En studie av samiske barns rettigheter i forhold til barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen er den eneste av FNs generelle menneskerettighetskonvensjoner som spesifikt henviser til urfolks rettigheter. 1. august 2003 ble barnekonvensjonen inkorporert i Menneskerettighetsloven. Det vil si at barnekonvensjonens bestemmelser ved m otstrid går foran bestemmelser i annen nasjonal lovgivning (§ 3). Barnekonvensjonen har derfor en meget tung juridisk vekt i Norge og spesiell relevans for samiske barn. Det er likevel forsket svært lite på konvensjonens betydning for samiske barn. Hove dproblemstilling for prosjektet er: Hvilken betydning har barnekonvensjonen for samiske barn, hvordan er bestemmelser, med relevans for samiske barn, synliggjort i det norske lovverket og hvordan er bestemmelsene implementert i forvaltningen og relevante institusjoner? For å begrense omfanget av studiet vil jeg ta utgangspunkt i disse tre artiklene: Artikkel 30 (barn av urfolk skal ikke nektes kultur, språk eller religion), art. 29.1 (utdanning skal fremme forståelse og respekt for urfolk) og art. 17 (m edia skal ta særlig hensyn til urfolksbarns språklige behov) Problemstillingen legger opp til en tverrfaglig studie i to deler: 1. Juridisk analyse av konvensjonens relevante bestemmelser, andre internasjonale konvensjoners betydning og synligheten av b estemmelsene i det norske lovverket 2. Rettsosiologisk studie av implementeringen av bestemmelsene i relevante forvaltningsorganer og institusjoner Barnekonvensjonen er inkorporert som lov på en slik måte at den er direkte relevant for forvaltningsorgane r og institusjoner. Men hva skjer i virkeligheten - i forvaltningen og ulike institusjoner? Blir samiske barns rettigheter overfor barnekonvensjonen respektert? Prosjektet vil kartlegge hva forvaltningsorganisasjoner og institusjoner gjør for å sikre sami ske barns rettigheter og evaluere det opp mot tolkningsgrunnlaget som er gjort av barnekonvensjonen.