2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Estland

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Klima

Klimarelevant forskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på år

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på fylker

Midlene fra PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området fordelt på fagområde

Good Circles a programme of Polish - Norwegian cooperation for education and development of Pomerania

I en stadig mer hektisk verden, hvor sektorer som bank, forsikring og telekom i økende grad støtter seg på teknologi, har samtalebasert AI etablert seg som en sentral komponent innen kundeservice. Til tross for teknologiens enorme potensial, gjenstår det betydelige utfordringer. Samtalebasert AI oppfattes ofte som rigide og upersonlig, noe som kan resultere i en dårlig brukeropplevelse. Dette representerer en betydelig utfordring for bedrifter som Boost.ai hvor målet er å levere top notch kundeservice gjennom samtalebasert AI. 

Vi vet at denne teknologien har ett enormt uforløst potensialet, og ved hjelp av store språkmodeller som GPT4 skal vi ta samtalebaster AI til nye høyder!

Disse språkmodellene har en utrolig evne til å forstå og kommunisere i naturlig språk. I dette prosjektet skal vi derfor integrere store språkmodeller i plattformen vår, og med det tar vi sikte på å maksimere potensialet til samtalebasert AI. Målet vårt er helt enkelt å gjøre samtalebasert AI smartere, mer fleksible, pålitelige og brukervennlige. Dette prosjektet handler ikke bare om å gjøre samtalebasert AI bedre. Det handler om å transformere kundeservice slik vi kjenner den.
Dette er lettere sagt en gjort, og utfordringene er mange. For eksempel: til hvilket formål kan vi ta i bruk store språkmodeller, hvordan kan vi sikre at de er pålitelige, og ikke minst – hvordan kan vi holde øye med effekten denne teknologien har på våre kunder? For å møte slike utfordringer har vi slått oss sammen med store navn som Telenor, SR-Bank, Tryg og SINTEF.

Vi har mye arbeid foran oss. I 2024 vil vi fokusere på å identifisere viktige og riktige use cases. Ikke minst, avdekke hvordan store språkmodeller best kan brukes for å støtte disse. Dette betyr massevis av brukerundersøkelser, konseptarbeid, testing og ... repetisjon. Vi må legge ned murstein for murstein mens vi heletiden har kundene og deres behov i fokus.

Service providers in banking, insurance, and telecom have largely adopted conversational AI for customer service. However, approximately 40% of end-users find conversational AI frustrating due to inflexibility and generic responses. This poses a challenge for conversational AI providers like boost.ai, as dissatisfaction hinders user experience, erodes trust, and hampers automation. The challenge has profound impact on the value created within the industry. In 2024 alone, the unexplored value in automation potential is projected at 300MNOK. If left unaddressed, untapped value will exponentially grow, reaching 1700MNOK by 2027 and 4300MNOK by 2029.

To capture this value, boost.ai sees promise in integrating foundational large language models (LLMs), like GPT-3 and -4, into their platform as these demonstrate impressive flexibility and contextual adaptability. However, realization of the innovation hinges on unresolved research challenges related to identifying LLM use cases, designing trustworthy LLM integrations, assessing LLM model performance, and monitoring LLM business performance.

The project aims to solve these challenges and enable human-centered, trustworthy deployment of LLM integration in the boost.ai platform, thereby enhancing conversational AI for customer service and strengthen customer experience. The project will yield two innovations in the form of new products and services: (1) the development of domain-adapted, dependable, and trustworthy LLM integrations with monitoring features, and (2) comprehensive framework and methodologies for scoping use cases, human-centered conversational designs, and assessments of LLMs 

The project team to solve these challenges includes Boost.ai in collaboration with Telenor, Sparebank 1 SR-Bank, Tryg, and SINTEF. The innovation will establish boost.ai as an internationally leading provider of conversational AI and enable service providers to offer LLM-powered conversational AI for superior customer service.

Enabling Flexible Conversational AI by Integrating Large Language Models

Målet med prosjektet SOCIAL HEALTH BOTS (2017-2021) har vært å etablere ny kunnskap for å gi bedre og mer effektive informasjon til ungdom (alder 16-26 år) om psykisk helse gjennom smart bruk av online chatbots. Prosjektet har kartlagt utfordringene og mulighetene automatiske robottjenester har i møte med unge mennesker som søker hjelp om psykisk helse. 

Internasjonale studier viser at unge i økende grad rapporterer om psykiske problemer som sosial isolasjon, angst, spiseforstyrrelser, seksuelle problemer, depresjon, selvskading og selvmordstanker. En økning i psykiske utfordringer samtidig som det er dårlig tilgjengelighet til kvalifisert helsepersonell, er en økende samfunnsutfordring. I tillegg eksponeres unge i større grad for falsk helseinformasjon.

Chatbots er digitale assistenter basert på automatiske dialogsystemer som samhandler med mennesker via naturlig språk. Den siste utviklingen innen kunstig intelligens og dyplæring, kombinert med at svært mange bruker internett for helseopplysning, samt fremveksten av store datasett gjør chatbots til et lovende supplement til mer kostbare og tidkrevende tiltak innenfor helse- og velferdstjenester. 

Prosjektet har utviklet flere ulike prototyper av slike chatbots rettet mot unge som søker helserelatert hjelp. I tillegg har vi designet en chatbot-prototype for å støtte arbeidet til helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Flere av prototypene i prosjektet er evaluert, både knyttet til teknisk svarpresisjon og brukeropplevelsen knyttet til ulike former for sosial støtte.
Når det gjelder svarpresisjon basert på maskinlæring er det et stykke igjen til 100% presisjon, dels fordi det trenges bedre treningsdata. Men flere av prototypene har fått gode tilbakemeldinger i brukerevalueringene.

Med tanke på brukeropplevelse har unge (i alderen 16-20 år) fått prøvd ut chatbots i prosjektet i en 14-dagers periode, noen også over flere måneder. Disse unge deltagerne rapporterer både om høy grad av opplevd sosial støtte i interaksjonen med chatbots. Chatboten oppleves som et lavterskeltilbud til mental helse hjelp for unge, særlig fordi den er tilgjengelig uansett tid og rom - unge da kan søke om hjelp når som helst på døgnet, selv når de ligger på sitt eget soverom.

Unge, i våre studier, rapporterer om chatbots som kilde til: 1) emosjonell støtte (motta omsorg og empati), 2) vurderingsstøtte (tilbakemeldinger og feedback på egen person), 3) instrumentell støtte (for eksempel praktisk hjelp), og 4) informasjonsstøtte (gode råd og tips). Dette viser at chatbots kan ha et enormt potensiale ikke bare som kilde for sosial støtte i hverdagen, og derigjennom ha en forebyggende helseeffekt.
 
Det er mye som tyder på at chatbots kan bidra til å hjelpe unge med psykiske vansker. Mange rapporterer om større åpenhet i møte med chatbots, primært fordi de opplever at chatbots ikke dømmer dem. Unge mennesker ser på chatbots som en enklere og mer anonym måte å få helserelatert informasjon på enn via Google eller telefonbaserte hjelpetjenester. Siden chatboten er en maskin, oppfattes den å være flink til å holde på hemmeligheter og ikke å dele informasjonen med andre.

I en annen studie fant vi at chatbots kan være et nyttig supplement til helsevesenet generelt og spesielt innenfor skolens helsetjeneste. Denne studien gir nødvendig kunnskap for chatbot-utviklere og helsetjenesteleverandører med hensyn til (a) støtten unge trenger fra en chatbot i skolen helsetjeneste og (b) hvordan chatbot-samtaler kan utformes for å gi slik støtte. Det foreslåtte rammeverket, beskriver forskjellige typer støtte en chatbot kan gi, og vil gi en nyttig bakgrunn for chatbot-utviklere og leverandører av helsetjenester når arbeider mot forbedrede chatbot-løsninger.


Det er imidlertid flere begrensninger ved bruk av chatbots som må håndteres før dette kan anvendes i mental helsesammenheng for unge. Chatbot-teknologien har fortsatt en lang vei å gå før den kan forstå brukeren riktig. Ved siden av språklige utfordringer handler det om å kunne lage personvernssikre løsninger. I tillegg er det nødvendig å håndtere vanskelige situasjoner som selvmordsrisiko og rapporter om fysisk og/eller psykisk overgrep. Det å håndtere balansen mellom situasjoner der chatboten kan hjelpe og tilfeller der det trengs mennesker er fortsatt en utfordring som må løses.

Vi trenger mer forskning for å løse disse problemene dersom chatbots skal påta seg rollen som en kommunikasjonspartner og samhandle med unge om sensitive tema og mentale problemer. Likevel, SOCIAL HEALTH BOTS bidratt til å øke kunnskapen om fremtidens bruk av chatbots som en inngang til hjelp for unge i å motta sosial støtte, og hvordan både skolehelsetjenesten og andre som jobber mot unge kan benytte seg av en slik løsning. 

Prosjektets forskningspartnere har vært SINTEF, med forskningsgruppen Human-Computer Interaction, Universitetet i Oslo, og Universitetet i Agder, med Centre for AI Research (CAIR).

Findings from relevant international and national studies suggests that young people increasingly suffer from mental health issues such as social isolation, anxiety, eating disorders, sexual problems, depression, self-harm and suicidal thoughts. SOCIAL HEALTH BOTS address the increasing need for services that can help young people (16-26 years) with mental health issues.

Internet-delivered health services may be particularly suitable to reach the present digital generation of young people. The recent developments in artificial intelligence and deep learning, coupled with the broad popular uptake of online digital devices and the emergence of huge data sets (big data) make chatbots a promising supplement to more labour-intensive interventions within health and welfare services. However, the automating power of chatbots in the context of health services are largely understudied. SOCIAL HEALTH BOTS will, therefore, increase our understanding of the future potential of this type of technology, and the possible challenges of robotic services in the context of mental health.

Moreover, SOCIAL HEALTH BOTS addresses the need for research and innovation to improve and integrate public healthcare services. This by and understanding of how ground-breaking chatbots can supplement, coordinate and improve relevant health care services targeting young people - to facilitate information and social support for early intervention and a long-term healthy behaviour. 

A human-centred design approach will support a deep understanding of relevant target users (e.g. young people, information providers, health care workers at schools, psychologists and doctors). Strong user involvement throughout the chain of research and innovation, including The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (www.ung.no), the health care services at schools in Oslo (Skolehelsetjenesten), and Save the Children, will enhance the relevance and uptake of the project result.

SOCIAL HEALTH BOTS
Mastering mental health issues through smart personalised automatic assistance

Prosjektet har utviklet flere spennende konsepter, men hvem av disse som blir videreutviklet for bruk og implementering i organisasjonene som deltar i prosjektet er usikkert. Noen av konseptene som er utviklet er: (1) Et debattkonsept for NRK. (2) Et fadderrekrutteringskonsept for Plan Norge, samt et appkonsept for mikrobetaling i kantiner for Plan Norge. ( 3)For Amedia er det utviklet flere konsepter, men vi kan særlig fremheve et ung-jobbkonsept. (4) For Kongsvinger kommune et det utviklet et rammeverk for brukerinvolvering av ungdom i planleggings- og utviklingsprosesser. Det er tilslutt utviklet kunnskap og konkrete råd knyttet til designstrategier for å nå og støtte opp om unges samfunnsengasjement i sosiale medier. Sistnevnte er publisert i en artikkel i Interacting with Computers.

Etablering av sosiale nettjenester for unges samfunnsengasjement er viktig for at virksomheter med et samfunnsoppdrag skal knytte til seg unge, både for (a) omsetning og lønnsomhet og (b) virksomhetenes samfunnsmessige legitimitet. Slike tjenester vil ogs å fylle et gap i unges nettbaserte tjenestetilbud og potensielt ha betydning for samfunnets demokratiske utvikling.

Utvikling av nettjenester for samfunnsengasjement er et stort innovasjonsmessig løft med betydelig risiko, idet det fordrer grunnleggende  kunnskap om unges behov tilknyttet sosiale nettjenester samt en innovasjonsprosess der brukerne involveres tett i design og utprøving, 

For å gjøre dette innovasjonsløftet samler prosjektet partnere fra tre sektorer der man (a) har erfaring med unge og s osiale nettjenester og (b) har strategiske planer for å utnytte sosiale nettjenester for å styrke samfunnsoppdraget. Partnerne er NRK og Edda Media (medievirksomheter), Kongsvinger kommune (offentlig virksomhet) og Plan Norge (humanitær virksomhet). Prosj ekteier Opinion representerer analysebransjen som leverandør til virksomheter med samfunnsoppdrag. Forskningspartnere er SINTEF og AHO med komplementerende kompetanse innen interaksjonsdesign, tjenestedesign, og brukerinvolvering i innovasjon. Internasjon alt samarbeid gjennom Edda Media (Mecom) og internasjonale prosjekter og nettverk.

Prosjektet følger en brukerdrevet innovasjonsprosess der (a) ny kunnskap danner basis for utvikling av (b) tjenester og (c) tilhørende løsninger som videreutvikles etter ( d) Living Lab utprøving. Ideer og konsepter utvikles med utgangspunkt i lead user innovasjon, og tas videre gjennom metodikk for service design og participatory design. Den brukerdrevne innovasjonsprosessen integreres i et Living Lab rammeverk.

FoU-prosj ektet er iterativ. Det gjennomføres tre iterasjoner av ett års varighet. Hver iterasjons leveranser danner grunnlag for piloter og etablerte tjenester hos brukervirksomhetene. Prosjektperiode 2011-2015.

PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området

Good Circles a programme of Polish - Norwegian cooperation for education and development of Pomerania

Tildelt: kr 50 000

Budsjettformål:

PES-EØS-Prosjektetablererstøtte EØS-området

Finansieringskilder

Temaer og emner