Tilbake til søkeresultatene

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Congenital heart defects in Norway - A nation-wide study

Tildelt: kr 5,2 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

190858

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2009 - 2017

Vi har benyttet nasjonale helse- og populasjonsregistre for å undersøke risikofaktorer for medfødte hjertefeil i Norge. Epidemiologiske studier av medfødte hjertefeil har tidligere ikke vært utført på ett nasjonal nivå grunnet manglende data. Slike studier er viktige fordi medfødte hjertefeil er den vanligste type blant medfødte misdannelser, årsaken er stort sett ukjent, og belastningen for disse pasientene, deres familier og samfunnet, er betydelige. For å få en fullstendig oversikt over forekomst av medfødte hjertefeil i Norge, samlet vi opplysninger om hjertefeil fra fire datakilder, Medisinsk fødselsregister; FS-databasen (registrerer utskrivningsdiagnoser alle sykehus); Barnehjerteseksjonens kvalitetsregister for medfødte hjertesykdommer, Oslo Universitetssykehus; og Dødsårsaksregisteret gjennom Cardiovascular Diseases in Norway Project (CVDNOR). I disse datakildene finnes diagnoser for medfødte hjertefeil, kodet i fire ulike diagnosesystem, samt opplysninger om gjennomførte inngrep, kodet i tre ulike system. Vi utførte en omfattende re-koding av diagnose- og prosedyresystemene til et felles klassifikasjonssystem. Dette systemet er videreutviklet fra et tidligere publisert kodeverk, og er bygget opp med flere detaljeringsnivå, gruppert etter utviklingsforløpet tidlig i fosterlivet. På denne måten får en oversikt over forekomst av de ulike hjertefeilene, og kan analysere betydningen av ytre påvirkning på beslektede hjertemisdannelser. Således dokumenterte vi kodesystemet på norske data og presenterte forekomsten av medfødte hjertefeil, inklusiv spesifikke hjertefeil, i Norge. Blant 954.413 barn født i perioden 1994-2009, identifiserte vi 13.081 barn med medfødte hjertefeil, med en forekomst på 137.1 per 10.000 fødte (inkluderer levendefødte, dødfødte, svangerskapsavbrudd), noe som er høyere enn det vi finner i andre land. Trekker vi fra hjertefeil forbundet med tidlig fødsel, var forekomsten 123.4 per 10.000. Forekomsten av medfødte hjertefeil økte gradvis i begynnelsen av perioden frem til 2005, for deretter å avta frem til 2009, av ukjent årsak. En spekulerte på om økt bruk av folsyretabletter i forbindelse med graviditet, samt bedret svangerskapsomsorg for kvinner med diabetes, har bidratt til en avtagende forekomst av hjertefeil. Andelen gravide som har brukt folsyretabletter før og under svangerskapet har økt betydelig. Imidlertid fant vi ingen sammenheng mellom mors bruk av folsyretabletter før/under svangerskapet og barnets risiko for hjertefeil. Basert på våre data kan det se ut som om folsyre tidlig i svangerskapet ikke beskytter mot utvikling av hjertemisdannelser hos fosteret, slik en har dokumentert for ryggmargsbrokk/manglende hjerne. Type 1 og type 2 diabetes diagnostisert før svangerskapet, men i liten grad svangerskapsdiabetes, viste en sammenheng med barnets risiko for hjertemisdannelse som påvist i tidligere studier. Men denne risikoøkningen for medfødte hjertefeil endret seg ikke over tidsperioden, selv med en forventet økt oppmerksomhet på å optimalisere kvinners diabetes før graviditet. Denne risikoen var ytterlig økt dersom barnet var født stort i forhold til svangerskapslengde, som kan tyde på at mors diabetes ikke har vært optimalt regulert. Andelen gravide med type 2 diabetes før svangerskapet, men ikke type 1 diabetes, var mere enn doblet. Økt folsyrebruk i svangerskapet eller antatt bedret svangerskapsomsorg for kvinner med diabetes i studieperioden 1994 til 2009, kan ikke forklare nedgangen i forekomsten av medfødte hjertefeil fra 2005. Eksperimentelle studier har vist en sammenheng mellom svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og hjertefeil hos fosteranlegget. Basert på vår populasjonsbaserte studie, viste vi en sterk assosiasjon mellom tidlig/alvorlig preeklampsi hos mor og medfødt hjertefeil hos barn som kan skyldes en hittil ukjent felles faktor for utvikling av tidlig preeklampsi og utviklingsavvik av fosteranleggets hjerte. Yngre søsken av eldre søsken med medfødt hjertefeil har økt risiko for selv å få hjertefeil; risikoen var økt 14 ganger for tvillinger, 3,5 ganger for helsøsken og 1,5 ganger for halvsøsken sammenlignet med søsken i søskenflokker hvor eldre søsken ikke hadde hjertefeil. Denne gjentagelsesrisikoen var betydelig høyere for alvorlige hjertefeil enn for mindre alvorlige hjertefeil. Dersom flere eldre søsken hadde hjertefeil, var risikoen økt 10 ganger for yngre søsken. Vi har undersøkt andelen hjertefeil og type hjertefeil hos barn med Down syndrom i Norge. I tillegg har vi sett på overlevelse av barn med Down syndrom i relasjon til tidsperiode, type hjertefeil og om barna hadde andre misdannelser. Studiepopulasjonen er også benyttet til oppfølgingsstudier av barn med hjertefeil. Vårt kodesystem for klassifisering av medfødte hjertefeil er anvendt i danske prosjekter om sammenhengen mellom preeklampsi og medfødte hjertefeil i ulike svangerskap, og pregestasjonsdiabetes/diabeteskomplikasjoner og medfødte hjertefeil.

We propose to take advantage of Norway's population-based health registers to investigate risk factors for congenital heart diseases (CHD) in Norway. Epidemiological studies of CHD have never been undertaken on a national level due to lack of data. Such studies are important, because CHD are common among the births defects, the etiology is largely unknown, and the burden imposed on these patients, their families, and society at large is considerable. All individuals born in Norway from January 1994-Dece mber 2007 will be included in our study cohort. We expect to identify 840,000 births in the Medical Birth Register of Norway (MBR) and 8,400 individuals with CHD, retrieved from the Cardiovascular Disease in Norway Project (CVDNOR), the Cause of Death Reg ister and MBR. The CVDNOR cover all hospital admission for cardiovascular diseases and diabetes in Norway, 1994-2007. By combining codes for heart defects (International Classification of Diseases) in a hierarchical manner, individuals with CHD will be cl assified into heart phenotypes. A subset of cases will be validated against hospital records. Risk factor variables and information on family history of CHD will be obtained from MBR and Highest attained educational register. CHD prevalence will be evalu ated by time, place and sex, and in an age-, period- and cohort analysis. The associations between maternal, pregnancy-related, socio-economic factors and CHD risk will be estimated as relative risks. Combined effects of risk factors will also be analyzed . And, finally, familial clustering of CHD will be evaluated using recurrence risk ratios, comparing the risk of CHD in individuals with a CHD family history with the risk in individuals without such family history. Relative risks and recurrence risk rati os will be estimated by binominal log-linear regression. Our goal is to identify risk factors, e.g. folic acid intake, that could implement prevention strategies to reduce CHD in the population.

Budsjettformål:

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Finansieringskilder