Tilbake til søkeresultatene

FOLKEHELSE-Folkehelse

Risk factors and pregnancy outcomes of hyperemesis gravidarum (HG)

Tildelt: kr 3,6 mill.

Cirka 1300 før Kristus var egypterne de første som beskrev sammenhengen mellom kvalme, oppkast og graviditet. I dag regner man med at opp til 80 % av alle gravide opplever kvalme eller kaster opp i løpet av graviditeten. Den ekstreme og alvorlige svangerskapskvalmen (hyperemesis gravidarum, HG), som innebærer vekttap, væsketap og elektrolyttforstyrrelser er langt mer sjelden og rammer cirka 1 %. På tross av at HG er den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelse i tidlig graviditet har den forblitt en understudert sykdom. Man vet fortsatt lite om både årsaker til sykdommen og om mulige konsekvenser for mor og barn på kort og langt sikt. I vårt prosjekt fant vi at kvinner av ikke-vestlig opprinnelse hadde 3-4 ganger høyere risiko for å utvikle HG sammenlignet med etnisk norske kvinner. Kvinner født i India, på Sri Lanka og i Afrika sør for Sahara hadde høyest risiko, noe som kan skyldes både arvelige og miljømessige faktorer. Vi undersøkte om forekomsten av HG endret seg over tid blant første generasjons innvandrere til Norge. Resultatene viste at kvinner født i Sør- og Mellom-Amerika, sannsynligvis også Midtøsten, hadde nedgang i forekomsten av HG og ble lik den for etnisk norske etter ni års opphold i Norge. Dette var i motsetning til kvinner født i Iran, Nord-Afrika og Pakistan, som muligens hadde en økning av forekomsten av HG over tid. Hva dette skyldes, har vi ikke kunnet forklare. Å gifte seg med slektninger er vanligere blant kvinner født i Pakistan og Tyrkia enn blant etnisk norske kvinner. Vi undersøkte om forskjellene i forekomst av HG i ulike samfunn kunne være påvirket av inngifte. Blant kvinner født i Pakistan, Tyrkia og Norge er henholdsvis 37 %, 14 % og 0,1 % gift med søskenbarn eller nærmere slektning. Resultatene av denne studien viste at HG oppstår uavhengig av om foreldrene er i nær slekt. Dette betyr at HG mest sannsynlig ikke skyldes sykdomsgener med recessiv effekt. Videre fant vi at dersom mor hadde hyperemesis i ett av sine svangerskap, hadde døtre 3-4 ganger større risiko for å få HG sammenlignet med døtre hvor mødrene aldri hadde hatt HG. Dette kan skyldes genetiske mekanismer, men felles miljøfaktorer kan ikke utelukkes. Ved å bruke Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) studerte vi sammenhengen mellom mors røykevaner, kropps masse indeks (KMI) og HG. Resultatene viste at røyking før graviditet beskyttet mot HG. Effekten av høy kroppsmasseindeks var mindre viktig. Vi fant at HG har nokså liten effekt på svangerskapsutfallet. Vi har ikke løst gåten omkring årsakene til HG, men har kommet på sporet av noen faktorer som er viktige, og som vi arbeider videre med i andre prosjekter. Støtten fra Norges forskningsråd har vært viktig.

Hyperemesis Gravidarum i(HG) s a potentially lethal disorder of early pregnancy where the pregnant women suffers from excessive nausea and vomiting, leading to weight loss and nutritional deficits. The causes are entirely unknown. It is important to test hypotheses on infections and dietary factors, because such factors are potential targets for preventive actions. In addition, understanding the genetic basis of the disorder is important for further basic medical research. On this background, we will util ize existing resources administered by the Norwegian Institute of Public Health such as the Medical Birth Registry, The Twin Panel and the Norwegian Mother and Child Cohort Study to address the research objectives. The relative risk of HG according to inf ection with Helicobacter Pylori willl be studied with the use of a case-control study where the data collection has already been performed.

Budsjettformål:

FOLKEHELSE-Folkehelse