2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2008

2006

2005

2007

2004

Ukjent

Finansdepartementet

Diverse

Samfunnsvitenskap

Oslo

Vestland

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Mat og bioressurser

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Tilskudd

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Storbritannia

Italia

Finland

Forskerprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forskningssenter

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Arbeid

Velferd

Globale utfordringer

Marin

Demokrati, makt og styring

FNs Bærekraftsmål

WebData vil tilrettelegge for forskning på data fra det norske internett, tilsvarende tjenester som Nettbiblioteket og DH-lab fra Nasjonalbiblioteket for fysisk materiale. WebData vil altså gi forskere adgang til data som ikke er tilgjengelige i en infrastruktur i dag, men som det er et stort behov for.

Nasjonalbiblioteket har hentet og lagret data fra det norske internett siden slutten av 1990-tallet og sitter på enorme mengder med data. Dette materialet har man i liten grad kunnet tilgjengeliggjøre, blant annet fordi lovverket setter strenge krav til håndtering av personopplysninger i slike arkiver. Samtidig har den offentlige samtalen for en stor del flyttet seg til nettet, slik at det er blitt viktigere å kunne forske på data fra denne delen av offentligheten. I tillegg spiller data fra nettet en særlig rolle i arbeidet med kunstig intelligens og store språkmodeller. Skal norsk og samisk overleve i den digitale tidsalderen, trenger vi så mye data som mulig av høy kvalitet for å støtte opp under språkteknologi.

WebData skal derfor bygge en plattform for forskning på materiale fra nettet i tråd med gjeldende lovverk. Det vil gis åpen tilgang til materiale publisert av det offentlige og adgang for forskningsformål til materiale utgitt med og uten ansvarlig redaktør. Vi vil ta i bruk kunnskap om og verktøy for identifisering og vasking av personopplysninger for å klassifisere materiale og bygge et system for sikker tilgang.

Plattformen skal utvikles i tett samarbeid med forskersamfunnet. Vi vil gjennomføre en behovsstudie tidlig i prosjektet for å kartlegge hvilken funksjonalitet forskerne trenger (f.eks. visualisering av ordbruk over tid, uttrekk og analyse av hendelser) som igjen vil legge føringer for tilrettelegging av data. Prosjektet har som mål å styrke samiske språks representasjon. Vi vil gjennomføre en representasjonsstudie for å undersøke hvor godt samisk er dekket i nettarkivet og gjøre tiltak for å forbedre høstingen av samiskspråklig innhold.

The National Library of Norway, a major cultural heritage institution in Norway, joins forces with some of the most prominent research communities for language technology in Norway to create WebData, a national research infrastructure for web data. WebData will offer researchers access to the Norwegian Web Archive, hosted on-premises at the National Library of Norway. The infrastructure will first and foremost consist of a data platform featuring a general purpose search interface for web data from the Norwegian web (the .no top-level domain) from the last 25 years, allowing researchers to search and explore web pages, documents, transcribed audio/video and images.

The platform will implement a model of layered access, using automatic categorization and identification of personal information to open parts of the collection that would otherwise be closed due to regulatory policies, which is a major R&D challenge and one of the main reasons why the material is not available today. The web archive will further be scaled up according to the needs of researchers and underrepresented communities, e.g. allowing for quantitative analysis of web data and by increasing the coverage of Sámi web content. The infrastructure will contribute to research on Norwegian and Sámi language and culture and produce language resources, e.g. corpora for large language models, that help prevent domain-loss of these languages.

The project is highly interdisciplinary and aims primarily at researchers in the social sciences and humanities, but will also be relevant for e.g. computer science, medicine and law.

Norwegian research infrastructure for web data

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Store samfunnsdebatter de seneste årene har påvirket den offentlige samtalen om seksualitet, slik som #metoo-bevegelsen og diskusjoner rundt samtykkelovgivning. Noe som har hatt spesiell betydning for unge, er hvordan seksualiteten endres av digitale medier.

På den positive siden gir digitale medier nye muligheter for å lære om sex og for seksuell samhandling. Samtidig har det også blitt en ny arena for seksuell risiko. Fra et samfunnsståsted er det avgjørende å forstå hvordan dette dilemmaet knyttet til mulighet og risiko påvirker ungdoms seksuelle praksiser og eventuell utsatthet. I DIGISEX spør vi hvordan unge navigerer i et stadig mer komplekst seksuelt landskap.

For å øke vår forståelse av digitale medier som arena for ungdomsseksualitet, vil vi undersøke hvordan unge tar i bruk de nye mulighetene de har fått, samspillet mellom digital og fysisk seksualitet og hvordan digitale medier kan bidra til økt seksuell risiko. Ved å kombinere to eksisterende databaser bestående av høykvalitets kvalitative og kvantitative data om unges seksuelle praksiser er DIGISEX i en unik posisjon til å bidra med ny kunnskap om tematikken.

Prosjektet består av tre arbeidspakker. I den første vil vi undersøke hvordan unge forstår og «gjør» seksualitet i en stadig mer digital verden. I neste arbeidspakke retter vi blikket mot unges egen forståelse av dilemmaet mellom mulighet og risiko knyttet til digital seksualitet, samt den sosiale og kulturelle konteksten de forholder seg til. I den siste arbeidspakken undersøker vi ulike former for seksuell risiko som unge utsettes for, samspillet mellom fysiske og digitale former for risiko og hvordan dette varierer i ulike sosiale grupper.

Det overordnede målet med prosjektet er å øke vår forståelse av dilemmaet digitale medier har skapt for moderne ungdomsseksualitet: som en samtidig arena for mulighet og risiko.

Large-scale societal discussions have changed the sexual landscape recent years, such as the #metoo movement and public debates about consent laws. A shift that particularly has affected youth sexuality is how digital media plays into sexual relations. On a positive note, digital media offers new opportunities for learning about sex and sexual socialization. However, it has also become a new arena for sexual violations. From a societal perspective, it becomes crucial to understand how digital media’s simultaneous potential for opportunity and risk impacts youth sexual practices and the forms and scope of youth sexual violations. To shed light on this new arena for youth sexuality and sexual violations, DIGISEX will investigate how youths incorporate the new opportunities created by digital media in their sexual lives, the interplay between digital and physical sexuality, and whether new practices contribute to increased sexual risk. The study will contribute knowledge on this topic by combining analyses of two existing and high-quality datasets among Norwegian youth containing qualitative and quantitative data on youth digital sexuality and digital sexual violations. We start in WP1 by unpacking how youth conceptualize and perform sexuality in an increasingly digital world. In WP2, we home in on the dilemma between opportunity and risk concerning digital sexuality in the eyes of youths, as well as the socio-cultural context of sexual risk and violations. In WP3, we investigate different types of sexual violations to which youth are exposed, overlaps between physical and digital violations, and social variation in exposure. DIGISEX is led by early-career researcher Lars Roar Frøyland, who have previously documented a capacity of delivering high-quality research. The remaining research team consists of both early career and highly qualified scholars within youth research, sexuality, and sexual violations with strong track records in their respective fields.

Youth sexuality and sexual risk in a digital era (DIGISEX)

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

DARKLAX er den første tverrfaglige og transnasjonale rekonstruksjonen av lakseoppdrettets historie i Chile. Vi forsøker å forklare hvordan et avsidesliggende og fattig sted sør i Chile ble et globalt knutepunkt for eksperimentering med sosiale, miljømessige, vitenskapelige og diskursive teknologier som har formet verden det siste femti år. Vi spør hvordan forsøkene på å gjøre oppdrettslaks til en handelsvare søkte å løse et utall utfordringer, fra å diversifisere kaloriinntaket til å forhindre overfiske, og til syvende og sist skapte nye problemer som er kjernen i det antropocene. Et sentralt spørsmål vi stiller, er hvilken rolle begrepet «bærekraft» og praksisene som er knyttet til det, spiller i denne prosessen.
DARKLAX er et historisk prosjekt som arbeider med en rekke ulike innfallsvinkler, fra marinbiologi for å forklare laksens liv i og utenfor oppdrettsanleggene, til antropologi og historiefortelling for å forstå hvordan mennesker opplever forholdet til en natur som er mer enn menneskelig. Like viktig er det at vi ser på lakseoppdrett som et iboende transnasjonalt objekt som omfatter norsk teknologi, brasiliansk soya, japanske forbruksmønstre eller argentinske miljøendringer som definerende trekk ved næringen. Som studieobjekt er ikke lakseoppdrett en nisje eller en anomali: I dag er akvakultur den raskest voksende sektoren innen matproduksjon. Den omsetter for rundt 300 milliarder dollar og sysselsetter tjue millioner mennesker på verdensbasis. Oppdrettsfisk står i dag for halvparten av verdens matproduksjon, et tall som bare forventes å øke, noe som i sin tur vil øke dagens miljøutfordringer.
I sentrum for disse endringene står Norge, den største produsenten av oppdrettslaks og den største investoren i Chile. DARKLAX undersøker hvordan Norge har endret seg underveis. Vi analyserer spesielt hvordan ekspansjonen i Chile gjenspeiler Norges større påvirkning på verdensbasis, i den globale økonomien og i utnyttelsen av naturressurser utenfor landets grenser.

The explosive development of the salmon farming industry in Chile, buttressed by massive Norwegian investment, has been hailed as an enormous success. Today, Norway produces 1,600,000 tons of farmed salmon annually, while Chile produces 695,000 tons; at any given moment, there is more biomass of farmed salmon than the rest of farmed animals combined in each country. Huge economic, social, and environmental benefits characterize this “Blue Revolution” that brings cheap, healthy protein to a booming world population: at least that is how it has appeared on the surface. 
However, recent research reveals a darker side to Chilean salmon farming and the role of Norway as its largest investor and inspiration. So-called sustainable practices turn out to decimate nature; local and indigenous populations protest problematic business practices; and the fish itself suffers disease and worse. The explosive development of salmon farming in Chile has turned out to be an unchecked experiment in an open-air laboratory, with catastrophic consequences whose full effects need to be studied. 
DARKLAX's main research question is threefold: 
1) What are transformations associated with the growth of the salmon farming industry in Chile since the 1970s?;
2) How do these transformations provide insights into the future of salmon farming and into the relation between human and larger-than-human nature at large?; and 
3) What is the role of Norway in this history?
In pursuing this question, DARKLAX develops the first socio-environmental history of Chilean salmon farming from an interdisciplinary and transnational perspective. It tests a bold hypothesis: that the rise and fall of salmon farming in Chile is both defined by and advances new arguments for three central characteristics of the Anthropocene era: 
1) the breakdown of the relation between technology and nature; 
2) the collapse of the concept of “sustainability”; and 
3) the absolutely global effects of localized biocommodification.

The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030)

RURALEX addresses the cumulative crisis of environmental expertise across rural Europe and investigates how this relates to broader processes of societal disenfranchisement. In recent years, many rural parts of Europe have struggled with the local effects of large demographic and associated ecological changes, including human out-migration and the abandonment of traditional forms of agriculture and other nature-based livelihoods. These shifts have led to significant losses in what we refer to as “environmental expertise”: loss of knowledge of the land, loss of important traditional practices, loss of tacit expertise about local environments, loss of cultural knowhow. This crisis is at once intangible and deeply impactful. RURALEX will address those profound changes in socio-ecological knowledges and practices, held by both scientific “experts” and lay persons, through long-term ethnographic engagement and deep mapping tools that will be developed collaboratively by the project partners. The project will determine what is being lost and its impact, how these changes take place, and what processes might be put in motion to ensure that local knowledge is adequately valued at the policy-making level. To do so the project draws on multispecies perspectives grounded in anthropology, history, literary, cultural and sound studies, and the environmental humanities. 

RURALEX is a consortium of six universities in Finland, Estonia, Romania, the UK, and Spain, beside Norway, and comparative and collaborative methods will be employed throughout the project.

Knowledge in Crisis: The Dynamics of Environmental Expertise amidst Rural Change

The FOSTERLANG project aims to have a transformative effect on how minoritised languages are protected, used and promoted in Europe in the context of the competitive societal dynamic between dominant and non-dominant languages. This will be achieved by developing evidence-based diagnostics of the minority-language condition and by suggesting strategic and technologically informed initiatives to protect and enhance their socio-economic position. The project consortium brings the cross-cultural, multidisciplinary expertise of 14 participating organisations in an ambitious partnership of intellectual enquiry on key societal aspects of protecting the EU linguistic diversity. Its members combine strengths and expertise in sociolinguistics, social anthropology, education and pedagogy, language planning, digital innovation, computer science, public policy and language revitalisation. The partners will work in tandem to develop a new societal and institutional dispensation by which minoritised language communities will catalyse their contested linguistic capital to counteract the socio-political and economic forces which continue to undermine a sustainable future for Europe’s linguistic minorities and migrants. The work packages are centred on fostering linguistic capital not only from the perspective of protecting Europe’s multicultural diversity, but also to indicate how linguistic capital can enhance other components of human capital, such as economic, demographic and health-related well-being. The project aligns with strategic priorities of EU and the Horizon Europe programme in fostering societal coherence of different linguistic communities living in their shared spaces. The major outcome will be a Linguistic Capital Road Map which will set out a substantive set of recommendations for the short, medium and long-term on effective and meaningful strategies for fostering Europe’s linguistic capital and for safeguarding grassroots multilingualism.

Fostering Linguistic Capital: A Roadmap for Reversing the Diversity Crisis and Activating Societal Benefits in Europe

Mellom 1820- og 1930-åra innvandra meir enn 850 000 nordmenn til USA. Mange etablerte og busette seg i norsktalande lokalmiljø, særleg i den øvrige delen av Midtvesten. Som fylgje av dette har norsk vorte tala som heimespråk, eller arvespråk, i desse miljøa i over hundre år. På grunn av omfattande endringar i det amerikanske samfunnet på 1900-talet er dagens vaksne amerikanorsktalarar blant dei siste som har tileigna seg norsk som born og brukt det heime og i det lokale samfunnet. Denne historia om intens språkkontakt har forma dei lokale, amerikanske varietetane av norsk. Dette prosjektet, Nordamerikanorsk tonelag i kontakt (North American Norwegian Tonal Accents in Contact), undersøkjer innverknaden tospråklegheit har hatt på utviklinga av det amerikanorske lydsystemet, med fokus på rolla tonelag spelar i grammatikken til arvespråket, og korleis tonelaget og grammatikken over tid har endra seg hjå den amerikanske diasporaen av norsktalarar.

Between the 1820s and 1930s over 850,000 Norwegians immigrated to the United States. Many of them settled in Norwegian-speaking communities, especially in the American Upper Midwest. As a result, Norwegian has been spoken as a home language, or heritage language, in these communities for over a century. However, present-day American Norwegian speakers are among the last generation of individuals to have acquired the language as children and to have used it at home and throughout their communities. The history of intense language contact has nonetheless shaped the local, American varieties of Norwegian. This project, North American Norwegian Tonal Accents in Contact, examines the impact of bilingualism on the American Norwegian prosodic system, with an eye to the role that tonal accents play in the heritage language grammar and whether it has changed among the American diaspora of Norwegian speakers.

North American Norwegian Tonal Accents in Contact

Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. mellom Norge og Frankrike fordelt på år

Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. mellom Norge og Frankrike fordelt på fylker

Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. mellom Norge og Frankrike fordelt på fagområde

Professor

Geffen, Audrey   Aurora 2007-2008 Fransk-norsk forskerutveksling

Grunnbevilgning - RURALIS

Grunnbevilgning - Telemarksforsking

Ingen endringer. Prosjektet ser likt ut som planlagt.

I dette prosjektet skal det, i samarbeid mellom kandidaten og lærere ved to til tre ungdomsskoler, utvikles nye arbeidsmetoder for tilrettelegging av leseopplæringen i engelsk for nyankomne minoritetsspråklige elever i det ordinære klasserommet. Disse skal først prøves ut av kandidaten ved egen skole i en utprøvingsfase, før de deltakende lærere prøver ut metodene.  
Dette vil være et kvalitativt, praksisnært prosjekt, der både kandidaten og lærere er delaktige, noe som skal gi overføringsverdi til undervisningspraksis. Det vil brukes en aksjonsbasert tilnærming der datainnsamlingen gjennomføres i flere faser; planlegging, gjennomføring og etterarbeid. 
Den første fasen dreier seg om å samle informasjon ved hjelp av klasseromsobservasjoner, intervjuer av delaktige lærere og elever, samarbeid, planlegging og utprøving av arbeidsmetoder av kandidaten. Gjennomføringsfasen består av å innhente informasjon ved hjelp av intervjuer og samtaler med lærere før og underveis, klasseromsobservasjon av undervisning, samt intervju med elever. I etterkant samles informasjon om arbeidsmetodene inn via intervjuer av deltakerne, både lærere og elever. Arbeidsmetoder oppsummeres og erfaringer og refleksjoner deles. Avhandlingen vil publiseres som tre artikler; (1) erfaringer, kunnskap og ressurser knyttet til undervisning av nyankomne elever og hvordan gjøre nytte av dette i leseopplæring i det heterogene klasserommet (2) læreres erfaringer knyttet til samarbeid med, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg; erfaringer og kunnskap knyttet til lærerrollen i møte med nyankomne elever (3) de nyankomne elevenes erfaringer knyttet til deltagelse i prosjektet.

Tilrettelegging  i språklig heterogene klasserom for at nyankomne minoritetsspråklige elever kan utvikle gode leseferdigheter i engelsk.

Dette prosjektet fokuserer på hvordan digitale audiovisuelle plattformer bidrar til å endre den sosiale og kulturelle dynamikken i Europa i en tid der digitale plattformer gir tilgang til film og fjernsyn fra hele verden. DIGISCREENS spør hvordan de økte mulighetene for publikum til å se audiovisuelt innhold fra et stort geografisk mangfold påvirker (a) konstruksjonen av identitet og forståelsen av den andre gjennom globale, men likevel kulturspesifikke medieringer av kjønn, rase, klasse, seksualitet og andre sosiale aspekter, og (b) forhandlingen av demokratiske verdier som likhet, inkludering og solidaritet. Derfor undersøker vi også hvilken rolle strømmeaktører og offentlige TV-aktører spiller i produksjonen og distribusjonen av audiovisuelt innhold og deres sosiale verdier.

Ved å undersøke distribusjon, representasjon og resepsjon i Norge, Sverige, Frankrike, Spania og Litauen diskuterer dette prosjektet hvordan transnasjonal distribusjon og konsum av audiovisuelt innhold skaper sosiale møter og en følelse av global integrasjon. Det vil også problematisere hvordan dette løftet om å skape felles demokratiske verdier og identitetsmodeller er betinget av ulike nasjonale distribusjonspolitikker og individualiserte algoritmer som styrer kommersielle plattformer, noe som potensielt kan skape «filterbobler» i konsumet av film og TV.

DIGISCREENS er et tverrfaglig prosjekt som knytter sammen studier av distribusjon, resepsjon og representasjon i lys av de siste tiårenes politikk for økt mangfold og inkludering på skjermen. Prosjektet kombinerer metoder fra medievitenskap, kultur- og politisk analyse, etnografi, litteratur og psykologi, og forsker fra Norge, Sverige, Spania og Litauen. Hovedmålet er å bidra til å forstå hvordan strømmeinnhold former ulike sosiale og kulturelle gruppers oppfatning av roller, rettigheter og demokratisk deltakelse i dagens Europa.

At a time when streaming platforms provide access to film and television from all over the world, DIGISCREENS focuses on how these platforms contribute to transform social and cultural dynamics in Europe. The project asks how the increased possibilities for audiences to watch audiovisual content from a great geographical diversity affect our construction of identity and understanding of the other, as well as our negotiation of democratic values such as equality, inclusion, and solidarity. 

DIGISCREENS is a transdisciplinary project that studies film and TV distribution, reception, and representation in the light of the last decades’ policies for increased diversity and inclusivity on screen. In particular, we problematise how European distribution policies and individualised algorithms govern public and commercial platforms, creating both “filter bubbles” and a promise of common democratic values and models of identity.

By investigating digital film and TV distribution, representation, and reception in Norway, Sweden, France, Spain and Lithuania, this project discusses how transnational distribution and consumption of audiovisual content may create social encounters and a sense of global integration. By combining methodologies from media studies, anthropology, literature, cultural and political analysis, we compare how members of different social and cultural groups perceive their roles, rights and democratic participation in contemporary Europe.

Identities and Democratic values on European digital screens: Distribution, reception, and representation

Den femte Memoarkonferansen er viet intervju av og med vanlige folk, og årets tittel er «Lytt! Hvem får fortelle historien vår?». Konferansen søker å fremheve kulturarvens betydning for menneskerettigheter og demokrati, og vi gjør dette ved å fokusere på menneskers rett til å delta i og dra nytte av sin egen kulturarv. Høydepunktet blir derfor lørdagen som er viet deling av prosjekt og opptak fra hele landet. Det er en åpen dag hvor alle som ønsker kan delta, og vi tar i bruk hele Bergen offentlige bibliotek for å huse foredrag, filmer og stands. Det blir også satt av egne rom til å utvikle nye prosjektsamarbeid mellom frivilligheten, ABM- og forskningssektoren, universitet,- og høgskoler.
Før lørdagen har vi to dager med innledere fra flere land og presentasjon av ulike folkeforskningsprosjekter. 
Dag 1: GDPR. Denne dagen inviterer vi til ulike diskusjoner rundt publisering, deling og produksjon av muntlig historie. Vi tar utgangspunkt i Lisa Randisi fra Museum of London sin påstand om at “the (GDPR) default is wrong”. Ifølge Randisi har innføring av nye GDPR regler ført til at flere samlinger har blitt stoppet og fjernet fra internett, men samtidig tolkes de samme reglene ulikt i ulike land. Hvem bestemmer hva som skal deles, hvem vil vi verne med GDPR, og fra hva? 
Dag 2: Beredskap og demokrati. På bare et par år har vi levd gjennom en pandemi, et terrorangrep og store klimaendringer. Muntlig historie kan ikke bare være minner fra før i tida, vi må også tenke fremover! Hvordan bygger vi gode rutiner for beredskap i det frivillige kulturvernet? Hvordan intervjuer man sårbare mennesker, hva må man ta hensyn til, og hva slags informasjon samler man gjennom gjentakende intervju? 
Dag 3: Festival! Dette er dagen for å dele prosjekter og sette opp nye samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer, bibliotek, museum, arkiv og frivilligheten. Alle som ønsker kan vise frem sitt prosjekt og søke nye samarbeidspartnere gjennom en festivaldag på Bergen offentlige bibliotek.

Lytt! Hvem får fortelle historien vår?

FREE-prosjektet består av tre arbeidspakker som fokuserer på ulike aspekter av frihet, ansvar og økonomisk atferd.

Arbeidspakke 1 (WP1): Persepsjon av det frie valg
WP1 undersøker hva folk i befolkningen generelt anser som frie valg og når de holder andre personlig ansvarlige for sine valg. Pakken har startet opp tre delprosjekter:

WP1.1 Positiv og negativ frihet: Dette prosjektet studerer to ulike former for frihet – positiv og negativ – og undersøker i hvilken grad et representativt utvalg i USA verdsetter de ulike formene. Den første datainnsamlingen er gjennomført, og analysene pågår.

WP1.2 Sosial tilhørighet og autonomi: Prosjektet undersøker sammenhengen mellom sosial tilhørighet og individuell autonomi for å teste om disse faktorene fungerer som motsetninger eller komplementerer hverandre. Her er også en første datainnsamling gjennomført.

WP1.3 Uærlig atferd og gruppeidentitet: Dette prosjektet studerer hvordan gruppeidentitet påvirker forekomsten av uærlig atferd, ved å variere identiteten til den som økonomisk rammes av eventuell uærlighet. En første datainnsamling er gjennomført.

Arbeidspakke 2 (WP2): Frihet versus rettferdighet
WP2 fokuserer på hvordan hensynet til frihet og personlig ansvar påvirker holdninger til ulikhet og omfordelingspolitikk. Pakken har startet opp tre delprosjekter:

WP2.1 Cancel the Deal?: Dette prosjektet, som allerede er akseptert i Management Science, ser på folks vilje til å kansellere frivillige avtaler for å oppnå en mer rettferdig fordeling.

W2.2 Free to Help: Prosjektet samler inn eksperimentelle data om hvordan folk vurderer andres frihet til å hjelpe noen de ønsker, sett opp mot ønsket om å eliminere flaksbasert ulikhet. Datainnsamlingen er fullført, og artikkelen er under skriving.

WP2.3 Challenging the Pareto Principle: Dette studiet ser på hvordan folk vurderer risiko og ujevne utfall (ex post ulikhet) når de står overfor risiko i sosiale situasjoner. Datainnsamling er fullført, og analysen pågår.

 Arbeidspakke 3 (WP3): Paternalisme og økonomiske valg
WP3 studerer avveiningen mellom individuell frihet og samfunnets beste, med fokus på paternalistiske tiltak. Arbeidspakken inneholder flere delprosjekter:

WP3.1 Frihet versus velferd: I dette prosjektet undersøkes hvordan valgfrihet kan føre til «gratispassasjer»-atferd i gruppesituasjoner, hvor individer maksimerer egen inntjening på gruppens bekostning. En pilotstudie er nylig gjennomført.

WP3.2 Selvbinding og prestasjon: Dette prosjektet studerer effekten av «selvbinding»-strategier (pre-commitment) på prestasjonsinnsats, samt hvordan individuelle forskjeller i selvkontroll påvirker aksept for en paternalistisk strategi. Artikkelen er sendt til fagfellevurdering.

WP3.3 Paternalism Across the World: Data på paternalistiske preferanser fra 58 land er samlet inn, og et utkast til artikkel er skrevet.

WP3.4 Targeted Paternalism: Prosjektet undersøker folks vilje til å begrense noens frihet til å velge dersom andres frihet ikke begrenses. Datainnsamling er fullført.

Videre arbeid: Alle arbeidspakker har gjort betydelige fremskritt i datainnsamling og analyse, og flere av prosjektene er klare for publisering eller er under fagfellevurdering. I kommende periode vil vi fortsette arbeidet med å publisere og videreutvikle funnene fra de enkelte prosjektene. En phd-student er knyttet til prosjektet og ytterligere to vil knyttes til prosjektet neste høst.

FREE consists of three work packages. The first work-package, WP1: Perceptions of free choice, provides ground-breaking studies of what people in the general population view as a free choice and when they holdothers personally responsible for their choices. This work-package includes a combination of survey experiments and incentivized behavioral experiments, designed to establish under what conditions people are viewed as having the freedom to choose and the implications of these perceptions for the attributions of personal responsibility. 

The second work-package, WP2: Freedom versus fairness, involves ambitious studies of how considerations of freedom and personal responsibility affect the willingness to accept inequality and attitudes to redistributive policies. In Western societies, there is an inherent tension between the liberal ideal that individuals should have the freedom to pursue their own idea of the good life and the egalitarian ideal that inequalities due to luck are unfair and should be eliminated. This work package will provide a comprehensive analysis of how the ideal that people should be free to pursue their own idea of the good life - and help those they care about - shapes individual distributive behaviour and its implications for redistributive policies. 

The third work-package, WP3: Paternalism and economic choices, introduces a truly novel approach to research on paternalism. FREE will use survey’s experiments and incentivized behavioral experiments to study how concerns for the freedom to choose is traded off against concerns for individual welfare and how this trade-off affects the support for paternalistic interventions in society. 

FREE will conduct a global study across 80 countries to shed new light on the striking differences in attitudes to inequality and paternalistic policies across the world.

The Freedom to Choose

IS-AUR-Samarb.progr. mellom Norge og Frankrike

Geffen, Audrey Aurora 2007-2008 Fransk-norsk forskerutveksling

Tildelt: kr 25 000

Budsjettformål:

IS-AUR-Samarb.progr. mellom Norge og Frankrike

Finansieringskilder

Temaer og emner