2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Forsvarsdepartemente

Humaniora

Rogaland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Universiteter

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Australia

Danmark

Finland

Irland

Nederland

Storbritannia

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Kultur

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Delportefølje Internasjonalisering

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Implications of digital transformation for migrant labour

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

Midlene fra FRISAM-Fri prosjektstøtte samfunnsvitenskap fordelt på år

Midlene fra FRISAM-Fri prosjektstøtte samfunnsvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra FRISAM-Fri prosjektstøtte samfunnsvitenskap fordelt på fagområde

Professor

In this project we question how poverty can be alleviated through ecosystem-based management of natural resources. Alleviating poverty sometimes requires strategies which are inherently in conflict. As one seeks to reduce poverty, one risks aggrevating it . For instance, in fisheries and coastal communities poverty is commonly related to overuse and resource degradation of natural resources. Poverty is both cause and effect of unsustainable fisheries and coastal economies. Poor fishing people have no other  available alternative than to continue their environmental destruction. For fisheries and coastal management, this involves a dilemma: As one aims to develop a fishery, one may undermine its very basis. Fisheries development and management must therefore  go hand in hand. Poverty alleviation must occur within safe ecological limits, i.e. be sustainable. Otherwise poverty will be sustained if not amplified. We will study how poor fisheries communities in Nicaragua and Sri Lanka cope in order to maintain su stainable livelihoods through periods of resource crisis, and what kind of conditions are essential to secure resilience at individual, household and community levels. A particular focus will be on government and civil society institutions for collective action that exist at various scales. This will include their capacity for poverty alleviation, conflict resolution and resource stewardship. The project will draw on, and contribute to, "sustainable livelihoods theory", "governance theory" and ecosystem-b ased management. These theories emphasise socio-cultural and institutional issues concerning rural development, such as coping strategies, social and ecological resilience, empowerment, social capital and trust.

Poverty alleviation and sustainable livelihoods in small-scale fisheries: The Case of Nicaragua and Tanzania.

Hva kan vi lære av håndverkerne i middelalderen til å bevare dagens kulturarv som går en usikker fremtid i møte? Steinkirker fra middelalderen har økt risiko for skade på grunn av de pågående klimaendringene. Glemte historiske materialer og teknikker kan være nøkkelen til å redde den arkitektoniske steinarven. 

Hvordan og hvorfor ble tretjære brukt til å reparere steinbygninger i middelalderen? For å svare på dette spørsmålet vil Sticking Stones-prosjektet forske på bruken av tretjære som steinlim i katedralkonstruksjoner og som et middel brukt til å utføre steinreparasjoner. Vi tar sikte på å gjenoppdage den tapte middelalderkunsten å bruke tretjærelim til tradisjonell steinreparasjon, den historiske limblandingen skal gjenskapes, og vi skal gjøre forsøk på å bruke den i praksis i moderne steinkonservering. 

Kunnskapen og teknologien bak de 700 år gamle tjærereparasjonene kan anvendes til å utvikle nye limtyper til bruk ved bevaring av steinarkitektur. Ved å avdekke en utbredt middelaldersk europeisk bruk av tjærereparasjoner, kan den glemte håndverkspraksisen læres på nytt. Taus kunnskap om den immaterielle kulturarven som disse håndverksferdighetene representerer, vil bli utforsket i dybden for å kaste lys over de avgjørelsene som ble tatt av håndverkerne i middelalderen. Feltarbeid og bygningsarkeologi vil bli kombinert med et folkeforskningsprosjekt som skal kartlegge limreparasjonene. Hva er sammensetningen til de historiske tjærelimblandingene? Kan vi lykkes med å gjenskape disse historiske limene så vi kan bruke dem innen steinkonservering i dag? Hvordan er ytelsen til en bærekraftig tretjærelim sammenlignet med dagens moderne syntetiske limer? Dette er bare noen av de spørsmålene den tverrfaglige gruppen vil besvare gjennom materialkarakterisering og utvikling av nye limtyper. 

Dette ambisiøse prosjektet tar sikte på å revolusjonere dagens bevaringspraksis ved å tilføre historiske metoder til det moderne verktøyskrinet for bærekraftig konservering.

Medieval northern European stone churches are at increased risk of damage due to climate change. The STICKING STONES project will rediscover forgotten medieval techniques of stone repair and construction using wood tar adhesives, repurposing this sustainable adhesive material for modern heritage conservation practice. The recent, hitherto uncharted discovery of hundreds of medieval wood tar repairs on Stavanger cathedral (Norway) provides significant potential for shedding light on an understudied historic craft tradition, advancing the state of the art in building archaeology, stone conservation and adhesives science. Forgotten medieval techniques of construction and repair which have successfully lasted 700 years can be drawn on to address the limited selection of suitable adhesives for stone conservation, contributing to the preservation of medieval stone architecture. The project uses one case study combined with extensive fieldwork and transnational perspectives to examine the broader medieval European context of architectural adhesive use. Intangible heritage and embodied knowledge are key to understanding the craft skills of wood tar repairs across medieval northern Europe, in conjunction with comprehensive material characterization of historic samples. 
This tar discovery presents a novel solution for modern conservation in the form of alternative sustainable materials based on historic techniques. A multidisciplinary project team consisting of specialists from conservation, archaeology, history, materials science and geology will undertake pioneering research into an understudied topic, the historic use of tar as stone adhesive, subsequently testing its potential application in architectural conservation. In this manner, we will rediscover lost medieval knowledge and repurpose it for modern conservation practice by creating applied knowledge on the performance of reengineered wood tar adhesives for contemporary stone conservation and the built environment.

Sticking stones: rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation

Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem; veter på høye posisjoner i landskapet. Disse ble tent ved fare for angrep og krig, og spilte en avgjørende rolle for å varsle befolkningen og mobilisere militære reaksjoner. 

Hypotesen er at vikingenes vetesystemer var en viktig drivkraft bak en stadig konsentrasjon av makt til regjerende eliter i perioden mellom 500–1600 e.Kr. Skriftlige, arkeologiske og toponymiske kilder bekrefter betydningen av varselsbål og utkikksposter i lokale og regionale nettverk som eksisterte i vikingtiden og middelalderen. Likevel er ikke vetesystemet systematisk undersøkt. I vårt prosjekt vil vi utforske det potensialet veter har for å gi ny kunnskap om hva som skjer når et samfunn står overfor tilbakevendende trusler og utforske hvordan krig og fryktdrevne reaksjoner påvirker og institusjonaliserer grupper og samfunn. Frykt kan elimineres med forberedelser, og ved fare for angrep og krig vil vi utføre handlinger som sikrer overlevelse. Organisering av sivilforsvar og militarisme er slik viktige insitamenter for samfunnsendringer. 

Prosjektet vil kartlegge vetene og tilhørende anlegg, og datere dem ved hjelp av naturvitenskaplige metoder. Kartlegging og datering skal belyse hyppigheten og det geografiske omfanget av konflikter i vikingtiden, og graden av militarisme i samfunnet. Resultatene danner grunnlag for en diskusjon om i hvilken grad krig og frykt økte samfunnets beredskap og fungerte som en kulturell driver for samfunnsendringer i forhistorien. Gjennom å fokusere på hvordan følelser påvirket innenlands forsvarssystemer kan det stereotype bildet av vikingtidens krigersamfunn og utadrettede aggresjon nyanseres. Prosjektet knytter historie og arkeologi sammen med samfunnsvitenskap, modellering av forhistorisk klima og miljø, nevrovitenskap og filosofi.

The B-CON project is the first major study of Viking Age beacon systems in northern Europe. By focussing on this hitherto neglected monument type, B-CON will create new state-of-the-art knowledge about how war facilitated the emergence of power at local to supra-regional scales in northern Europe during the early historic period (AD 500-1600). The main hypothesis is that the Vikings beacon system was an important driving force in the shaping of centralised power in early historic Europe. We ask: what was the role of war in the creation, consolidation and maintenance of collective identities, emergent polities and kingdoms in early medieval northern European populations and communities? The B-CON project, via 3 interlocking strands of multi-disciplinary research, addresses this fundamental question, key to our academic understanding of the emergence of nation states in early Historic Europe: 

The project will identify beacon sites and beacon networks in the Viking homelands (strand 1) through analysis of archaeological, historical, linguistic and geographical evidence from selected case studies. An important and ambiguous part is to provide dateable evidence for the beacons through core sampling from varved lakes. This will establish a new chronology of war for Scandinavia. Importantly, to build the chronology, beacon networks must be analysed in a wider context.

The second supporting strand focuses on systems of military communication (strand 2). This strand will, for the first time, integrate, compare and discuss, disparate literature and unpublished data, and create a cohesive account of how beacon systems developed in regions of medieval Norway. Finally, the B-CON will write a new history of warfare for the Viking homelands by applying the findings of strands 1 and 2, combined with a theoretical framework of emotions and fear (strand 3).

Viking beacons - Militarism in northern Europe

Skjelett fortel historiar. Kor snakkesalige dei daude er avheng av kor godt bevart dei er. Men, kva påverkar bevaring av arkeologisk biologisk materiale? 
For å undersøkje dette spørsmålet, har forskarane i Future Past utført ei arkeologisk utgraving av ein mellomaldersk gravplass i Stavanger, samt analysar av skjelett frå samlinga til universitetsmuseet i byen.  Ei djupare analyse av utvalde skjelett vil illustrere verdien av materialet som arkiv for levd liv. Kor kom dei tidlegaste byborgarane i Stavanger frå? Korleis skilde liva deira seg frå dei som budde på landsbygda når det gjeld kosthold, helse og sjukdommar? 
Når ein studerer menneske og samfunn i fortida er det få funn som er meir forteljande enn leivningane etter menneska sjølve. Bein og tenner har alltid vore viktig kjeldemateriale for arkeologar. Dette gjeld i enno større grad i dag, med nye metodar som gjer at me kan analysere gamalt DNA og protein. Slike biomolekyl fortel òg historiar, om individ, og om populasjonar over lang tid. Men, materialet er følsamt for nedbryting og forureining. Det kan redusere moglegheiter for analysar og vår evne til å få skjeletta i tale. Difor er det viktig å undersøke og forstå korleis biologiske leivningar blir brote ned, eller bevart. Dette er ikkje enkelt. Dette er komplekse materialar, grove ned i eit komplekst miljø, i hundrevis eller tusenvis av år. I tillegg er biomolekyla usynlege for det blotte auge. Me kombinerer difor tradisjonell arkeologi med miljøvitskap og molekylærbiologi. Me vil bruke dei aller nyaste metodane og teknologien for å analysera både biologiske leivningar og miljøforhold. Den nye kunnskapen me oppnår med dette vil kunne bidra til betring av metodar for å sikre og ivareta det verdfulle men skjøre arkivet desse leivningane utgjer. Prosjektgruppa vil samarbeide med interessentar, i hovudsak dagens befolkning i Stavangerregionen. Det er deira historie det gjeld og deira engasjement er nødvendig for å sikre bevaring i framtida. Difor har me årlege møter med referansegruppa vår beståande av interessentar, med representantar for kyrkje, skule, lokal politikk og lokalt kultur- og næringsliv. Me har etablert samarbeid med politiet, der me skal halde eit felles seminar om det som vert kalla ‘forensisk arkeologi’, for utveksling av erfaringar og metodar som er relevant for begge faggrupper, krimteknikarar og arkeologar.
Utgravinga i den gamle kyrkjegarden ved Stavanger domkyrkje viste tett gravlegging av folk på eit relativt lite område, og datering av materiale støttar opp tidlegare indikasjonar på at ein større del av området var kyrkjegard allereie før domkyrkja var bygd, kanskje allereie frå vikingtid. Førti graver vart avdekka, og 600 jordprøvar vart tatt for å finne mikroskopiske og kjemisk spor som kan fortelje både om liv, død og nedbryting. Til saman er det tatt prøvar av 83 skjelett frå gamle gravplassar rundt omkring i Rogaland for ulike typar analysar. 
Dei første isotopanalysane av mellomalderskjelett frå Rogaland, tyder på at folk var ganske heimekjære. Isotopanalysar av tann-emalje kan nemleg vise om ein person er lokal, eller har flytta til området i løpet av livet. Første analyseresultat av materiale frå inne i kyrkja indikerer at den store variasjonen i tilstand kan ha med gravleggingsmetodar å gjere, kanskje type tresort brukt i kista. Ei grav med fullstendig pulverisert skjelett kan ligge like over ei grav med eit svært godt bevart skjelett. Ei rekke ulike typar planter er funne i gravene ved analyse av pollen og frø. Dette kan òg fortelje om gravritual eller meir praktisk tilhøve som luktproblem knytt til rotnande lik under golvet. Vidare kan plantemateriale ha positiv eller negativ påverknad på bevaring av menneskelege leivningar.

The archaeological deposits in cities with a medieval origin constitute a valuable source of knowledge about the human condition throughout long-term processes of environmental and socio-cultural changes. Skeletal remains and other biological materials are key in this respect, providing a direct window into past lived life. Stavanger was one of few medieval towns in Norway. Skeletal remains from the period have previously been excavated in the city, and in the surrounding rural areas. The collections have never been the subject of systematic research, and current condition of the materials in- and ex situ is unknown. Analyses of ancient biomolecules have become powerful new tools in archaeological research. However, we lack fundamental knowledge on preservation issues concerning this invisible archive. The FUTURE PAST project will involve an excavation of select areas in the city, and advanced analyses of biological remains, both recently excavated, and from the existing collections of human remains. It will be the first to combine multi-scale assessment of material and environmental conditions with state of the art bioarchaeological methodologies, including the analyses of ancient lipids, proteins and DNA. We will use a new holistic approach to explore the relationships between material and environmental conditions at different scales of analyses: Molecular to macro preservation of biological remains; grave, site and regional/storage environment. This will address the societal and scientific challenge of monitoring and safeguarding the invisible and sensitive biomolecular archives. The project will promote a new line of research within conservation science; the conservation and management of biomolecular cultural heritage. It is a timely research proposal as biomolecular analyses are being established as standard tools in archaeology. We therefore need to address the conservation challenges facing the biomolecular archive.

Future preservation of past life: A multidisciplinary investigation into preservation of ancient biological remains from medieval cemeteries

Førte en tsunami for 8200 år siden til samfunnskollaps i Sør-Norge? Eller skapte Storeggatsunamien som rammet norskekysten kun rusk i samfunnsmaskineriet? Hva kan kunnskapen om hvor hardt tsunamien rammet de ulike regionene på Vestlandet fortelle om samfunnssikkerhet i eldre steinalder? På prosjektet studerer vi blant annet kystbosetning før og etter tsunamien for å se om vi kan påvise noen forandringer. Noen av de resultatene vi har fått til nå vitner om at samfunnene i steinalderen faktisk var godt rustet til å overleve kriser.

Vi undersøker blant annet hvor tett på stranden folk levde, og om måten de laget redskapene sine på endret seg brått etter at tsunamien rammet. Kunnskap knyttet til redskapsproduksjon virker være spredt på mange hender noe som sikret overlevelse om deler av gruppen forsvant på havet. At vi finner den samme redskapstradisjonen over hele Vestlandet både før og etter tsunamien forteller også at kunnskap ble delt mellom grupper. 

I samarbeid med Norges Geotekniske Institutt, har vi fått utarbeidet en digital simulerings modell av tsunamien som viser hvordan bølgen skyllet over kysten for 8200 år siden. Denne viser brutaliteten til bølgen, men viser også tydelig at det vil ha vært store lokale variasjoner i hvordan opplevelsen av bølgen må ha vært. Det vi si at grupper i tiden etter tsunamien opplevde ulike sosiale situasjoner. Noen steder kan lokale grupper ha forsvunnet, mens i andre områder ble tsunamien kun ‘rusk i maskineriet’. Vante rutiner og kontaktnettverk ble brutt eller endret. Trolig ansporet dette de økende forskjellene vi finner i redskapstradisjoner mellom særlig Midtnorge, Sørvestlandet og Østlandet.

Å forstå hvordan en tsunami kan ha påvirket folk også ut over de fysiske ødeleggelsene krever at vi drar paralleller også til annen forskning. I antropologisk katastrofeforskning fokuserer de på hvordan folk håndterer kriser og traumer. Vi kan også sammenligne en tsunami med monstre og det monstrøse. En tsunami er et monster som bringer med seg kaos, ruinerte landskap og ødelagte liv. Ofte reagerer mennesker på slikt gjennom å vende seg til guder eller ånder. En forklarer det uforklarlige gjennom myter og historier. Ritualer, men også redskapstradisjoner kan sammen med myter og historier uttrykke gruppetilhørighet. De er alle måter samfunn husker på. I det neste året på prosjektet vil vi arbeide videre med dette.

C. 6150 BC, the Storegga tsunami inundated the coast of Western Norway, Scotland and North Britain. This disruptive event is central to our project. We aim to identify, understand and explain the tsunami’s short- and long-term impacts on small-scale, shore-bound Stone Age communities in the subsequent periods. The tsunamis date and physical impact is known, but it is a disaster in as much as it entails large-scale loss of lives, property and livelihood. A tsunami is also a social phenomenon interrupting historical contingency. Studied as a large disruptive event, we will examine whether the Storegga tsunami was an accelerator for social developments, potentially opening social systems up to change, like transforming social order. To reach our objectives, we will investigate patterns of human activity, mobility, settlements and ritual behaviour, both on a local site level and with a wider geographical scope. Identifying the character of knowledge transmission, patterns of continuity or change in material culture and cultural traditions can indicate the type of impact experienced and subsequent strategies.
We venture the risky task of investigating social reorientations and practices of prehistoric societies by studying a fragmentary archaeological record. For new insights into societal recovery after the Storegga tsunami, we will combine studies of site distribution, lithics, landscape reconstruction, micromorphology, Bayesian modelling of radiocarbon dates, with recent hazard research and theories from the social and humanistic sciences. We will deliver new insights into to how to identify a tsunamis impact, and an interpretative framework for understanding aspects of how small-scale, prehistoric societies recovered post-disaster, expressed both through social and ritual practices. Communication of how humans mediated external challenges in the past might also inspire acknowledgment of and compassion for similar experiences and encounters shared by people in our time.

The Storegga tsunami c. 6150 BC - a wave of destruction or transformative disruption for a prehistoric society?

The last two decades have seen broad technological advancements in archaeo-science. The availability of methods and technologies has expanded our ability to address hitherto unanswerable questions in the archaeological record. This generates levels of data and knowledge previously unattainable. Cooperation and communication between scientists and archaeologists are vital in order to solve or agree on questions of representation, contexts, statistics, or other source critical aspects before the results enter stories of human lives.

Inter-disciplinary studies have the potential to develop new knowledge of past societies. We will thus encourage discussions of how to mediate knowledge generated from both the humanistic and natural sciences within a single project, and whether methods from different fields play to each other’s strengths, or if some are more appropriate than others. Hence, papers that implement, mediate and comments on the potential, or perhaps problematic aspects, of using scientific data to shed light on past human behaviour are prioritised. That is, we seek to explore the application of data that substantiate theories of mobility, exchange, production, human and material biographies, and networks/relations as well as those which seek to explain “irrational” behaviour (i.e. the human factor).

New scientific data sometimes give unexpected results too. The energy, and synergy, that is created when scientific data clash with archaeological convention can be transformed into new questions and insights. Thus, after two days of papers, a set program of parallel roundtable discussions and workshops will provide fora for further discussions on the interdisciplinarity that archaeological science and interpretations entails. Hence, a final aim is to improve knowledge of methods, to enable the participants to better assess studies where these have been used, to interpret and build on the data correctly, and in the case of pXRF, how to apply the method.

FRISAM-Fri prosjektstøtte samfunnsvitenskap

Poverty alleviation and sustainable livelihoods in small-scale fisheries: The Case of Nicaragua and Tanzania.

Tildelt: kr 4,9 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

FRISAM-Fri prosjektstøtte samfunnsvitenskap

Finansieringskilder

Temaer og emner