2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Annet

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

I Nordsjøen finnes det organisk rike leirlag som har blitt begravd til flere kilometers dyp. Når slike leirlag blir begravd til flere kilometers dyp, blir de så varme at de begynner å generere olje og gass. Av all oljen og gassen som har blitt generert i Nordsjøen, har hele 98% lekket ut til havet over geologisk tid. Men hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Dette er spørsmål som InFluSe-prosjektet skal svare på. 

InFluSe står for "Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage". På grunn av de viktige konsekvensene hydrokarbonlekkasje i Nordsjøen har, er det mange som er interessert i dette prosjektet. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, og har partnere fra industri, akademia og statsadminstrasjon, og disse partnerene inkluderer UiT, Equnior, Vår Energi, AkerBP, Aarhus Universitet, Geomar Kiel, Havforskningsinstituttet og Sokkeldirektoratet. 

I løpet av det første av fire år, skal vi ansette fire PhD-kandidater og gjennomføre et tokt på 20 dager med forskningsskipet G.O. Sars. Den første av PhD-stipendiatene skal bruke satellittdata til å undersøke hvor, når og hvorfor olje lekker i Nordsjøen. Den andre PhDen skal undersøke eksisterende brønn-, kjerne- og seismikk-data fra Nordsjøen for å finne ut hvilke veier hydrokarbonene migrerer under bakken. Den tredje skal samle inn og prosessere nye høy-oppløselige 3D-seismiske data over områder med mye lekkasje for å undersøke hvordan hydrokarbonene kommer seg gjennom takbergartene. Den siste skal undersøke geokjemiske og biologiske prøver fra hydrokarbonoppkommene for å finne ut hvor de kommer fra, hvor lenge de har vert aktive, og hvilke påvirkninger de har på miljøet.

In the Southern Norwegian North Sea (SNNS), analysis of satellite radar data supported by recent scientific cruise activity reveals a previously unknown pattern of natural oil seepage. This seepage pattern indicates the presence of a widespread and previously unknown hydrocarbon migration system. Combined with the extreme availability of subsurface data in the study area and our ability to conduct scientific cruises with state-of-the-art research vessels, the observed seepage pattern makes it possible to characterize and understand migration of fluids in sedimentary basins from source to seep, at a hitherto unparalleled level of detail. Through an integrated and cross-disciplinary research program, the InFluSe project partners will create a complete understanding of hydrocarbon migration and seepage in the SNNS through two scientific cruises, a comprehensive analysis and modelling program, and education of 4 PhDs and >10 MScs in the disciplines of geomatics, subsurface geology, geophysics and geochemistry. Firstly, we will determine the hydrocarbon migration pathways in the SNNS area and develop a baseline of natural hydrocarbon seepage in terms of distribution and rates that past and potential future well-related emissions can be evaluated against. Secondly, improved knowledge about distribution and rates of hydrocarbon seeps in the Norwegian North Sea will make it possible to assess the geological contribution of hydrocarbons, carbon and methane (the most important greenhouse gas after CO2) to the environment and atmosphere, something that is poorly understood from both a conceptual and regional perspective, and may be exacerbated by the shallow depth of seepage here. Thirdly, several CO2 storage licenses are in place in the SNNS and the impact of the observed seepage on the CO2 storage integrity in these areas will be addressed by InFluSe. Finally, understanding of pathways of hydrocarbon migration will help improve play models and de-risk exploration prospects.

Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage

Prosjektet vil bruke avanserte massespektrometriske teknikker for å utvikle testprotokoller som kan redusere usikkerheten i data fra såkalt spesiell kjerneanalyse (SCAL). SCAL er et samlebegrep for visse laboratorietester utført på prøver av reservoarstein (borekjerner) og fluid fra oljereservoaret for å bestemme viktige reservoartekniske egenskaper. Den mest grunnleggende egenskapen på poreskala er hvordan reservoarsteinen fuktes av reservoarfluidene. Dette styrer i stor grad mobiliteten til olje, vann og gass i porerommene og påvirker dermed utvinningsprosessen.

Et ideelt krav for representative og pålitelige SCAL-data er at kjerneprøvene har beholdt sine opprinnelige fuktegenskaper når de leveres til laboratoriet. Det kan være stor usikkerhet knyttet til dette. Vanlig laboratoriepraksis er derfor å rense ut alle reservoarfluider og mulige rester av borevæske fra kjerneprøvene med ulike løsemidler for så å forsøke gjenoppretting av opprinnelige fuktforhold i kjernene ved å mette dem på nytt under kontrollerte forhold med olje produsert fra reservoaret. Om opprinnelige fuktforhold kan gjenopprettes på denne måten skal undersøkes ved å sammenligne den massespektrometriske profilen av oljekomponenter ekstrahert fra poreoverflatene i kjerneprøvene med profilen til olje produsert fra formasjonen. De massespektrometriske teknikkene som skal anvendes tillater bestemmelse av molekylvekt til individuelle oljekomponenter med en oppløsning som er høy nok til å identifisere elementformelen til hver forbindelse i oljen. Sammenligning av komponentprofilene til adsorberte hydrokarboner og mobil olje kan indikere om observerte fukt-egenskaper til en reservoarkjerne representerer opprinnelig reservoarforhold eller er påvirket av hvordan kjernen er behandlet før SCAL-analysen.

Mer pålitelige laboratoriedata vil gi bedre operasjonelle beslutninger, mindre risiko for mislykkede investeringer og bedre sjanser for optimalisering, både med hensyn til utvunnet oljevolum og energibruk.

Special core analysis (SCAL) is a set of laboratory procedures to determine essential reservoir engineering properties like oil displacement, permeability and wettability by conducting various tests on reservoir material. These properties – wettability in particular – are important to assess the resources in place, estimate fluid flow characteristics and in developing optimal strategies for hydrocarbon recovery. More reliable laboratory data will lead to better operational decisions, less risk of failed investments, and better chances of optimization, in regard both to oil volumes recovered and energy expended. Wettability is the most basic rock-fluid interaction at pore level. It largely governs the mobility of reservoir fluids and their distribution in the pore spaces and thereby affects oil recovery processes. A fundamental requirement for representative and reliable SCAL data is that core samples retain their original wettability when delivered to the laboratory or that the original wettability can be restored. It is hypothesized that the most surface-active components in an oil, being minority oil components containing elements such as oxygen, nitrogen and sulphur, will adsorb on the rock surface and thus determine the wettability. If originally only present in small amounts these components might not be present in the mobile oil, and if they are removed during core preparation (by use of strong solvents) it will not be possible to restore original wettability. The uncertainties of SCAL related to wettability can be reduced by an increased knowledge about the minority oil components. The hypothesis will be tested on representative reservoir rock and fluid samples. Employment of cutting-edge high- and ultra-high resolution mass spectrometry techniques will be pivotal to the project. Comparison of the compound profiles of hydrocarbons adsorbed to the pore surfaces and oil produced from the relevant reservoir formation will be a key element of the analysis.

Testing the foundations of special core analysis

Novel vaccine platform for animal health

I løpet av de neste tiårene skal det bygges og driftes mange havvindmøller, noe som er viktig for å få til det grønne skiftet. Dette gir mange muligheter for norske verft. Norge er kjent for å være best i verden på design og produksjon av maritimt utstyr, og vi har gode forutsetninger for å lykkes med havvind. Men for å lykkes må verftene bli mer effektive.

Norske verft har tidligere blitt kritisert for å være for dyre og lite produktive. Selv om det går bedre, må de bli enda mer effektive. De må redusere kostnadene med 10-15% for å kunne vinne nye kontrakter og bidra til at havvindindustrien blir lønnsom. Derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan verftene kan jobbe smartere.

Digitale tvillinger og kunstig intelligens har vist seg å fungere godt i andre industrier for å redusere kostnader og øke effektiviteten. I verftsindustrien har man hittil mest brukt digitale modeller til produktutvikling. Vi vet lite om hvordan de kan hjelpe med å planlegge arbeidskraft, utstyr og infrastruktur bedre. Med digitale tvillinger og kunstig intelligens kan verftene få bedre data og analyser, som gir mer detaljerte og nøyaktige planer. Dette kan redusere tid brukt på oppgaver som ikke skaper verdi.

Målet med TWinYards-prosjektet er å finne ut hvordan vi kan gjøre norske verft mer effektive ved å bruke digitale tvillinger og kunstig intelligens. Da kan verftene redusere kostnader og bidra til bærekraftig drift og en bærekraftig satsing på havvind.

A high number of offshore wind turbines is expected to be built, installed, operated, and decommissioned over the next decades, constituting a critical element in the green shift. This offers numerous opportunities for the Norwegian yard industry. Norway leads globally in maritime equipment design and production, with unique expertise and infrastructure, providing a solid foundation for success in offshore wind. However, the success relies on more efficient yard operations. The Norwegian yard industry's lack of cost competitiveness and productivity has been stressed previously, and even though there are signs of improvement, their effectiveness should have been much higher. They need to reduce costs by 10-15% to win newbuild orders in the long run and be able to contribute to the cost efficiency improvements required for a profitable offshore wind industry. There is, therefore, an urgent need for increased knowledge on efficient operations of the yards. 

Digital twins and artificial intelligence have been successfully used in manufacturing to reduce costs and improve efficiency. In the yard industry, the use of digital models has primarily been from a product perspective. There is a lack of knowledge on how they can support efficient planning of the people, equipment, and infrastructure at yards. With digital twins and artificial intelligence, yards gain access to robust data and analytical capabilities that provide more detailed and accurate plans and schedules that minimize non-value adding activities, promising a significant reduction in non-value adding time.

The overall objective of TWinYards is to develop knowledge on how to achieve resource efficiency and flow in the Norwegian yard industry by exploiting digital twins and artificial intelligence. The yards will thereby be able to reduce costs and contribute to green yard operations and a sustainable shift towards offshore wind.

TWinYards – Scaling up for offshore wind at Norwegian yards: Efficient operations through digital twins and artificial intelligence

Store skip (over 5000 bruttotonn), som containerskip, bulkskip og tankskip står for ca. 90% av karbondioksidutslippene (CO2) forårsaket av den maritime sektoren i dag. For denne typen fartøy er nullutslippsløsninger, som elektrifisering, ikke lett tilgjengelige. Det er derfor avgjørende å finne andre løsninger for å avkarbonisere dem. En ny teknologi spesielt egnet for store fartøyer, er moderne seil, kalt vindassisterte fremdriftssystemer (WAPS). WAPS har potensial til å redusere drivstofforbruket med opptil 60% og dermed redusere klimagassutslippene betydelig. 
For å realisere og maksimere potensialet til WAPS er det avgjørende å ha en grundig forståelse av de komplekse vindforholdene som oppleves på havet og forstå hvordan WAPS bør brukes for å møte denne utfordringen på en optimal måte. Vindforholdene i skipsfart kan variere betydelig avhengig av ruten (dypt hav, kyst, osv.), men også innenfor samme seilas. WAPS må derfor utformes for å fungere i et bredt spekter av vindforhold. Dette kompliseres ytterligere av bevegelsen indusert av fartøyet. Som en ny teknologi, er den fulle innvirkningen av de dynamiske, realistiske vindforholdene på WAPS ennå ikke fullt ut forstått. 
reSail vil fremme vindassistert fremdrift ved å forbedre forståelsen av vindforholdene som WAPS vil utsettes for. Vindmålinger på skip vil sammen med vindtunnelmålinger og modelleringsarbeid muliggjøre forbedring av kontroll, plassering og implementering for å realisere det fulle drivstoff- og utslisppsbesparende potensialet til WAPS.

Wind-assisted propulsion systems (WAPS) have the potential to contribute significantly to the decarbonization of international shipping. They are particularly suited for large vessels, which contribute heavily to global emissions from the maritime industry. To maximise the potential of wind-assisted propulsion the wind conditions WAPS are facing and how they affect wind propulsion ships need to be well understood. reSail will address this challenge by generating full-scale measurement data from a demonstrator ship, examining the ideal placement of wind-assisted propulsion systems (WAPS) on a ship, developing advanced aerodynamic models and control strategies to make the newly acquired knowledge available to a broad audience and finally assess the implications of complex wind conditions on ship operation. 
This will be obtained by a combination of methods ranging from, field measurements on a sea-going vessel, laboratory scale experiments in tailored flow conditions, to simulations of both individual components, such as the control system, as well as the ship holistically. The project will be conducted by a strong consortium comprised of three research institutions with strong competence in maritime transport, fluid mechanics, control strategies and ship operation, both experimentally and numerically, as well as key industry actors in shipping, wind-assisted propulsion and Geo-data. Close collaboration between the partners and among the different tasks in the project will advance wind-assisted propulsion and thus efficient green shipping in Norway.

Sailing with wind-assisted propulsion in realistic wind conditions

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Økosystemene og arealene i havet er under økende press med høy petroleumsproduksjon og nye prosjekter innen havvind og karbonfangst. De samlede forurensingseffektene av denne utvidelsen i kombinasjon med økt risiko for oljesøl og negative effekter av klimaendringene forverrer forholdene for livet i havet. Vitenskapelige studier bidrar til økt kunnskap om miljøkonsekvensene av denne type industri, men ineffektive data- og informasjonsflyt inn i operasjonelle forvaltningsverktøy er et hinder for en oppdatert og treffsikker bærekraftig arealplanlegging. 

Tobis er en nøkkelart i Nordsjøen og i økosystemene langs kysten, der den spiser dyreplankton og er selv viktig mat for sjøfugler, fisk og sjøpattedyr. De voksne tobisene er stedbundne til områder med grov sand og grus de graver seg ned i lange perioder. Her jakter tobisen plankton i vannsøylen om våren og sommeren, og midtvinters foregår gytingen i de samme områdene. Tobis legger egg som kleber seg til sand og grus, og i norsk sone av Nordsjøen er disse habitatene definert som særlig verdifulle og sårbare områder for å gi ekstra beskyttelse for denne nøkkelarten. Tobislarvene derimot drifter med havstrømmene etter klekking om våren, og sprer seg over store geografiske områder der overlevelsen er avhengig av strømmønster, larvens svømmeadferd og mattilgang. Larvefasen er sårbar, og mengden larver som overlever har stor betydning for produksjonen i økosystemene i Nordsjøen og langs kysten av Norge. 

Industriaktivitet og forurensing kan påvirke driftsmønsteret og overlevelsen til tobislarvene, og KnowSandeel prosjektet skal lage en operasjonell larvedriftsmodell som skal fôres med ny vitenskapelig kunnskap om naturlig larveadferd, og sårbarheten for oljesøl og industriaktivitet. Verktøyet vil effektivisere integreringen av ny vitenskapelig kunnskap inn i driftsmodellene, og dermed bidra til en mer effektiv og presis kunnskapsbaserte risikomodeller ved planlegging av ny industriaktivitet i de marine økosystemene.

Marine ecosystems are under increasing pressure from expanding energy production, including offshore petroleum, wind, and carbon capture projects. This expansion leads to cumulative pollution and a higher risk of oil spills, exacerbating the impact on the marine environment. Climate change further compounds these challenges. The lack of dynamic data pipelines hampers the integration of scientific findings into spatial planning tools for eco- sustainable development in the offshore energy industry. Knowledge gaps about vulnerable early-life stages of key fish species, like the lesser sandeel, hinder effective regulation in the North Sea and Norwegian coast industries.
The lesser sandeel plays a crucial role in marine food webs, connecting plankton to top predators. Despite protective measures for adult sandeel, knowledge gaps persist regarding larval dispersal, recruitment dynamics, and responses to stressors from the petroleum industry. The survival of sandeel larvae depends on behavioral patterns, and anthropogenic stressors can impact behavior, affecting individual survival and larval drift pathways.
Existing risk assessment models in Norway consider fish eggs and larvae dispersion but lack species-specific knowledge on larval drift patterns and vulnerability to stressors. The KnowSandeel project aims to address these gaps by enhancing risk assessment models by including realism-based larval drift model and empirical sensitive data in addition to develop an operational larval drift forecast tool specifically for sandeel. The project contributes to more precise and sustainable decisions in spatial planning and industrial development in marine environments. Overall, KnowSandeel seeks to promote the coexistence of ecological sustainability and industrial development in offshore activities.

Realistic assessment of the effects of anthropogenic offshore activity on the habitats of a keystone ecological and commercial fish species

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på år

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fylker

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fagområde

Forskningsleder

Campaigns and Awareness- raising Strategies in Traffic safety

Arbeidet med kjønnsbalanse i toppstillinger ved Høgskolen i Sørøst-Norge startet våren 2013. Da ble Opprykksprosjekt for kvinnelige forskere satt i gang ved daværende Høgskolen i Vestfold (HiVe). Målet var å øke antall kvinnelige professorer og dosenter ved høgskolen, og ca. 20 kandidater deltok dette første året. 1. januar 2014 fusjonerte HiVe med Høgskolen i Buskerud (HiBu) og ble til Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Ved fusjonstidspunktet ble prosjektet utvidet til å omfatte hele den nye høgskolen, og antall deltakere økte raskt til 58. Opprykksprosjektet for kvinnelige forskere ble faset ut i mars 2015, og ble deretter definert som et forprosjekt til prosjektet Kvinnelige forskere, Læring, Organisasjon og Kjønnsbalanse (KLOK), som ble etablert i regi av Forskningsrådets BALANSE-program.

I overgangen mellom forprosjektet og KLOK skjedde det langt på vei et perspektivskifte, dvs. en dreining fra et individperspektiv til et organisasjonsperspektiv. Struktur- og kulturendringer ble et sentralt fokus i prosjektet, selv om KLOK også tilbød individrettede tiltak.

KLOK startet opp 1. april 2015 og hadde i utgangspunktet en tidsramme på to år og 9 mnd. Hovedmålet var å øke kvinneandelen i faglige toppstillinger og forskningsledelse ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

KLOK-prosjektet har tatt opp nye deltakere gjennom hele prosjektperioden, dvs. både helt ferske, men også mer erfarne førsteamanuenser og førstelektorer. I løpet av de to prosjektårene har 78 kvinnelige forskere deltatt. Dette tallet inkluderer 3 deltakere som har søkt og fått opprykk og 8 deltakere som av ulike grunner har sluttet underveis (mobilitet, endrede planer og nye krevende lederoppgaver). Ved avslutningstidspunktet var antall deltakere 67. Av disse var 20 innenfor kategorien «Professor/Dosent innen 1,5 år».
58 av de 78 deltakerne jobbet med å oppnå professorkompetanse, mens 19 tok sikte på å bli dosent. En av deltakerne var fra starten uavklart, og avsluttet deltakelsen raskt.

De seks faglige samlingene i KLOK har vært svært sentrale tiltak i prosjektet. Deltakelsen på hver samling har variert fra 31 til 42 prosjektdeltakere. I tillegg kom en del instituttledere og andre ledere som også ble invitert. Involvering av ledere var et viktig grep for å bidra til kulturendring, informasjon og kunnskap om kjønnsperspektiv i ledelse. Prosjektet åpnet dessuten helt fra starten for en viss deltakelse av menn som befant seg i et professor- eller dosentløp, ved at disse fikk tilbud om å delta på noen av de faglige samlingene. Dette handlet om at tidvis deltakelse på tvers av kjønn ville kunne fungere stimulerende for en felles kulturutvikling i høgskolen, uten at dette skulle forrykke prosjektets kjønnsperspektiv og målsetting.

Temaene på de faglige samlingene tok utgangspunkt i målformuleringene for prosjektet, deltakernes direkte og indirekte innspill til prosjektledelsen og forskergruppen, og gjennom analyser av skriftlige logger som ble skrevet av den enkelte deltaker på samlingene. Disse loggene hadde status både som individuelle refleksjoner, innspill til prosjektledelsen og data i prosjektet. Den første samlingen ble gjennomført som en søkerkonferanse, forstått som deltakerbasert planlegging og utvikling av endringstiltak. Slik ble aksjonsforskningsperspektivet og brukernes medvirkning i prosjektet ivaretatt.
 
Deltakerne i KLOK har tatt i bruk mange av de individuelle tiltakene som prosjektet har tilbudt, men ikke i like høy grad som forventet. 
-	25 deltakere har benyttet seg av mentorordningen. 
-	2 deltakere gjennomførte mock-assessment i løpet av prosjektet, mens 4 deltakere hadde startet prosessen ved prosjektets avslutningstidspunkt. 
-	13 deltakere gjennomførte CV-vurdering før prosjektslutt, mens 4 deltakere hadde startet på denne prosessen. 
-	14 deltakere søkte midler til frikjøp og internasjonalisering.

Bruken av frikjøp- og internasjonaliseringstiltakene økte betydelig de siste 6 månedene, og har sannsynligvis sammenheng med at prosjektledelsen intensiverte arbeidet med å minne om, motivere og legge til rette.

Aksjonsforskning var et viktig element i KLOK, og forskergruppe besto av de fire førsteamanuensene Sigrun Svenkerud, Brit Bolken Ballangrud, Irmelin Drake og Jorun Ulvestad. Alle disse var deltakere i prosjektet, og sistnevnte var i tillegg prosjektleder. Ledelsen av forskergruppen gikk på omgang. 
Gjennom prosjektperioden fikk forskergruppen i KLOK antatt tre abstracts ved internasjonale konferanser, 1 vitenskapelig artikkel ble publisert og flere er under arbeid ved prosjektslutt.

KLOK-prosjektet ble avviklet drøye ni måneder før planen etter vedtak i Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN) om at KLOK-prosjektet handlet i strid med forbudet mot diskriminering i likestillingsloven §5, jf.§7.Metabetraktninger av de utfordringene dette skaper for BALANSE-programmet er lagt inn under overskriften "Meldinger til Norges forskningsråd" i denne prosjektrapporten.

Karriereløp mot faglige toppstillinger og forskningsledelse har inntil nylig vært en individuell og privatisert prosess ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), og kunnskap om hva som skal til for å bygge en karriere og skrive en opprykksøknad har fram til nå vært uklar og vanskelig tilgjengelig. 

HBV har gjennomført et forprosjekt, med tiltak som i stor grad ble rettet inn mot individnivået.

KLOK-prosjektet baserer seg på en analyse som viser at høgskolen har behov for å utvikle hensiktsmessig lederkultur, støttende strukturer og ny kunnskap på kollektivt nivå, slik at kvinnelige forskere kan hente nødvendig støtte, gjøre prioriteringer og arbeide målrettet mot professor- og dosentkompetanse. Instituttnivået er nytt ved HBV, og lederne på dette nivået vil gjennom KLOK-prosjektet få mulighet til å utvikle og systematisere kunnskap om utfordringene i et forskerkarriereløp.

Tiltakene i KLOK-prosjektet er i stor grad rettet mot organisasjonsnivået, men tar også sikte på kunnskapsutvikling på individnivå. Tiltakspoolen innebærer bl.a. lederutviklingsprogram i et kjønnsperspektiv, samlinger for kvinnelige forskere m.fl, medie- og formidlingstrening, nettverksgrupper, mentorordning, CV-vurderinger, frikjøp og prøveevaluering av opprykkssøknader.  

Det gjennomføres forskning på utvalgte problemstillinger og på lokale prosesser ved HBV.

Dette er et nyskapende OU-prosjekt, delvis basert på medvirkning og aksjonsforskning, og innrettet mot kunnskapsutvikling, kultur- og strukturendring innenfor en stor nyfusjonert høgskole fordelt på fire campus.

KLOK-prosjektet legger opp til utvikling av både forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, med formidling internt i HSN (HBV) og eksternt gjennom vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige tekster og rapporter, i tillegg til en antologi.

Det er etablert en referansegruppe. Den består av fire dekaner, prosjektleder, leder av forskergruppen og en kandidat i prosjektet . Etter at stillingen som prorektor ved HBV opphørte fra 1. januar 2016, vil prosjektet forankres i rektoratet ved at viserektor for forskning ved HSN trer inn i referansegruppen så snart denne stillingen blir besatt.HSN (

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Campaigns and Awareness- raising Strategies in Traffic safety

Tildelt: kr 1,4 mill.

Budsjettformål:

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Finansieringskilder

Temaer og emner