Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Elites in an egalitarian society

Tildelt: kr 5,7 mill.

Prosjektnummer:

190800

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2009 - 2014

Midlene er mottatt fra:

Et sentralt spørsmål som prosjektet har søkt ny kunnskap om, er om Norge virkelig er et så «spesialtilfelle» når det gjelder klasser og eliter som populære mediale, så vel som faglig funderte oppfatninger og forestillinger om Norge som et spesielt egalitæ rt samfunn synes å indikere, og hva denne særegenheten i så fall består i. Noen hovedresultater fra prosjektet formidles i en bok på Universitetsforlaget, som prosjektet har initierter, og som publiseres høsten 2014. Boka gir samlet sett et bilde av no rske klasser og eliter som på flere måter korrigerer og nyanserer forestillinger om «det egalitære Norge». Selv om lønns- og inntektsulikheten i Norge reguleres og holdes i sjakk at et velutviklet system av arbeidslivsrelasjoner, synes den økonomiske elit en å bli stadig rikere og mektigere. Og den økonomiske eliten skiller seg ikke bare ut på det økonomiske området, men også bostedsmessig og politisk. Og mens den politiske eliten historisk antakelig har vært den mest åpne i det norske maktfeltet med tanke på rekruttering, synes adgang til topposisjonene i politikken i stadig sterkere grad å være betinget av en sterkt privilegert klassebakgrunn, der kulturell kapital får en alt mer framtredende betydning. I toppen av klassehierarkiet er det også vedvarende og stabile familiedynastiske trekk ved rekrutteringen til og sirkulasjonen mellom eliteprofesjoner og lederposisjoner, og i enkelte profesjoner - som i jusprofesjonen - ser man tendenser til at slike trekk er koplet til dannelsen av en profesjonsintern i nntektselite. Til tross for påstander om at den ikke finnes, lar en kulturelite seg også identifisere, som både erkjenner sin status som elite og er opptatt av å korrigere det de oppfatter som populistiske vrengebilder i media av hvem de er og hva de gjø r. Å hevde sin status som elite, eller å bli identifisert som elite kan på den annen side synes å være langt mer brysomt på kulturfeltet enn på andre felt, som det økonomiske eller idrettslige. Men at de opplever det som brysomt, betyr ikke at de ikke er seg bevisst sine kulturelle ressurser og ikke er villig til å trekke klare grenser mellom seg selv og andre, basert på denne statussituasjonen. Også den administrative eliten erkjenner sin elitestatus, samtidig som den har mange reservasjoner med hensyn til å plassere seg selv i elitekategorien. I motsetning til kultureliten synes det imidlertid ikke å være framstillinger av seg selv i media, men den makt og betydning de har i forhold til utforming og gjennomføring av politiske vedtak som opptar de. I så måte skiller den norske administrative eliten seg kanskje noe ut, sammenlignet med tilsvarende eliter i Frankrike og England, men de er like overbevist som sine britiske og franske kollegaer om at de har kommet dit de er fordi de er «de flinkeste i (skol e)klassen». Det de også har til felles, er at de samtidig er opptatt av at de ikke skiller seg så mye fra «folk flest» i sitt hverdagsliv. Så heller ikke på dette området framstår Norge som veldig annerledes, på måter som kan knyttes til et særegent egali tært kulturelt mandat. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes og er virksomt, men kanskje heller at mandatet er til stede og virker i de fleste land, på ulike måter og med varierende styrke.

The purpose of this project is to extend our knowledge about the elites in an egalitarian society like Norway. This involves addressing empirical questions, as well as theoretically and methodologically based discussions about the understanding of social inequality in contemporary societies. Three main questions are addressed: Firstly, the project will examine patterns of elite recruitment; does this level consist of separate elites or a common class? Do the various elite groupings vary with respect t o degree of openness? Secondly; in what parts of the elites is the reproduction of elite positions from one generation to the next at its strongest? Thirdly, and given the centrality of the state and the state apparatus; how are the bureaucratic elites r ecruited? While not aiming at a large-scale comparative analysis, the questions we address and the analyses we plan to undertake will necessarily also be informed by, and compared to the results from recent European elite studies. Where does Norway place itself compared to other European countries along these dimensions? Trying to answer this question requires a broad analysis of processes of social stratification, class and elite formation, and a main ambition is also to contribute to an analysis of th ese fundamental characteristics of the present Norwegian society. The outlined proposal will make it possible both to establish a more permanent and internationally leading Norwegian research group in this field, to further develop international collabo ration, and to recruit a new generation of researchers to this highly important research area. Furthermore, the questions raised in this project will not only provide further insight into social stratification in general, and knowledge about society's m ost privileged and powerful strata in particular. Also, the project will improve the understanding of the workings of social power, and in consequence also the basis for a democratic societal organisation

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder