Den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk

I en surveyundersøkelse gjennomført i barnehager i sju fylker høsten 2009 er det lagt særlig vekt på å kartlegge profesjonsutøveres arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier, og en del kontekstuelle forhold for pedagogisk virksomhet, f.eks. hv ilke språk som er representert, hvordan barnehagen arbeider med språk og kartlegging av språk, hvilket innhold som presenteres i strukturerte aktiviteter, personalets utdanning og språk, og foreldresamarbeid. Resultatene viser at det i alle kommuner i de sju fylkene finnes minoritetsspråklige barn i barnehage, men få barn med flere språk i hver barnehage. Omtrent 80 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehager i rurale områder, har enten polsk, somalisk, arabisk eller somalisk som morsmål. Undersøkels en viser videre at informasjon fra personalet til foreldrene om hvordan barnet har det i barnehagen oftest gis muntlig i den daglige kontakten og i konferansetimer. Informasjon til foreldrene om barnehagens virksomhet generelt skjer oftest i de daglige mø tene, men her benyttes det skriftlig informasjon og foreldremøter i tillegg. Tilbakemeldinger og synspunkter fra minoritetsspråklige foreldre på barnehagens virksomhet skjer helst gjennom muntlig daglig kontakt, men flertallet av respondentene mener de ik ke kjenner de minoritetsspråklige foreldrenes mål med oppdragelsen godt nok eller har tilstrekkelig kjennskap til barnets aktiviteter og erfaringer utenom barnehagetida. Foreldrenes manglende kompetanse i norsk språk oppleves som den største utfordringen i samarbeidet, sammen med ulikhet i verdier og oppdragelsespraksis mellom hjemmet og barnehagen. Foreldreintervjuer viste at deres hovedbegrunnelser for å ha barna i barnehagen er at de skal lære norsk, bli forberedt til skolestart, få venner og møte nors ke barn, men noen var bekymret for at det kunne foregå kristen forkynnelse i barnehagen, og det var svært viktig for dem at deres regler med hensyn til mat ble respektert. Et flertall av de pedagogiske lederne var enige i at de minoritetsspråklige foreldr ene trenger alternative måter å samarbeide med barnehagen på, selv om et stort flertall også mener at minoritetsspråklige foreldre bør tilpasse seg barnehagens regler og rutiner så raskt som mulig. Et sentralt funn er at det bare er 3 prosent av profesjon sutøvere i undersøkelsen som har fordypning i flerkulturell pedagogikk eller liknende, noe som synes å gjenspeile seg i praksisen. Fraværet av minoritetsspråkene i de pedagogiske praksiser er slående. Det ser ut til at norsk dominerer, både når det gjelde r kulturelle uttrykk og innhold, og når det gjelder språk. Bare et fåtall av barnehagene hadde tospråklige medarbeidere i personalgruppa. Det ser videre ut til at styreres utdanningsbakgrunn i flerkulturell pedagogikk har betydning for den pedagogiske pra ksisen barn og foreldre møter i barnehagen. I et delprosjekt som handlet om samarbeid mellom barnehagen og foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn, ble det i to barnehager arbeidet med å gjøre barnehagens pedagogikk mer eksplisitt for foreldrene. Den e ne barnehagen arbeidet med to prosjekter, ett om tilvenning av ett barn på småbarnsavdeling og ett om adventstida i barnehagen. Den andre barnehagen arbeidet med å utvikle både det formelle og det uformelle samarbeidet med foreldrene ved hjelp av foto. Et annet delprosjekt hadde fokus på interaksjoner i lek mellom barn med etnisk minoritets- og majoritetsbakgrunn i barnehagen. Resultatene viser at de interetniske møtene i lek ser ut til å utfolde seg innenfor en majoritetskulturell referanseramme, men at barna viser liten synlig motstand mot dette. Deltakelse på interetniske lekearenaer gir barna en mulighet til å utvikle sosiale bånd på tvers av etnisk bakgrunn, men det synes å være store variasjoner mellom barna hvor ofte de deltar på disse arenaene. Den verbale kommunikasjonen i de interetniske lekesituasjonene foregår på norsk, men mange situasjoner synes likevel å forløpe med minimal verbalspråklig kommunikasjon. Lekesituasjonene er komplekse og mangesidige, men har ofte fokus på fysisk aktivitet. I noen utvalgte situasjoner kan imidlertid samspillet på de interetniske lekearenaene beskrives som preget av likeverdighet og stor grad av hengivenhet til samværet. Vilkår som synes viktige for hvordan barnas interetniske møter utvikler seg, er hvilke i nnholds- og formelementer som aktualiseres, samt verdsettingen av bestemte lekegjenstander. Videre er verdien av fysisk og kommunikativ kapital viktig, sammen med betydningen av å framvise initiativ og mot. I et aksjonsforskningsprosjekt basert på den ne typen observasjoner arbeidet en av barnehagene med å utvikle lekens kvalitet gjennom ulike prosjekter. Disse er presenteret i egen rapport fra aksjonsforskningsprosjektet. Barnehagen rapporterer forøvrig at personalet er blitt mer oppmerksom på det som skjer i leken, noe som har ført til at det reflekterer mer over sin egen rolle i forhold til leken.

Prosjektet tar utgangspunkt i den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og dens føringer i forhold de minoritetsspråklige barna og det inkluderende fellesskap. Offentlige meldinger og sentrale tiltak innebærer et skjerpet lys på barnehagens betydning når det gjelder å fremme de minoritetsspråklige barnas språkferdigheter før skolestart. Dette gir særskilte utfordringer for barnehagenes praksis i de mer landlige kommunene. Mye av den kunnskapen og erfaringene om den flerkulturelle barnehage i Norge, er i vesentlig grad hentet fra en urbanpreget kontekst der befolkningsandelen med innvandrerbakgrunn er relativt stor. Barnehager utenfor storbyer har andre forutsetninger, muligheter og hindringer når det gjelder å møte de minoritetsspråklige bar nas læringsbehov. Spørsmål knyttet til barnehagens språkmiljø, leken som samhandlingsarena på tvers av språk- og kulturskiller, barnehagens personorienterte innhold/voksenrollen og samarbeidet barnehagen/hjem står sentralt. Tematisk ligger prosjektet inne nfor to av programplanens forskningsområder: Barnehagens innhold og barns læring og utvikling (område 1) og Barnehagens som organisasjon. Forskningsmetodisk vil hvert tema bli belyst både gjennom en kvantitativ breddestudie og gjennom et kvalitativ dybdes tudie. Gjennom samarbeidet med prosjektets brukergruppe/-barnehager vil dybdestudiene inngå i prosjektets utviklingsfase og ha preg av aksjonsforsk-ning.