2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Nærings- og fiskerid

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Forsvarsdepartemente

Diverse

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Møre og Romsdal

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Nettverkstiltak

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Enabling the next generation in search of blood cancer cures

The CarrerasPathfinder program is new a world-wide unique doctoral program that covers the entire spectrum of research and innovation in blood cancers from understanding disease biology to the implementation of novel processes in the clinical practice. The program will fund 14 excellent Doctoral Candidates (DCs) for a period of 48 months. DCs will perform collaborative PhD projects involving associated partners from different sectors, countries, and disciplines through secondments. DCs will improve their research capacity and transferable skills through high-quality supervision arrangements and a tailored training program.

The program has been designed and will be hosted by the Josep Carreras Leukaemia Research Institute (IJC) which is the first European non-profit institute exclusively devoted to blood cancers. By answering the European needs for human resources, it is fully aligned with the 13 recommendations of the EU Cancer Board’s Draft Mission  and the Europe’s Beating Cancer Plan (2021). The CarrerasPathfinder program has a strong triple-I dimension of internationality, inter-sectorality and interdisciplinarity in training, networking, co-supervision and research. Its specific objectives are:
•	To develop an excellent doctoral program in blood cancer research conceived as a pilot for a permanent international doctoral program
•	To equip DCs with a unique skill set boosting effectiveness and innovation capacity. 
•	To promote DCs’ career development and increase their employability in different sectors.
•	To establish the IJC as a European reference for research and training in blood cancers.
•	To provide Europe with a new generation of researchers able to address unmet needs and societal challenges of blood cancers.
•	To contribute to structuring the European research area by collaborating and synergizing with other European key opinion leaders.



Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Midlene fra KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II fordelt på år

Midlene fra KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II fordelt på fylker

Midlene fra KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II fordelt på fagområde

Professor

Steady-state isotopic transient kinetic analysis (SSITKA) has proved to be a powerful technique for studying heterogeneously catalyzed reactions. SSITKA combines steady-state and transient techniques provided that no isotopic effects occur. The technique allows determination of the true turnover frequency of the active site decoupled from the site coverage. By steady-state experiments only the product of the rate constant and the site coverage is determined.

From the analysis of experimental SSITKA data only average rate constants can be determined. However, the application of more sophisticated approaches can yield reactivity distributions based on the measured transients. The reactivity distribution can give important information of the active surface
 
The present proposal deals with the use of the steady-state isotopic transient kinetic analysis (SSITKA) to study surface reactions. Initially, the focus will be on hydrogenation of CO on supported Co catalysts by switching between 12CO and 13CO. 

It is  also proposed to expand the transient studies to include partial oxidation of methane or ethane using  labelled oxygen In this case the reactivity of surface oxygen can be determined.

Transient kinetic studies (SSITKA) of catalytic reactions

PES-bevilgningen er et viktig bidrag for å videreføre satsningene Møreforsking har etablert for deltagelse i europeiske forskningssamarbeid. Prosjektet vil støtte opp instituttets mobilisering og deltagelse i EUs rammeprogram gjennom; 1) utvikling av søknader til utlysninger i Horisont Europa og randsoneprogram for 2023 og 2024, 2) posisjonering for å bygge nettverk og allianser, 3) intern kompetanseheving.

Møreforsking (MF) er et regionalt forankret forskningsinstitutt som utfører forskning og utvikling innenfor både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelige områder. Våre forskere leverer forskning og innovasjon i nært samarbeid med industri og offentlig sektor, samt nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. MF har tre forskningsgrupper med følgende tematiske satsinger: Logistikk har ekspertise på supply chain management, analyser og optimering av verdikjeder, bærekraftige forretningsmodeller og sirkulærøkonomi; Bærekraftig hav og kyst forsker på problemstillinger tilknyttet kystsonen, herunder kartlegging av naturtyper, bærekraftig havbruk og fiskeri, menneskelig påvirkning på økosystem og biodiversitet; mens Sjømatforedling driver forsknings- og utviklingsarbeid for totalutnyttelse av marint råstoff med god kvalitet og høy verdi. Felles for forskningen MF utfører er en tverrfaglig tilnærming for å finne bærekraftige løsninger på sentrale samfunnsutfordringer som bidrar til verdiskaping lokalt, nasjonalt og globalt. 

Gjennom deltakelse i europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeid kan MF bidra til å løse utfordringer samfunnet står overfor og styrke sin kvalitet og relevans i forskningen. Prosjektet vil støtte opp instituttets mobilisering og deltagelse i EUs rammeprogram, både gjennom intern kompetanseheving, posisjonering og nettverksbygging og utvikling av konkrete søknadsløp til HEU-utlysninger for 2023 og 2024. Instituttets EU-rådgiver koordinerer arbeidet i samarbeid forskningsledere og er ansvarlig for å følge opp aktivitetene som er satt opp.

PES rammebevilgning for Møreforsking 2023-2024

PES-bevilgningen vil være et viktig bidrag for å videreføre satsningene Møreforsking har etablert for deltagelse i europeiske forskningssamarbeid. Prosjektet vil støtte opp instituttets mobilisering og deltagelse i EUs rammeprogram gjennom; 1) utvikling av søknader til utlysninger i Horisont Europa og randsoneprogram for 2021 og 2022, 2) posisjonering for å bygge nettverk og allianser, 3) intern kompetanseheving. Instituttets EU-rådgiver koordinerer arbeidet i samarbeid forskningsledere og er ansvarlig for å følge opp aktivitetene.

Møreforsking (MF) er et regionalt forankret forskingsinstitutt som utfører forsking- og utvikling innenfor både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelige områder. Våre forskere leverer forskning og innovasjon i nært samarbeid med industriklynger i regionen, offentlig sektor, samt nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner. MFs forskningsområder er tilpasset regionens ulike behov, både i privat og offentlig sektor. Gjennom deltakelse i europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeid kan MF bidra til å løse utfordringer samfunnet står overfor og styrke sin kvalitet og relevans i forskningen. Prosjektet vil støtte opp instituttets mobilisering og deltagelse i EUs rammeprogram, både gjennom intern kompetanseheving, posisjonering og nettverksbygging og utvikling av konkrete søknadsløp til HEU-utlysninger for 2021 og 2022. Instituttets EU-rådgiver koordinerer arbeidet i samarbeid forskningsledere og er ansvarlig for å følge opp aktivitetene som er satt opp.

PES rammebevilgning for Møreforsking 2021-2022

Møreforsking Ålesund AS (MFÅ) driver forskning i tett samarbeid med marint næringsliv. Nærheten til rike marine ressurser kombinert med sterke tradisjoner innen fangst, foredling og eksport av sjømat, gjør regionen til en ledende aktør innenfor marine næringer. MFÅs forskning er forankret i regional industri og kompetanse og MFÅ har gjennom en årrekke arbeidet med forskning langs den marine verdikjeden fra hav til bord. Forskningen i MFÅ har som mål å bygge tettere bånd mellom aktørene i den marine verdikjeden og oppnå så rasjonell og kostnadseffektiv råvareproduksjon som mulig med fokus på matsikkerhet og bærekraft. Forskningen er rettet inn mot et internasjonalt marked, og utfordringene næringene møter dreier seg nettopp om de globale utfordringene som er adressert i H2020. 
MFÅ har de siste årene brukt betydelige ressurser på mobilisering og deltagelse i H2020, både gjennom faglig utvikling, nettverksbygging og medvirkning i søknadsskriving. Dette arbeidet ønsker MFÅ å videreføre, med særlig fokus på fagområder innen; bioøkonomi, bærekraftige økosystem og nye marine ressurser. Aktiv deltakelse i europeiske prosjektsamarbeid bidrar til at MFÅ og den marine sektoren kan ligge i internasjonal forskningsfront innen sine prioriterte områder.
I tillegg til initiering av prosjektsøknader mot siste del av Horisont 2020, vil det i det i det kommende året være viktig å posisjonere seg og bygge kompetanse mot det kommende rammeprogrammet Horisont Europa. MFÅ viderefører sitt kontinuerlige arbeid med posisjonering av instituttet, både gjennom aktiv deltagelse på internasjonale konferanser, deltagelse i europeiske nettverk og gjennom initiativ til nye samarbeid både med næringslivet og FoU-aktører.

PES2020 rammebevilgning for Møreforsking Ålesund mot H2020: Næringsrettet forskning og innovasjon innen marin sektor

Horisont 2020 NORDVEST har bidratt til økt kunnskap og deltakelse i EU-prosjekter i Møre og Romsdal. Nettverket har etablert nye samarbeidsstrukturer og utviklet nye arenaer for å dele erfaringer og utvikle prosjekter.  EU-nettverkets aktiviteter har bidratt til regional kompetansebygging og mobilisering gjennom koordinert innsats i forhold til informasjonsdeling, synliggjøring av mulighetene for regionale aktører og oppfølging av konkrete prosjektsøknader. Møre og Romsdal har gode forsknings- og utdanningsmiljøer og et sterkt, globalt rettet næringsliv, særlig innen marin og maritim sektor. Nettverkets prioriterte satsningsområder var innovasjon og verdiskapning knyttet til hav, bioøkonomi og muliggjørende teknologier.  
EU-nettverket har lagt til rette for økt tverrsektorielt samarbeid i regionen, og inkluderte regionens forsknings- og utdanningsmiljø, næringslivet representert gjennom klyngeprosjektene og ulike virkemiddelaktører.  
H2020 NORDVEST vil gjennom langsiktig kompetanseheving og målrettet informasjonsdeling sikre at regionen er godt posisjonert for deltagelse i Horisont Europa.

Horisont 2020 NORDVEST skal arbeide for økt kunnskap og deltakelse i EU-prosjekter i Møre og Romsdal. Nettverket vil arbeide for å etablere nye samarbeidsstrukturer og arenaer for å dele erfaringer og utvikle prosjekter. Nettverket skal stimulere og støtte miljøene til økt europeisk samarbeid, som vil bidra til å styrke innovasjons- og konkurranseevnen i fylket.
EU-nettverket bistår de regionale kunnskapsmiljøene med kompetansebygging og et koordinert støtteapparat. Mobiliseringsarbeidet i siste del av Horisont 2020 vil være tett knyttet opp mot klyngeprosjektene i regionen, gjennom koordinert innsats i forhold til informasjonsdeling, synliggjøring av mulighetene for regionale aktører og oppfølging av konkrete prosjektsøknader.Møre og Romsdal har gode forsknings- og utdanningsmiljøer og et sterkt, globalt rettet næringsliv, særlig innen marin og maritim sektor. Nettverkets prioriterte satsningsområder vil derfor være innovasjon og verdiskapning knyttet til hav, bioøkonomi og muliggjørende teknologier.  
EU-nettverket vil arbeide for økt tverrsektorielt samarbeid i regionen, og består derfor av regionens forsknings- og utdanningsmiljø, næringslivet representert gjennom klyngeprosjektene og ulike virkemiddelaktører.  
H2020 NORDVEST vil ha fokus på å forberede aktørene i nettverket på det kommende forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa. Gjennom langsiktig kompetanseheving og målrettet informasjonsdeling kan man sikre at regionen er godt posisjonert for deltagelse i Horisont Europa.

Møre og Romsdal mot nye horisonter - regionalt nettverk for økt samarbeid og deltagelse i Horisont 2020 i Møre og Romsdal

Møreforsking Ålesund AS (MFÅ) driver forskning i tett samarbeid med marint næringsliv. Nærheten til rike marine ressurser kombinert med sterke tradisjoner innen fangst, foredling og eksport av sjømat, gjør regionen til en ledende aktør innenfor marine næringer. MFÅs forskning er forankret i regional industri og kompetanse og MFÅ har gjennom en årrekke arbeidet med forskning langs den marine verdikjeden fra hav til bord. Forskningen i MFÅ har som mål å bygge tettere bånd mellom aktørene i den marine verdikjeden og oppnå så rasjonell og kostnadseffektiv råvareproduksjon som mulig med fokus på matsikkerhet og bærekraft. Forskningen er rettet inn mot et internasjonalt marked, og utfordringene næringene møter dreier seg nettopp om de globale utfordringene som er adressert i H2020. 
MFÅ har de siste årene brukt betydelige ressurser på mobilisering og deltagelse i H2020, både gjennom faglig utvikling, nettverksbygging og medvirkning i søknadsskriving. Dette arbeidet ønsker MFÅ å videreføre, med særlig fokus på fagområdene; bioøkonomi, bærekraftige økosystem og sjømatkvalitet. Aktiv deltakelse i H2020 bidrar til at MFÅ og den marine sektoren kan ligge i internasjonal forskningsfront innen sine prioriterte områder.
MFÅ har gradvis opparbeidet seg erfaring gjennom aktiv deltagelse i flere tidligere prosjektsøknader, og har i løpet av 2019 ambisjoner om å koordinere vår første søknad. I tillegg har instituttet som mål å delta i flere søknader som arbeidspakkeleder og partner.
I år ønsker vi å fokusere på kompetansebygging av forskningsadministrasjon, og prioritere deltagelse på kurs innen budsjettering, finansielle regler, rapportering og kontraktsmaler. 
MFÅ viderefører sitt kontinuerlige arbeid med posisjonering av instituttet, både gjennom aktiv deltagelse på internasjonale konferanser, deltagelse i europeiske nettverk og gjennom initiativ til nye samarbeid både med næringen og aktuelle FoU-aktører.

Horisont 2020 NORDVEST arbeider for økt kunnskap og deltakelse i EU-prosjekter i Møre og Romsdal. Nettverket skal stimulere og støtte miljøene til økt europeisk samarbeid gjennom deltagelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Nettverket vil arbeide for å etablere nye samarbeidsstrukturer og arenaer for å dele erfaringer og utvikle prosjekter.
EU-nettverket bistår de regionale kunnskapsmiljøene med kompetansebygging og et koordinert støtteapparat. Mobiliseringsarbeidet mot Horisont 2020 har vært tett knyttet opp til det øvrige FoU-mobiliseringsarbeidet i regionen gjennom koordinert innsats i forhold til informasjonsmøter, seminarer og samlinger. Tett samarbeid med Forskningsrådet, Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge gjør at de ulike virkemiddelaktørene kan bidra til en mer helhetlig mobilisering. 
EU-nettverket arbeider for tettere samarbeid mellom regionens forsknings- og utdanningsmiljø, næringsliv og offentlig sektor. Gjennom prosjektet har man fått kartlagt behov, initiativer og aktører som er aktuelle for Horisont 2020-søknader, og bidratt til at det har blitt arrangert prosjektutviklingskurs og tematiske prosjektverksted for forskningsmiljø og næringsliv.
Prosjektet har bidratt til at flere aktører fra fylket er i en bedre posisjon i forhold til mulighetene i Horisont 2020. Partnere har i større grad benyttet seg av Forskningsrådets støtteordninger, deltatt på nasjonale og internasjonale arrangementer, og økt kunnskap om muligheter i Horisont 2020.  Flere nye aktører fra fylket har deltatt i søknadsprosesser og fått innvilget prosjekter i løpet av prosjektperioden.

Miljøene i Møre og Romsdal har i liten grad utnyttet mulighetene i EUs rammeprogram, og både universitet, høgskoler, forskningsinstitutt, næringsliv og offentlig sektor har et stort potensial for å øke deltagelsen fra fylket. Møre og Romsdal har tradisjonelt sett scoret lavt på ulike FoU-indikatorer. Til tross for dette har fylket et sterkt næringsliv som står for hele 73 % av de totale FoU-utgiftene, med store eksportandeler og global konkurransekraft. Mange av de utfordringene næringene i regionen møter dreier seg nettopp om de globale utfordringene som er adressert i H2020. Målet må være at FoU-miljøene i fylket gjennom deltagelse i H2020 bygger kompetanse og nettverk som også er relevant for næringslivet i fylket. God integrering av nærings,- utdannings- og forskningsmiljø, skaper grunnlaget for å bygge langsiktig kompetanse. HORISONT 2020 NORDVEST består derfor av FoU-miljøene i regionen, næringslivet representert gjennom klyngeorganisasjonene og ulike virkemiddelaktører. 
Nettverket skal arbeide for tettere samarbeid mellom regionens forsknings- og utdanningsmiljø, næringsliv og offentlig sektor. FoU-miljøene og høgskolene må spille en sentral rolle i veilednings og mobiliseringsarbeidet i fylket, gjennom å etablere tematiske møteplasser og arenaer der forskningsmiljø og aktuelle næringer møtes.
Gjennom et EU-nettverk vil man kunne bistå de regionale kunnskapsmiljøene med kompetansebygging og et koordinert støtteapparat. Gode internasjonale nettverk er en nødvendighet for deltakelse i H2020. Nettverket skal derfor bidra til bygge allianser med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Motivere, stimulere og støtte miljøene slik at de kan bli internasjonalt konkurransedyktige og regionen en bedre posisjon i forhold til mulighetene i H2020.

KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II

Transient kinetic studies (SSITKA) of catalytic reactions

Tildelt: kr 2,2 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

KOSK-II-Katalyse og org.synt.kjemi II

Finansieringskilder

Temaer og emner