2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Akershus

Buskerud

Agder

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Telemark

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

Næringsliv

Helseforetak

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Polen

Sverige

Koordinerings- og støtteaktivitet

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Helseteknologier

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Velferd

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra POLRES-Polarforskning POLRES fordelt på år

Midlene fra POLRES-Polarforskning POLRES fordelt på fylker

Midlene fra POLRES-Polarforskning POLRES fordelt på fagområde

Forsker

The Arctic climate is warming and its changes affect the whole physical climate system. The regional patterns of temperature, declining snow cover and increasing precipitation are modulated by natural modes of the atmospheric circulation. These are also k ey driving forces that govern arctic biota, and any trends and variability changes in these forcing parameters are likely to have a large impact on the structure of arctic terrestrial ecosystems. ARCDIV.NET is a multidisciplinary research cluster seeking to explore the diversity of climates and ecosystems at landscape scale within the Arctic region, by integrating existing and new measurements and knowledge of key physical and biological variables and processes at multiple Arctic observatories. Russian si tes on Svalbard (Barentsburg) and Franz Josef Land (Hayes Island) represent important and complementary climate zones to the Norwegian sites selected under ARCDIV.NET, and their implementation in our joint observation and analysis of the spatial and tempo ral diversity of climate parameters are important. A prerequisite of their implementation is careful harmonization and archiving of measurements and data from Norwegian and Russian Arctic stations. We therefore propose joint intercomparison and analysis a ctivities which will act as a catalyst for the Norwegian-Russian collaboration on Svalbard.

Norwegian-Russian joint analysis and inter-calibration of climate observations and sensors within the IPY cluster project ARCDIV.NET

Norge klarer ikke å tilby likeverdig, effektiv og intensiv språktreningstilbud til pasienter som trenger
logopedbehandling for Afasi (ca. 11 000 personer får slag hvert år i Norge, av disse får om lag 25% Afasi).
Det er spesielt utfordrende å tilby tilstrekkelig og kompetent språktrening i distriktene. I Afasiforbundets
statusrapport «Logopeddekningen i Norges kommuner» fra 2019, svarte 63 % av kommunene at de ikke har
logopedtilbud for voksne.
I sin rapport «Gap mellom praksis og ny retningslinje for hjerneslag 2018» finner Helse Sør-Øst sin Regional
Kompetanseenhet for Rehabilitering (RKR) at det mangler logopeder flere steder og at nødvendig intensitet ofte ikke
tilbys, selv der rehabiliteringsinstitusjonen eller sykehusavdelingen har logoped. Dette fører til at
språktreningstilbudet for afasirammede enten ikke foreligger eller ofte ikke er intensiv nok, og behandling er ulikt
fordelt i landet avhengig av tilgang til logoped. Ved å tilby telelogopedi (videobasert språktrening over avstand) sikrer vi at logopeder som har kapasitet kan tilby behandling til pasienter der det mangler logopeder. Slik kan vi tilby pasienter behandling som de ellers ikke ville fått. 
Sunnaas Sykehus m.fl. avsluttet våren 2022 et prosjekt på å lage en bærekraftig tjenestemodell for å levere
logopedtjenester via video til (Afasi)pasienter hjemme. Prosjektet konkluderte med at en telelogopedtjeneste vil
kunne være et tilbud til pasienter som trenger behandling og ellers ikke ville fått det og det finnes planer for å implementere tjenesten der det er behov. Imidlertid konkluderte prosjektet med at den største barrieren for oppskalering av tjenesten er mangel på en god teknisk løsning som er brukervennlig, informasjonssikker og med god logistikk, utlevering/opplæring til pasienter hjemme. Utprøving høsten 2022 med Sunnaas Sykehus HF og Logopedsenteret i Askim viser at Innocom dekker flere av behovene med Berntsen Beinlaus at det er stort potensial for videreutvikling tilpasset telelogopedi.

Logoped for alle - utvikling av en oppskalerbar teknisk løsning for språkbehandling i pasientens hjem

Treffsikre psykiske helsetenester og rusbehandling på spesialistnivå og i kommunen er avgjerande for berekraft. Framover vil vi sjå kapasitetsutfordringar innanfor ein helsesektor med avgrensa ressursar. Størsteparten av tida eit menneske er i behandling i spesialisthelsetenesta eller mottek hjelp frå kommunale helsetenester er ikkje vedkomande i kontakt med hjelpeapparatet, men er heime hos seg sjølv. Denne tida kan for eksempel vere ventetid før behandling eller tid mellom behandlingsmøter. Tenestene har ingen kunnskapsbasert kontaktflate for å monitorere tilstand og situasjon, og kan ikkje tilby faglege intervensjonar når pasienten er i sin eigen heim. Her mister vi eit vesentleg potensiale for å styrke, involvere og istandsette pasienten heime i ei periode då dei er svært motivert for behandling. Denne heimehjelpa kan etablerast ved hjelp av helsedata frå den einskilde.

Helse Førde har over dei seinare åra med hell gjennom forsking utvikla løysingar som bygger på sikker innsamling av persontilpassa sjølvrapporterte data og forskingsbasert oversetjing av denne til behandlingsverktøy. Teknologien Norse Feedback er skilt ut i eit eige teknologiselskap som har vidareutvikla denne og gjort den tilgjengeleg kommersielt. Helse Førde og Norse Feedback har lang erfaring med- og teknologi for å omsette data frå pasienten til helsebehov.
Målet til dette forprosjektet er å etablere eit konsortium av aktørar innan helsetenestene for å utvikle ein persontilpassa, forskingsbasert og datadrive teknologi for å hjelpe pasienten heime, som bygger på den forskinga og teknologien som er implementert for å hjelpe pasienten når dei er i behandlingsmøta. Konsortiet skal innehalde relevante aktørar frå spesialisthelsetenesta, kommunale helsetenester, teknologiselskapet Norse Feedback, Helse Vest IKT, Inventas (regulatorisk kompetanse EU, MDA) og Sykehusinnkjøp som saman skal utvikle hovudsøknaden for eit heilskapleg løp fram mot kommersiell tilgjengelegheit av teknologien.

Norse Impact: Teknologi for treffsikre tjenester innen psykisk helse heime hos pasienten

Vi vil utvikle en medisinsk plattform der digital beslutningsstøtte for leger bedrer samhandling mellom pasient, fastlege og spesialisthelsetjeneste. Den medisinske plattformen vil effektivisere tidsbruk og gi kvalitetssikring av behandlingen. Et viktig element i løsningen blir ulike digitale pasientverktøy med hjelp til selvhjelp for pasient i tillegg til å fremme god samhandling med fastlegen og spesialisthelsetjenesten om egen sykdom.

Vi vil i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) utvikle et pasientverktøy for kvinnesykdommen endometriose og sammen med Universitetet i Bergen (UiB) utvikle et pasientverktøy for irritabel tarmsykdom (IBS). Vi er også i samarbeid med spesialister fra Haukeland universitetssykehus for utvikling av flere pasient- og legeverktøy med mål om å dekke de fleste av våre vanligste kroniske folkesykdommer.

MedGuideline - Digital beslutningstøtte for leger og spesialisthelsetjeneste hvor pasient involveres digitalt

RecoVRy er en innovasjons-, fagutviklings- og forskningssatsning basert på et behov i klinikk; persontilpasset behandling ved psykoselidelser. 
Schizofreni er blant de mest alvorlige psykiske lidelsene og har ofte et langvarig forløp. Sentrale symptomer er hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankemessig desorganisering og negative symptomer i form av apati og følelsesmatthet. Videre er schizofreni forbundet med redusert funksjonsnivå, inkludert svært lav deltakelse i arbeid og utdanning og på sosiale arenaer. Flere typer behandling har vist seg effektive, men til tross for det vil mange ikke bli helt friske og tilbakefall er vanlig. Vi trenger derfor nye og mer spissede behandlingsmetoder for denne pasientgruppen. Mange med psykoselidelser rapporterer nedsatt livskvalitet, inaktivitet og sosial tilbaketrekning. Dette kan i stor grad forklares ved at de trekker seg unna grunnet angstsymptomer. Disse oppstår ofte på bakgrunn av hallusinasjoner og vrangforestillinger, frykt for avvisning, ydmykelse og tanker om å ikke være bra nok. Å dempe angstsymptomer er derfor en nøkkel til høyere funksjonsnivå og bedre livskvalitet for denne gruppen. 
Virtual Reality (VR) kan bidra til å bedre disse symptomene. Ved å lage og tilgjengeliggjøre dataskapte scenarier som er typisk utfordrende for denne gruppen, kan pasienter eksponeres for egne symptomer/egen angst i et trygt miljø og samtidig lære seg alternative strategier for å håndtere situasjoner og egne reaksjoner. VR-behandlingen er bygget på kognitiv atferdsterapi, som er anbefalt ved psykoselidelse. Vi vil i tillegg innlemme kunstig intelligens i scenariene for å ikke bare eksponere pasientene for situasjon, men også interaksjon. Dette vil kunne bidra til ytterligere terapigevinst. 
I dette prosjektet vil vi høste erfaringer fra pågående forprosjekt til å lage persontilpasset VR-terapi i psykosebehandling. Det planlegges en RCT for å måle effekt og kost-nytte analyse.

Artificial Intelligence powered Virtual Reality Therapy in Psychosis Treatment

Kjernen i innovasjonen er bedriften Nyby sin teknologiske løsning for effektiv koordinering og oppgavedeling innen helse- og omsorgstjenestene og ut mot sivilsamfunnet. Teknologien, sammen med en metodikk for tjenestedesign, fremmer partnerskap og samarbeid på tvers av avdelinger, institusjoner og sektorer. Oppgavedeling bidrar til at helseansatte kan frigjøre tid og at en større del av samfunnets ledige ressurser kan mobiliseres til helse og omsorgsoppgaver. Formålet med hovedprosjektet er ikke å prøve ut om oppgavedeling fungerer i praksis - men å finne frem til metodikk for å finne veier rundt barrierer og utløse endringsdrivere for å kunne nyttiggjøre og skalere oppgavedeling. 

Forprosjektet samler representanter fra statlig og kommunal helsetjeneste (Sørlandet sykehus og Lillestrøm kommune), brukerorganisasjoner (Kreftforeningen), privat næringsliv (Nyby), fagforeninger (Norsk Sykepleierforbund) og forskningsmiljøene (SINTEF) for å ha best mulig forutsetning for å sikre bred brukerinvolvering i et Pilot Helse hovedprosjekt.

Oppgavedeling for bærekraftig helse og omsorg

Formålet med forprosjektet er å etablere et hovedprosjekt for utvikling av en helhetlig samhandlingsmodell for digitale pasientforløp, som skal iverksettes i Helsefelleskapene. Demografiske utfordringer, økt forekomst av livsstilssykdommer og mangel på helsepersonell er faktorer som utfordrer bærekraften i helsetjenestene i Norge, og i store deler av verden. Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023 peker på utnyttelse av teknologi, effektiv bruk av ressurser og økt samhandling mellom helseforetak (HF) og kommuner som viktig fremover. Et hovedgrep er etablering av helsefelleskapene, hvor HF, kommuner og brukere skal utvikle tjenestene sammen. Flere tjenester skal flyttes hjem til pasienten ved hjelp av teknologi. 

For å lykkes med skalering av digitale løsninger på tvers av omsorgsnivå, så trengs teknologi å utvikles i samspill med  brukerdrevne prosesser for tjeneste- og systeminnovasjon. En ny samhandlingsmodell og standardiserte systemer for digitale pasientforløp som del av helsefelleskapet, vil bidra til at helsepersonell både i kommuner og HF som følger opp pasienten, kan samhandle og enes om best mulig behandling og oppfølging. Etablering av en ny samhandlingsmodell vil bidra til en felles visjon for samhandling og tjenesteutvikling i helse- og omsorgssektoren, og skal forankres i Helsefellesskapet. Innovasjonen svarer opp på behovet knyttet til helsetjenestens bærekraft, fragmentert helsetjenestetilbud og økende behov for desentraliserte helsetjenester.

Innovasjonen krever utvikling av kunnskap om brukerdrevne prosesser for tjeneste og systeminnovasjon, og tett samhandling mellom teknologileverandører og helse- og omsorgstjenestene. Gjennom samarbeid med teknologileverandører vil teknologi utvikles og tilpasses de nye tjenestene. I forprosjektet vil vi jobbe med å forankre prosjektet hos samarbeidspartnere og brukere, utarbeide konsortiet og hovedprosjekt. Prosjektet skal gi positive effekter både for helseindustri, offentlig helsetjeneste og innbyggerne.

Helhetlig samhandlingsmodell for digitale pasientforløp i helsefellesskap

Noen nyfødte trenger intensiv medisinsk behandling på grunn av sykdommer i nyfødtperioden som gir økt risiko for varig hjerneskade (ex. for tidlig fødsel, hjerneinfarkt, alvorlige infeksjoner og medfødte misdannelser). Barna følges med gjentatte kontroller i spesialisthelsetjenesten siden de har økt risiko for cerebral parese (CP) og andre utviklingsforstyrrelser. Cerebral parese diagnostiseres vanligvis så sent som ved 1-2 års alder, mye ressurser brukes på å undersøke mange barn som ikke har CP og foreldre er bekymret i lang tid. 

Maskinlæring (kunstig intelligens (AI)) har vært utviklet og brukt av vår forskergruppe ved St.Olavs hospital og NTNU i store internasjonale kliniske studier de siste 10-15 årene. Det er brukt dyplæring som er en form for avansert maskinlæring der man har sporet spontane bevegelsesmønstre hos spedbarnet i 3 minutter lange videofilmer ved 3 til 5 måneders alder. Bevegelsesdataene har så vært brukt til å trene opp en datamaskin til å gjenkjenne bevegelser  som er typisk for barn som viser seg å ha CP og som ikke har CP. Metoden er nylig vitenskapelig validert og har høstet internasjonal annerkjennelse. 

Dette forprosjektet til Pilot Helse har som hovedmål å etablere et ambesiøst innovasjonsløp der man skal utvikle tidlig beslutningsstøtte for diagnostisering av CP og andre alvorlige utviklingsforstyrrelser hos syke nyfødte basert på den nye AI-teknologien . Prosjektet vil utføres av en tverrfaglig gruppe eksperter innen fysioterapi, nyfødtmedisin, datateknologi og IKT-tjenester i helsetjenesten. Brukerrepresentanter vil involveres i hele prosessen og det vil bli samarbeidet med spisskompetente industriaktører fra CheckWare og Sectra. Forprosjektet er godt tilpasset støtteordingen til forprosjekt til Pilot Helse og vil kunne sette igang et innovasjonsløp med betydelige gevinstpotensiale for å øke bærekraft i helsetjenesten,  bedre kvalitet i pasientbehandling og utvikle norsk industri til å ta en ledende rolle innen AI-teknologi og helse.

Early AI-based risk assessment for cerebral palsy: Laying the ground for decision support in public health services

The focus of the pre-project is to explore the potential value of using drones in healthcare. The pre-project will delimit applications of drone transportation to transport of biological samples to and from hospitals and home delivery. First, the project will hold a seminar with the project team and other relevant parties to align the scope and plan for the pre-project and determine which users and stakeholders to involve to map out user needs. Thereafter, we will identify and reach out to the necessary competence missing in the project team in order to form a strong consortium for the main project. Furthermore, we will perform an analysis of user needs and challenges related to current logistics solutions and drone transportation in collaboration with laboratories, primary and specialist healthcare providers, and other relevant parties. In addition, the project team will carry out a risk and feasibility study of the integration of drone transportation with hospital infrastructure and home delivery. To ensure a successful main project, the project team will also determine the appropriate approach, ambition level, and goals for the main project. This includes creating a plan of how to involve users and stakeholders in the main project. Finally, the project team will write a concluding report about the activities and findings in the pre-project.

AeroAid: Drones for a more efficient Norwegian healthcare service

Scenarioteket is an innovative VR platform that aggregates video training materials for Norwegian health providers and specialists so that they can stream non-technical training content on-demand. This platform will serve as a professional development tool for health care providers who need further training in, for example, motivational dialogue, therapeutical skills, and suicide- and violence evaluations of patients in specialist health services. The basic idea of this project is to contribute to the transformation and modernization of the health system with research and innovation that enhances health professionals’ ability to deal with complex interpersonal situations. A robust health sector is based on resilient and competent health professionals. Their competence is built not only on theoretical knowledge, but more importantly, the interpersonal skills relevant for the specific situation with a patient and its relatives. These kinds of scenarios can be simulated in a safe training setting through VR. The platform has the potential to innovatively reduce the burden on providers by being streamlined and flexible to fit their needs. Hence, mapping the detailed needs in the sector through interviews, surveys, and testing to specifically tailor the final product to them will be a cornerstone for the pre-project. VR has shown promising results as a tool for this training as it enables the development of new, realistic, credible and informative experiences outside of the actual patient relationship, and therefore expands therapists’ training possibilities. Being emotionally involved in psychological dilemmas is key to stimulating learning processes, and research on VR suggests that it can be an effective way to encourage learning through emotional reactions from realistic scenarios. Very little has already been done in this area and this project will therefore be groundbreaking work.

Scenarioteket - A Virtual Reality platform for training health care professionals in non-technical skills

Legevakten i Kristiansand har i 2022 gjennomført undersøkelser blant brukere og ansatte om forbedringspunkt i dagens tjeneste og mulig nytte av helseteknologi for brukere, pårørende og helsepersonell. Brukere og pårørende etterlyste hjelp til å vurdere når de skal ta kontakt med legevakt. De ønsket også lett tilgang til kvalitetssikret og tilpasset informasjon. Legevaktpersonell etterlyste hjelp til å nå flere raskt og med mindre bruk av personalressurser. 
Norske legevakter mottar ca. 3 millioner henvendelser per år. De har begrensede ressurser og problemer med å besvare alle telefonhenvendelsene innen forskriftsfestet tid. I 23% av henvendelser til legevakt blir det gitt råd som eneste tiltak. Hvis noen av disse henvendelsene kunne blitt hjulpet via en digital selvhjelpsløsning, ville det spart betydelige ressurser for pasientene og helsevesenet, og frigjort kapasitet til bedre oppfølging av mer alvorlige henvendelser. En velfungerende løsning vil kunne bygges ut og bli relevant for fastlegekontor, en annen av primærhelsetjenestene som har kapasitetsutfordringer. 
I forprosjektet ønsker vi å undersøke potensialet for og hvilke ressurser som behøves for å skape en digital selvhjelpsløsning for legevakt. Løsningen skal hjelpe befolkningen med vurdering av akutte og vanlige symptomer og skader, for eksempel ved bruk av en «alvorlighetskalkulator». Den skal gi dem tilgang til tilpasset, bearbeidet og kvalitetssikret helseinformasjon om egenomsorg når det er det beste alternativet. Den bør også gi dem veiledning i hva de skal gjøre videre når egenomsorg ikke er et alternativ eller de ikke fikk svar på det de lurte på. 
Faglig vil løsningen bygge på eksisterende beslutningsstøtteverktøy som er i bruk av personell i legevakter og i nødmeldetjenesten. Løsningen vil kunne gjøre helsetjenestene mer bærekraftige gjennom økt egenmestring hos pasientene og mindre belastning på helsetjenestene av tilstander som befolkningen kan løse selv og uten profesjonell helsehjelp.

Hjelp til selvhjelp ved mindre alvorlige symptomer og skader

Syn er den viktigste menneskelige sansen, og synsproblemer er vanlig etter hjerneskade. De fleste som rammes er eldre, i 2050 estimeres det en dobling av eldre >70 år, og dermed at flere får av hjerneslag, parkinson eller demens. Den viktigste årsaken til hjerneskade er hjerneslag, og synsproblem påvirker >60 % av slagrammede. Dette er >30 000 i Norge, og hvert år rammes >7800 personer. Synsproblem er assosiert med økning i fall, demens, depresjon og redusert  kognitiv og fysisk helse, generell rehabilitering, livskvalitet og muligheter til å utføre meningsfylte aktiviteter hjemme og på jobb. De nasjonale retningslinjene sier at synsfunksjonen bør vurderes etter hjerneslag. Likevel er dette sjeldent gjort, og synsproblem er en av de mest oversette og underbehandlede tilstandee etter hjerneslag. Dette skyldes hovedsakelig manglende oppmerksomhet, kompetanse og tilgang på hensiktsmessige verktøy på tvers av tjenester, disipliner og sektorer. I Statusrapport for hjernehelse, vektlegger både fagpersoner og brukere manglende fokus, samt dårlig og ikke-eksisterende tilbud om behandling og rehabilitering. Å lære å leve med synstap er komplekst og har eksistensielle og sosiale aspekter. Vellykket synsrehabilitering som inngår i pasientforløp er ikke bare en forutsetning for
resultater av slagbehandlingen, men for bærekraftige helsetjenester og samfunn.  I Norge er det mangel på hensiktsmessige verktøy for diagnose, behandling og rehabilitering av synsproblem i alle deler av helsetjenestene. I tillegg er det behov for tverrfaglig løsninger, fordi de fleste trenger hjelp fra mange forskjellige fagfolk i hele pasientforløpet. Innovasjonen vil bidra med effektive VR-løsninger i tett samarbeid med pasienter, fagpersoner og tjenestene for å ivaretea personer med synsproblem etter hjerneslag. Å behandle, rehabilitere og redusere byrden med å leve med synsproblem er nyttig og til det beste for pasienten, pårørende, helsetjenesten og samfunnet, nasjonalt og internasjonalt.

Et slag for syn. Effektiv og bærekraftig behandling og rehabilitering av synsproblemer etter hjerneskade ved bruk av VR-teknologi

Introduksjonen av mer medisinsk teknisk utstyr med både kliniske og tekniske alarmer, økende bruk av øvrig varsling fra IT-systemer, pasientsignalanlegg og asynkron kommunikasjon med kolleger og systemer, har gjort alarmtrøtthet til et økende problem. Et for høyt volum av meldinger kan lede til «alarm-fatigue» (Sendelbach and Funk, 2013); et fenomen hvor responstid og responsrate reduseres ved økende volum alarmer, nesten uavhengig av kritikalitet (Ruskin and Hueske-Kraus, 2015). I tillegg til den direkte pasientsikkerhetskonsekvensen, er også denne type forstyrrelser et vesentlig negativt bidrag til stress på arbeidsplassen samt reduserer kvaliteten i pasientbehandlingen (Tams et al., 2015). Samtidig må man ikke glemme at disse utfordringene springer ut fra løsninger som isolert sett har positive gevinster og formål; utfordringen er å håndtere helheten. Utfordringen er at alle varsler og meldinger kan oppleves som en forstyrrelse hvis de ikke representerer noe som er relevant og levert til rett person til rett tid. Et meldingssystem som tar hensyn til alvorligheten av alarmene før disse eventuelt varsles videre, vil betydelig kunne redusere antall avbrytelser i behandlingssituasjoner. Dette kan redusere reaksjonstiden ved viktige hendelser og dermed gi en betydelig pasientsikkerhetsgevinst.

En av de store barrierene for innføring av mer sensorteknologi i helsetjenesten (både spesialist og kommunal) er nettopp hvordan man skal klare å respondere på slike varsler og effektivt håndtere forekomst av uviktige, irrelevante og direkte feil varsler. Samtidig ligger det en del regulatoriske og lovmessige krav til grunn. Helsepersonell må respondere på relevante hendelser, men skånes for unødvendige forstyrrelser for å oppnå de effektene som slike systemer kan gi. Prosjektet skal jobbe både med teknologi og organisasjon for å tilpasse varslene slik at de treffer bedre, samtidig som man utformer arbeidshverdager som utnytter slik teknologi for å oppnå effekt.

Situasjonsbetinget Varsel

MindMe is a project addressing the need to improve the quality of mental health services and reduce the inequality between different patient groups. Two out of ten residents in Norway have a degree of permanently impaired cognitive function and have difficulty functioning in everyday life, with e-heath solutions without tailoring to their needs. Our aim is to innovate the services by developing cognitive accessible assessment- and evaluation forms in a digital system, that allows for communication of structured data between service providers in specialist- and municipality services. Through public and patient involvement in the entire development process, tailoring solutions and cognitive design, we will develop suitable tools that ensure patients' participation in the assessment, treatment and follow-up of mental disorders in collaboration with the health professions.Through the preliminary project, we will develop cooperation and the best partnership to succeed in this ambition.

MindMe, A comprehensive digital package for accessible mental health services Inventory for Supported Psychological Evaluation (iSpe®)

Gjennom nasjonale prosjekter og faglige råd for digital hjemmeoppfølging (DHO) stimulerer Helsedirektoratet til å implementere DHO som i primær- og spesialisthelsetjenesten. For å møte fremtidens utfordringer med flere eldre og færre helsepersonell er det et mål at DHO skal bidra til økt egenmestring og dreining av dagens helsetjenester. 
Dette forprosjektet vil forsterke planleggingen av et ambisiøst prosjekt som søkes finansiert i NFR-utlysningen «Pilot Helse» 2023. Hovedmålet er å forsterke empirisk erfaring fra 3 generasjoner med utprøving av DHO i prosjektene «Mitt liv, mitt ansvar» (MILA) med innspill fra brukerorganisasjoner, flere tjenesteleverandører og akademiske samarbeidspartnere for videreutvikling av digital egenbehandlingsplan (DEBP) og implementering av DEBP i helhetlig pasientforløp innen flere fag- og geografiske områder.
Pasientens behov for helhetlige og sammenhengende helsetjenester støter på komplekse utfordringer med behov for innovative løsninger for brukervennlighet og bærekraft. Vår målsetning er å samle pasienter og helsepersonell i kommunene og sykehus, samt teknologileverandører av DHO, for å arbeide sammen med akademisk institusjoner og beslutningstagere i et konsortium for å videreutvikle, implementere og evaluere pasientforløp som benytter DEBP i DHO. 
Hvis konsortiet lykkes med å videreutvikle en DEBP vil brukere få en interaktiv plan som bedrer motivasjon for fysiske og sosiale aktiviteter og forebyggende tiltak av en rekke kroniske sykdomstilstander. Pasienter og helsetjenesten vil få et helhetlig pasientforløp som bruker DEBP for fleksibel og brukerstyrt oppfølging fra fastlege og spesialisthelsetjenesten, med antatt reduksjon av poliklinisk behandlingsbehov og reduksjon i sykehusinnleggelser. 
Vår søknad bygger på eksisterende DHO og blir et ambisiøst innovasjonsløp med høy sannsynlighet for implementering og skalering av løsninger nasjonalt og internasjonalt.

Bedre behandling ved helhetlig pasientforløp basert på digital hjemmeoppfølging og digital egenbehandlingsplan

Scoliosis is a multifactorial disorder affecting to 2 to 3% of the general population. In the case of children scoliosis, 63% of children with scoliosis has pain and 23% of them has horrible, excruciating, or distressing pain that is dramatically affecting on their daily life. If you are parent in that kind of situation: What do you do if your child has scoliosis, and she is suddenly asked to wear uncomfortable brace and do physiotherapy treatments every day during her teenage time and physical growing period? There are two key challenges related to the scoliosis treatment. First, key challenge is how to motivate children and adolescents to follow up the treatment plan including usage of brace and to do daily physiotherapy activities according to the plan made by expert team. Second challenge is how to digitalize the highly personalized treatment in a way that it brings value for the expert team, motivates patients and their parents and improve adherence of the treatment. At the moment, in Norway scoliosis patients has highly personalized treatment including 3D printed brace and personalized treatment guidelines. In the current form, the treatment is not, however, digitalized and motivating. The project uses research to bring more insights about the children and adolescents and their parents need and requirements related scoliosis treatment.  It will also create new knowledge on what kind of features and design components are needed for the personalized service that includes both personalized physical intelligent brace and digital solution that aims to motivate children and adolescents to conduct their treatment in difficult period of their life. The project will be a coordinated innovation process in between the researchers from department of health science, product design from Oslomet, scoliosis specialists from Norwegian Scoliosis group, Norwegian hospitals and YouWell to meet the needs of parents and children and young people who have or has scoliosis diagnosis.

Designing an intelligent, digital personalized service for treatment of scoliosis among children and adolescents

Forprosjektet Bever - behandlingshjelpemidler i det virtuelle sykehuset - er et offentlig-privat samarbeid mellom Vestre Viken, Sunnaas, DIPS, SoftPro og innovasjonsklynga Helsehub. Partnerne skal sammen utrede muligheter for et hovedprosjekt som skal effektivisere og forenkle utstyrsforvaltning og samhandling mellom bruker og sykehus ved utlån av medisinsk utstyr. 

I Vestre Vikens område har 20.000 mennesker medisinsk utstyr ("behandlingshjelpemidler") på utlån fra sykehuset til medisinsk hjemmebehandling. Utstyret administreres og følges opp av Vestre Vikens avdeling for behandlingshjelpemidler. Økende antall kronikere og et uttalt ønske om å øke andelen pasienter som får hjemmebehandling har medført en økning i utstyrsleveransen på 10-15% hvert år de siste 5 årene. Dagens kommunikasjon med pasienter skjer manuelt via telefon / skjema og det er behov for digitale grensesnitt for å effektivisere og kvalitetssikre prosessene for bestilling, utlevering og oppfølging/vedlikehold av utstyret. Mulighet for digital kommunikasjon har vært og er en viktig forutsetning for utvikling av velferdsteknologien i primærhelsetjenesten og fremtidig drift av det virtuelle sykehuset. Økt hjemmebehandling gir økt antall medisinske utstyrsenheter utenfor sykehuset og det er behov for bedre koordinering og effektivisering av logistikk for digitale og fysiske hjelpemidler som understøtter både eksisterende og nye behandlingsforløp. 

Arbeidet i forprosjektet vil bli organisert som en designdrevet prosess hvor partnerne sammen, basert på allerede eksisterende innsikter, tegner opp tjenestereisen sett fra pasientens ståsted. Forprosjektet skal innhente innspill gjennom workshops og dialogmøter, og beskrive et avgrenset, konkret og gjennomførbart hovedprosjekt.
 
Hovedprosjektet vil ha næringspotensial for leverandører av IT-løsninger (journalsystem, utstyrsforvaltning og innbyggerdialog), utstyr og tjenester til behandlingshjelpemidler.

Behandlingshjelpemidler i det virtuelle sykehus (Bever)

A public health crisis is increasing numbers of children and adolescents with mental health disorders and need for services. In 2021, ~65.000 children and adolescents received Norwegian Child and Adolescent Mental Health Services (CAMHS), a 14% increase over the prior year. While some increases are attributed to COVID-19, increasing prevalence began earlier, likely correlated with factors, including social media and climate change. Concurrently, there is a specialist mental health service provider shortage, leaving the burden to already overstretching general practitioners (GPs). This situation is not sustainable. EDDGE is designed to create “more for the same.” Using the CAMHS model, EDDGE changes health system processes to increase effectiveness and efficiency in primary and specialty care. EDDGE brings digital and decentralized tools for clinical decision-making to GP’s. These tools include ready access to evidence-based practice guidelines and community practice standards, derived from local health data, to optimize GP management of child and adolescent mental disorders and facilitate appropriate CAMHS referrals. The change process provides similar support for CAMHS, including guidelines and local health data to optimize practice, while providing guidelines for referral acceptance and returning care to GP’s. This will promote cooperation between primary care and CAMHS services and create a robust and sustainable system for providing comprehensive mental health services for children, adolescents, and their families. Properly implemented, EDDGE serves as a model for other segments of the healthcare system by optimizing services for patients, citizens, and public health services. EDDGE strengthens new and existing clinical care through collaborations in the public and business sectors. Service users will be engaged in the design, evaluation, and implementation of EDDGE structures and processes, in collaboration with others involved in project development.

POLRES-Polarforskning POLRES

Norwegian-Russian joint analysis and inter-calibration of climate observations and sensors within the IPY cluster project ARCDIV.NET

Tildelt: kr 0,84 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

POLRES-Polarforskning POLRES

Finansieringskilder

Temaer og emner