2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Akershus

Oslo

Ukjent Fylke

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold

Vestland

Buskerud

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Ukjent Sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

I denne randomiserte kontrollerte studien har vi som mål å optimalisere behandlingen av pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) som er i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell.

JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn og ungdom, og rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av leddbetennelser, og kan føre til leddskader og funksjonstap. Heldigvis, takket være moderne medisiner og behandlingsstrategier, kan mange JIA-pasienter oppnå "vedvarende remisjon" - uten symptomer på sykdommen.

Men fortsatt vet vi ikke: hvordan bør JIA-pasienter som er i remisjon best behandles? Det finnes ikke kontrollerte studier som veileder oss, og det foreligger ingen anbefalinger om hvorvidt behandlingen bør trappes ned eller avsluttes.

Derfor introduserer vi "MOVE-JIA": en nasjonal studie som vil inkludere JIA-pasienter i vedvarende remisjon behandlet med tumor nekrosefaktor-hemmere (TNFi) og metotreksat. De vil bli tilfeldig delt i tre grupper: A) Gradvis seponering av TNFi, B) Gradvis seponering av metotreksat, eller C) Fortsatt stabil behandling med både TNFi og metotreksat. Studiens hovedmål er å måle hvor mange pasienter i hver gruppe som opplever sykdomsoppbluss i løpet av et år.

MOVE-JIA studien vil bli den første studien som undersøker om å redusere metotreksat fører til færre sykdomsoppbluss sammenlignet med å redusere TNFi hos JIA-pasienter i remisjon. Studien vil også vurdere om behandling med kun TNFi eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.

MOVE-JIA studien er et nasjonalt samarbeid som inkluderer alle barnerevmatologiske avdelinger i Norge og aktiv deltakelse fra pasientene. Dette sikrer rask overføring av resultater til klinisk praksis. Funnene vil gi etterlengtet kunnskap om hvordan vi best skal håndtere barn og ungdommer med JIA i remisjon.

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common chronic rheumatic disease in children and adolescents and occurs 3-6 times more often in girls. It is characterized by joint inflammation with a potential for joint destruction and disability if not treated. Sustained remission (no sign of active disease) is an achievable goal in JIA after the introduction of biological agents such as inhibitors of tumor necrosis factor (TNFi) and treat-to-target strategies. However, strategies to best treat JIA patients in remission remains unclear. No controlled studies have addressed the effect of tapering strategies for JIA in remission, and there are no current recommendations for stepdown or optimizing maintenance treatment. Given the risks, side effects and costs of JIA medications, treatment withdrawal can give patients and families relief and improve their quality of life. 
The MyJIA-Ahead trial is a national, investigator initiated, multicenter, 36 months, RCT of JIA patients in sustained remission on TNF-inhibitor and methotrexate. 150 JIA patients will be randomized 1:1:1 at baseline to A) Stepwise withdrawal of TNFi, B) Stepwise withdrawal of MTX, or C) Continued stable treatment with TNFi and MTX. The primary endpoint is proportion of patients with disease flare within 12 months. Key secondary endpoints are time to flare and time to regain remission after flare. If a disease flare occurs, the patient will return to the full dose study medication (the treatment the patient was receiving at baseline). Exploration of risk factors for disease flare includes patients reported health status and preferences, clinical characteristics, immunogenicity, molecular signalling (transcriptional, cellular and genetic risk) and ultrasound assessment of synovitis.

While evidence-based advice for starting therapies in active disease is available, The MyJIA-Ahead will provide much needed knowledge about treatment continuation in children and young adults with JIA in remission.

Moving towards evidence-based treatment strategies for children with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MOVE-JIAtrial

Midlene fra MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015 fordelt på år

Midlene fra MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015 fordelt på fylker

Midlene fra MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015 fordelt på fagområde

Professor

Villaksprogrammet startet opp i 2001 og har, når det går inn i storprogrammet Miljø 2015 vært i virksomhet i noe over 5 år. Både som en del av sluttrapporteringen fra Villaksprogrammet, og som en generell refleksjon av nyere kunnskapsproduksjon om vill At lantisk laks, og de utfordringene vi står overfor i bruk og vern av denne spennende fiskearten, foreslås det at Villaksprogrammet/VANN gruppen i Miljø 2015 tar initiativ til, og sørger for at det utarbeides en fagbok om villaks. En godt utarbeidet fagbok (med review-prosesser) vil være attraktiv og meritterende å bidra til (i motsetning til en påkostet sluttrapport), og i seg selv være et viktig produkt og viktig formidling fra programmet og dens etterfølgende aktivitet i VANN. Dessuten, som drøftet nærme re under, bør det være en klar etterspørsel etter en slik bok.

VANN:  BOK OM FORVALTNINGSRELEVANT VILLAKSFORSKNING

Kjønnslukt fra produkter av ukastrert hanngris skyldes høye konsentrasjoner av 
androstenon og skatol i fettet. 
Undersøkelen gjennomføres på dyr som inngår i Norsvins testingsprogram av råner. Grupper av råner med samme far vil bli 
undersøkt, eventuelt over flere generasjoner.
Androstenon og testosteron har felles syntesevei i testikkelen fram til et visst stadium. Så skiller de lag. Genetisk 
variasjon i androstenonnivå i fett er dokumentert. Genetisk variasjon og betydelig effekt av seleksjon for test osteronnivå i 
plasma er påvist. Rasemessige variasjoner i androstenonnivå i fett er godt dokumentert. Mye taler derfor for at det kan være 
genetiske forskjeller i synteskapasitet og i relativ andel av syntesen mot androstenon og mot testosteron. Første del av 
prosjektet går ut på å følge androstenon og testosteron i siste del av vekstperioden hos Duroc og Landsvin. Androstenon vil 
bli analysert i fett ved slakting. Stadium i kjønnsutvikling vil bli bestemt ved histologiske, morfologiske og 
flowcytome triske undersøkelser av testis. Dette vil gi  kunnskap om hvor mye av forskjellen i androstenonnivå som skyldes 
forskjeller i stadium i kjønnsutvikling og om det er forskjeller i produksjon av henholdsvis androstenon og testosteron 
mellom rasene.
Rasems sig og individuelle forskjeller i råners evne til steroidproduksjon vil videre bli undersøkt ved å stimulere med HCG 
(humant choriongonadotropin). Nivåer  av androstenon og testosteron i plasma, forholdet mellom de, og nivå av androstenon i 
fett vil bli  relatert til testikkelmorfologi.  
Råner med vedvarende lave verdier av androstenon i plasma vil bli stimulert med HCG for å undersøke om lave verdier skyldes 
lav produksjonskapasitet. Binding av androstenon til sex-steroid binding globulin i plasma vil  bli undersøkt for å se om en 
slik eventuell binding har betydning for overføring av androstenon til fettvev.
Skatolnivået i plasma og fett vil bli målt og relatert til nivåer av androstenon og testosteron i plasma og fett

Testikkelaktivitet hos råne relatert til forekomst av androstenon i fett.

I følge EU-reglene skal all svåare til bruk i økologisk dyrking være økologisk produsert. En innskjerping av reglene forventes fra 1.1.2004. det produseres i dag ikke nok økologisk såvare av en slik kvalitet at behovet kan dekkes. Målet om 10% økologisk d revet jordbruksareal i Norge innen 2010 vil også kreve en vesentlig større satsing på produksjon av økologisk formeringsmateriale enn i dag. Sjukdomssmitte i korn og erter er en viktig begrensning for tilgang på såvare av god kvalitet til økologisk dyrkin g. I prosjektet vil det bli undersøkt hvor mye sjukdomssmitte (smitteterskler) som kan aksepteres på økologisk såvare av kortn uten at det går ut over avlingens mengde og kvalitet. De beste alternative behandlingsmetoder og midler en i dag kjenner for sti nksot (Tilletia caries) og stripesjuke (Pyrenophora graminea) vil bli testet mot flere sjukdommer i korn og erter. Lovende middel/midler skal utvikles så langt at det kan søkes om godkjenning for brukt i praksis. En ønsker å ha alternative metoder klare f or behandling av såkornpartier som ellers ville bli forkastet fordi smittegraden ligger over terskelverdien.
Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med internasjonale forskningsinstitusjoner og i forståelse med den nasjonale såvareindustrien. 


Sunn økologisk såvare: Smitteterskler og alternative behandlingsmetoder for bekjempelse av sjukdom i økologisk såvare.

Det totale potensialet for opptak av grovfôr hos drøvtyggere blir sjelden utnytta i norske husdyrproduksjoner. I dette prosjektet ønsker en å undersøke om det vil være lønnsomt å ta en større del av det i bruk ved å øke kvaliteten på grovfôret gjennom høs ting av gras og kløver på svært tidlige utviklingstrinn. I produksjonsforsøk med mjølkeku, geit, okser, sau og lam måler en fôropptakskapasitet, ytelse, dyrehelse og kjøtt- og mjølkekvalitet under ulike fôringsregimer. Alle regimer er kombinasjoner av fra  svært tidlig til tidlig høsta surfôr og forskjellige kraftfôrmengder og -typer. Utfordringer forbundet med konservering og bruk av  fiberfattig og proteinrikt grovfôr vil bli undersøkt. I prosjektet er det også lagt opp til fastliggende dyrkings- og høst etidsforsøk i ulike typer kløverholdig eng i flere landsdeler over år. Disse vil både være basis for å utvikle en nettbasert avlings- og fôrkvalitetsprognose og vurderinger av hvordan engas varighet og avlingspotensiale påvirkes av intensiteten i engdrift a over tid. Resultatene fra plante- og dyreeksperimentene vil bli brukt som inngangsdata i gardsmodeller hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger innen fôrdyrking og fôring. Hvordan ulike politisk bestemte rammevilkår (priser, tilskott, kvoter ) og enkeltbruks ressurssituasjon (arealtilgang, maskiner, arbeidskraft) og naturgrunnlag påvirker hva som er optimalt, er inkludert i modellarbeidet.

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Prosjektet setter fokus på forskning på noen av de mange faktorer som en antar vil påvirke kjøtt- og fettkvalitet på svin i de kommende år. Fordi Norge har verdens magreste gris og fordi fôrmidlene som brukes i svinefôringa er under sterk omstilling, reis es det nye forskningsspørsmål både for fôrindustrien, avlsarbeidet og produktkvalitetsforskningen. Samtidig gir dette nye forskningsmuligheter også for den molekylærgenetiske forskningen knyttet til data fra den Biobanken som er under oppbygging hos NORSV IN. Enkelte av forsøkspørsmålene er av internasjonal karakter, andre er spesifikke for den norske råvaresituasjonen. Prosjektet er sammensatt av 6 delprosjekter, der en med en tverrfaglig tilnærming forsøker å løse spørsmål om optimale fôringsregimer, gen etiske parametere og nye mål for fettkvalitet og kjøttkvalitet. Det benyttes nye måleteknikker, som datatomografi og IR (infrarød) spektroskopi. Det benyttes de siste teknikker innen molekylærgenetisk forskning for å finne QTL-er knyttet til fettkvalitetsegenskaper og fettsyresammensetning. Prosjektet vil utdanne 2-3 stipendiater, samt ha ansatt to deltidsforskere. Det opprettes tverrfaglige forsker- og veiledningsgrupper, og en forventer at stipendiatene får en viss tverrfaglig u tdanning innen kjøtt- og fettkvalitet hos svin. Det er definert hypoteser knyttet til alle delprosjektene, og målsettingen er å besvare de vesentligste av disse hypotesene, til nytte for fôrindustri og avlsarbeid.

Program for forbedret svinekjøtt og fettkvalitet gjennom fôr og genetikk.

Det er vedtatt i Stortinget at kastrering av gris ikke lenger vil være tillatt i Norge fra 2009. Problemet knyttet til produksjon av ukastrert hanngris er at en betydelig andel av slaktene vil være beheftet med uønsket rånelukt og rånesmak. Denne egenskap en er i hovedsak knyttet til slaktets innhold av luktstoffene androstenon og skatol. Androstenon er et stoff produsert i testiklene, mens skatol er et nedbrytningsprodukt fra tarmen. Til tross for de mulige tiltak som til en viss grad vil kunne bidra til å redusere forekomsten av slakt med smaksfeil knyttet til de nevnte innholdsstoffer, vil det være behov for utvikling av hurtige metoder for utsortering av  råneslakt for å unngå at forbrukere skal få kjøtt med rånesmak. 

Formålet med prosjektet er å utv ikle hurtige utsorteringsmetoder for råneslakt til bruk på slaktelinjen. Det vil bli foretatt en kritisk utprøving av eksisterende metodikk og nye måleteknikker som kan ha et potensiale for bruk på slaktelinjen til påvisning av hanngris med rånelukt og rå nesmak. I tillegg vil det bli undersøkt om det kan finnes andre  kjemiske parametre som kan være høyt korrelert til rånelukt og rånesmak som vil kunne anvendes til utsorteringskriterium. 

På grunnlag av resultateter fra disse aktivitetene vil det bli for etatt en prioritering av hvilken metode(r) det vil bli satset på å videreutvikle i prosjektet for å ende opp med en eller flere metoder som vil kunne tas i bruk på slaktelinjen.

Hurtige utsorteringsmetoder for råneslakt

Norske kålvekstprodusenter står snart uten sine tradisjonelle og mest effektive bekjempingsmidler mot kålfluene, de mest alvorlige skadegjørerne i norsk grønnsakproduksjon. Dagens bekjempelse er basert på bruk av flere ulike fosformidler der samtlige blir  ulovlige etter 2004 eller 2005. Mangel på alternativer er en direkte trussel mot fortsatt norsk kålvekstproduksjon på dagens nivå.  Det omsøkte prosjekt skal i første omgang utrede og utprøve alternative midler og  tiltak for å avhjelpe den akutte situas jonen som oppstår fra neste år. Det skal i tillegg utvikles og utprøves strategier for en langsiktig og bærekraftig kålfluebekjempelse.

Nye metoder for bekjempelse av kålflue

Prosjektet kombinerer stasjonsforsøk hvor nye tilnærmingsmåter testes ut under kontrollerte
betingelser, med feltforsøk hvor en forsøker å implementere tiltak som har vist lovende resultater i
tidligere forsøk, i ordinære norske besetninger. Prosjektet vi l kombinere forskjellige fôringsstrategier
(organiske syrer, fôr med høyt betaglukan-innhold, rå potetstivelse og fôringsintensitet) med
forskjellige oppstallingsforhold (lysforhold og gruppesammensetning).

Ved forskjellige fôringsstrategier regner en me d å kunne redusere skatolnivået i slakt. Fermenterbare
karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen vil virke som energikilde for mikrobene i stortarmen,
og føre til at tryptofan benyttes til bakteriell proteinsyntese i stedet for å brytes ned til skato l. Rå
potetstivelse er vist å være effektivt, mens beta-glukaner ikke tidligere er undersøkt i denne
sammenheng. Tilsetning av organiske syrer i fôret til gris gir høyere fordøyelighet av proteiner, og
antas å redusere mengden tryptofan tilgjengelig for m ikrobiell skatolproduksjon i baktarmen. En vil
også vurdere effekten av restriktiv fôring på androstenonnivået i slakt.

Oppstalling av grisene i stabile grupper fra fødsel til slakt, har vist å kunne redusere andelen griser
med høye androstenonverdier. L ysforhold er også en mulig medvirkende årsak til besetningsforskjeller
når det gjelder androstenonnivået. Det vil bli undersøkt om et lysprogram med økende daglengde kan
motvirke den stimulerende effekten avtagende daglengde/dårlige lysforhold har på kjøn nsutviklingen.

Det å fôre fram ukastrert hanngris har et dyrevelferdsaspekt ut over selve kastreringsinngrepet. I
forbindelse med kjønnsmodning endres dyrenes atferd, i form av økt forekomst av aggressiv og
seksuell atferd, noe som igjen kan føre til ska der og nedsatt dyrevelferd. I dette prosjektet vil derfor
sårregistrering inngå som en viktig parameter for å kunne vurdere de velferdsmessige konsekvensene
av de forskjellige oppstallingsforholdene.



Hanngris - fôring, drift og miljø

Male pigs used for pork production are normally castrated very early in life to prevent boar taint or sex taint in the meat. However, castration will be prohibited in the near future and a major challenge for the pig production industries in the next 5-10  years is to decrease the boar taint in meat from uncastrated male pigs, without simultaneously decreasing fertility traits. One of the most realistic strategies to achieve this seems to identifying genetic factors involved in development of boar taint an d reduce the problem by selective breeding. 
Two compounds, androstenone and skatol, are mainly responsible for boar taint in intact boars. In this project we will utilise the knowledge from literature about synthesis and metabolism of both androstenone a nd skatole, together with recent developments in functional, statistical and computational genomics, to identify and study the complex interactions between genes and gene products (proteins) in an integrative way. The detection of genetic factors influenc ing boar taint may allow for implementation in practical breeding to produce pigs that are free or produce low levels of taint. However, before starting such selection we also need to know how other correlated traits (like fertility traits) will be influe nced by the selection. Total project costs (4 years) are estimated to 38 mill NOK, while we apply for 17 mill NOK.

Genetics of boar taint

Økt produksjon av mjølk på beite kan være økonomisk interessant fordi:
· Beiting gir lågere kostnader enn ved innefôring med konservert fôr
· Mjølk produsert på beite kan øke renommèet og kvaliteten på mjølka
· Beite kan gi grunnlag for regionale produksj oner (nisjeproduksjoner)
Beregninger antyder at de ”totale”kostnaden” er knapt 80 øre billigere per FEm for beite enn for surfôr. Mjølkefett inneholder komponenter som kan ha gunstige helseeffekter. Mjølkefett produsert på beite kan ha et vesentlig forhøy et innhold av kortkjedede fettsyrer, A-, D og E-vitamin, og et innhold av konjugert linolsyre (CLA) og vaccensyre 2-3 ganger høgere enn på innefôring med konservert fôr. Faktorer som veksttemperatur, lysmengde og lysintensitet kan påvirke fettfraksjonen i  beiteplantene, og derigjennom også mjølkekvaliteten. Dette kan danne grunnlaget for nisjeproduksjoner. En omlegging av produksjonen mot mer sommermjølk, berører svært mange forhold. Det er derfor viktig at både mulighetene for å produsere mjølk med høg k valitet på beite i ulike regioner og konsekvensene som en slik omlegging fører med seg, blir godt belyst. I dette ettårige forprosjektet skal vi ved å gå igjennom litteraturen og ved å bearbeide og stille sammen innsamla materiale, få belyst hvilke faktor er knyttet til beitebruk som særlig virker inn på mjølkekvaliteten, dyrehelsen, fruktbarheten og økonomien. Betydningen av arv på sammensetningen av fettsyrene i mjølka, skal også belyses. Videre skal vi belyse hvilke muligheter og begrensinger dagens opt imaliseringsverktøy har, og om arbeidsmetodikk basert på multivariate statistiske metoder kan være egnet verktøy for å optimalisere økonomien i mjølkeproduksjonen. Med utgangspunkt i dene kunnskapen skal vi utrede mer spesifikt hvilke utfordringer vi står  overfor når målsettingen er å optimalisere økonomien ved å dreie produksjonen mot mer sommermjølk, og vurdere om det er grunnlag for å foreslå et forskningsprosjekt innen dette området.

Optimal mjølk: Forprosjekt om optimal produksjon av mjølk med høg kvalitet på beite i ulike regioner

Stortinget har vedtatt å forby kastrering av hanngris i Norge fra 2009. Hovedproblemet med kjøtt fra ukastrerte hanngriser (råner) er smak og lukt som av de fleste forbrukere oppfattes som svært negativt. Derfor har kastreringsforbudet enorme konsekvenser  for næringen, og medfører mange nye og store utfordringer i forhold til svinekjøttkvalitet, forbrukeroppfatning og unyttelse råneslakt som ressurs.

   For å kartlegge norske forbrukeres oppfatning av kjøtt og produkter fra norske råner vil data basert p å menneskelige sanser bli innhentet. Det vil undersøkes i hvilken grad rånesmak kan aksepteres av forbrukerne, og på hvilke nivåer slik smak kan identifiseres. Sensoriske undersøkelser vil gjøres av et trenet sensorisk panel og et utvalg representative fo rbrukere. Kvalitative forbrukerundersøkelser for å få en dypere forståelse for hvordan forbrukerne resonnerer omkring kastrering av hanngris vil være aktuelt å gjennomføre.

   Nedskjæringsstudier der en undersøker ulike muskler og fettyper og analyserer disse for blandt annet androstenon og skatol vil utføres. Det vil bli omfattende undersøkelser av hva råneslakt kan benyttes til uten at produktene gir negative forbrukerreaksjoner. Ulike produksjonsteknologier og bruksområder vil bli undersøkt for å finn e mulige anvendelsesområder for råneslakt.

Rånekjøtt - forbrukeraspekter og ressursutnyttelse

Det er både et politisk og helsefaglig ønske om økt forbruk av frukt og grønnsaker i Norge, og det er enighet om at det er nødvendig med god produktkvalitet for å oppnå dette. Grunnlaget for å oppnå bedre kvalitet, med spesiell fokus på god smak og helsee ffekter, må være bedre kjennskap til hva som påvirker kvaliteten i forbindelse med dyrking, lagring og omsetning. I dette prosjektet skal dyrkere og veiledere samarbeide med forskere som har kompetanse på dyrking og matkvalitet. Forbrukernes ønsker skal k larlegges med hensyn til gulrot- og kålrotkvalitet, og kvaliteten skal tilpasses disse ønskene. De agronomiske undersøkelsene av kvalitet skal omfatte virkninger av sortsvalg, jordarter, gjødsling, plantevern, utviklingsstadium og dyrkingssted. Resultaten e skal fortløpende innarbeides i en dyrkingsveiledning og publiseres i vitenskapelige tidsskrift.

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

In this part of the project we will focus on frost free manure handling in cold loose housing barns, how to achieve protection against drifting snow  and  calves choice of lying surface under cold conditions.

Landbruksbygg i Arktis

Omfanget på den nasjonale storfeavlen I Norge gir norske storfekjøttprodusenter et betydelig konkurransefortrinn i arbeidet med å bedre storfekjøttkvaliteten gjennom avl, også i internasjonal sammenheng. Det tas sikte på å benytte okser som slaktes fra GENOs fenotypeteststasjon, ca 600 okser i løpet av prosjektperioden i tillegg til ca 200 okser samlet inn i et forprosjekt (se vedlegg). I tillegg til individdata (avstamning, tilvekst mm.) skal div. slakte kvalitetsparametre registreres. Uttak av m.l. dorsi samt vevsprøver tas fra hver okse. Kjøttkvalitetsanalysene omfatter egenskapene farge, pH, intramuskulært fett, mørhet (Warner-Bratzler), calpain/calpastatin og ulike analsyer på mRNA og DNA nivå. Analys er av arvelig variasjon og beregning av arvelige sammenhenger mellom alle sentrale egenskaper utføres ved hjelp av anerkjent statistisk metodikk. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å gi en bred karakterisering av mørhet i en hel generasjon med seminokser i NRF, samt koble dette opp mot slektskap til andre generasjoner/linjer i populasjonen. Kombinert med resultater fra genstudiene er målsetningen i løpet av få år å kunne bedre mørheten i norsk storefekjøtt gjennom bevisst bruk av  av seminokser som nedarver mørere kjøtt. Kombinasjonen av kompetanse ved IHF/NLH og Matforsk er unik og gir oss en betydelig tverrfaglig styre til å løse de vitenskapelige spørsmålene i dette prosjektet.

Betydningen av arvelige årsaker til variasjon i mørhet i norsk storfekjøtt.

Forprosjektet bygger videre på det arbeidet som ledet fram til St. meld. nr. 12 (2002-2003) ”Om dyrehold og dyrevelferd”, med hovedfokus rettet mot å utrede konkrete forskningsbehov, og prioritere disse. Forprosjektet omfatter produksjonsdyr inklusive fis k i oppdrett, sports- og familiedyr, forsøksdyr og vilt. Forprosjektet organiseres med en styringsgruppe bestående av de fem institusjonene Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NLH, Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning samt representanter for de b erørte næringene. I tillegg opprettes en referansegruppe sammensatt av fagpersoner fra tilstøtende fagområder og relevante organisasjoner.  Forskningsrådet vil bidra med finansiering av et åpningsseminar for prosjektet, samt en form for høringsseminar ved prosjektets avslutning. Styringsgruppen er ansvarlig for gjennomføring av disse arrangementene.

Forprosjekt - Dyrevelferd - forsknings- og kunnskapsbehov.

More thorough knowledge regarding the spread of Campylobacter at farm level will be established, guiding future implementation of preventive measures. Specific risk factors for introducing Campylobacter in chicken flocks identified by case control studies  will be confirmed by molecular work applying genetic methods with high discriminatory power. This enables us to follow the extent and significance of transmission routes, and cost effective actions can be established. The fate through slaughter and proce ssing of those Campylobacter strains infecting live chicken will be explored to obtain more knowledge about the frequency of and extent of cross-contamination. This will aid the implementation of future preventive measures. Results from the action plan ag ainst Campylobacter in broilers will be combined with DNA based typing methods that give discriminatory and reproducible results. This approach enables comparison of human and poultry clones. Methods like Amplified-Fragment Length Polymorphism Genotyping and Pulse Field Gel Electrophoresis will be used.

Routes for spread of Campylobacter on farm level and at abattoir

Fôrbehovet til ein sau varierer mykje gjennom året, frå kring 1 FEm/dag  i lågdrektighetsperioden opp mot 1,5 FEm i høgdrektigheits-perioden og 3,5 - 4 FEm for ei produktiv trilling-søye etter lamming. For å oppnå ein så høg produksjon stiller dette store  krav til delar av grovfôret på eit sauebruk. Med dagens rundballe-teknikk har bonden moglegheit til å vera  meir fleksibel med omsyn på å kunne velja det beste grovfôret i periodene sauen treng det mest. Kravet til godt vår- og haustbeite er stort på eit  sauebruk. Vårbeitet er viktig for ein god mjølkeproduksjon hjå søya medan ein har behov for gode haustbeite til sluttfôring av lam som ikkje er slaktemogne frå utmarksbeite. Vårbeite på innmark fører som regel til reduserte avlingar. Haustbeiting har min dre negativ verknad på enga enn vårbeiting, så framt den vert avslutta i god tid slik at plantene rekk å førebu seg til vinteren. For å ha eit godt beite utover hausten er det difor ofte aktuelt å ha eit  areal med raigras med gjev god  gjenvekst og som ein ikkje treng ta omsyn til skal overleve til neste år.  Ein sauebonde  ynskjer å ha mykje varig eng som tåler beiting godt. Han ynskjer difor å fornye ein forholsvis lite areal kvart år og bruke mykje husdyrgjødsel på det arealet han fornyar. På grunn av høg produksjon og lang vekst-sesong, vil raigraset  kunn e nytte husdyrgjødsla godt.  På bakgrunn av desse utfordringane ynskjer vi å prøve ut Italiensk raigras i blanding med korn som blir sådd i juni etter vårbeiting på enga. Ei avling, som vil bestå av korn og raigras i blanding, blir fortørka og konservert i byrjinga av august, medan g jenveksten, som vil bestå av raigras, blir kvalitetsbeite utover september og oktober etter sauen kjem frå utmarksbeite. Avlinga som skal bli konservert er avhengig av å bli fortørka. Vi vel difor Italiensk Raigras som er meir fleksibel med omsyn til fôrk valitet og haustetidspunkt. Ein har da større moglegheiter til å lykkast med fortørking. Vi ser eit stort potensiale i denne plante- og driftskombinasjonen, men det vi har ikkje funne dokumenterte forsøk der dette er prøvd ut. Vi ynskjer å kunne gjennomfø re dette forsøket i år for å raskt kunne ta i bruk kunnskapen i praktisk rågjeving og drift. Forsøket består av: 1) Avlingsforsøk i småruter med ulike kornsortar i blanding med Italiensk raigras og perserkløver 2) Ensileringsforsøk i forlenging av småruteforsøket 3) Konserverings-forsøk - stor skala

Italiensk raigras som kvalitetsfôr til sau

Utviklingen av mer yterike jordbærsorter har vært en av hovedårsakene til økningen i jordbærproduksjonen har til lands, som i verden for øvrig. Jordbærsorter klassifiseres på basis av deres blomstrings- og avlingsmønster. I dag er de viktigste sortene som  dyrkes engangsbærende sorter, som danner blomsteranlegg ved kort dag om høsten, og blomstrer og gir bær neste sommer. De såkalte ”everbearing” eller remonterende jordbærsortene ser ut til å danne blomsteranlegg og bær igjennom hele vekstsesongen ved vanl ig dyrkingstemperatur.  Remonterende jordbærsorter er på frammarsk ute i verden, men den plantefysiologiske bakgrunnen for blomsterknoppdanning er lite kjent, særlig ved dyrking under våre klimatiske betingelser. For den norske jordbærnæringen vil det være av stor betydning å få  økte kunnskaper om hvordan vekst og blomstring hos disse sortene påvirkes av temperatur og daglengde, men det vil også være verdifullt i den internasjonale forståelsen av blomstringsfysiologien hos denne arten.  I prosjektet vil vi undersøke følgende: 1. Samspill av temperatur og daglengde på blomstring og vegetativ vekst 2. Sortsforskjeller 3. Tilpassing til produksjon i en utvidet sesong på friland under plasttunnel  Prosjektet vil frambringe grunnleggende kunnskap om bruk av remonterende jordbærsorter og utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september. Dette er et område med mulighet er for innovasjon, spesialisering og kommersiell utnytting for direkte konsum og eksportindustri.

Studier av remonterende jordbærsorter for  utvidet sesong og økte avlinger.

Den atypiske formen av skrapesjuke som betegnes Nor98-typen og som til nå er påvist i vel 20 besetninger i Norge synes å han en annen opptreden enn klassisk skrapesjuke. Sjukdommen representerer en stor utfordring både for næring og forvaltning. Gjennom d ette prosjektet tar en sikte på å fremskaffe nødvendig kunnskap rundt sjukdomsutvikingen og muligheten for smitte i og mellom besetninger.  I delstudie 1 vil en følge videre sjukdomsutvikling i en besetning med påvist skrapesjuke Nor98. De 79 eldste dyrene i besetningen blir beholdt og gården blir omgjort til forsøksgård. Dyrene følges opp m.h.p kliniske symptomer og alle dyr som dør eller bl ir avlivet (ved høy alder) blir obdusert og analysert for skrapesjuke.  I delstudie 2 vil det bli gjennomført en epidemiologisk studie (kasus-kontroll) med sikte på å kartlegge risikofaktorer (kontakt mellom besetninger, fôring m.m) for skrapesjuke Nor98. I alt 40 besetninger med Nor98 og 120 kontrollbesetninger i inkluderes i studien. Det blir sendt ut spørreskjema. Studien baserer seg på tilsvarende studier som tidligere er gjennomført for klassisk skrapesjuke.  I delstudie 3 vil det bli foretatt oral poding av lam med skrapesjuke. Nor98-materiale. Lammene vil observeres og avlives etter 1-3 år. Det blir tatt ulike prøver både underveis og ved obduksjon. Studien innebærer også ulike laboratorieforsøk for karakter isering av Nor98-prionproteinets oppbygning og egenskaper.

Skrapesjuke Nor98

Skade av teger (Hemiptera) er i dag ei av dei viktigaste årsakene til fråsortering i dei pæresortane som er viktige handelssortar både innan økologisk og konvensjonell dyrking. I eple er også teger viktige skadedyr. Mangel på effektive tiltak er eit avgje rande hinder for å auke lønsemda og arealet med økologisk produksjon. Då dei insektmiddel som har vore mot teger i konvensjonell dyrking forsvinn frå den norske marknaden innan 2005, står ein utan effektive tiltak. Norsk pæredyrking er i dag på eit så låg t nivå at ein står i fare for å få import av utanlandske pærer til låg tollsats i konkurranse med norske eple i hovudsesongen. For å auke produksjonen av norsk pæredyrking på økonomien betrast, og økonomien er avhengig av kvaliteten på produktet. I prosje ktet vil ein utvikle ein samla plantevernstrategi mot teger som byggjer på førebyggjande tiltak der tilhøvet mellom skade på pærer og undervegetasjon/alternative vertsplanter vert undersøkt. Vidare vil ein undersøkje om naturlege  fiendar med hovudvekst på parasitoider (snylteveps) kan utnyttast som tiltak mot skadeteger. Til slutt vil ein undersøkje ulike direkte tiltak. Desse vil verta undersøkt både med tanke på økologisk og konvensjonell dyrking. Alle tiltak vil verte undersøk t for negative effektar på nyttefaunaen i frukthagen.

Samla plantevernstrategi mot teger i norsk pære- og epledyrking.

På bakgrunn av nedgangen i antallet mjølkekyr er det i ferd med  å utvikle seg et permanent underskudd på storfekjøtt innenlands. Det er derfor nødvendig at veksten i spesialisert storfekjøttproduksjon fortsetter. Resultater fra Storfekjøttkontrollen vise r at denne produksjonen sliter med dårlige produksjonsresultater. De dårlige produksjonsresultatene er særlig knyttet til lav fruktbarhet, høy andel dødfødsler og delvis et høyt kalvetap. Prosjektet er tredelt og går inn i disse problemstillingene fra uli ke vinkler.I delprosjekt I følges et representativt utvalg ammekubesetninger (90) gjennom to år, produksjonsresultater og helsehendelser registreres gjennom Storfekjøttkontrollen. Forings-, stell-, oppstallings- og miljøforhold  registreres ved besøk i be setningene. Resultatene behandles analytisk epidemiologisk med sikte på å kartlegge de sentrale produksjonsbegrensende faktorene i produksjonen. I delprosjekt 2 følges et avgrense antall besetninger (10) tett opp i postpartumperioden med progesteronmåling er i mjølk  to til tre ganger ukentlig, gjentatte kliniske reproduksjonsundersøkelser samt holdvurderinger. Målet med delprosjekt 2 er å gjøre en detaljert undersøkelse av den kritiske postpartumperioden. En lang asyklisk periode etter kalving er trolig e n vesentlig årsak til lange kalvingsintervaller og lav fruktbarhet hos ammekyr. Det antas at foringsforhold og holdutvikling i postpartumperioden her spiller en vesentlig rolle. Delprosjekt 3 gjennomføres som en kasus-kontrast studie der kasusbesetningene   er alle besetninger i Storfekjøttkontrollen med mer enn 15% dødfødsler.  Matchede kontroller hentes fra gruppen av besetninger i kontrollen med 0% eller tilnærmet 0%  dødfødsler. Produksjonsdata hentes fra Storfekjøttkontrollen, øvrige registreringer gj øres ved telefonintervju. Prosjektet vil kunne legge grunnlag for en bedre og mer vitenskapelig basert rådgivning, et systematisk forebyggende helsearbeid og bedrede produksjonsresultater i denne typen besetninger.

Ammekuråd en epidemiologisk studie av de viktigste produksjonsbegrensende faktorene i ammekuproduksjonen

Norsk kjøttbransje står overfor et sterkt økende kostnadspress. Mange og små enheter i primærproduksjonen og lange transportavstander bidrar til høye transportkostnader. Slaktelinjene utnyttes i for liten grad på grunn av overkapasitet på slakting i brans jen. Strukturrasjonaliseringen pågår kontinuerlig i hele verdikjeden og kjøttproduksjonen er avhengig av å kunne ta ut gevinstene og begrense skadevirkningene av lengre transportavstander med hensyn til dyrevelferd og kjøttkvalitet. Forholdet ved opplasting, a ntall stopp på kjørerutene, avstander, klima, veikvalitet, losseforhold og oppstallingstid på slakteriet er viktige faktorer. Større slakterier og arbeidsdeling mellom ulike anlegg har gjort forholdene mye mer kompliserte og øket behovet for å utvikle driftsikre, mindre personavhengige, effektive og anvendelige hjelpeverktøy for driftsplanlegging. Kjøttbransjen har også behov fo r å dokumentere dyrevelferden i forhold til krav i regelverket, og for videre utvikling kunne dokumentere sannsynlige konsekvenser av endringer for beslutningstakere, forvaltning og politikere. Det finnes ingen kommersielt tilgjengelige løsninger som dekk er bransjens behov for en tverrfaglig tilnærming som tar hensyn både til økonomi, dyrevelferd og kjøttkvalitet.

Logistikk transport levende dyr - lavere transportkostnader, god dyrevelferd og prima kjøttkvalitet.

Sustainable breeding programmes are an essential part of any sustainable agricultural production system, and the management of genetic variation is a necessity to ensure sustainable animal breeding, ie. to ensure that livestock populations maintain their abilities for genetic adaptation. Next to maintaining genetic variability, a sustainable breeding programme also achieves genetic improvement, because otherwise ‘foreign’ populations will take over. Although modern animal breeding techniques, such as MOET  (Multiple Ovulation and Embryo Transfer), cloning, use of genetic markers, all tend to increase the genetic gain, they endanger genetic variability. The project therefore aims at developing methods for genetic improvement that utilise and not jeopardise genetic diversity. Generally the loss of genetic diversity can be measured by the increase of the inbreeding in a population. So, methods will be developed that manage the increase of the inbreeding and at the same time enhance  genetic improvement. Optimum Contribution selection has the potential for achieving this (Meuwissen, 1997), and will therefore be developed here from a theoretical selection method to a practical selection tool, which requires both theoretical and practi cal developments. The new selection tool will be implemented and tested in practical Norwegian breeding programmes for cattle, pigs and fish.

Sustainable Breeding Programmes: the management of Genetic Variability

Utvikling av hurtigmetode for bestemmelse av substanser som er årsak til rånelukt.

Harving mot ugras i korn skal utvikles for å redusere brukan av kjemiske middel i konvensjonell og integrert korndyrking og effektivisere ugraskampen i økologisk korndyrking. Undersøkelser innen ugrasharving i korn de siste årene har vist svært varierende  avlingsutslag, ofte uten at de som har gjennomført undersøkelsene har kunnet forklare hvorfor resultatene varierer så mye. I dette prosjektet skal utføringa av ugrasharvinga optimaliseres slik at den blir utført på rett utviklingsstadium til kornet og ba re når jordforhold og ugrassituasjon tilsier at dette tiltaket skal utføres for å sikre at kornet ikke mer tar skade av ugrasharving enn av den aktuelle ugraskonkurransen. I løpet av prosjektperioden har vi: 1) kvantifisert effekten av ugrasharving på ugr as og korn ved ulike jord- og klimaforhold og utviklingstrinn til ugras og korn, 2) kvantifisert effekten av ulike forebyggende tiltak på utviklingen til ugras og korn, 3) kvantifisert effekten av samspillet mellom ugrasharving  og ulike forebyggende tiltak på utviklingen til ugras og korn. Dette vil danne grunnlag for implementering av nye og forbedrede tiltak som allerede starter i markdager og informasjonsmøter arrangert i prosjektperioden.

Kriterier for optimal ugrasharving i korn

Korncystenematodene er et kompleks av arter med forskjellige skadelighet på kornarter og sorter. Artsdifferensieringen innen dette såkalt Heterodera avenae-komplekset er komplisert, og vitenskapen har ikke i dag tilstrekkelig kjennskap til artsavgrensning ene. Korncystenematodenes skade på korn er avhengig både av nematodeart og rase (patotype). Molekylær/biokjemisk teknikk, DNA-baserte metoder og morfologiske metoder inkluderende svepelektronmikroskopi skal brukes for å klarlegge artstilhørigheten hos nor ske nematodepopulasjoner. På artsnivået studeres videre differensieringen i raser ved hjelp av biotester. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med IACR-Rothamsted, England og Sveriges landbruksuniversitet i Alnarp Sverige. I prosjektet studeres artstilhøri gheten og patotypespekter hos 15 norske nematodepopulasjoner som sammenliknes med 6 kjente svenske populasjoner. Skadene av korncystenematoder har økt i de siste årene og kan tilsvare et økonomisk tap på 25-125 mill. kr på årsbasis.   Manglende kunnskap om arter og patotyper kompliserer rådgivningen og gjør at managementrutiner kan mislykkes. Implementering av de kunnskaper som vil genereres i prosjektet kan forventes å gi en produksjonsøkning av 1% på landsbasis, tilsvarende en gevi nst på 25 mill. kr. årlig. Våre forstudier indikerer at mangfolden i denne parasittgruppe er større enn hva vi tidligere har trodd, og sannsynligheten er stor for at vi finner arter som er nye for vitenskapen. Resultatene vil få betydning i foredlingsarbe idet i korn og kan føre til nye og forbedrede kornsorter i det norske marked.

Studier av arts- og rasedifferensiering innen korncystenematode-komplekset i hensikt å effektivisere tiltak mot skader i korn.

Avlsarbeid på småfe i Norge baserer seg tradisjonelt på naturlig bedekning. Både det organiserte avlsarbeidet i være- og bukkeringer og rekruttering av nytt avlsmateriale i enkeltflokker (innkjøp av avlsværer/bukker) har vært basert på flytting av hanndyr mellom besetninger. Statens dyrehelsetilsynet har i de siste årene innført restriksjoner når det gjelder flytting av dyr på besetningsnivå i sammenheng med bekjempelse av sykdommer som skrapesjuke. For mange besetninger er dermed semin det eneste alternativ for å få nytt avlsmateriale. Byggende på de gode resultatene fra prosjektet Småfesemin, som har medvirket til økt bruk av semin på sau i de siste årene, er hovedmålet for dette oppfølgingsprosjektet å videreutvikle semin på småfe til et fullgodt alternativ til naturlig bedekning. Dette skal hovedsakelig skje gjennom videre forskning på bedre metoder for brunstdiagnostikk, kvalitetsbedømmelse og frysing/tining av sæd med etterfølgende feltforsøk. Videreutvikling av Småfesemin er et treårig brukerstyrt samarbeidsprosjekt som samler Nordens kompetanse innen semin og småfe. Team Semin, Norsk sau- og geitalslag, NSG Semin AS, GENO, Norsvin og Helsetjeneste for geit representerer næringslivet, mens Norges veterinærhøgskole, Norges landbrukshøgskole og Sveriges lantbruksunivesitet står for det akademiske miljøet. Oppfølgingsprosjektet skal også sikre rekrutteringen innen forskningen på småfesemin ved at en doktorgradsstipendiat utdanner seg til forsker.

Videreutvikling av Småfesemin.

Prosjektet skal medvirke til å nå målet om 10% økologisk mjølkeproduksjon og kravet om 100% økologisk fôrandel. De største utfordringene for å nå disse målene er å: -	sikre jevn produksjon av økologisk mjølk av høg kvalitet gjennom året -	dyrke tilstrekkelig med grovfôr av god kvalitet for å sikre høgt fôropptak, høg fôrutnyttelse og tilfredsstillende produksjon av mjølk med god kvalitet på friske og fruktbare kyr.  Prosjektet vil bidra til å løse disse utfordringene ved å: -	dyrke grovfôr tilpasset energi- og proteinkravet til høstbære kyr i økologisk drift -	utvikle og sammenligne fôringsregimer tilpasset kravet om 100% økologisk fôrandel for å kunne komme med tilrådninger under ulike driftsforhold.  I prosjektet skal en undersøke virkningen av appetittfôring med godt surfôr på fôropptak, mjølkeavdrått, fôrutnytting, mjølkekvalitet, helse og fruktbarhet hos høstbære kyr. Surfôret vil bli gitt både uten og med maksimale mengder kraftfôr etter regelverk et. Forsøkene vil klarlegge virkningen av ytterpunktene i tilpasningen til kravet om 100% økologisk fôrandel i økologisk mjølkeproduksjon på høstbære kyr og muliggjør utarbeidelse av fôringsstrategier under ulike driftsforhold.

Engdyrking og fôring til høstbære mjølkekyr i økologisk drift under nye rammebetingelser.

Det Norske Travselskap vil med dette prosjektet bygge opp nødvendig kompetanse for langsiktig forvaltning av kaldblodstraveren, som grunnlag for fremtidig næringsutvikling. Populasjonen er i ferd med å gå seg fast i innavl, og forvaltningsansvaret innebær er å balansere avlsfremgang mot økning i innavlsrate. Først og fremst er det behov for å vite hvordan en kan selektere på en objektiv måte, på grunnlag av avlsverdier, samtidig som innavlsøkningen ikke blir for sterk. Problemstillinger relatert til både a vlsverdibestemmelse og innavlsøkning vil derfor bli tatt opp, under ett. En vil evaluere gjeldende metode for bestemmelse av avlsverdier, m.h.p seleksjon i data. Videre vil en utvikle strategier for seleksjon under innavl, samt finne optimal modell for be stemmelse av avlsverdier over landegrensene i Norden.

Videreutvikling av avlsarbeidet på kaldblodstraveren.

Plantevernmidler er en integrert del av norsk landbruk. Midlene skal redusere den negative virkningen av ugras, sykdom og skadedyr, slik at høye avlinger med god kvalitet skal kunne produseres. Mat med ”god kvalitet” forutsetter imidlertid at både produkt et selv og produksjonsprosessen ikke forringer naturgrunnlaget. I en årrekke har det nasjonale overvåkningsprogrammet (JOVÅ) funnet rester av plantevernmidler i bekker som mottar vann fra nedbørfelt der sprøytemiddel brukes. Innholdet av næringsstoffene f osfor og nitrogen kan også være meget høy. Kvaliteten på vannet vil kunne reduseres, med betydning for vanning, friluftsliv og annen virksomhet. Pesticidrester og eutrofiering kan dessuten svekke det akvatiske dyre- og plantelivet som normalt lever i vass draget. Dette prosjektet ønsker å uvikle og dokumentere metoder for å redusere innholdet av pesticider og næringsstoff i landbrukspåvirkede bekker. Vi vil gjøre det ved å forbedre fangdamkonseptet (konstruerte våtmarker)  slik at dette anerkjente tiltaket oppgraderes for pesticidrensing og fjerning av løste næringsstoffer. Normalt virker fandammer godt på partikkelbundne forurensinger. Kort oppholdstid i små anlegg og kjølig klima er imidlertid en spesiell ufordring for å  oppnå effektiv rensing. Det er anlagt en forsøksfangdam i Lier der 8 aktuelle fangdamkomponenter kan testen under naturlige forhold (naturlig hydrologi og temperatur). Prosjektet søker etter organiske-, mineralske- og biologiske filtre med evne til å bin de og/eller bryte ned plantevernmiddel og inaktivere næringsstoffene fosfor og nitrogen.

Rensing av plantevernmiddel på avveie etter landbruksproduksjon.

Hovedutfordringen i økologisk melkeproduksjon er å kunne tilby fôr med tilstrekkelig innhold av energi og protein, slik at dyra beholder god helse og fruktbarhet, og gir akseptabel ytelse.  Den faglige oppgaven i prosjekter er å utvikle kunnskap om virkningen av ulike kraftfòrnivå og bruk av alternative protein- og energikilder i kombinasjon med grassurfôr etter to høstetider.  Det vil bli gjennomført 3 fôringsforsøk med melkekyr hvor følgende fôrmidler vil bli undersøkt under ulike kraftfôrregimer: 1.	Surfor høstet ved ulikt utviklingsstadium 2.	Krossensilert korn og tørket bygg 3.	Proteintilskudd fra fiskemel og syreensilert avfall fra fiskeindustri  Prosjektet vil fremskaffe kunnskap om hvordan høstetider, artsvalg og botanisk sammensetning i økologiske engtyper (eng sådd med andre arter enn de som nyttes i nordnorsk eng i dag) påvirker fôrkvalitet, avlingsnivå og varighet i sesong og over år. Dyrkin gsforsøk ved ulike klimaforhold i Nord-Norge vil bli gjennomført.

MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015

VANN: BOK OM FORVALTNINGSRELEVANT VILLAKSFORSKNING

Tildelt: kr 0,16 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015

Finansieringskilder

Temaer og emner