Tilbake til søkeresultatene

ISPJUS-ISP - Satsing på juridisk forskning

Bærekraftig utvikling av havområdene i nord. Muligheter og trusler.

Tildelt: kr 4,0 mill.

Hovedaktiviteten bestått av to PhD prosjekt. Det første, "Third State Involvement in the Context of Establishing the Outer Limits of the Continental Shelf" behandler prosessen med å fastsette yttergrensen for kontinentalsokkelen hvor denne strekker seg utover 200 nautiske mil fra kysten. Klarlegging av grensene for kontinentalsokkelen er en viktig forutsetning for at kyststaten kan utnytte rettighetene sine til natur-ressursene, bl.a. hydrokarboner. Fastsettelsen skjer i dialog med og utveksling av data til en ekspertkomite etablert etter havrettstraktaten. Dette arbeidet kan bli bestridt av andre stater, såkalte tredjeland, som hevder å ha rettigheter i tilstøtende eller overlappende områder av kontinentalsokkelen. Målsetningen for PhD-arbeidet har vært å avklare om og hvordan tredjeland kan påvirke en fastsettelsen av yttergrensen. Konklusjonen er at tredjeland har en svært omfattende adgang til å påvirke fastsettelsen av yttergrenser. De kan nedlegge veto mot arbeidet i ekspert-komiteen med yttergrensen, eller de kan utfordre gyldigheten av grensen rettslig etter at den er fastsatt av kyststaten. Det andre PhD-prosjektet, «The Ecosystem Approach in International Environmental Law: A Biopolitical Critique» behandler begrepet økosystemtilnærming er et begrep som er introdusert i nasjonal og internasjonal miljørett og ?forvaltning, bl.a.i forvaltningsplanene for norske havområder. Begrepet gir et narrativ, en policy modell og i noen tilfeller rettslig bindende forpliktelser. Det blir ofte omtalt som en ny «paradigme» for miljøforvaltning. Hovedspørsmålet for PhD prosjektet har derfor vært om økosystemtilnærming innebærer en paradigmeskift, og i tilfelle, i hvilken grad? Måtene og sammenhenger økosystemtilnærming finner uttrykk på i folkerettslig miljørett undersøkes før en konseptuelt analyse av begrepet foretas. Resultatet av undersøkelsen viser at økosystemtilnærming ikke har en entydig betydning. Det er derimot omstridt fordi det befinner seg i spenningsfeltet mellom konkurrerende ideologiske narrativer: antroposentrisme og økosentrisme. Videre viser prosjektet at det binære analytiske rammeverket som brukes i det meste av miljørettslig og folkerettslig litteratur ? antroposentrisme og økosentrisme ? kommer til kort. Dette er undersøkt gjennom to casestudier fra folkerettslig fiskerirett og konvensjonen om biologisk mangfold. Hovedkonklusjonen er at økosystemtilnærming ikke innebærer et paradigmeskifte. Det er likevel ikke en del av den bestående rettsmodernitet. Økosystemtilnærming kan forstås som et signal om en endring i rettens filosofiske orientering. Men fordi økosystemtilnærming kan aktiveres og fortolkes i på mange og motsigende måter gir det et «produktivt rom» for kritisk rettsforskere som bygger på rettskritisk metode.

Prosjektet består av to deler: Integrert forvaltning av havområder og klarlegging av grensene for jurisdiksjonen til kyststaten. Utgangspunktet for prosjektet er den potensielle framtidige utnyttelsen av havområdene i nord, gjennom petroleumsutvinning og skipsfart og utfordringene dette utgjør for miljøet. Dette reiser rettsvitenskapelige forskningsbehov som delvis skal møtes gjennom prosjektet. I det første delprosjektet skal bruken av virkemidlet integrert havforvaltning drøftes, både i nasjonal og inte rnasjonal kontekst. Integrert havforvaltning skal bidra til en sterkere samordning av forvaltningen av ulike aktiviteter som skjer i et havområde. Det andre delprosjektet skal drøfte problemstillinger knyttet til fastsettelsen av yttergrensene for kontine ntalsokkelen. Klarlegging av grensene for jurisdiksjonen til kyststaten er viktig i forhold til spørsmål om adgang til naturressurser og vern av miljøet.

Budsjettformål:

ISPJUS-ISP - Satsing på juridisk forskning

Finansieringskilder