Tilbake til søkeresultatene

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Relasjonar mellom samiske og norrøne samfunn i vikingtid og tidleg mellomalder i Sør-Salten, Nordland

Tildelt: kr 2,3 mill.

Undersøkelsen av kildematerialet fra Sør-Salten har gitt spennende resultater om både den lokale samiske historia og utviklinga i landsdelen i vikingtid og tidlig middelalder. Arkeologisk materiale, jordeiendomsmateriale og stedsnavn tyder på at det var lite bosetningsekspansjon yngre jernalder. Det skiller seg ut fra hovedtendensen i landet og store deler av Nord-Norge, men sammenligninger med andre deler av Nordland viser at dette kan ha vært en mer utbredt situasjon enn før antatt. I Sør-Salten er det mye som tyder på at det kan knyttes til relasjonen mellom samer og nordmenn. Sør-Salten står fram som en region under en sterk høvdingmakt i vikingtid, og den sene bosetningsekspansjonen innover i fjordene kan forklares med at den norrøne bosetninga var underlagt visse bånd for ekspansjon for å beskytte samiske bruksområder som omfatta både kysten, fjordene og innlandet. Grensene mellom samiske og norrøne bosetningsområder var relativt stabile fram til slutten av vikingtida, da arkeologisk materiale og gårdsnavn tyder på at det skjedde et norsk landnåm innover i fjordene og at de samiske bruksrområdene ble forskjøvet fra kysten og lenger innover i fjordene og i innlandet. Etablering av ei samisk bygd i Misværmarka i Bodø kan tolkes som et resultat av endringene i landskapsgrenser. Denne utviklinga blir forklart som resultat av at høvdingene søkte større kontroll over innlandsressursene og at forholdet mellom samer og nordmenn gjennomgikk ei endring fra en mer harmonisk, likeverdig relasjon til en situasjon der norrøne makthavere utøvde sterkere politisk og fysisk makt enn før. Dette forklares igjen som en del av den generelle samfunnsutviklinga mot sterkere og mer samlet høvdingmakt og rikskongemakt. Arkeologisk materiale som viser en sterk signalisering av samisk etnisitet og tilstedeværelse viser at de samiske gruppene var i stand til å vise flere former for motmakt. De viser også at samer i ulike bygder forholdt seg til endringene på forskjellig måte og fant nye næringsveier og en bredere variasjon i levemåte enn før i spenningsfeltet og møtepunktene mellom samisk og norrøn identitet.

Prosjektet tek for seg etniske og sosiale relasjonar i jernalder og tidleg mellomalder (500 f.Kr. - 1130 e.Kr.) i Sør-Salten. Problemstillinga er: Kva kan det det arkeologiske materialet frå jernalder og tidleg mellomalder seie om relasjonar mellom ulike etniske grupper i området? Faghistoriske forhold ligg til grunn for val av problemstilling og undersøkingsområde. Det registrerte arkeologiske materialet er omfattande, men lite utforska. Området er prega av geografisk og kulturhistorisk variasjon innafor korte avstandar, og tilstadevere av samisk og nørrøn busetnad er dokumentert i arkeologiske og skriftlege kjelder. Den tidlegare forskinga har vore fragmentarisk i sine undersøkinger av samisk og norrønt tilstadvere i Sør-Salten, og heilskaplege undersøk ingar av forholdet mellom dei manglar. Det er behov for belysing og nyansering av tilstadevere, variasjon og kompleksitet i dei samiske samfunna i perioden. Både tid og rom som parameter er ein føresetnad for det dynamiske perspektivet som er målet. Ma kroperspektivet vil bli kombinert med undersøkingar på "mikronivå". Det er gjort få C14-dateringar av samiske kulturminne i undersøkingsområdet, C14-dateringar vil difor vere ein sentral og nødvendig del av prosjektet. For å utvikle ei forståing av det ar keologiske materialet sine sosiale samanhengar vil teoriar av Bourdieu bli anvendt, som gjennom fokuset på materialitet er gode reiskap for ein arkeolog. Perspektiva på gåvebytterelasjonar og romleg strukturering er spesielt relevante for hovudproblemstil linga.

Budsjettformål:

P-SAMISK-Program for samisk forskning