Fra formelle til reelle rettigheter: Minoritetskvinners diskrimineringsvern i en kulturelt kompleks, sosialt ulik og transnasjonal kontekst

Prosjektets hovedtema er forholdet mellom innvandrerkvinners formelle og reelle rettigheter. Bakgrunnen er at FNs kvinnekomite og FNs barnekomite, ved behandlingen av Norges periodiske rapporter om gjennomføringen av disse konvensjonene i norsk rett, har rettet søkelyset mot statens plikt til å beskytte kvinner og barn fra innvandrerbefolkningen mot individuell, strukturell og sammensatt diskriminering. Prosjektet tar på denne bakgrunn for seg innvandrerkvinners og i noen grad minoritetsbarns sårbarhet i skjæringsfeltet mellom kjønn, etnisitet, religion og sosial stilling med særlig fokus på retten til rettighetsinformasjon og retten til beskyttelse mot diskriminering i familie og arbeidsliv. Undersøkelser av rettspraksis, forvaltningspraksis, arbeidslivpraksis, avtalepraksis og rettsinformasjonspraksis avdekker sammensatt diskriminering av både individuell og strukturell karakter på en rekke livs- og rettsområder. Et gjennomgående trekk er i denne sammenheng de komplekse faktiske og rettslige forholdene som de ulike og sammensatte livsforholdene til ulike grupper innvandrerkvinner og barn gir opphav til. En utredning om betydningen av barnets kulturelle bakgrunn i saker som gjelder omsorgsfratakelse viser at praksis i fylkesnemnd og domstoler ikke er i tråd med barnekonvensjonens krav om at det i vurdering av hensynet til barnets best skal tas hensyn til barnets kulturelle bakgrunn. Undersøkelser av lovgivning og offentlige virksomhet på rettsinformasjonsfeltet viser at internasjonal retts krav om at rettighetsinformasjon skal være tilgjengelig, forståelig, pålitelig og adekvat ikke oppfylles. Disse undersøkelsene konkluderer med at rettighetsinformasjon, for å bidra til å gjøre innvandrerkvinners rettigheter reelle, må ta i bruk metoder som tar hensyn til mottakernes sosiale, kulturelle og språklige forutsetninger. En gjennomgang av registrerte ektepakter i ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner viser at kvinner i stor grad fraskriver seg sine økonomiske rettigheter. Dette belyser behovet for tiltak, herunder individuell rettighetsinformasjon til kvinner som innvandrer gjennom familiegjenforening. Betydningen av individuell rettighetsinformasjon understrekes også av en studie av arbeidsgivers plikt til å gjennomføre tiltak for forebygge diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet på to kvinnearbeidsplasser i Oslo. Undersøkelsen konkluderer med at strukturelle likestillingstiltak ikke får noen virkning om de ikke følges opp på individnivå. Prosjektet belyser de kompliserte og sammensatte faktiske og rettslige problemene muslimske kvinners rett til reell likestilling ved oppløsning av ekteskap gir opphav til. Prosjektets doktorgrads studie foretar en sammenligning mellom retten til skilsmisse etter muslimsk, norsk og internasjonal rett. Med henvisning til studier i Canada og Storbritannia konkluderer den med as formell anerkjennelse av islamske skilsmisseprosedyrer innebærer en diskrimineringsrisiko. Studien påpeker bl.a. at norsk voldgiftslovgivning, ved å gi rom for anvendelse av religiøs rett i skilsmissesaker, ikke oppfyller det menneskerettslige kravet om et reelt diskrimineringsvern. En komparativ undersøkelse av muslimsk, norsk, svensk og engelsk rett viser imidlertid at den muslimske brudgavens økonomiske funksjon har viktige fellestrekk med vestlige rettsregler som har som formål å beskytte den svake part i ekteskapet gjennom beskyttelsesregler. Alt i alt viser prosjektet hvordan hensyntaken til sosiale og kulturelle normer fra kvinners og barns bakgrunns land, såkalt normpluralisme, både kan svekke og styrke retten til reell likestilling. Det advares således mot en «one size fit all» tilnærming til forholdet mellom innvandrerkvinners og innvandrerbarns rett til reell likestilling og normpluralisme. Samtidig understrekes betydningen av studier som viser hvordan skoen trykker for ulike grupper kvinner og barn på ulike livs- og rettsområder. Hjemmesider: http://www.jus.uio.no/ior/forskning/prosjekter/formelltilreell/

Prosjektet ønsker å bidra til en gjennomtenkning av minoritetskvinners diskrimineringsvern i forhold til den kjønns- og rasenøytrale norske rettsenhetsmodellen. Kvinnerettslige studier av innvandrerkvinners stilling både i norsk og dansk kontekst viser hv ordan svak stilling i forhold til språk, utdanning og arbeid svekker kvinners rettsbeskyttelse i ekteskapet, samtidig som svak rettsbeskyttelse i ekteskapet svekker adgangen til informasjon, utdanning og arbeid. Prosjektet analyserer på denne bakgrunn dis krimineringsbeskyttelsens virkemåte med utgangspunkt i minoritetskvinners situasjon i ekteskap og familie og i lys av den kulturelt komplekse, sosialt ulike og transnasjonale konteksten som retten virker inn i. Diskrimineringsrettslige implikasjoner av kr avet om anerkjennelse av kulturell og normativ diversitet på den ene siden og kravet om likestilling og integrasjon på den andre, undersøkes i lys av kunnskap om rettens virkemåte på konkrete delområder, som kravet om frivillighet ved ekteskapsinngåelse o g likedeling av fellesbo. Diskrimineringsvernets virkemåte behandles videre med utgangspunkt i innvandrerkvinners transnasjonale ekteskaps- og familierelasjoner, og i lys av samspillet mellom menneskerettigheter, internasjonal privatrett, norsk rett, bakg runnslandets rett og lokal praksis i nettverk på tvers av landegrensene. Prosjektet har en personrettet tilnærming i skjæringsfeltet mellom kvinnerett, familierett, utlendingsrett, rettshjelpsrett, internasjonal privatrett, menneskerettigheter, islamsk re tt, pakistansk rett, rettsosiologi og rettsantropologi. Det bygger på et juridisk materiale som spenner fra private avtaler, rettshjelpssaker, fylkesmannspraksis, praksis ved sosialkontorer og domstolspraksis. Det vil kunne bidra med empirisk fundert fors kning som er relevant for oppfyllelsen av Norges internasjonale forpliktelser overfor innvandrerkvinner, særlig kravet om bruk av proaktive virkemidler etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.