Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Fra formelle til reelle rettigheter: Minoritetskvinners diskrimineringsvern i en kulturelt kompleks, sosialt ulik og transnasjonal kontekst

Tildelt: kr 3,8 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

178171

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2007 - 2015

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Prosjektets hovedtema er forholdet mellom innvandrerkvinners formelle og reelle rettigheter. Bakgrunnen er at FNs kvinnekomite og FNs barnekomite, ved behandlingen av Norges periodiske rapporter om gjennomføringen av disse konvensjonene i norsk rett, har rettet søkelyset mot statens plikt til å beskytte kvinner og barn fra innvandrerbefolkningen mot individuell, strukturell og sammensatt diskriminering. Prosjektet tar på denne bakgrunn for seg innvandrerkvinners og i noen grad minoritetsbarns sårbarhet i skjæringsfeltet mellom kjønn, etnisitet, religion og sosial stilling med særlig fokus på retten til rettighetsinformasjon og retten til beskyttelse mot diskriminering i familie og arbeidsliv. Undersøkelser av rettspraksis, forvaltningspraksis, arbeidslivpraksis, avtalepraksis og rettsinformasjonspraksis avdekker sammensatt diskriminering av både individuell og strukturell karakter på en rekke livs- og rettsområder. Et gjennomgående trekk er i denne sammenheng de komplekse faktiske og rettslige forholdene som de ulike og sammensatte livsforholdene til ulike grupper innvandrerkvinner og barn gir opphav til. En utredning om betydningen av barnets kulturelle bakgrunn i saker som gjelder omsorgsfratakelse viser at praksis i fylkesnemnd og domstoler ikke er i tråd med barnekonvensjonens krav om at det i vurdering av hensynet til barnets best skal tas hensyn til barnets kulturelle bakgrunn. Undersøkelser av lovgivning og offentlige virksomhet på rettsinformasjonsfeltet viser at internasjonal retts krav om at rettighetsinformasjon skal være tilgjengelig, forståelig, pålitelig og adekvat ikke oppfylles. Disse undersøkelsene konkluderer med at rettighetsinformasjon, for å bidra til å gjøre innvandrerkvinners rettigheter reelle, må ta i bruk metoder som tar hensyn til mottakernes sosiale, kulturelle og språklige forutsetninger. En gjennomgang av registrerte ektepakter i ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner viser at kvinner i stor grad fraskriver seg sine økonomiske rettigheter. Dette belyser behovet for tiltak, herunder individuell rettighetsinformasjon til kvinner som innvandrer gjennom familiegjenforening. Betydningen av individuell rettighetsinformasjon understrekes også av en studie av arbeidsgivers plikt til å gjennomføre tiltak for forebygge diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet på to kvinnearbeidsplasser i Oslo. Undersøkelsen konkluderer med at strukturelle likestillingstiltak ikke får noen virkning om de ikke følges opp på individnivå. Prosjektet belyser de kompliserte og sammensatte faktiske og rettslige problemene muslimske kvinners rett til reell likestilling ved oppløsning av ekteskap gir opphav til. Prosjektets doktorgrads studie foretar en sammenligning mellom retten til skilsmisse etter muslimsk, norsk og internasjonal rett. Med henvisning til studier i Canada og Storbritannia konkluderer den med as formell anerkjennelse av islamske skilsmisseprosedyrer innebærer en diskrimineringsrisiko. Studien påpeker bl.a. at norsk voldgiftslovgivning, ved å gi rom for anvendelse av religiøs rett i skilsmissesaker, ikke oppfyller det menneskerettslige kravet om et reelt diskrimineringsvern. En komparativ undersøkelse av muslimsk, norsk, svensk og engelsk rett viser imidlertid at den muslimske brudgavens økonomiske funksjon har viktige fellestrekk med vestlige rettsregler som har som formål å beskytte den svake part i ekteskapet gjennom beskyttelsesregler. Alt i alt viser prosjektet hvordan hensyntaken til sosiale og kulturelle normer fra kvinners og barns bakgrunns land, såkalt normpluralisme, både kan svekke og styrke retten til reell likestilling. Det advares således mot en «one size fit all» tilnærming til forholdet mellom innvandrerkvinners og innvandrerbarns rett til reell likestilling og normpluralisme. Samtidig understrekes betydningen av studier som viser hvordan skoen trykker for ulike grupper kvinner og barn på ulike livs- og rettsområder. Hjemmesider: http://www.jus.uio.no/ior/forskning/prosjekter/formelltilreell/

The main objective of the project is to analyse minority women’s right to non-discrimination under the unitarian, race and gender neutral Norwegian legal system. Studies of the position of immigrant women under Norwegian and Danish law demonstrate the mut ual interdependence between access to resources in terms of language, education and work on the one hand and legal protection in marriage on the other. Minority women’s right to non-discrimination is on this background analysed in the light of their posit ion in the family and marriage and with a view to the cultural complex, socially unequal and transnational context of law. Protection against discrimination is analysed in the light of conflicting claims in terms of recognition of cultural and religious d iversity on the one hand and equality and integration on the other. Another challenge, with a view to ensure immigrant women protection against discrimination, that is addressed is how to come to grips with the interplay between international, national an d local law that takes place in transnational family and marriage relationships. Addressing these issues the project employs grounded theory. Legal case material ranging from legal aid interviews to administrative and court practice is analysed in the lig ht of women’s lived realities. Towards this end the project takes a crosscut between women’s law, family law, international private law, human rights law and local law. Legal case material ranging from legal aid interviews to administrative and court prac tice. The aim is to contribute to a context sensitive human rights law, setting out measures that respond to immigrant women’s situation on the ground.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon