2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Finansdepartementet

Diverse

Samfunnsvitenskap

Oslo

Vestland

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Mat og bioressurser

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Storbritannia

Italia

Finland

Forskerprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forskningssenter

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Arbeid

Velferd

Globale utfordringer

Marin

Demokrati, makt og styring

FNs Bærekraftsmål

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

Midlene fra PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU fordelt på år

Midlene fra PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU fordelt på fylker

Midlene fra PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU fordelt på fagområde

Research Director

Networked Europen Software and Services Initiative (European Technology Initiative)

Workshopen "Lofoten International Symposium on Inequality and Taxation" vil fokusere på et av de mest omdiskuterte feltene innen skatt og økonomisk politikk: hvordan bør vi beskatte formue i tillegg til den allerede eksisterende globale skattleggingen av inntekter. Den norske formuesskatt utgjør et interessant eksempel siden formuesskatten fremstår som en bærebjelke i et velfungerende skattesystem. Derfor arrangerer vi en 2-dagers workshop for unge og etablerte forskere om dette temaet, for å produsere ny kunnskap og bevissthet om relevansen av denne politiske debatten.

The event “Lofoten International Symposium on Inequality and Taxation” is relevant under the NFR program “Skatteøkonomisk forskning”. The event will focus upon one of the currently most debated fields in taxation and economic policy: whether and how we should tax wealth in addition to the already in place global taxation of incomes. The Norwegian wealth tax experience constitutes an interesting benchmark in this respect, since the wealth tax appears to be a pillar of a well-functioning tax system. Interestingly, in 2019 the municipality of Bø in the North of Norway was allowed to reduce the statutory tax rate, creating a wedge between their total wealth tax rate and the one in place in the rest of the countries.

Lofoten International Symposium on Inequality and Taxation

Norsk senter for skatteøkonomi (NFS)

Den norske stat krever inn nesten halvparten av nasjonalinntekten i skatt. Utformingen av skattesystemet har derfor stor betydning for utnyttelse og fordeling av økonomiske ressurser.

Selv om det ikke finnes et omforent syn på hva som karakteriserer et godt eller optimalt skattesystem, er det vanligvis tre kriterier man bruker for å evaluere skattereformer: (i) effekten på statens inntekter, (ii) økonomisk effektivitet og (iii) betydningen for fordeling av økonomiske ressurser og velferd. Et annet sentralt aspekt ved skattesystemet er knyttet til hvordan skattesystemet blir administrert og iverksatt for å sikre god etterlevelse. 

Den økonomiske analysen av beskatning er vanskelig og interessant fordi husholdninger og bedrifter justerer atferd når en skatt innføres eller endres. Det primære målet med NFS er å produsere forskning som kvantifiserer hvordan ulike skattegrunnlag responderer på endringer i skattestruktur og skattesatser. For å få denne kunnskapen vil vi kombinere skatteteori og banebrytende empirisk analyse av økonomiske beslutninger tatt av bedrifter og enkeltpersoner. Med denne kombinasjonen er det mulig identifisere parameterne som bestemmer hvordan beskatning påvirker statens inntekter, effektivitet og fordelingen av økonomisk velferd.

By combining advances in theory, empirical methods, excellent researchers, and new data sources, NFS will push both the research frontier and the practical implementation of tax policies. We take a holistic, systems approach, and aim to deliver research for a comprehensive evaluation of the Norwegian tax system.

Our research covers all the topics requested in the call.  We will conduct novel research based on field experiments to study how different tax enforcement strategies can improve overall tax compliance and we will use advanced Machine Learning techniques to identify heterogenous responses and optimal enforcement policies. We will combine theory, advanced empirical methods and novel data to identify or bound the parameters that capture how individuals and firms adjust their behavior to tax policy changes. Finally we will study the interplay between taxation on the one hand and more comprehensive measures of income and wealth inequality on the other. We will combine theory and empirics to estimate how tax reforms affect economic efficiency as well as the distribution of income across different type of workers and between workers and capital owners.  These studies will be based on empirical measures of (taxable) income and wealth that are better aligned with theoretical concepts than those currently in use. 

The center will constitute a unique platform for long-term collaboration between national and international leading researchers on tax systems. The center consists of leading national and international partners and we envision fruitful exchanges across the partners. This collaboration will also generate high quality teaching of public economics at the department and several PhD students as well as a Postdoc will be hired as part of the center. Finally, close collaboration with analysts at the NTA will ensure knowledge transfers from academics to practitioners and vice versa.

Norwegian Fiscal Studies  - A Centre for Research in Public Finance

Utfordringer knyttet til utforming og gjennomføring av skattepolitikk er langt mer enn akademiske spørsmål i dagens verden. Bekymringer over skatteunndragelse fra firmaer og enkeltpersoner skaper store overskrifter verden over. I tider med stor ulikhet kan urettferdige skattesystemer undergrave skattemoralen og erodere grunnlaget for robuste demokratier. Derfor har behovet for å bygge bro mellom akademisk forskning til både beslutningstakere og den bredere offentligheten aldri vært større.

Formålet med Skatteforsk – Centre for Tax Research er å fylle gapet mellom teori og praksis med topp internasjonal forskning og sterkt fokus på formidling og bidra til en faktabasert offentlig debatt og politikkutforming. tilby politikkrelevant, banebrytende skatteforskning. Skatteforsk har mer enn 70 medlemmer globalt, hvorav 11 er ansatt på heltid eller deltid ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, hvor Handelshøyskolen er vert for senteret.

Skatteforsks arbeid er tverrfaglig og internasjonalt. Etablerte og ferske forskere fra forskjellige land og med bakgrunner, inkludert økonomi, filosofi, finans og jus, samarbeider om et bredt spekter av temaer. 

Arbeidet vårt er organisert i åtte hovedarbeidspakker med en rekke delprosjekter:
WP 1 - Datainfrastruktur og forskningsetikk.
WP 2 - Grensene for finansiell aktivitet.
WP 3 - Eiendom.
WP 4 - Beskatning av multinasjonale selskaper og dens effekter.
WP 5 - Ulikhet innen og mellom land.
WP 6 - Klimaendringer, ulikhet og skatter.
WP 7 – Selskapers og individers reaksjoner på beskatning.
WP8 – Kontroll og etterlevelse gjennom gode regelverk.

Det som tidligere kun eksisterte som et nettverk av interesserte forskere har nå gjennom denne bevilgningen fått midler til å bygge nødvendig infrastruktur og administrativ støtte for å kunne satse videre. 

De viktigste internasjonale begivenhetene var lanseringen av det innovative nye datanettstedet «Atlas of the Offshore World» https://atlas-offshore.world/ samt «Global Tax Evasion Report 2024», begge utgitt av EU Tax Observatory i Paris i samarbeid med Skatteforsk.

Vi hadde to store arrangementer i Norge i 2023:

1) Skatteforsk ble offisielt åpnet av Skattedirektøren i et stort arrangement i Ås i mars, med taler også av statssekretæren i Finansdepartementet, direktøren i Helfo, samt direktøren i Norad, noe som gjenspeiler viktigheten av Skatteforsks arbeid for bredere deler av offentlig sektor.

2) Den første årlige Skatteforsk-konferansen (i samarbeid med Universitetet i Stavanger) og en rekke arrangementer med Kåkånomics-festivalen i oktober. På Skatteforsk-konferansen fikk våre teammedlemmer fra mange land muligheten til å møtes og opprette nye samarbeid. Vi hadde over 40 deltakere, inkludert representanter fra Skatteetaten, Finansdepartementet og NORAD. På den siste dagen av vår konferanse holdt Gabriel Zucman, verdens ledende autoritet innen skatte- og ulikhetsforskning, et hovedseminar (også livestreamet) for alle deltakerne. Avslutningen av konferansen falt sammen med startdagen for Kåkånomics.  Skatteforsk var vertskap for to store arrangementer på åpningsdagen av Festivalen og deltok på 3 til.

I 2023 hadde vi 3 doktorgradsdisputaser, våre medlemmer deltok i 6 offentlige komiteer og publiserte 9 artikler i norske og internasjonale akademiske tidsskrifter. Det har vært massiv formidling, med 6 publiserte populærvitenskapelige artikler, 12 kronikker i hovedsakelig norske aviser, og 176 presentasjoner for akademia, beslutningstakere, brukere og allmennheten. I tillegg har Skatteforsk generert 204 medieomtaler i 2023. Vi har vært svært aktive i nettverksbygging, med totalt 36 arrangementer, inkludert internasjonale workshops i Oxford, Brussel, London, Barcelona, Stavanger, og en juniorworkshop i Ås, samt en rekke dialogmøter og workshops med nasjonale og internasjonale organer.

The primary battle in setting tax policy is the efforts firms and individuals take to avoid taxes. While it is recognized that such efforts are significant and have sizable effects on the economy, little is known about it due to specific measures to hide such activities. This proposal takes a “forensic economic” approach that uses existing, available data to shine light on where tax avoidance takes place, how it impacts individuals and the overall economy, and how this operates in a global setting. Our unique data covering foreign property holdings, international bank transfers, firm-level carbon emissions, and more are linked to a detailed set of information on firms and individuals. By taking these data to cutting-edge tools such as machine learning (that can identify potential tax avoiders) and network analysis (to link, for example, spousal responses to taxation), we can examine who is avoiding tax, how they are doing it, and who benefits from it. Critically, our forensic approach is grounded in what can be done with the existing data, giving it a hands-on, practical element. Following this, we can examine issues such as how globalization has tax preferences among voters, how it impacts investment decisions, and how it affects where production – and thus pollution – occurs. This then shows the real, direct impact of tax dodging. Finally, we use our results to generate a set of red flags and other methods to improve targeted audits and other tax enforcement measures. This last includes analysis of not just tax evasion, but overall public services abuse such as overcharging of health care bills. 

By combining leaders in taxation, law, computer science, environmental sciences, and more, our project provides an innovative approach to both academic research and tax administration that sets out to push the envelope of our understanding of taxation and make significant, practical improvements in how to make the jump from tax policy to tax practice.

Skatteforsk - Centre for tax research

The 12th Norwegian-German Seminar on Public Economics is another joint initiative of CESifo, NoCeT, and OFS, takes place in Munich, Germany, and brings together about 25 researchers (plus, if possible, some local non-presenting participants from the CESifo network in Munich). Traditionally, there are 10 to 12 participants from Norwegian institutions, about 12 active participants from German-speaking institutions plus 2 to 4 international researchers.

The direct aim is to share and discuss recent high-level research in the field of public economics, particularly issues in taxation. Both Norway and Germany have long-standing traditions with research in public economics, and Norwegian-German research cooperation has proven very successful in the past. The seminar has a strong reputation in Germany and full support from CESifo, including its president Clemens Fuest who presented at the
conference in 2017.

The conference will allow researchers from all Norwegian institutions to promote their recent work in Germany and particularly at CESifo. All conference papers are invited to be published in the CESifo working paper series which is the largest and most influential (economics) working paper series in Europe. Furthermore, the seminar will provide insights into recent research trends and help building and fostering cooperation between Norway and Germany. Previous conferences in this seminar series over the last 22 years have turned out to be very productive in attracting researchers to Norway and establishing contacts of Norwegians in Germany.

The scientific organizers are Marko Köthenbürger (ETH Zürich) and Dirk Schindler (EUR and NoCeT). CESifo covers the expenditures for the German and international participates and provides facilities and organization staff. Together with NFR support, NoCeT and OFS will cover travel expenditures for the Norwegian participants. Importantly, researchers from all Norwegian institutions are invited to submit a paper.

12th Norwegian-German Seminar on Public Economics

The 11th Norwegian-German Seminar on Public Economics is another joint initiative of CESifo, NoCeT, and OFS, takes place in Munich, Germany, and brings together about 25 researchers plus some local non-presenting participants from the CESifo network in Munich. Traditionally, there are 10 to 12 participants from Norwegian institutions, about 12 active participants from German-speaking institutions (i.e., from Austria, Germany, and Switzerland) plus 2 to 4 international researchers.

The direct aim is to share and discuss recent high-level research in the field of public economics, particularly issues in taxation. Both Norway and Germany have long-standing traditions with research in public economics, and Norwegian-German research cooperation has proven very successful in the past. The seminar has a strong reputation in Germany and full support from CESifo, including its president Clemens Fuest who participated in the conference in 2017.

The conference will allow researchers from all Norwegian institutions to promote their recent work in Germany and particularly at CESifo. All conference papers are invited to be published in the CESifo working paper series which is the largest and most influential working paper series in Europe. Furthermore, the seminar will provide insights into recent research trends and help building and fostering cooperation between Norway and Germany. Previous conferences in this seminar series over the last 20 years have turned out to be very productive in attracting researchers to Norway and establishing contacts of Norwegians in Germany.

The scientific organizers are Marko Köthenbürger (ETH Zürich) and Dirk Schindler (NoCeT). CESifo covers the expenditures for the German and international participates and provides facilities and organization staff. Together with NFR support, NoCeT and OFS will cover travel expenditures for the Norwegian participants. Importantly, researchers from all Norwegian institutions are invited to submit a paper.

11th Norwegian-German Seminar on Public Economics

Omtale av 5 papere 
1. Wealth Taxation and Household Saving: Evidence from Assessment Discontinuities in Norway
a. Formuesskattens effekt på sparing står helt sentralt i vurderinger av denne type beskatning, og forventningen er at formuesskatt fører til redusert sparing. Fra et teoretisk ståsted er ikke dette åpenbart da sparere vil også måtte øke sparing for å eliminere effekten av redusert kapitalinntekt (på grunn av formueskatt) på fremtidig konsum. Den økonometriske identifikasjonen utnytter diskontuiteter i verdsettelse av boliger i formuesskatten, dvs. at det norske systemet innebærer store forskjeller i verdsettelse for boliger som er nær hverandre geografisk, men som befinner seg på hver sin side av en kommunegrense. Resultatene viser at for hver krone som utsettes for 1 prosent formuesskatt øker sparingen med 4 øre. Denne økningen er i stor grad finansiert ved at det arbeides mer.
b. Våre resultater tilhører den delen av litteraturen som viser til lave responser. Vårt estimat innebærer at den intertemporale substitusjonselastisiteten er på rundt 0.1
c. Dette arbeid er et svært viktig arbeid i dette prosjektet og forventes å bli publisert i et godt tidsskrift.
2. Entrepreneurial Wealth and Employment: Tracing Out the Effects of a Stock Market Crash
Ved å skattlegge formue kan en redusere likviditeten til bedriftseiere. Et viktig spørsmål er da i hvilken grad finansieringen, sysselsettingen og investeringsaktivitetene til eksisterende private bedrifter avhenger av eiernes likviditetsforhold. De empiriske analysene viser følgende: Negative sjokk til bedriftseiers likviditet (1) fører til redusert finansiering av bedriften, (2) redusert sysselsettingsvekst og (3) mindre investeringer i realkapital. Vi finner at disse effektene hovedsakelig blir drevet av yngre bedrifter, hvor forholdet mellom eiers opprinnelige likviditet og størrelsen på bedriften tilsier at eier ville vært en naturlig kilde for finansiering. Et viktig funn er at disse effektene observeres hovedsakelig under finanskrisen, hvor bedriftene gjerne erfarte redusert etterspørsel og redusert tilgang på lån. 
b. Dette arbeidet har kommet et stykke på veg mot publisering og er Revise & Resubmit i Journal of Finance.
3. A Wealth Tax at Work
a. Norge er et av få land som fortsatt har formuesskatt og argumenter for at det er viktig å innhente informasjon om denne formen for beskatning i et "formuesskatte-land". Vi benytter rike norske administrative data for å belyse flere sentrale spørsmål i debatten rundt formuesskatten. Vi diskuterer også hvordan formuesbeskatning passer inn sammen med den norske inntektsbeskatningen. Vi ser videre på formuesskattens omfordelende effekt og undersøker potensiale for negative likviditetseffekter av formueskatten for bedrifter. Våre empiriske funn gir ikke betydelig støtte til typiske argumenter mot formuesskatten: Vi vurderer at formuesskatten har klare gunstige omfordelende effekter og at både effektivitetstapet og likviditetsproblemene er begrensede.
b. Dette arbeidet er sendt til tidsskrift.
4. Wealth Taxation and Charitable Giving
a.Effekten av skatteinsentiver på donasjoner har fått mye akademisk oppmerksomhet. Men oppmerksomheten er begrenset til direkte insentiver, slik som betydningen av skattefradrag i den personlige inntektsskatten. Hvorvidt og til hvilken grad formuesbeskatning påvirker hvor mye husholdninger gir til veldedige organisasjoner er et åpent spørsmål. Ifølge økonomisk teori bør det være en kobling, men det er uvisst hvilket tegn effekten tar: fører formuesbeskatning til mer eller mindre donasjoner? Dette er på grunn av motarbeidende inntekts og substitusjonseffekter. Vi bruker et naturlig eksperiment i Norge, som gjorde at noen måtte betale mer i formueskatt enn andre fra 2013?2018. Vi finner statistisk signifikante og negative effekter, men disse er beskjedne i økonomisk forstand. Vi undersøker Det vises også at formuesskatten øker prisfølsomheten til donasjoner, som virker gjennom subsidiene av donasjoner i inntektsskatten for personer. Oppsummeringsvis, peker våre funn på at formuesbeskatning har en begrenset effekt på donasjoner at den effekten som identifiseres hovedsakelig er drevet av inntekts- heller enn substitusjonseffekter.
b. Dette paperet blir nå revidert internt, deretter lagt ut som working paper og sendt til et internasjonalt tidsskrift.
5. The Risk Premium and Portfolio Allocation: Evidence from Differential Wealth Taxation
a. I mange tilfeller blir formuesskatterater utformet slik at mer risikable investeringer får en lavere effektiv skattesats. Dette var blant annet tilfelle i Norge fra 1994 til 1997, hvor aksjer telte mindre mot skattbar formue enn f.eks bankinnskudd. I 1998, ble disse aksjerabattene fjernet. Vi finner en relativt stor effekt av dette på skattebetaleres portefølje. Vi diskuterer hvordan de empiriske funnene kan rasjonaliseres med hjelp av standard optimal porteføljeteori. 
b. Dette paperet er snart tilgjengelig som working paper.

The project is motivated by the current discussion of capital taxation as a potential policy tool to mitigate economic inequality and a need to finance government deficits in many countries, as well as the continued debate on whether Norway should continue its wealth tax.

We do so by constructing a team of Norwegian and international researchers to address the following questions using Norwegian micro data: (1) How do wealth taxes affect individuals' ability to finance investment in their own firm? (2) How do changes to the liquidity of investors in private firms' affect employment? (3) Do wealth taxes distort the allocation of household savings away from businesses? (4) Can wealth alleviate financial constraints in entrepreneurship, and what does that teach us about potential effects of wealth redistribution on entrepreneurship? (5) Do wealth taxes affect charitable giving? (6) What are the patterns of charitable giving in Norway, and how does this change with wealth? (7) How does capital taxation affect the heterogeneity in returns to wealth and what is the "optimal" mix of capital taxation?

Our projects will use econometric techniques to test and investigate theoretical predictions of the economic consequences of capital taxation, using variations tax rates in Norway, thereby offering results particularly relevant to the evaluation of Norwegian tax policy. Although the analysis is based on Norway, results will have broad international validity, given that taxation of wealth is back on the tax policy agenda. Norway is in this sense a unique setting since it already levies both taxes, and has the richness of data necessary to study these important questions.

New Evidence for the Debate on Wealth Taxation

Grunnpilaren i den modern velferdsstaten er ulike former for overføringer og sosialforsikring, finansiert gjennom skattesystemet. Gjennom skatter og overføringer forsøker myndighetene å øke velferden gjennom redistribusjon og forsikring. Den optimale utformingen av velferdsstaten er imidlertid fortsatt kraftig debatert, både blant akademikere og politikere. Dette forskningsprosjektet tar i bruk verktøyene fra moderne makroøkonomi til å studere det grunnlegende spørsmålet om hvordan vi skal utforme skatte- og sosialforsikringssystemet. Prosjektet består av tre deler.

I del en studerer vi potensialet for velferdsøknnger fra å basere skattesystemet på kjønn og husholdningstype. Eksisterende studier av optimal beskatning i kvantitative makro modeller har for det meste blitt gjort i modeller der husholningen består av et enkelt individ, uten å ta i betraktning at par tar felles beslutninger om arbeidstid, forsikringen som ligger i partnerens inntekt, eller den mulig effekten av finanspolitikk på besltningen om skillsmisse. 

I del to spør vi hva de betyr for optimal beskatning og den optimale utformingen av pensjonssystemet hvis konsumentene ikke alltid har mulighet til å følge med på hvor mye de forbruker eller sparer. Som den første artikkelen på området vil vi introdusrer begrenset rasjonalitet i en ellers standard makromodell med overlappende generasjoner og imperfekte finansmarkeder.

I del tre utvikler vi en ny metode for å studere et sentralt og så langt spørsmål i makro og offentlig økonomi. Hvordan konstruerer vi et dynamisk optimalt skattesystem som tar i betrakning at individer er heterogene og avveiningene mellom forsikring, redistribusjon og effektivitet? Mens literaturen så langt har vært tvunget til å studere optimal beskatning i stasjonære økonomier, designer vi et dynamisk optimalt skattesystem som tar i betraktning endringer over tid.

Så langt i prosjektet har vi fått publisert en artikkel i Quantitative economics. Denne artikkelen utviklet modellen vi bruker til å studere optimal beskatning av familier under del en. Vi har videre skrevet en første versjon av et working paper som studere optimal beskatning av familier som ble presentert for første gang på en online familie-makro konferanse i juni. Vi argumenterer for at et relativt progressivt skattesystem med separat beskatning av par fører til høyere arbeidsmarkedsdeltakelse, skatteinntekter og velferd enn det som kan oppnås med dagens amerikanske skattesystem. Vi viser empirisk at det er en sterk positiv sammenheng mellom skatteprogresivitet, felles beskatning av par og arbeidsmarkedsdeltakelse i ulike land. Under del tre har vi et ferdig working paper som vi har presentert på seminarer og konferanser. Vi har sendt dette til en av de beste økonomitidsskriftene (American Economic Review) og venter på tilbakemelding. Vi har også begynt på del to.

This research project takes a modern macroeconomic approach to optimal taxation. It will advance the literature in several ways theoretically, by relaxing limiting assumptions and developing an entirely new method to study dynamically optimal taxation, and empirically, by using the unique Norwegian register data to for estimation.

Part one asks what are the potential welfare gains from basing taxes on gender and marital status? It develops, and estimates a model with rich household heterogeneity: single and married households and endogenous transitions between these states. It then studies optimal taxation, taking these characteristics into account.

Part two asks how are the welfare effects of taxation and social security affected if consumers are rationally inattentive (i.e. they find it costly to evaluate information and make new decisions). As the first paper, we introduce bounded rationality in an otherwise standard macro, overlapping generations model with incomplete markets.

The third part of the project develops a new methodology which can overcome the computational difficulties, which have so far prevented the literature from addressing the problem of finding the optimal path of taxation. We solve the dynamic optimal Ramsey taxation problem in a model with incomplete markets, where the government commits itself ex-ante to a time path of labor taxes, capital taxes, transfers and debt to maximize the discounted sum of agents' utility starting from today. Whereas the literature has largely been limited to choosing policies that maximize steady state welfare only, we instead characterize the optimal policy along the full transition path.

PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU

Networked Europen Software and Services Initiative (European Technology Initiative)

Tildelt: kr 0,43 mill.

Budsjettformål:

PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU

Finansieringskilder

Temaer og emner