2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Utenriksdepartemente

Forsvarsdepartemente

Diverse

Klima- og miljødepar

Samfunnsvitenskap

Akershus

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Nettverkstiltak

Australia

Kina

Romania

Storbritannia

Sør-Korea

Russland

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Utenriks og internasjonale relasjoner

Internasjonalisering

Marin

Naturmangfold og miljø

Nordområdene

Polar

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Klimarelevant forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Demokrati, makt og styring

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Bukspyttkjertelkreft har den laveste overlevelsesraten blant vanlige kreftformer og står for 5% av alle kreft-relaterte dødsfall. Eksisterende cellegift og målrettede medikamenter har en responsrate på under 25%. Det er dermed et stort behov for nye metoder for å prioritere virkningsfulle behandlinger for individuelle pasienter.

Funksjonell presisjonsmedisin er en slik metode, her utviklet i form av en såkalt in vitro diagnostisk (IVD) test. Testen er basert på dyrking av pasientens egne kreftceller med påfølgende analyse av respons på klinisk relevante legemidler og kombinasjoner av legemidler. Resultatene mates inn i en unik nomineringsalgoritme som genererer en personlig diagnostisk rapport. Legen bruker rapporten til å tilpasse påfølgende legemiddelbehandling. Denne tilnærmingen har potensiale til å dramatisk øke andelen pasienter med bukspyttkjertelkreft som kan dra nytte av tilgjengelige kreftlegemidler og samtidig redusere de omfattende kostnadene relatert til unødvendige bivirkninger.

Bukspyttkjertelkreft kjennetegnes av høy infiltrasjon av såkalte kreft-assosierte fibroblaster (CAFs). Disse cellene begrenser legemiddelpenetrasjon og fremmer legemiddelresistens. I dette tverrfaglige prosjektet vil Oncosyne og samarbeidspartnere kombinere eksisterende teknologiplattform med en dedikert organ-på-en-brikke ("organ-on-a-chip") modul for å teste innvirkningen av svulstmikromiljøet på legemiddelaktivitet.

Den kliniske gjennomførbarheten og nytten av metoden er usikker og vil bli undersøkt nærmere gjennom en klinisk studie. Her vil IVD-testen bli brukt til å veilede legemiddelbehandling for pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft resistent mot standardbehandling.

Pancreatic cancer has the lowest survival rate among major cancers and yearly accounts for nearly 500,000 (5% of total) cancer deaths worldwide. Available chemotherapies and targeted therapies have response rates below 25% creating an urgent need for new therapies and methods that can select effective therapies for individual patients. 

The innovation is a new in vitro diagnostic (IVD) test for selecting the most effective drug therapy for individual pancreatic cancer patients. The IVD is based on drug screening of the patient’s own living cancer cells and performs a unique analysis of the cells’ response to a range of clinically relevant drugs and drug combinations. The results are fed into a nomination algorithm that generates a personalized diagnostic report. The treating physician uses the report to tailor subsequent drug regimens. This approach has the potential to dramatically increase the number of pancreatic cancer patients benefiting from anti-cancer drug therapies and reduce the costs from unnecessary side effects.  

Pancreas cancer is characterized by high infiltration of cancer-associated fibroblasts (CAFs) limiting drug penetration and promoting drug resistance. In this interdisciplinary project Oncosyne and partners will leverage the core technology platform and develop a dedicated organ-on-a-chip co-culture module to evaluate the impact of the tumor microenvironment on drug activity.  

The clinical feasibility and utility of the method is uncertain and will be addressed in an exploratory interventional, open-label, randomized control trial. Here, the IVD test will be used to guide drug treatment for patients with metastatic pancreas cancer refractory to 1st line standard-of-care therapy. The study will employ end-to-end standardized and scalable assay conditions to facilitate transfer into clinical routine if successful.

Clinical feasibility of in vitro diagnostic drug testing for pancreatic cancer

Midlene fra SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap fordelt på år

Midlene fra SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap fordelt på fagområde

Førsteamanuensis

Forskermøtet for samfunnsøkonomer er en årlig konferanse som finner sted i starten av januar ved norske universiteter og andre forskningsinstitusjoner. 

Møtet samler 80-100 deltakere, hvorav mer enn halvparten presenterer et forskningsarbeid. 

Forskermø tet 2007 skal avholdes på Universitetet i Tromsø. Tema for møtet er ikke avklart ennå. Datoen for møtet i 2007 er ikke endelig fastlagt, men blir ihht fast tradisjon primo januar.

Det 29. norske forskermøte for økonomer 2007 på Universitet i Tromsø

Arktiske sikkerhetsforhold blir stadig mer spent. I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina har avskrekking i stor grad tatt over for dialog og samarbeid i nordområdene, noe som har resultert i økt militær aktivitet og tilfeller av sabotasje og provokasjon. Samtidig har debatten om de geopolitiske dynamikkene i Arktis allerede før februar 2022 vært preget av enkle påstander og feiloppfatninger om hvilke mekanismer som kan føre til konflikt i Arktis, noe som kan få politiske konsekvenser. Med økt spenning og rask endrede sikkerhetsdynamikker er det et presserende behov for et forskningsorientert og nyansert ordskifte om hvilke mekanismer som bidrar til å drive og dempe konflikt i Arktis. Vår konferanse «Arctic Security Conference 2024» vil være en plattform hvor aktører med særskilt interesse for Arktis kan utveksle og diskutere oppdaterte funn og trender ved den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.

I mangfoldet av Arktis-konferanser mangler det et spisset fokus på sikkerhets- og geopolitikk. I tillegg er det få, om noen, arena for å diskutere sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis i Oslo med et internasjonalt perspektiv. Fridtjof Nansens Institutt, i samarbeid med de to nordnorske universitetene i nord – UiT: Norges arktiske universitet og Nord universitet – planlegger derfor en to-dagers konferanse i Oslo på temaet «Security Politics in the High North». 

Konferansen vil foregå på engelsk og være forskningsdrevet, men også inkludere panel som består av politikere, byråkrater og journalister. Ved arrangere en tverrfaglig og internasjonal konferanse som er drevet av samtaler søker vi i åpne opp for en mer dynamisk utveksling av ulike perspektiver og faglige tilnærminger, noe som kan bidra til å belyse et mer helhetlig bilde av sikkerhetsdynamikken i Arktis.

Arctic Security Conference 2024

In 2019, the Fridtjof Nansen Institute (FNI) organised a workshop with 25 participants (Svalbard alumni) in conjunction with the Svalbard Science Conference. This was the first step in engaging early career graduates from across disciplines who had a connection with research relating to Svalbard. What became clear from this two-day workshop was that there was a severe lack of coordinated opportunities for social science¬–focused research concerning Svalbard’s ever-increasing role in international affairs and Arctic geopolitics.

In 2021, we (the FNI, together with Nord University, UiT: The Arctic University of Norway and The Arctic Institute) are proposing an extension of this early career network, as well as some additional measures, to address this gap in Svalbard research. 

Building on the participant list from 2019 and adding Svalbard-engaged, early-to-mid-career-scholars from the field of international relations, we will start with (1) a workshop/side-event at the FNI titled ‘Svalbard and Geopolitics’ in conjunction with the SSF in November 2021; this will be open to all conference participants. Thereafter, (2) we will build on the gathered group to formalise a network using TAI’s online platform, on which the participants can share news, information and opportunities of relevance regarding the geopolitics of Svalbard. Finally, (3) in autumn 2022, we will invite the network to a workshop and a public seminar in Svalbard. This will allow the network to consolidate further; the participants can communicate their work to a general local public, and they will be able to gain new insights into the political situation occurring in Svalbard.

In sum, these measures add up to one step leading to a more informed scholarly debate about Svalbard’s geopolitical characteristics and challenges. The specifics of Svalbard and related politics are often misunderstood, and because its role in international affairs is on the rise, this effort is both timely and relevant.

Svalbard Geopolitics and Social Science Network (GEO-SVALBARD)

Klimatiske, økonomiske og teknologiske endringer medfører et søkelys på hav og geopolitikk. Dette har blitt stadig tydeligere i visse maritime domener, som Polhavet, Svartehavet og Øst- og Sør-Kina-havet.
Hva avgjør fremveksten og utviklingen av disputter om marine ressurser og maritimt område en regional kontekst? Hvilke faktorer fører til endringer i disse politiske dynamikkene? Og hva kan dette fortelle oss om konflikthåndtering og konfliktløsning mer generelt til havs? Videre, hvordan påvirkes globale styringsmekanismer - med vekt på havretten - av disse regionale dynamikkene? 
Dette fireårige forskningsprosjektet - OceanGov - kombinerer to samfunnsvitenskapelige tilnærminger - internasjonale relasjoner og internasjonal rett - for å studere konflikter og disputer til sjøs. Vi har så langt i prosjektet identifisert faktorer og trender som forklarer hvorfor noen tvister til sjøs eskalerer, mens andre leder til enighet. Spesielt har vi sett på tre maritime domener: Polhavet; Svartehavet; og Øst-Kina-havet. I tillegg har vi vurdert nærliggende områder og hvordan disse henger sammen med de tre nevnte, med vekt på Nord-Atlanteren, Middelhavet og Sør-Kina-havet. Vi har også lagt til en studie av EUs rolle som aktør i global havpolitikk og i flere av de nevnte havområdene.
Basert på funnene i disse analysene har vi gått i gang med en studie av folkerett og internasjonal politikk mer generelt. Målet er å knytte regionspesifikke funn med globale styringstrender innen jurisdiksjonsområder i havretten. I tillegg arbeider en doktorgradsstipendiat med en vurdering av samspillet mellom internasjonal politikk og havrett i utviklingen av regler for utvinning av havbunnsmineraler, både internasjonalt og nasjonalt.

Climatic, economic and technological changes entail a greater focus on maritime space, in turn prompting a rethink of how conflicts and dispute management at sea are viewed. This has become increasingly evident in certain maritime domains, like the Arctic Ocean, the Black Sea, and the East China Sea. Examples of disputes include overlapping zonal and continental-shelf claims, the status of sea lanes, and the spatial distribution of transboundary fish stocks as well as sedentary species. However, research on maritime disputes tends to be case-oriented and is rarely seen in relation to the wider literature on inter-state conflicts, international law and conflict studies. Moreover, maritime disputes have often been dismissed as peripheral in the conflict literature. 
		
This project asks: What determines the emergence and evolution of disputes over marine resources and maritime space a regional context? Which factors prompt changes in these dynamics? And what can this tell us about conflict management and resolution more generally in the maritime domain? Furthermore, how are global ocean governance mechanisms – with an emphasis on LOS – influenced by regional dynamics, which in turn constrain the very same dynamics?
	
This four-year research project – OceanGov – focuses on these questions, combining two strands within the social sciences – international relations and international law – in an interdisciplinary approach to examine disputes at sea. We will identify conditional propositions and trends explaining why some disputes at sea escalate whereas others are settled, within three maritime domains: the Arctic Ocean; the Black Sea also linked to the Mediterranean; and the East and South China Sea (Indo Pacific) - alongside an examination of the EU as an ocean governance actor. From this, we will embark on an in-depth study of ocean governance and international politics, linking region-specific findings with global governance trends in three jurisdictional areas of the Law of the Sea: territorial waters; exclusive economic zones/continental shelves; and the high seas.

Challenges to Ocean Governance: Regional Disputes, Global Consequences? (OCEANGOV)

Det siste tiårets teknologiske utvikling og staters tiltakende interesse i utnyttelse av havet har ført til at vi trenger å bedre forstå konflikter og konflikthåndtering til sjøs. Ingen steder er dette mer tydelig enn i Arktis. Eksempler der inkluderer overlappende kontinentalsokkelkrav, opprettelsen av verneområder, det rettslige fundamentet for arktiske shippingruter og fordelingen av grenseoverskridende fiskebestander. 

Dette prosjektet har rettet søkelys mot nettopp disputter til havs i Arktis. Det underliggende premisset som prosjektet var tuftet på er at for å forstå geopolitiske utfordringer i et Arktis i endring, må vi forstå dynamikken i nye disputter som angår hav og relaterte marine ressurser. Derfor spurte vi: Hva avgjør fremveksten og utviklingen av tvister om marine ressurser og maritime grenser i Arktis? Hvilke faktorer fører til endringer i denne dynamikken? Hva kan dette fortelle oss om konflikthåndtering og løsning mer generelt til havs? 

Vi delte prosjektet i tre arbeidspakker som samsvarer med jurisdiksjonelle områder i kyststatens havrom: eksklusive økonomiske soner, kontinentalsokler og internasjonalt farvann. Ved å kombinere ulike grener av sosiale studier - internasjonale relasjoner, folkerett, politisk geografi og konfliktstudier – har vi brukt ulike tilnærminger for å forklare de geopolitiske og geoøkonomiske dimensjonene av maritime disputter mellom arktiske stater. 

For det første, i studie av den eksklusive økonomiske sonen, har vi undersøkt praksis rundt maritime grenser i Arktis. Vi har sett på hvor mange som er i tvist og hvor mange som er avgjort mellom arktiske land. Her er et interessant funn at Arktis faktisk er en «outlier» i forhold til resten av verden: det er enighet om flere grenser i Arktis enn andre steder på kloden.

For det andre, ved å se på kontinentalsokkelene i Arktis, har vi undersøkt prosessene vedrørende utvidede kontinentalsokkelkravene fra Canada, Danmark og Russland. Videre har sokkelproblematikk knyttet til Svalbard blitt studert. Her er det tydelig både spenninger og uenigheter knyttet til Svalbard og Polhavet, men disse håndteres gjennom folkeretten, og – på tross av sikkerhetspolitiske spenninger – vil neppe skape store konflikter mellom land i Arktis.

Avslutningsvis, med hensyn på det åpne hav i Arktis, har økende geopolitisk spenning ikke forhindret styrking av arktiske samarbeidsordninger for forvaltning av fiskeri i lommer på åpent hav og de tilstøtende eksklusive økonomiske sonene. Vi har sammenlignet den nye fiskeriavtalen for det sentrale arktiske hav (CAOFA), som har vært i kraft siden juni 2021, med de mangeårige ordningene i Barentshavet, Norskehavet og Beringhavet.

Dette er alle viktige punkter og poeng for å forstå den større geopolitiske og geoøkonomiske dynamikken i nord. For eksempel har viktige trekk ved den norsk-russiske forvaltningen av delte fiskebestander i Barentshavet blitt formet av øst-vest-konflikten under den kalde krigen. At deler av ordningen håndterer geopoliske spenninger og uenigheter bidrar til resiliens, altså evnen til å motstå påkjenninger av ulike slag. 



Det siste trinnet i prosjektet var å syntetisere funnene på tvers av de tre arbeidspakkene og undersøke hva de nevnte politiske dynamikkene betyr for både arktisk geopolitikk (dvs. konfliktpotensial) og maritime tvister generelt over hele kloden. Dette arbeidet må også sees i sammenheng med det økte behovet for informasjon i etterkant av Russland invadering av Ukraina i 2022, og vurderinger av konsekvenser for Arktis og nordområdene. Prosjektet har dermed ikke bare vært orientert mot disputter til havs, men har også i stor grad studert det overordnete geopolitiske bildet i Arktis, og utviklingstrekk knyttet til Kina, EU, Russland, andre stater, og ikke minst den norske nordområdepolitikken og Norges rolle mellom stormaktene i nord. 

Spesielt vil vi trekke frem boken «Norway’s Arctic Policy: Geopolitics, Security and Identity in the High North» redigert av prosjektleder Andreas Østhagen og utgitt av Edward Elgar i 2023 ved prosjektslutt (ISBN 978-103-5306-62-6). Denne publiseringen er det endelige «sluttproduktet» i GEOSEAS-prosjektet. Selv om fokuset er snevret inn mot Norge, handler boken om geopolitikk og geoøkonomi i Arktis med hensyn på både militære, politiske og økonomiske forhold. 

Samlet sett har GEOSEAS prosjektet etter 3.5 år med forskning, publisering og utadrettet virksomhet levert det som ble lovet i søknaden i 2019. Vi har levert over 30 fagfellevurderte (poenggivende) akademiske bidrag, i tillegg en omfattende utadrettet virksomhet som inkluderer over hundre foredrag og mediebidrag, og et tosifret antall seminar og workshop. Dette prosjektet har dermed også vært et markant bidrag til den norske og den internasjonale nordområdedebatten.

To understand geopolitical challenges in a changing Arctic, we need to understand the dynamics of emerging spatial disputes over maritime space and related marine resources. The past decade's rapid technological changes and the growing preoccupation of states with maritime space are prompting a rethink of how we view conflicts and dispute management at sea. Nowhere is this more evident than in the Arctic. Examples include overlapping continental-shelf claims, marine protected areas, the status of Arctic sea lanes, and the spatial distribution of transboundary fish stocks as well as sedentary species. However, research on maritime disputes tends to be case-oriented and is rarely seen in relation to the wider (literature on) inter-state conflicts, international law and political geography. Moreover, maritime disputes have often been dismissed as peripheral in the conflict literature or treated on a par with disputes on land. 
		What determines the emergence and evolution of disputes over marine resources and maritime space in the Arctic? What factors prompt changes in these dynamics? What can this tell us about conflict management and resolution more generally in the maritime domain? We examine disputes within several jurisdictional areas of coastal-state ocean space: exclusive economic zones, continental shelves and the high sea. Combining various branches of social studies - international relations, international law, political geography and conflict studies - we take a new approach to explaining the geopolitical and geoeconomic dimensions of emerging maritime disputes among Arctic states. Hypothesising that the concept of geoeconomics - 'the geostrategic use of economic power' - is well-suited to explain the dynamics of disputes related to ocean-space, resources, and economic interests in the Arctic, we will test its relevance not only for the Arctic, but also for other maritime domains experiencing rapid environmental, economic and political change.

The Geopolitics and Geoeconomics of Maritime Spatial Disputes in the Arctic (GEOSEAS)

Each year, over one thousand researchers from approximately 30 nations participate in research studies, projects, and monitoring programs in Svalbard. The vast majority of these students and research professionals only spend a finite time conducting activities in Svalbard and engaging on-the-ground with the Svalbard research community before returning to their home countries and institutions. Current programs on research cooperation and coordination are targeted at those individuals currently working in Svalbard, failing to engage the thousands of alumni of university programs, research stations, and short-term summer schools. This narrow focus misses an opportunity to foster data sharing, facilitation proactive planning of collaborations, and increase coordination of integrative research teams and grant applications for secondary and tertiary Svalbard-based projects for both STEM and social scientists. 

The proposed 2-day workshop will fill this gap by creating the first-ever Svalbard alumni network focused on early career scholars (graduate and post-doctorate). The end goal of this workshop is to identify, define, and develop a network of Svalbard-related young scholars. 

To do this, the workshop will take place after the Svalbard Science Forum, in November 2019, organized and implemented by the Fridtjof Nansen Institute in collaboration with The Arctic Institute. Using a participatory action research approach, the workshop will help to define a replicable and scalable framework a professional network for alumni of Svalbard based graduate work, summer schools, and educational exchanges. The engagement of early career scholars and graduate students is key to the success of this project, and thus in particular focus.

We will engage current and past researchers in Svalbard from a diverse array of disciplines, countries, and professions in order to identify the most suitable alumni networking platform.

SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap

Det 29. norske forskermøte for økonomer 2007 på Universitet i Tromsø

Tildelt: kr 0,12 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap

Finansieringskilder

Temaer og emner