Nature of Transformative Change: Connecting Research and Practice

I april 2022 fylte Miljøstiftelsen ZERO 20 år og i den forbindelse arrangerte vi klimatalen hvor vi lanserte «Zerorapporten ZERO 2030: Slik når vi klimamålene». I denne rapporten, som ble overrakt daværende klimaminister Espen Barth Eide, viser vi hvordan regjeringen kan nå sine mål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Pakken består av kjente virkemidler med kjent teknologi, og viser at det er mulig, men krevende, å kutte utslipp i tråd med vedtatte mål. Rapporten viser at dagens klimapolitikk ikke er tilstrekkelig. I 2023 oppdaterte vi forslagene, med kostnader, i Zerorapporten 2023. Den ble presentert i juni 2023, på Byens Tak samtidig som vi lanserte Klimakontrollen.no. Klimakontrollen viser gapet mellom dagens politikk og den nødvendige klimapolitikken som trengs for å lykkes. Skal vi klare å senke utslippene må vi vedta mer klimapolitikk enn det vi gjør i dag. Klimakontrollen foreslår potensiell klimapolitikk i fem hovedkategorier: Elektrifisering, Karbonfangst- og lagring, Effektivisering, Hydrogen og Biodrivstoff. Hver kategori har ulike virkemidler som påvirker ulike sektorer. Klimakontrollen viser potensialet for utslippskutt og politisk status for hvert virkemiddel.  I årene som kommer skal vi fortsette å videreutvikle og bruke Zerorapporten og Klimakontrollen som grunnlag for årlig vurdering av regjeringens leveranser på klimaområdet. Vår analyse vil legges frem årlig i april. Neste gang 24. april 2024

Zerorapporten 2024: ZERO sjekker tempoet på vei mot 2030

The backdrop for our collaboration is rooted in the historical and current landscape of the natural wine industry. The resurgence in popularity of natural wines, tracing back to its modern beginnings in France in the 1950s (Vigneron, 2022) and the subsequent boom after Isabelle Legeron's Raw Wine gained prominence in 2009 (Raw Wine, 2023), underscores the industry's momentum (Sprayregen, 2020). In 2020, the formal recognition of natural wine in France as ‘vin méthode nature’ further highlighted the need to navigate its diverse labelling practices. Through our online experiments, we aim to pinpoint the specific attribute that holds the most value for consumers, delve into the consumer-based food label equity, and understand the premium consumers place on certain labels. The end goal is twofold: to provide actionable insights to producers on enhancing the value of their labels and to empower consumers with the knowledge to discern and select high-quality products. In essence, we are on a quest to bridge the gap between producer intentions and consumer perceptions, ensuring both parties find maximum value.

Sustainability Wine Labelling: A French – Norwegian Scientific Cooperation

Formålet med GLAM er å få ny kunnskap om hvilke konsekvenser en grønn omstilling kan få for ulike grupper i samfunnet. Vi vil gjøre dette gjennom å undersøke hvilke yrkeskategorier og kompetanse vi kan forvente mer og mindre etterspørsel etter. En viktig hensikt med GLAM er å forstå mer om hvordan negative effekter av en grønn omstilling kan reduseres. Prosjektet er basert på norske data.

I arbeidspakke 1 vil vi undersøke hvordan ulike næringsgrupper og virksomheter påvirkes av en grønn omstilling. Spørsmål som vil undersøkes vil være i hvilken grad virksomhetene vil måtte endre sin kjernevirksomhet og i hvilken grad ulike næringer i dag sysselsetter arbeidstakere med kompetanse vi kan forvente mer eller mindre behov for som følge av en grønn omstilling.

I arbeidspakke 2 vil vi undersøke hvordan en grønn omstilling kan føre til endret etterspørsel etter yrker og kompetanse. Vi vil her bruke data fra spørreundersøkelser, registerdata, kvasieksperimentelle metoder, og jobbannonser.

I arbeidspakke 3 vil vi studere hvordan endringer i etterspørsel etter yrker og kompetanse slår ut på ulike grupper basert på alder, inntekt, bosted, utdanning, og kjønn. Analysene i denne arbeidspakken vil baseres på registerdata og kvasieksperimentelle metoder.

I arbeidspakke 4 vil vi gjennomføre arbeidsverksteder med partene i arbeidslivet. Hensikten med disse vil være å diskutere hvilken betydning funnene bør få og hva arbeidslivet kan gjøre for å redusere negative effekter på utsatte grupper som en følge av endret etterspørsel etter kompetanse.

Vi forventer at våre funn om hvordan en grønn omstilling påvirker arbeidsmarkedet og ulike samfunnsgrupper vil fylle et kunnskapshull blant politiske beslutningstakere og sentrale aktører i arbeidslivet. En sentral ambisjon med prosjektet er at funn og aktiviteter vil bidra til å redusere negative effekter av en grønn omstilling, og dermed øke den politiske og sosiale aksepten for de endringene som kreves for å omstille samfunnet.

GLAM has the objective of advancing our understanding of how the green transition impacts the labour market, how such changes affect the distribution of costs and benefits, and how adverse affects on the labour market from a green transition can be mitigated. For this, GLAM proposes a comprehensive and multidisciplinary empirical analysis that combines quantitative and qualitative data collection, which will be informed by a dialogue with key stakeholders throughout the project. 

GLAM will follow a research design based on three sequential steps. First, we will study how a green transition affects different firms and industries. Second, we will study how a green transition affects the demand for jobs and competences. Based on the first two steps, we will in the third step study how changes in demand for jobs and competences are distributed across societal groups. We will organise workshops to discuss preliminary findings with key stakeholders (i.e. trade unions, business organisations, policymakers) and what our findings mean for the labour market and the potential to develop just transition policies. 

GLAM is an interdisciplinary research project and consists of researchers with a background from sustainability transition studies, innovation studies, labour studies, and economics. In addition to providing novel empirical insights into how a green transition affects the labour market, GLAM will also contribute with methodological development. We will take advantage of the excellent quality of data in Norway on firms and employees, and the accessibility of stakeholders for qualitative data collection. By combining data and methods such as surveys, interviews, quasi-experimental methods, register data, and job postings, the project will address weaknesses with different approaches. The results from the project will therefore be highly relevant in multiple academic fields and, for achieving societal goals related to climate change and social equality.

Green and just LAbour Market (GLAM)

I jakten på en grønnere verden spiller byer en nøkkelrolle. JUST PEPP-prosjektet fokuserer på et ofte oversett aspekt: behovet for inkluderende avkarbonisering i sårbare byområder. Mens globale initiativer som European Green Deal og Parisavtalen presser på for reduserte karbonutslipp, går sårbare byområder ofte glipp av fordelene. JUST PEPP har som mål å endre dette.

Ved å sentrere seg rundt ufordelaktige distrikter i Sverige, Nederland og Norge, utforsker prosjektet hvordan ’Positive Energy Districts’ (PEDs) kan planlegges og implementeres med aktiv deltakelse fra lokale beboere. Målet er å forbedre energieffektivitet og fleksibilitet i eksisterende bygninger og urbane transportsystemer, samtidig som det tas hensyn til innbyggernes faktiske behov.

Initiativet er unikt i sin borger-sentriske tilnærming. Løsninger er utformet for inkludering og velvære, med intensjon om å pilotere disse i de tre involverte landene, og til slutt rulle dem ut over hele Europa. Ved å balansere miljømessig bærekraft med sosial rettferdighet, er JUST PEPP en tverrfaglig innsats, som trekker på ekspertise fra forskere, politikere, ideelle organisasjoner og praktikere. Det handler ikke bare om å redusere karbonavtrykk; det handler også om å sikre at reisen mot bærekraft ikke etterlater noen bak.

The decarbonisation of cities is critical for accomplishing the targets of both the European Green Deal and the Paris Agreement.However, recent studies highlight that political incentives for such low-carbon transitions typically exclude disadvantaged areas and/or population groups. Failure to include disadvantaged areas and their inhabitants may cause a dramatic delay in urban decarbonisation and exacerbate pre-existing societal inequalities. To tackle this failure, the Just Positive Energy Planning Processes (JUST PEPP) project aims to empower disadvantaged population groups by investigating how PEDs can be planned for, with and by residents of disadvantaged urban areas. Specifically, the JUST PEPP project will explore solutions for energy-efficiency and energy-flexibility in existing buildings and urban transport by examining four disadvantaged districts located in Sweden, the Netherlands and Norway by interacting with residents to examine their needs. Building on insights from previous projects, the project consortium will design new citizen-centric solutions geared toward well-being and inclusiveness to be piloted in the three focus countries, and, in the future, deployed across Europe to meet EU-level goals whilst balancing environmental and social concerns. To achieve this, JUST PEPP draws on expertise from a cross-disciplinary environment, encompassing researchers, local policymakers, non-profit organisations and practitioners to address these challenges.

Just Positive Energy Planning Processes in Disadvantaged Urban Areas

The UKRAINETT PLUS network expands the scope of an already established cross-disciplinary Norwegian network for research on Ukraine, UKRAINETT. It establishes and strengthens formalised collaboration with Ukraine-based research institutions and individual researchers as well as with Ukrainian researchers in Norway.

The project consists of five work packages:

WP1 Coordination of UKRAINETT PLUS
This WP consists of the day-to-day coordination of the network and the organisation of a set of activities in Norway and online. It includes maintenance of the network webpage and a Facebook page with updates and information about network activities. The coordinating team will publish a newsletter in Norwegian with updates of coming and past activities, publications and other relevant information. It will facilitate a minimum of 3 - 4 hybrid or digital seminars a year with dissemination of research from Norwegian, Ukrainian and potentially other international scholars.

WP2	Annual UKRAINETT PLUS conference
Three two-day academic research conferences with participation from both Norway and Ukraine are planned during the project period at three universities in different parts of Norway.

WP3	UKRAINETT PLUS Activities in Ukraine
This WP involves the creation and ongoing management of a Ukrainian network branch comprising research institutions and individual scholars in Ukraine, serving as the 'PLUS' component within the UKRAINETT PLUS acronym.

WP4	Support to initiatives for joint project applications
This work package seeks to stimulate the development of joint Norwegian-Ukrainian project proposals to national and international funding agencies by providing small-scale funding for preparing such proposals.

WP5 Round tables with policy makers
This WP consists of a series of round tables with representatives from ministries, Norad and other stakeholders engaged in Ukraine’s rebuilding efforts. Such roundtables will be organized every 6 months during the project period.

UKRAINETT PLUS: Research collaboration and knowledge sharing Norway – Ukraine

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

Et fellestrekk ved arbeidsmarkedene i mange vestlige land er at lavt utdannete menn i arbeidsdyktig alder har betydelig lavere sysselsettingsrater enn menn med høyere utdanning. Denne forskjellen i sysselsettingsrater oppstod for flere tiår siden og har blitt stadig større. Formålet med dette prosjektet å forstå hvorfor lavt utdannede menn arbeider så lite, og hvordan politikktiltak kan bidra til å forbedre deres muligheter på arbeidsmarkedet.

Vi vil gjennomføre to separate, men relaterte prosjekter. Målet med det første prosjektet er å undersøke betydningen av endringer i evner, etterspørsel etter arbeidskraft og systemet for lønnsfastsettelse. Vi vil først karakterisere evnene til menn med lav utdanning, målt ved bla. karakterer og sesjonsdata fra Forsvaret, og undersøke om en reduksjon i gjennomsnittlige evner eller manglende samsvar mellom menns evner og kvalifikasjoner og de ferdighetene som bedrifter etterspør, kan bidra til å forklare nedgangen i sysselsettingsraten blant lavt utdannete menn. Deretter vil vi studere effektene av ulike eksponeringer for og responser på sjokk til etterspørselen etter arbeidskraft, og effektene av å gi målrettede lønnstilskudd til arbeidsgivere. Til slutt vil vi undersøke sosialt utenforskap på det norske arbeidsmarkedet ved å utvikle og estimere en strukturell modell for lønnsdannelse.

I det andre prosjektet studerer vi endringer i faktorer knyttet til arbeidstilbud og insentiver til arbeid. Vi vil studere betydningen av teknologisk utvikling i tilbudet av fritidsaktiviteter og de tilhørende endringene i verdien av fritid. Deretter analyserer vi betydningen av uføretrygd, ved å undersøke hvordan forskjeller i antallet mottakere av uføretrygd mellom Norge og USA kan skyldes ulikheter i arbeidsmarkedet, egenskaper ved befolkningen eller selve trygdesystemet. Til slutt vil vi undersøke om utvidelser i den maksimale varigheten av arbeidsledighetstrygd kan øke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant unge og marginale arbeidstakere.

The goal of this project is to provide novel empirical evidence on the causes and consequences of declining labor market participation among the low-educated, with a particular focus on young men. 

Using data from Norway and the United States, we will carry out two separate but related projects, each of which includes several specific paper proposals that are descripted in the application. The goal of the first project is to investigate the roles of changes in skills, labor demand, and wage-setting institutions. We first provide an empirical characterization of the skills of low-educated men, and investigate whether a reduction in the average quality of skills or an increased mismatch between the supply of skills and the skills that firms demand can help explain their declining employment rates. We then study the effects of different exposures and responses to labor demand shocks and the effects of providing wage subsidies to employers targeted towards marginalized individuals. Finally, we examine social exclusion in the Norwegian labor market by developing and estimating a structural model of the wage-setting institutions.

In the second project, we examine the roles of changes in labor supply factors and work incentives. We first consider the role of technological progress in leisure activities and the corresponding changes in the value of leisure. We then turn to the social safety net, and investigate how differences in disability insurance (DI) beneficiary rolls over time and between Norway and the US in may be driven by differences in the labor market, characteristics of the eligible population, or the DI system itself, respectively. Finally, we study the role of self-insurance and how it interacts with features of the DI program, and whether expanding unemployment benefit duration can increase the labor force participation of young and marginal workers.

Men without Education and Work: A Crisis Unfolding

Inntektsulikhet er en økende bekymring for økonomer, politikere og beslutningstakere. På den ene siden kan et progressivt skattesystem redusere inntekts- og formuesulikhet, noe som er velferdsforbedrende. På den andre siden påvirker det også arbeids- og investeringsbeslutninger og skaper sosiale kostnader. I TaxRich-prosjektet studerer vi avveiningene mellom sosial likhet og effektivitet som følge av alternative progressive skatteregimer. Vårt fokus er på entreprenørenes rolle i økonomien. Dette prosjektet består av to separate, men relaterte deler, som hver går inn på ulike aspekter ved beskatning og dens bredere økonomiske implikasjoner.

Entreprenører er en viktig drivkraft bak økonomisk vekst. Deres evne til å generere nye teknologier øker inntekt, sysselsetting og formue. I første del av dette prosjektet undersøker vi hvordan entreprenører i Norge bidrar til økonomien. Nærmere bestemt vil vi undersøke hvordan deres evne til å generere inntekt utvikler seg over tid, og hvordan skattepolitikk påvirker deres innsats. Vi anvender en kvantitativ modell for å utforske avveiningene som ulike skattesystemer medfører. For eksempel kan formues- og arveavgifter generere like store skatteinntekter, men deres effekt i økonomien kan variere på kort og lang sikt.

I den andre delen av prosjektet skifter vi fokus til land med betydelige uformelle økonomier, med Chile som et eksempel. Her møter vi utfordringen med begrenset informasjon om formuesfordelingen på grunn av den uformelle sektoren. Gjennom tilgang til omfattende skatteregistre i Chile vil vi få innsikt i formue- og inntektsfordeling og den relative viktigheten av avkastning på forretningsmessige investeringer. Vi vil innlemme uformell sektor i en standard makroøkonomisk modell. Vi vil analysere den optimale skattestrukturen og overgangskostnadene som er forbundet med å gå fra det nåværende skattesystemet til et som på lang sikt kan redusere inntekts-/formuesulikhet.

This project, which we call TaxRich hereafter, will study the trade-offs that a planner or government faces when taxing the rich individuals in the economy. 

Our project consists of two sub-packages. First, we develop a model where entrepreneurs are heterogeneous in their ability to generate business income and whose entrepreneurial effort depends, in part, on the tax structure of the economy. To be able to test the relevance of the mechanism that are present in the model, we will first analyze the behavior of entrepreneurs. More specifically, we will generate new facts about the population of entrepreneurs over their life cycle, in Norway. We will identify "types" and "scale" dependence as a mechanism that generates return heterogeneity. We will
use the quantitative model, fitted to Norwegian data, to study policy trade-offs induced by alternative tax systems. We will analyze the relative benefits, and costs, of a wealth tax versus an inheritance taxes. Our analysis will be done in terms of wealth dynamics, efficiency gains, changes in income and wealth distribution and, more importantly, social welfare. 

Second, we study the optimal taxation problem in an economy with incomplete markets, where individuals can decide to be part of the informal economy. There is lack of information about the real extent of wealth heterogeneity in developing countries. To overcome this limitation, we will access tax records of all taxpayers in Chile. We will characterize the wealth dynamics, wealth, and income heterogeneity and the distribution of return to business income. Then, we will add, to a standard heterogeneous agent model, informality. We will use the model, calibrated to Chilean data, to analyze a Ramsey problem and explore the transitional cost of moving to the optimal tax structure from the current tax mix.

Taxing the Rich: The Trade-offs of Redistribution.

Unndragelse og unngåelse av skatt er et globalt problem som fratar regjeringer og samfunnet som helhet betydelig inntekt som er nødvendig for å finansiere offentlige goder. OECD argumenterer at åpenhet om skatt er et nøkkelverktøy for å takle skatteunndragelse og -unngåelse. Som et resultat har flere initiativ for skattetransparens blitt lansert. I tillegg til politikere krever også investorer nå økende åpenhet om skatteinformasjon. Siden skatt representerer en stadig viktigere del av selskapets bærekrafts-agenda, er dette i tråd med aksjeeieres generelle fokus på selskapets initiativer for miljø, sosiale forhold og styring (ESG). Representanter fra akademia, og industri og regjeringen vil komme sammen for å diskutere fordelene og begrensningene ved eksisterende initiativ for skattetransparens og hvordan fremtiden for åpenhet rundt skatt vil se ut.

I am applying for funding needed to support the organization of the 2nd tax transparency conference on December 3, 2024. The event will be hybrid and will take place on campus at NHH Norwegian School of Economics and online via zoom. Overall, the topic of this conference will be about tax transparency as an effective tool to reduce tax avoidance and evasion. Tax avoidance and evasion is a global problem which deprives governments and society as a whole of the substantial revenue highly needed to finance public spending. As stated by the OECD, tax transparency is a key policy tool to tackle tax evasion and avoidance. As a result, several tax transparency initiatives have been launched. Beyond policymakers also investors are increasingly demanding more disclosure of tax information. This is inline with the overall focus of shareholders on company’s environmental, social, and governance (ESG) initiatives since tax represents an increasingly important component of a company’s ESG agenda. The payment of taxes is a powerful indicator of the financial impact a company has on society and recent shareholders’ voting behavior demonstrated the necessity of companies to provide more information on their tax payments and tax risk profile.

2nd Tax Transparency Conference

Prosektet forsøker å forstå hvordan ulike rapporteringsstrategier i aviser påvirker nyhetsetterspørsel,  forventinger og politisk polarisering. Prosjektet består av fire delprosjekter som vil ta for seg distinkte problemstillinger, som å undersøke hvordan politisk ladet språk påvirker politisk polarisering og estimere hvor mye vekt man legger på å få troverdige nyheter relativt til nyheter som bekrefter det man allerede tror på det. For å svare på disse problemstillingene benytter prosjektet seg av store informasjonseksperimenter, nettleserdata koblet med spørreundersøkelser og nyere metoder innenfor kunstig intelligens. Ved å analysere hva som driver folks etterspørsel etter nyheter vil prosjektet by på ny kunnskap innen medias rolle i å forme politiske synspunkter og politisk polarisering. Funnene vil potensielt kunne bidra til en bedre forståelse for hvordan ny politikk kan føre til et mer informert og mindre polarisert samfunn.

The project, called POLARIZE, aims to investigate how media bias and different reporting styles affect belief formation and political polarization. POLARIZE will employ state-of-the-art methods, including large-scale information provision experiments, individually-linked browser data on actual news consumption, and modern artificial intelligence techniques to generate clean experimental variation in reporting styles. The project will include four interrelated subprojects to examine the causal effect of slanted language on political polarization, the impact of different reporting styles on memory and belief updating, the effects of opinion news versus straight news on political polarization, and how different forms of media
bias affect the demand for new. By opening the "black box" of news demand, POLARIZE will improve our understanding of how to optimally regulate media markets and design evidence-based policies to promote a more informed and less polarized society.

Media Bias and Political Polarization

Gründervirksomhet er en nøkkelfaktor for økonomisk vekst. Gründere i etableringsfasen opplever ofte manglende tilgang til finansiering som gjør det utfordrende å realisere potensialet og skape økonomisk vekst. En faktor som i denne sammenhengen har fått stor oppmerksomhet er kjønnsspesifikke økonomiske friksjoner noe som betyr at det er vanskeligere for kvinner å skaffe finansering i etableringsfasen enn det er for menn. Forskningsprosjektet ACCESS studerer konsekvensene av slike friksjoner for kvinners gründervalg i norsk kontekst.

Forskningsprosjektet ACCESS bruker norske administrative data for å studere økonomiske friksjoner for kvinnelige gründere og for å se om disse gründerne velger i større grad «kjønnsstereotypiske» bransjer og ser på hvordan dette vil påvirke bedriftens suksess. Vi antar at kvinnelige gründere møter færre økonomiske friksjoner i bransjer som ofte blir sett på som mer «kvinnelige». Hvis disse bransjene skiller seg i vekstpotensial og gjennomsnittlig avkastningsstruktur fra de mer tradisjonelle «maskuline» bransjene vil dette resultere i heterogene forretningsresultater på tvers av kjønn. Vi vil også kombinere empiriske og teoretiske metoder for å analysere betydningen av friksjoner mellom økonomi og svangerskap i gründervirksomhet. Svangerskap som friksjon er biologisk bundet til kvinner i en viss alder, og i de tilfeller kvinner velger å få barn vil de ofte påta seg mer av omsorgen av barn. Hvis finansielle begrensninger tvinger unge kvinner til å utsette gründersatsningen kan en slik utsettelse resultere i færre kvinnelige gründere på grunn av svangerskap og det ansvaret som følger av det. Resultatene fra studiene vil brukes til å evaluere effektiviteten av politikk for tar sikte på å fremme kvinnelig gründervirksomhet.

Entrepreneurship is a key factor for economic growth. However, new entrepreneurs often lack access to credit, which may impede the full realization of entrepreneurial potential in an economy. In this context, one margin that has received considerable attention are gender-specific financial frictions, meaning that it is more difficult for women to raise external funding when starting a business than it is for men (see, e.g., Morazzoni and Sy 2022). While the presence of such gender-specific financial frictions has been extensively documented, their implications for women’s further entrepreneurial choices, especially in the Norwegian context, are much less understood. ACCESS aims to fill this gap. 

First, it uses granular Norwegian administrative data to study whether financial frictions induce female entrepreneurs to sort into more 'gender stereotypical' industries and how that affects the performance of their businesses. We hypothesize that women face less financial frictions in industries that are commonly regarded as more 'female'.  However, if these industries differ in their growth potential and average return structure from traditionally 'male' industries, such sorting results in heterogeneous business performances across gender. Second, we will combine causal estimates obtained from natural experiments with a structural model to quantify the joint importance of financial and childbearing frictions on gender gaps in entrepreneurship. Childbearing frictions relate to women being biologically more constrained in the ages when they can have children. Consequently, if financial constraints force young individuals to postpone their decision about becoming entrepreneurs, such postponement may endogenously result in fewer female entrepreneurs through the presence of childbearing constraints, which are more binding for women. Finally, we will use the calibrated model to evaluate the effectiveness of policies that aim at promoting female entrepreneurship.

Gender Gaps in Credit Access and Womens Entrepreneurial Choices

Energiomstilling for å redusere utslipp av klimagasser vil kreve en massiv økning i fornybar energiproduksjon i Norge, samtidig som naturkrisen bør vurderes på lik linje med klimakrisen.  I tillegg, har vi sett at utbygging av fornybar energi har blitt stoppet på grunn av konflikter og uheldige fordelingsvirkninger, noe som viser at økonomisk effektivitet ikke kan skilles fra fordeling og aksept av politikk. Det kreves derfor en mer helhetlig tilnærming for å balansere hensyn til klima, natur og bredere samfunnsinteresser. EnergyWise er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å sammenstille og vurdere de viktigste konsekvensene for samfunn, økonomi, klima og natur av økt fornybar energiproduksjon i Norge. Prosjektet vil deretter inkludere disse konsekvensene som verdsatte kostnads- og nyttekomponenter, eller ved å holde viktige naturområder utenfor utbygging ("bærekraftsskranker"), i den nasjonale energisystemmodellen TIMES. EnergyWise-prosjektet vil så analysere i TIMES avveininger og fordelingseffekter av scenarier for økt fornybar energiproduksjon og anbefale effektive og akseptable løsninger som kan gi en bedre balanse mellom ulike interesser. Prosjektet har seks arbeidspakker (WP) der WP1 sammenstiller konsekvensene av økt fornybar energiproduksjon, WP2 har som mål å verdsette konsekvensene for natur og samfunn av den økte produksjonen, WP3 gjennomfører analyser av de ulike produksjonsscenariene i TIMES-modellen der de ulike konsekvensene er verdsatt i kroner eller inkludert som skranker, og WP4 analyserer ulike virkemidler og bidrar med anbefalinger. WP5 er rettet mot brukersamarbeid og formidling, mens WP6 er viet prosjektledelse. Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med partnere fra flere statlige institusjoner, inkludert NVE, Miljødirektoratet, Statkraft, privat og frivillige organisasjoner og et vitenskapelig ekspertråd.

The energy transition will require a massive expansion of renewable energy production in Norway. At the same time, the nature crisis needs to be considered on par with the climate crisis. Further, attempts at energy expansion have stalled due to conflict and distributional impacts, demonstrating that economic efficiency cannot be separated from acceptability and equity of policies and outcomes. Hence, a more holistic approach is required to achieve a better balance between climate, nature and wider societal interests. We propose an interdisciplinary project that aims to synthesise and assess the most important impacts on society and economy, climate and nature from renewable energy expansion and integrate these either as monetised welfare effects (costs and benefits) or as sustainability constraints in an integrated national energy system model framework. This framework will be used to analyse trade-offs and distributional effects of expansion scenarios and recommend efficient and acceptable policies that can achieve a better balance between interests. Hence, the proposed project addresses the main topic and challenges of the call and portfolio plan: “The need for comprehensive understanding and knowledge of the issues and trade-offs we face “..” when “Development of new energy production and infrastructure puts pressure on land and biodiversity, while efficient resource management is more important than ever.” Further, we address the two priority areas of the call in an interdisciplinary way, “generating knowledge of power markets, regulations….and distributional effects” and taking head on “controversial topics involving conflicting societal interests”. Researchers from Statistics Norway, Institute for Energy Technology, Norwegian Institute for Nature Research, and Menon will implement the project in cooperation with collaborators from government, e.g. Environment Agency, the Energy Regulator, Statkraft, private and NGO sectors, and a scientific advisory board.

EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises

Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet? Dette prosjektet har som formål å svare på dette spørsmålet gjennom å utvide måten sysselsettings- og arbeidsinkluderingspolitikken er utformet på. Vi ønsker å mobilisere bærebjelken i den norske velferdsmodellen, dialog mellom partene i arbeidslivet, i selve utformingen av arbeidsinkluderingspolitikken. Prosjektet vil bidra med sårt tiltrengt empirisk kunnskap om gjeldende arbeidsinkluderingspraksis over hele landet, særlig når det gjelder hvordan slik praksis manifesterer seg i lavinntektssegmenter av arbeidsmarkedet, og arbeidsinkludering av sårbare unge arbeidssøkere vil bli spesielt vektlagt. Prosjektet vil dernest engasjere arbeidslivets parter i aktiv dialog rettet mot organisatoriske arbeidsplassreformer som vil medføre en betydelig forbedring i sårbare unge arbeidssøkere rekrutteres og beholdes i arbeidsmarkedet.

This collaborative project probes the ways in which workplaces – encompassing employers, employees, and the organisational structures in which they are embedded – can be reconfigured to facilitate the successful inclusion of vulnerable youth struggling to enter and retain a position in the labour market. It does so by seeking to align work inclusion interventions with the quintessence of the Norwegian welfare model, namely social dialogue and tripartism, and imports this feature into the domain of labour market policy design. The project will generate much-needed empirical knowledge of current work inclusion practices nationwide, notably in terms of how such practices manifest in low-income segments of the labour market - emphasising work inclusion of vulnerable young jobseekers. It will then engage social partners in collaborative dialogue geared towards organisational workplace reforms that forge both efficient and equitable mechanisms whereby high-quality workplaces become actively engaged in recruiting and retaining vulnerable young jobseekers. By simultaneously probing the key characteristics of individuals, groups, organisations, and their ambient institutional context, the project delineates a novel approach to youth activation in the 21st century.

Engaging workplaces: A social partners perspective on youth activation

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

ERA-NET-ERA-NET

MARTEC - ERA-NET (ERAC-CT-2006-026101)

Tildelt: kr 0,91 mill.

Budsjettformål:

ERA-NET-ERA-NET

Finansieringskilder

Temaer og emner