2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Portefølje Klima og miljø

Nettverkstiltak

Koordinerings- og støtteaktivitet

Klima

Polar

Klimarelevant forskning

Nordområdene

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

GeoPON-prosjektet tar sikte på å utvikle en 100 % sirkulær pongtong, fri for EPS, ved bruk av en skreddersydd geopolymer betong, og å dokumentere virkningene på ytelse og bærekraft. I tillegg, og for å redusere den totale tettheten til pongtongen, vil prosjektet også se på å erstatte de naturlige tilslagene i betongskallet med et sirkulært lett tilslag med lavt eller nøytralt karbonavtrykk, laget av avgang fra gruveindustrien og resirkulerte materialer fra industrien, . Som sådan vil innovasjonen føre til design av et nytt produkt, 100 % sirkulært og med lavere karbonavtrykk enn tradisjonell betong. For å passe til pongtong-spesifikasjonene, må produksjonsprosessen av det geopolymer baserte bindemiddelet og tilslagene optimaliseres og tilpasses.: Det  geopolymer baserte bindemiddelet er et semikrystallinsk amorft materiale, som dannes gjennom polymerisasjonsreaksjonen mellom en aluminosilikat kilde og en alkalisk reagens. Det er et sementfritt bindemiddel, med ultralavt karbonavtrykk, som også tillater CO2-binding. Tilslagene som produseres i prosjektet er satt sammen av et bindemiddel, et tilslagsmateriale samt ulike ytelsesbaserte tilsetningsstoffer, granulert og sintret ved høy temperatur, en prosess som gjør det mulig å skreddersy tilslagsegenskapene til brukerens behov, og for å kunne utnytte den produserte geopolymer baserte betongen som råmateriale ved produksjon av tilsvarende tilslag på slutten av levetiden. For å muliggjøre integrering av den sirkulære geopolymerbetongen som er utviklet i prosjektet til pongtongen, vil det etableres en helhetlig optimaliseringstilnærming i prosjektet, for å definere den beste utformingen av flytende strukturer basert på vurderingene av sirkulære betonger og kravet til de strukturelle ytelsene. Tilnærmingen vil inkludere design, bruk av fluidstrukturinteraksjonsmodellering, produksjon av pongtongen, produksjon av geopolymer og aggregater, og vurdering av miljømessige/økonomiske hensyn.

The main objective of the project is the development of 100% circular pontoon free of EPS using tailored geopolymer concretes and demonstrate the impacts on performance and sustainability. In addition, and for decreasing the overall density of the pontoon, the project will also look at substituting the natural aggregates in concrete shell by high performance recycled particles obtained from industrial wastes. As such, the innovation will lead to the design of a new product, 100% circular, manufactured and commercialised by Helmar. The production process of the foamed geopolymer concrete and the aggregates must also be optimised and tailored to fit for the pontoon specifications, leading to a new production process for Rockpore, and new waste recycle chain for Rana Gruber.
Helmar anticipates that the use of EPS might be prohibited in the future due to new regulations and is looking for alternatives.  The Rockpore solution appears very appealing as a substitute for EPS: The Rockpore concept is a type of low-density geopolymer-concrete, 100% circular, using recycled Light Weight Aggregates and cement free binders. The properties of the TBG can be modified to fit end user needs, which enables market penetration in markets outside the construction sector. The present project aims at utilising and adapting the Rockpore TBG together with a unique cement free, ultra-low carbon footprint binder as a substitute to traditional EPS block in the pontoons. In addition, a new aggregate type will be developed, as a substitute to the natural aggregates used in the shell concrete. To enable the integration of the circular geopolymer concrete developed in the project to the pontoon, a holistic optimization method will be established to define the best design of floating structure based on the assessments of circular concretes and the requirement on the structural performances, and will include design, manufacturing and assessment of environmental/economic considerations.

Development of a fully circular pontoon design by substituting EPS with a foamed carbon sequestrated geopolymer-concrete

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på år

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fylker

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fagområde

Executive Vice President Sustain

STREP: Prosjektetableringsstøtte frem til innsending av søknad COACH - "CO-operation Activities within CCS technologies EU and CHina" EU FP6

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Ericaceous dwarf-shrubs are dominant in the boreal, alpine and arctic ecosystems of the Nothern hemisphere, including Norway, and they are strongly affected by global changes. Thanks to their high functional diversity, unique mycorrhiza associations and many plant-animal interactions, ericaceous dwarf-shrubs contribute disproportionally to ecosystem functions and services. Despite this, they are understudied and a comprehensive overview of their roles in ecosystem functioning and their response to climate change is lacking. 

Leveraging the RCN DURIN project network, SHRUBS will gather researchers at different career stages (PhD students, young and established researchers) from a wide range of disciplines and expertise. In the workshop, we will produce a synthesis paper combining a review of the functions and services provided by ericaceous dwarf-shrubs with a bibliometric analysis of the cited studies creating an ideal background for enhanced collaboration across disciplines.

Synthesing the roles of High-latitude eRicaceous dwarf shrubs: Underappreciated Biodiversity, ecological functions and ecosystem Services

Flommer og tørke kan har store konsekvenser for samfunnet og økonomien i Norden. Kunnskap om hvordan nøyaktig slike ekstreme hendelser er påvirket av snø på bakken er ufullstendig. Dette begrenser vår evne til å forutsi hvor mye vann som vil renne gjennom elver og bli lagret i demninger ved hjelp av datamodeller. Ettersom klima endrer seg rask vet vi lite om hvordan fremtidige ekstremer vil ser ut. Skapt for dagens klimatiske forhold er nåværende modeller enda mindre egnet til å forutsi fremtidige flommer og tørkeperioder. Ytterligere kunnskap om sammenhengen mellom forskjellige komponenter i vannets kretsløp, med inntak av regn og snø, lagring i sjøer og demninger, og strøm i elver og i bakken kan oppnås ved å måle vannets stabile isotoper, en naturlig fysisk egenskap av vann. ISOSCAN vil bruke denne per i dag lite utnyttede informasjonskilden for å forbedre prognoser av vannekstremer fra datamodeller. En spesiell ny aspekt er at ISOSCAN vil samarbeide med vanlige borgere, som for eksempel turister, for å hente flere vannprøver og dermed tilgang til isotopinformasjon fra et stort område. Datasettet fra både samarbeid med slike folkeforskere og mer vanlige vitenskapelige metoder vil bli brukt til å forbedre en prognosemodell for vannekstremer i Skandinavia. Forventede utkomster fra ISOSCAN omfatter både hvordan å samarbeide med folkeforskere for å samle prøver, økt evne til å forutsi vannekstremer, og potensialet for å forberede borgere bedre på fremtidige klimaekstremer.

Snow cover extremes are linked to floods and droughts, and thus have major socio-economic impacts. A lack of more solid evidence on the causes and impacts of extreme seasonal snow cover in Scandinavia causes uncertainties related to the water amount, variability of the snowpack, lack of data for calibrating hydrological models, in particular for hydrological extremes. Being tuned to the present, many current models will not be able to adequately represent future extremes. Water isotopes in precipitation and the snowpack have a large, but hitherto barely exploited potential to improve estimates of the water amount and physical processes contributing to runoff. The overall aim of ISOSCAN is to advance forecasts of hydroclimatic extremes across Scandinavia from novel water resource assessment and model constraints, using new water isotope data from non-traditional sources, co-designed with citizen scientists and stakeholders. ISOSCAN pursue 4 specific objectives: (1) by developing a scalable, effective citizen science framework that  involves recreational nature users, including  tourists and locals, to overcome the lack in spatiotemporal isotope data in Scandinavia; (2) by obtaining spatially and temporally resolved water isotope data obtained from a range of sources, from literature to fieldwork using a citizen science framework during winter and precipitation across Scandinavia; (3) by utilizing the novel stable water isotope dataset to improve estimates of the snowpack, and physical process representations in a hydrological model; and (4) by disseminating co-designed outcomes and the improved hydrological model capability. This work is expected to lead to a better hydrological process understanding  to stakeholders, contributing to mutual learning between citizens and scientists, as well as contributing to stewardship and behavioural changes, and contributes to preparedness against hydroclimatic extremes.

Isotope-aided assessment and forecasting of hydroclimatic extremes in Scandinavia through stakeholder co-design

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

GenderAct2 er et deltakelses- og tiltaksprosjekt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB (MN-UiB), som 
skal bidra til målet om en strukturell og kulturell fornyelse av forskningssystemet slik at en får et velfungerende og likestilt forskningssystem generelt og for MNT-området spesielt. 
Det er et ledd i å bygge en kultur for likestilte muligheter for en forskerkarriere gjennom hele løpet fra student til professor eller annen toppstilling innenfor eller utenfor akademia, samt å forbedre kjønnsbalansen i vitenskapelige toppstillinger og toppforskningsledelse. Aktiviteten i prosjektet vil være spesielt rettet inn mot forskningsbasert kompetanse og strategier for å møte motstand i det kulturelle endringsarbeidet for likestilling, samt å bygge forskningsbasert kunnskap i forskningsgruppene om kjønnet organisasjonskultur og effekter av dette. Gjennom GenderAct2 vil vi gi motivasjon og støtte til handling som gir kulturendring som ikke hindres av motstand. Prosjektet vil bidra aktivt inn i samarbeid og erfaringsutveksling med øvrige deltakere i BalanseHub-nettverket og internt ved UiB. 
Gjennom å kombinere opplærings- og tiltaksperspektivene i prosjektet ønsker vi å utvikle en systemisk tilnærming som alle ansatte kan bruke i egen hverdag. 
*Tiltakspakke 1 - Motstandshåndtering gjennom ledelsesutvikling og kunnskapsbasert praksis 
Planlagte aktiviteter: Lederprogram og systematisk arbeid i ordinære strukturer på fakultets- og instituttnivå
*Tiltakspakke 2 - Kulturfornyelse i forskermiljøene gjennom kompetanseheving hos forskningsledere 
Planlagte aktiviteter: Forskningslederprogram for to pilotinstitutter som får ansvar for å dele erfaringer videre for å også kunne jobbe i ordinære strukturer på fakultets- og instituttnivå
*Nettverksarbeid og erfaringsdeling
*Evaluering og videreføring

GenderAct2: Strategier i møte med motstand i likestillingsarbeidet

Vårt RIMARC-system utviklet sammen med MIT Ocean Research predikterer nøyaktige havbølger 4-8 minutter frem i tid, kun ved hjelp av navigasjonsradaren ombord. Det er også unikt at RIMARC predikterer hele bølgeoverflaten og nøyaktige bølgehøyder, og ikke bare varsler store bølger slik konkurrentene gjør.
Havbølgedynamikk er hovedutfordringen i alle operasjoner til sjøs. Marine operasjoner som dynamisk posisjonering (DP), offshore kranoperasjoner, installasjon og service av vindparker, og sjøtransport er komplekse operasjoner som er svært følsomme for havbølgedynamikk. I dag blir de fleste beslutninger ved fartøysoperasjoner basert på operatørenes erfaring og ferdigheter, og ikke objektive og kvantitative sanntidsmålinger og informasjon om nøyaktige bølgedata og fartøysbevegelser.
RIMARC-systemet vil forbedre sikkerheten og effektiviteten for alle havoperasjoner, både for offshore- og subsea-operasjoner, offshore vind- og andre spesialfartøy, mindre fartøy som oppdrettsfartøy, og handelsfartøy som passasjer- og lastefartøy.
Hovedmålet med prosjektet er å overføre RIMARC-programvaren fra en forskningsprototype til kommersielt tilgjengelige programvareplattformer og moduler. Dette prosjektet er i den pre-kommersielle fasen, og et hovedmål er å gjennomføre ytterligere fullskala testing og simuleringer av bølge- og bevegelsesprediksoner på de to DOF-testfartøyene Skandi Vega og Skandi Afrika for å gjøre systemet robust. Vi vil videreutvikle, teste og kvalifisere programvaren for bruk i kommersielle applikasjoner. I løpet av prosjektet vil vi jobbe kontinuerlig for å få bedre forståelse av markedsverdien og for å skape et mest mulig attraktivt system for markedet.
RIMARC vil gi havindustrien et billig og robust system som er enkelt å implementere i alle fartøy, både eksisterende fartøy og nybygg.

Commercialization of RIMARC – Next Minutes Prediction system for Ocean Waves and Vessel motions using the onboard navigation radars

Innen 1. januar 2024 skal Fakultet for ingeniør- og naturvitskap og Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap ha fusjonert til ett fakultet ved HVL. Det Nye Fakultetet vil samlet ha over 420 ansatte og 5300 studenter, fordelt på mangfoldige bachelor-, master- og 2.5 phd-program. Sammenslåingen medfører store endring i fakultetsstruktur, inklusiv sammenslåing av flere institutter/sentre på tvers av fire campus, og nytilsettinger i alle lederfunksjoner (nivå 3 og 4). Kjønnsfordelingen innen toppstillinger er spesielt ubalansert innen fagområdene matematikk/naturvitskap og teknologi, som utgjør >70% av den faglige stab i Det Nye Fakultetet. Mannlige professorer utgjør 100% av toppstillingene innen maskin- og marinfag, de utgjør 87% av toppstillingene ved innen datateknologi-, elektroteknologi- og realfag, samt ugjør 83% av toppstillingene innen miljø- og naturvitskaplige fag.
Sist gang fagmiljøet innen matematikk og naturvitskap inngikk i et prosjekt knyttet til kjønnsbalanse i forskning og forskningsledelse var i 2013, som én (den gang Høgskulen i Bergen) av tre involverte institusjoner i det kombinerte forsknings- og organisasjonsutviklingsprosjektet Balanse-Bergen, finansiert av Forskningsrådet. Prosjektet kunne i 2016 vise til en moderat økning i kvinneandel innen ingeniørfag (0>11%). En gjennomsnittlig og urovekkende kvinnenandel på 3% i 2023, illustrerer viktigheten å opprettholde et kontinuerlig fokus på kjønnsbalanse. 
Etableringsfasen av Det Nye Fakultetet på HVL, gir en unik mulighet for å starte det systematiske arbeidet ulikestilling og organisasjonsutvikling/ledelse i et kjønnsperspektiv i nytt fakultet, og søker demed støtte til å delta i BalanseHub for å bedre kjønnsbalansen blant faglige toppstillinger. Prosjektet vil fokuser på systemorienterte og karrierefremmende tiltak siktet mot varige kulturendringer gjennom ledelses- og organisasjonsutvikling, som fremmer likestilling og mangfold ved Det Nye Fakultetet ved HVL.

Omstilling mot balanse (OMBAL) - i Nytt Fakultet

NHH har en stor og voksende andel internasjonalt ansatte, hvorav en stor andel unge, nyansatte talenter. Samtidig har kjønnslikestilling i arbeidslivet lenge hatt et sterkt fokus i Norge og i norske organisasjoner. Men kjønn er bare en av mangfoldsdimensjonene som er skissert i de europeiske retningslinjene for ikke-diskriminering  og i norsk lovverk. Et primært fokus på kjønnsbalanse og kjønnslikestilling kan føre til ansettelse av et betydelig antall unge kvinnelige forskere med ulike kulturell bakgrunn. Utilsiktet kan det som en konsekvens av dette skapes utfordringer innen andre mangfoldsdimensjoner.

BELONG anerkjenner de komplekse sammenhengene mellom de forskjellige mangfoldsdimensjonene og eksistensen av usynlige barrierer for internasjonalt rekrutterte. BELONGs ambisjon er å gi innspill til utvikling av en mer helhetlig plan for en inkluderende organisasjon som bygger broer på tvers av flere mangfoldsdimensjoner. BELONG bidrar til NHHs mål for mangfold og inkludering ved å implementere tiltak som strekker seg utover kjønnsmangfold og omfatter både synlige og skjulte aspekter av mangfold for å a) fremme en kultur basert på åpenhet og tillit, b) fremme generell trivsel for ansatte på arbeidsplassen og i samfunnet, og c) skape en dyp følelse av tilhørighet blant alle ansatte.

Nylig understreket Harvard Business Review viktigheten av å bygge en følelse av tilhørighet, der ansatte føler seg knyttet til hverandre og er stolte av verdiene til organisasjonen . Tiltakene i dette prosjektet bygger på konseptet tilhørighet. Hovedmålet er å knytte sterkere bånd mellom ansatte ved å bygge på felles erfaringer og mellommenneskelige bånd. Målet er å utvikle en dyp følelse av tilhørighet innad i organisasjonen gjennom å innlemme alle i et robust støttenett.

Et mangfoldig og inkluderende nettverk på NHH

This project investigates temperature inversion and lapse rates on the flanks of the glacier-covered volcano, Beerenberg (2277 m a.s.l.), on the remote island of Jan Mayen. The high humidity often leads to cloud formation, non-linear lapse rates, and temperature inversion. However, little is known about the spatial and temporal variability and the inversion characteristics. Data from altitudinal air temperature profiles at the wind-exposed, west-facing Kerckhoffbreen and the southeast-facing Sørbreen in the leeside will be collected and compared using a network of Tinytag temperature loggers mounted on aluminium stakes at 1 m and 2 m heights at each stake. This data will be supplemented by data from a HOBO weather station installed at the front of Sørbreen, a set of HumiLog+HumiBaroLog loggers at higher altitude on Sørbreen, and weather station and radio sonde data from the Norwegian Meteorological Institute station in Olonkinbyen. My working hypothesis is that the characteristics and vertical variations of surface air temperatures differ significantly between the wind-exposed western flank of Beerenberg (at Kerckhoffbreen) and the leeside southeastern flank (at Sørbreen).

Investigation of temperature inversion and lapse rates on Beerenberg, Jan Mayen, RiS 12336

The project "Invertebrate contributions to Arctic ecosystem services" will be part of a master thesis in the Climate Change Management programme at Høgskulen på Vestlandet (Western Norway University of Applied Sciences). The aim of the project is to sample the Arctic invertebrate necrobiome and investigate the spatial and temporal dynamics of reindeer carcass decomposition in relation to invertebrate communities. Field work will be conducted in Adventdalen on Svalbard in collaboration with the REINCAR project (RiS ID 11512) led by Nord University with additional collaboration with the Norwegian Polar Institute (NPI). REINCAR is exploring many aspects of carcass ecology on Svalbard. Of particular interest to this project, is NPI’s long running dataset of geo-references of reindeer carcasses. NPI conducts an annual reindeer survey which follows (more or less) fixed routes in Adventdalen and surrounding valleys. Since 2008 the survey also geo-references reindeer carcasses, and these observations are integrated in the Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT, RiS ID 10771). With this long running dataset we can revisit carcasses that have
died in past years. This will allow the project to turn back the clock and begin to explore how
invertebrate communities change through time, while also considering interannual reindeer
mortality.

Invertebrate contributions to Arctic ecosystem services

ARINA er en kompetanse- og læringsarena for Forskningsrådets teknologikonvergensportefølje. Nettverket fortsetter og utdyper porteføljeprosjektenes eget arbeid med ansvarlig radikal innovasjon. På denne måten koordineres og støttes arbeidet for transformative prosesser i norsk F&I, i retning av ansvarlighet, transdisiplinaritet og teknologikonvergens.
 
ARINA viderefører og videreutvikler innsikter og erfaring fra Senter for Digitalt Liv Norge og AFINOs forskerskole, og benytter en stor verktøykasse for RRI og inter- og transdisiplinaritet. Konkret arbeider ARINA med kompetansebygging (skreddersydd for ulike karrierenivå), nettverksorganisering, fasilitering av fortsettende RRI-arbeid, erfaringsutveksling og transformativ læring, og formidling for å skape ringvirkninger i norsk forskning og innovasjon og i norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk.

ARINA skal bygge kompetanse, skape et nettverk og fasilitere læring om ansvarlig radikal innovasjon for Forskningsrådets teknologikonvergensportefølje. I dette arbeidet viderefører og videreutvikler vi innsikter og erfaring fra Senter for Digitalt Liv Norge og AFINOs forskerskole, og med lignende læringsarbeid sammen med Forskningsrådet gjennom to tiår. Slik vil vi koordinere og støtte arbeidet for transformative prosesser i norsk F&I, i retning av ansvarlighet, transdisiplinaritet og teknologikonvergens.

ARINA skal benytte en stor verktøykasse for RRI og inter- og transdisiplinaritet. Aller viktigst er det likevel at vi skal gjøre framskritt ved å skape en åpenhjertig og ærlig læringsarena der en spade skal kunne kalles en spade, og ingen aktører skal føle seg nødt til å sette opp fasader av flinkhet og politisk korrekthet. Dette prinsippet er viktigere enn påkostede walkshops eller sofistikerte foresight-øvelser. ARINAs mål er at prosjektledere og forskere i teknologikonvergensporteføljen skal oppleve våre felles læringsaktiviteter og -prosesser som meningsfylte, viktige og interessante, med merverdi for deres eget vitenskapelige og teknologiske arbeid.

Konkret skal ARINA arbeide med kompetansebygging (skreddersydd for ulike karrierenivå), nettverksorganisering, fasilitering av fortsettende RRI-arbeid, erfaringsutveksling og transformativ læring, og formidling for å skape ringvirkninger i norsk forskning og innovasjon og i norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk. Alle aktiviteter skal utformes i dialog med aktørene i læringsarenaen for å sikre deres troverdighet og relevans. Prosjektplanen rommer fleksibilitet og mulighet til å forfølge lovende læringsøyeblikk og -prosesser, samtidig som den har en basisstruktur med små og større kurs- og opplæringselementer, ledersamlinger, nettverksmøter/konferanser og digitale strukturer og arrangementer fordelt utover prosjektets start-, drifts- og sluttfaser.

Ansvarlig Radikal Innovasjon: Nettverk og læringsArena

Over 20% of the world’s kelp forests occur along Arctic coastlines, yet shifts in the structure and ecological function of these habitats as a result of climate change are poorly understood. Kelp forests are highly productive ecosystems and are expected to contribute significantly to global carbon cycling and CO2-mitigation through blue carbon sequestration. Knowledge kelp carbon production and fate is, however, currently scarce in Arctic regions. This project will conduct field work in Svalbard and measure kelp, for the first time, kelp production, age structure and detrital export. This will provide new data on Arctic kelp carbon sink potential. The project aligns with other field sampling campaigns in subarctic and Arctic regions in the north Atlantic: from Nunavut and Labrador in Canada, across western Greenland, to northern Norway, enabling a broader understanding of how environmental conditions drive kelp-carbon production and fate. The resulting knowledge will by synthesized to predict how rapidly changing Arctic conditions will alter kelp carbon sinks and to map carbon storage and sequestration potential across the Arctic now and in the future.

Arctic kelp production and fate (BlueArc field sampling) RIS 12373

Hovedmålsetningen til prosjektet PASTIME er å finne ut hvordan miljøforandringer påvirker mikroorganismer i norske fjorder.
Klimaendringer og menneskelig påvirkning har innflytelse på marint liv og på fjorders økosystem. Økt temperatur, redusert oksygennivå, og is som forsvinner fra arktiske fjorder, som til nå har vært ansett som ganske upåvirkede, endres i høyt tempo. Dette har kjente og dramatiske konsekvenser for fisk og marine pattedyr. Konsekvensene for mikroorganismene, som utgjør basisen i alle marine økosystemer, vet vi imidlertid lite om. Dette til tross for at endringer i mikrobiell biodiversitet kan ha vidtrekkende konsekvenser for fjordenes helsetilstand. For å finne ut hvor sensitive mikrobielle samfunn er i forhold til pågående miljøforandringer vil vi gå tilbake i tid og undersøke hvordan de responderte på tilsvarende endringer i fortiden. Vi er spesielt interessert den vestnorske fjorden Masfjorden og den arktiske Kongsfjorden og ønsker å undersøke hvordan deres mikrobielle økosystem har forandret seg de siste århundrene – fra førindustriell til moderne tid – som respons på klimaendringer og menneskelig påvirkning.  Vi vil bruke sedimentkjerner som fungerer som et lager av informasjon om tidligere tiders miljøforhold og biodiversitet. Vi bruker eldgammel (ancient) sediment DNA (sedaDNA) til å rekonstruere fortidens biodiversitet, og tradisjonelle paleo-oceanografiske analyser for å beskrive miljøforhold som fjordtemperatur, oksygennivå, isutbredelse og ferskvannsinnstrømming i samme tidsrom. Når vi kombinerer dette, får vi god og nødvendig kunnskap om hvordan marine mikrobielle samfunn har reagert på miljøendringer i forhistorisk tid. Dette er svært viktig for å forbedre prediksjoner om fremtidens økosystemendringer i norske fjorder.

Climate change and anthropogenic pressures are currently altering fjord ecosystems. These perturbations may have profound impacts on marine biodiversity and ecosystem processes. Yet, to date it remains unclear how marine communities respond to environmental change; a gap in knowledge that extends especially to microbial communities. Elucidating the effects of climate/anthropogenic change on the lower trophic level of the ecosystem is crucial as microbes play pivotal ecological roles. Any change in their diversity can have wide-ranging consequences for ecosystem health. However, so far, methods for studying changes in entire marine communities beyond the time scales of historic observations were limited.
In PASTIME, we apply the innovative, cross-disciplinary approach of paleogenomics to investigate for the first time if and how microbial communities changed due to environmental changes in the western Norwegian Masfjorden and the polar Kongsfjorden in Svalbard. Specifically, we adapt sedimentary ancient DNA sequencing to high-resolution fjord sediment cores to define the baseline biodiversity over the last two to four centuries in both fjords. For environmental context, we use existing historical data and generate new data on past temperature, freshwater inflow, oxygen-content, nutrients, and sea ice. Combined, we provide the first comprehensive evaluation of fjord ecosystem changes from a pristine state (preindustrial) to a modern state in response to climate change (since ~1850s) and direct anthropogenic pressures (since ~1960s). This approach will allow us to identify natural ecosystem variability or potential (ir)reversible shifts and to document the extent of anthropogenic impact of the last decades. PASTIME is thus highly relevant for producing new knowledge on the link between climate/anthropogenic change, marine biodiversity and ecosystem processes and it contributes to an improved baseline understanding of coastal ecosystems valuable for climate adaptation.

Present and past climate change impacts on Norwegian fjord ecosystems

En bred allianse fra sivilsamfunn, næringsliv, akademia og lokale myndigheter arbeidet gjennom hele 2021 med konseptet for klimafestivalen Varmere Va°tere Villere. Vi har på rekordtid klart å etablere en ny møteplass for klimakunnskap og -diskusjon, og vil strategisk jobbe videre med å bygge en nasjonal og internasjonal møteplass for alle som er interessert i klimaspørsmål. I løpet av noen år skal festivalen være en selvsagt destinasjon for alle som jobber med og er interessert i klimaspørsmål i Norge. Festivalen er på vei til å bli en årlig samlingsplass som skaper stor verdi for regionen. Det legges opp til både dagtids- og kveldstidsprogram, der mye av dagtidsprogrammet arrangeres av våre samarbeidspartnere. Mellom 130-150 bidragsytere har stått på scenen på kveldstid de første årene, fordelt på nærmere 50 programposter. Festivalen har hatt omtrent 3000 besøkende totalt hvert år.

Varmere Våtere Villere skal være en a°rlig begivenhet og arrangeres neste gang 13.-15. mars 2024. Programmet foregår på flere ulike scener, og publikum kan selv velge hvilke programsesjoner som er mest aktuelle for dem. Både problemstillingene knyttet til klimakrisen og potensielle løsninger blir satt i søkelyset. På scene kan publikum se alt fra forskningsforedrag, presentasjoner, samtaler, politiske debatter, samt mer underholdningspregede innslag. Å gjøre festivalen til en tverrfaglig møteplass har vært et grunnleggende mål. Forskere fra forskjellige fagfelt, både innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora inviteres med i samtaler, noe som gir stor merverdi både for forskningsmiljøene de representerer, og for publikum. I tillegg er klimafestivalen et skjæringspunkt mellom forskning, formidling, politikk, næringsliv og aktivisme, noe som gir forskningsmiljøer mulighet til å nå ut til et bredt publikum. Nå ønsker vi både å styrke forskningsformidlingen på festivalen, og legge til rette for mer internasjonalt samarbeid og deltakelse.

Klimafestivalen Varmere Våtere Villere 2024

The project involves researchers part of both Amphipodologists group and editors for the Worls Registrer of Marine Species (WoRMS); for tighter collaboration and extension towards the ecology of sandy shores, it intends:
To check for presence of talitroid amphipods on polar cobble beaches
and as corollary:
To identify eventual talitroid amphipod species from polar cobble beaches
To compare eventual talitroid amphipod species from polar cobble beaches with
To discriminate with 12h-pace their eventual surface activity in midnight sun conditions
To plan new research in cooperation between the institutions involved

PEbbles, ice and TalitroidS – checking overlooked beaches in the frame of autecology - RiS ID 12381

Bakgrunn: I januar 2023 ble NorWhite en global snakkis. Fox News, New York Post og andre verdensledende medier fremstilte NorWhite-prosjektet både upresist og dels feilaktig. I norske medier oppsto en metadebatt om forskning og ideologi. Gjennom denne mediedekningen ble det tydelig for NorWhite-teamet at prosjektet måtte utvides med et nytt undertema: forskningsformidling til et bredt publikum. NorWhites respons ble å utvide den allerede planlagte utstilingen betraktelig, og deretter å planlegge et nytt internasjonalt symposium. 

NorWhite har et allerede etablert samarbeid med Dalane Folkemuseum (som driver Jøssingfjord vitenmuseum), for å forankre forskningen i den lokale kunnskapskonteksten. ROM for kunst og arkitektur kom inn som produsent av utstillinger i NorWhite-prosjektet i kjølvannet av mediedebattene i 2023, da det oppstod et tydelig behov i forskningsprosjektet om en helhetlig formidlingsstrategi rettet mot et allment publikum. Derfor har NorWhite utvidet de opprinnelige planene om en mindre utstilling, og utstillingen vil nå finne sted i tre rom i museet - og vil bli betraktelig dyrere - men utstillingen kan skaleres opp eller ned avhengig av innvilgelser av ekstrafinansiering.

Kunstnere og arkitekter i utstillingen: Bùi Quý Son (Vietnam), Hans Edward Hammonds (Norge), Kshitija Mruthyunjaya (India), Paul-Antoine Lukas (Frankrike), Maiken Stene (Norge) og Maximilian Schob (Tyskland).

Forskere bekreftet til symposiet: Karen Pinkus, Stephanie O´Rourke, Siobhan Angus, Nicholas Robbins, Patrick Anthony, Helge Jordheim, Brita Brenna, Kjetil Fallan, Finn-Arne Jørgensen, Dolly Jørgensen, Bjørn-Tore Blindheim. 

Utstillingen og symposiet skal legge et godt kunnskapsgrunnlag for vanskelige samtaler om ideologiske tematikker – og formidlingen av disse til et bredt publikum. Tematikkene for utstillingen og symposiet er norsk natur, landskap i endring, gruvedrift, arealer under press og det hvite pigmentet titandioksid tilstedeværelse i den globale verden.

Extraction and Aesthetics: Considering the past, present and future of mining on a local scale

Havområdet i det nordøstlige Atlanterhavet (NEA), som inkluderer Irskesjøen, Den engelske kanal og Nordsjøen, er ikke bare et av Europas mest fruktbare fiskeområder, men også et av verdens mest sårbare marine økosystemer. Dette området har sett en markant oppvarming de siste 50 årene og er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Den rike biodiversiteten her krever fokus på bevaring og bruk av faktabasert tilpasningsdyktig styring for å veilede fiskepolitikk og maritim arealplanlegging. Hovedutfordringen i forvaltningen av dette omfattende området er de klima- og biodiversitetskrisene vi står overfor, samt en mangel på data om fordelingen og økologien til mange nøkkelarter i NEA. Et av problemene er at data som finnes blir raskt utdaterte ettersom artenes fordeling endrer seg hurtig. Her ligger imidlertid en unik mulighet. Den siste tiårs utviklingen innen akvatisk telemetri (det vil si sporing av dyr ved under vann), sammen med tidligere investeringer fra EU i telemetriinfrastruktur, forskning og opplæring, gir oss muligheten til å utnytte kompatible systemer for å spore marine arter i NEA. Dette vil gi oppdaterte data om dyrenes fordeling og støtte forvaltnings- og bevaringsbehov under EUs Biodiversitetsstrategi for 2030. Prosjektet NorTrack vil koordinere merking og sporing av arter på tvers av land og forskningsgrupper. Ved å benytte den felles sporingsinfrastrukturen og  utvikle plattformer for deling og arkivering av data, vil prosjektet utvide dekningen og kapasiteten for å utforske økologien til arter i NEA. Dette tiltaket bygger på et rammeverk for koordinering av dyresporingsinnsats i Europa, som foreslått av Abecasis et al., og representerer et betydelig skritt fremover i European Tracking Network’s (ETN) strategi for å implementere nødvendig kompatibel infrastruktur i Europa.

The North East Atlantic (NEA) region, which encompasses the Irish Sea, the English Channel and the North Sea, is one of Europe's most productive fishing areas and has vast strategic and economic importance. It is also one of the most vulnerable large marine ecosystems in the world, in particular with regards to climate change, with rapid warming being observed in this region over the last 50 years. This region is one of the areas most impacted by human activities on the planet. The NEA and its rich biodiversity need to be prioritised for conservation and implementation of evidence-based adaptive management guiding fisheries policy and marine spatial planning. Managing this large area in light of the climate and biodiversity crises is immensely challenging, largely because data on the distribution and ecology of many key species in the NEA are lacking and the data that exist are decreasingly relevant as these distributions are highly dynamic and rapidly changing. There is a fantastic opportunity to leverage the last decade of development in aquatic tracking technology and build on previous investments by the EU in telemetry infrastructure, research and training to deploy compatible, agile and smart systems to track the marine species of the NEA, provide updated data on the distribution of animals and address the needs of management and conservation under the auspices of the EU Biodiversity Strategy for 2030. NorTrack will coordinate tagging and tracking efforts at a basin scale, leverage interoperable infrastructure while developing data sharing and archiving platforms to expand coverage and capacity for revealing the ecology of NEA species. This project is predicated on the framework of coordinating animal tracking efforts in Europe as proposed by Abecasis et al. and represents a major step forward in the European Tracking Network’s (ETN) strategy for deployment of key compatible infrastructure in Europe.

The Northeast Atlantic Marine Tracking Network (NorTrack)

Bergen Engines utvikler og produserer høykvalitets medium-hastighets forbrenningsmotorer for maritime og landbaserte industrier. Med økende etterspørselen etter lavere utslipp og klimanøytrale løsninger har Bergen Engines nå som målsetning å utvikle en kommersiell forbrenningsmotor med 100% hydrogen som drivstoff. Nylig gjennomførte de en vellykket test med 30% voluminnblanding hydrogen. Ombygging av eksisterende naturgassmotorer til hydrogendrift er en viktig del av den kommersielle løsningen. Dette vil øke levetiden på eksisterende motorer og redusere kostandene ved overgangen fra fossilt brensel til fornybart drivstoff.
Når eksisterende naturgassmotorer skal kjøre på hydrogen oppstår det flere utfordringer. Hydrogen er det minste og letteste elementet i universet. Det kan lett diffundere inn i et materiale og potensielt redusere de mekaniske egenskapene. Dette fenomenet kalles hydrogensprøhet. Hydrogensprøhet kan betydelig redusere duktiliteten og seigheten til et materiale, noe som gjør det mer utsatt for sprekkdannelser og brudd. Feil oppstår gjerne plutselig og uten forvarsel. Dette er en alvorlig utfordring for operasjonell sikkerhet, pålitelighet og kostnad. Riktig materialvalg og optimalisert design er derfor avgjørende for å sikre at motorene tåler langvarig eksponering for hydrogen, uten å kompromittere integriteten til kritiske komponenter.
I dette prosjektet vil Bergen Engines samarbeide med SINTIF Industri og SINTEF Manufacturing for å undersøke hvordan integriteten til kritiske motorkomponenter påvirkes av hydrogen. Både laboratorietesting og fullskala motortesting vil bli gjennomført. Resultatene vil gjøre det mulig for Bergen Engines å optimalisere sitt materialvalg og motordesign til å tåle langvarig eksponering for hydrogen.

Hydrogen as a carbon-free fuel alternative is a key solution towards reaching zero carbon emission targets. Hydrogen powered engines are expected to play a key role in securing future energy supply upon reaching full decarbonization, and the marked demands an accelerated development of hydrogen fueled combustion engines. The introduction of hydrogen as a fuel is however expected to pose a number of challenges. Hydrogen degradation of material strength can significantly compromise the safety, durability, and economic operation of an otherwise high-performance engine. This is a major showstopper for hydrogen as a fuel, requiring immediate action. The IMAGINE project will develop a hydrogen gas fueled combustion engine tailored to withstand hydrogen degradation, ensuring material integrity and durability of critical components throughout the engine lifetime. The engine solution will be hydrogen ready, prepared for both hydrogen/natural gas blend operation and 100% hydrogen combustion, providing a seamless transition from fossil fuel to clean renewable fuel at low costs for the end users. The technology developed will enable retrofitting of already existing natural gas fueled combustion engines into hydrogen ready engines. The R&D challenges that will be addressed in this project includes: 1) Understand and quantify the degrading effect of hydrogen on critical engine components; 2) Safe material selection of the fuel supply system, able to withstand hydrogen degradation during design lifetime; 3) Safe material selection of the combustion system, able to withstand combined high temperature and hydrogen degradation during design lifetime; 4) Optimized engine design, tailored to endure high temperature and high pressure hydrogen exposure.

Innovative design and material solutions for robust hydrogen gas fuelled combustion engines

Arealbruk er i dag ein sterk drivar for klimagassutslepp, sårbarheit for klimaendringane og redusert naturmangfald. Dei tre fylkeskommunane på Vestlandet jobbar for å ta vare på natur ved å synleggjere moglegheiter for synergiar og avveging mellom naturmangfald, jordvern og klima. 
Saman med Vestlandsforsking og Norsk institutt for naturforsking (NINA), vil vi betre rammeverket for avgjerdsgrunnlaget for arealdisponering med omsyn til natur og klima. Slik kan vi vere med på å sikre gode avgjersler som er i tråd med regionale planar i dei tre fylka, og nå nasjonale og internasjonale forventningar om berekraftig arealbruk og reduksjon av klimagassar i arealbrukssektoren. 
Kvifor held vi på vestlandet fram med avgjerdsler om arealbruk som forsterkar både natur- og klimakrisa, tvert imot gode råd og klare forventingar? Vestlandsforsking vil søke å forstå kva vilkår som må til for at samspeleffektar mellom klima og naturmangfald vert betre forstått og vektlagt i politiske avgjerder om arealbruk. 
NINA vil forbetre kunnskapsgrunnlaget for naturtypar. I dag er det mangel på oppdaterte og heildekkande kart for natur, ettersom det er dyrt, ressurskrevjande og vanskeleg å kartlegge i felt. Bruk av maskinlæring for å analysere satellittdata har effektivisert kartlegging av myr, og gir mogelegheit for høgare nøyaktigheit og oftare oppdateringar av kart. NINA vil vidareutvikle denne metoden for å kunne kartlegge andre naturtypar i tillegg. 
Rogaland og Møre og Romsdal har publisert sine første arealrekneskap med Agder fylkeskommune sin metode. Saman med Vestland, vil dei tre fylka vidareutvikle denne metoden, og skape eit arealrekneskap som gjer at vi kan sjå arealbruk i samanheng på tvers. Resultata frå Vestlandsforskings og NINAs forsking vil nyttast i dette arbeidet.
Saman har vi eit heilskapleg prosjekt som ser både på vilkår for å forbetre og effektivisere avgjerdsprosessar i offentleg sektor, med datagrunnlag og verktøy for god planlegging, forvaltning og avgjerdsler.

Arealbruk er i dag ein sterk drivar for klimagassutslepp, sårbarheit for klimaendringane og redusert naturmangfald. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 2023–2027 forutset at fylkeskommunane og kommunane bidreg til å nå måla om reduserte klimagassutslepp, og sikring av naturmangfald gjennom planlegging.  Offentleg forvaltning har i dag ikkje godt nok kunnskapsgrunnlag eller verktøy for å vektlegge klima og miljø i avgjerdsprosessar om arealbruk. Med eit tverrfagleg team av samfunnsvitarar, naturvitarar og byråkratar, vil vi utvikle eit innovativt verktøy og medverknadssopplegg for å auke desse omsyna under arealdisponering. Vi skal betre ein nyutvikla metode for heildekkande naturkartlegging og lage eit verktøy for arealrekneskap som skal takast i bruk i arealforvaltning så raskt som mogeleg. Prosjektet skal også avdekke vilkår for at dei nye data og metodane vert brukt og vektlagd i avgjerdsprosessar.
Noverande system for konsekvensutgreiing er tidvis utilstrekkeleg for å sikre naturmangfald og økosystemtenester. Bruk av fjernmåling og djuplæring har berre vore brukt i Norge til kartlegging av våtmark med stor suksess. Vil vi vidareutvikle denne metoden og skape eit heildekkande naturtypekart. Verktøy for arealrekneskap har blitt utvikla i fylkeskommunane Agder og Viken. Vi vil bygge vidare på desse metodane og tilpasse dei til vestlandske behov og naturforhold. Dette gjer vi gjennom brukarinvolvering, vidareutvikling og testing. Resultata i prosjektet vil få stor nytte for den offentlege forvaltninga på Vestlandet, med potensial for oppskalering nasjonalt og internasjonalt, gjennom medverknad og samskaping.
Med betre arealplanlegging vil resultata gi høve til å bruke oppdatert, kartfesta kunnskap tidleg i planprosessen, auke fagleg kvalitet på alternativvurderingar og bidra til høgare prioritering av fortetting. Dette vil føre til sikring av naturmangfald, reduksjon av klimagassutslepp, auka karbonlagring, klimatilpassing og jordvern.

Nyskapande metodar for naturdata og arealrekneskap for å vise samspeleffektar mellom natur og klima på Vestlandet

“From Waste to Wine” er et europeisk forskningsprosjekt på vegne av Wastech i samarbeid med italienske vinprodusenter. Wastech har utviklet en industriell mikrobiell komposteringsmetode som kan omgjøre lokalt matavfall og restavfall fra vinproduksjon til næringsrik kompost og gjødsel. Analyser av sammensetningen til avfallet, tilpasning av melkesyreblandingen, analyser av næringsinnhold i jordsmonn og kompost- og gjødsels- blandinger, kombinert med dyrkningstester skal utføres i prosjektet for å utvikle optimaliserte skreddersydde gjødsel- og kompostleveranser til de ulike vindistriktene.

From Waste to Wine - Optimizing large-scale bokashi fermentation for sustainable soil management and fertilization in European wine growing

Til tross for at politiske partier er sentrale i å utvikle klimapolitikk, er det forsket lite på strategiene og påvirkningen deres, spesielt i et sammenlignende perspektiv. Målet med dette prosjektet er å adressere mangelen på systematiske og sammenlignbare data på partiers klimaposisjoner, og å gjennomføre den mest omfattende analysen av rollen til politiske partier i klimapolitikken som har vært gjort til nå. Forskningsspørsmålene er:

1: Hvordan posisjonerer partier seg på klima, og hva forklarer variasjonene?
2: Hvordan er konkurransen mellom partier på klimaområdet strukturert i industrialiserte land, og hva forklarer variasjonene?
3: Hvordan påvirker befolkningens holdninger hvordan partier posisjonerer seg og konkurrerer på klima?
4: Hvordan påvirker partiers preferanser i klimapolitikken regjeringers politikk?
5: I hvilken grad kan variasjon i lands klimaambisjoner forklares av partipolitisk konkurranse?

Prosjektet vil bygge et datasett med partiers klimaposisjoner, som dekker 20 land over to tiår med klimapolitikk. Fokuset er på industrialiserte land siden disse har de største historiske utslippene og mest ansvar for å redusere utslippene, og fordi de har etablerte (og derfor sammenlignbare) partisystemer. Statistiske analyser vil kombineres med kvalitative casestudier av Australia, Norge, Storbritannia og USA. I disse landene er det overraskende variasjoner både med tanke på klimaambisjonene og på hvor polariserte partiene er på tema. Intervjuer med politikere og samfunnsaktører, samt spørreundersøkelser av befolkningen, vil gjennomføres i hvert land.

Det empiriske omfanget, kombinasjonen av forskningsmetoder og ambisjonsnivået i prosjektet er nytt, og vil levere viktig kunnskap om klimapolitikk på et kritisk tidspunkt for menneskeheten. Funn fra prosjektet vil avsløre hvordan etablerte partisystemer responderer på nye og utfordrende samfunnsproblemer, og kaste lys over muligheter og utfordringer for politisk omstilling til lavutslippssamfunnet.

Political parties lie at the heart of climate change politics, yet their strategies and influence are woefully understudied, especially in a comparative perspective. The goal of this project is to address the lack of systematic and comparative data on political parties’ climate change positions and provide the most comprehensive analysis of the role of political parties in climate politics to date. The project research questions (RQs) are:

RQ1: How do parties position themselves on climate change, and what explains the variation?
RQ2: What is the structure of party competition on climate change in developed countries, and what explains the variation?
RQ3: What is the role of public opinion in explaining party positions (RQ1) and party competition (RQ2) on climate change?
RQ4: How do political parties’ climate policy preferences shape government policy?
RQ5: To what extent is variation in countries’ climate change ambitions explained by party competition?

To answer these questions, the project will bridge the comparative climate policy and party politics literatures. Using an innovative approach to hand-coding party manifestos, the project will create a data set of parties' climate policy preferences across 20 countries covering four election periods, encompassing over 300 parties-at-election. The focus will be on developed countries, as these are the largest emitters with the greatest responsibility to reduce emissions and because they have established (and therefore comparable) party systems. Large-N quantitative and medium-N methods will be combined with intensive case study analysis of Australia, Norway, the UK and the US. The empirical scope, mixed-methods approach and ambition of the project is novel and will deliver critical knowledge about climate politics at a vital moment in time.

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

STREP: Prosjektetableringsstøtte frem til innsending av søknad COACH - "CO-operation Activities within CCS technologies EU and CHina" EU FP6

Tildelt: kr 0,10 mill.

Budsjettformål:

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

Finansieringskilder

Temaer og emner