Nutrition, growth and cogntive developement among very preterm infants

Basert på våre og andres tidligere studier er det mye som tyder på at svært premature barn får for liten tilførsel av mange viktige næringsstoffer rett etter fødselen. Til tross for at anbefalingene om næringsstofftilførsel har vært meget høye, er det ikke publisert studier som viser effekt av høy tilførsel de første ukene etter fødsel. Dette er undersøkt i vår publiserte artikkel i Clinical Nutrition 2013, 32, 207-12 av Moltu et al. i en klinisk kontrollert studie (PRENU). Ved å øke tilførsel av energi totalt, essensielle fettsyrer og aminosyrer oppnådde barna økt vekst (Moltu et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2014, 58, 344-51), men samtidig økt risiko for å få blodforgiftning. Ved kartlegging av diverse blodverdier fant vi at de barna som fikk sepsis hadde lave nivåer av fosfat og kalium. Dette ligner svært på en tilstand som er beskrevet hos voksne og som kalles "refeeding syndrome." Det er karakterisert ved nettopp fall i blodkonsentrasjon av fosfat og kalium samtidig med at pasientene får sterk vekst av vev i forbindelse med økt tilførsel av mat oftest relatert til lavt matinntak over lengre tid. Ved fremtidig tilførsel av næringsstoffer som kan optimalisere vekst av premature barn er det viktig at man øker tilførsel av fosfat og kalium som anbefales målt hyppig for å kunne individualisere tilførselen av disse viktige saltene ved økt veksthastighet. Videre har Moltu et al. i Nutrients 2014, 6, 1913-30 gjennomført en komplett måling av metabolittmønsteret (metabolomics) i urin ved hjelp av kjernemagnetisk resonans (NMR) at det ikke tapes mer metabolitter i urin hos de premature som får økt energitilførsel sammenlignet med kontrollbarna. Det tyder på at nyrene hos alvorlig premature barn effektivt tilpasser seg de høye tilførslene av næringsstoffer vi ga. Dessuten har Stømmen et al. i tidsskriftet Neonatology 2015, 107, 68-75 vist økt veksthastighet, økt hodeomkrets og økt modning av hvit substans i hjernen hos barna som fikk økt tilførsel av energi og visse essensielle næringsstoffer. Stipendiat Blakstad et al. har i tillegg vist at alvorlig premature barn med økt næringstilførsel har en bedret kognitiv funksjon målt ved ?Visual Event Related Potentials? (VERP). Disse resultatene er under revisjon med henblikk på publisering i tidsskriftet Neonatology. Resultater fra PRENU barna vedrørende vekst opp til 1 år etter fødsel, mikrobiomet (bakterier i avføringen), aminosyrer i blodet og visse fettstoffer i blodet, vil bearbeides og publiseres etter hvert som data er klargjort for statistisk bearbeidelse. Vi har også etterundersøkt en gruppe alvorlig premature barn som 8.6 år (gjennomsnitt) tidligere fikk et tilskudd av essensielle omega-3 og -6 fettsyrer i ca. 9 uker etter fødselen; dette økte den kognitive funksjon signifikant i forhold til kontrollgruppen (Henriksen et al. Pediatrics. 2008, 121, 1137-45) 6 mndr. etter fødselen. Vår oppfølging bestod av en rekke kognitive tester, MRI av hjernen og en del avanserte blodprøver. Data er under bearbeiding og de første resultatene revideres nå for andre gangs vurdering med henblikk på publisering i tidsskriftet Pediatrics (Almaas et al.). Den omfattende etterundersøkelsen av 81 alvorlig premature barn (fødselsvekt < 1500 g) tyder ikke på varige endringer hjernens anatomi vurdert ved MRI eller kognitive funksjoner.

In recent years the survival of very low birth weight infants (VLBW, birth weight < 1500 g) has increased markedly due to improved neonatal treatment. Adequate supply of nutrients to support healthy growth and cognitive development is one important part o f this treatment. We recently conducted an intervention trial in 4 Norwegian hospitals including a cohort of 129 VLBW infants. Findings show that most VLBW infants receive lower energy and protein supply during parts of the hospital stay than internation al recommendations suggest, and that a large proportion develops growth retardation. Supplementation of docosahexaenoic acid and arachidonic acid during hospital stay showed positive effects on cognitive functions at 6 months. We now wish to follow our co hort at 6 years age and further into childhood to examine cognitive functions and growth. Based on previous knowledge from this cohort we also wish to conduct a study on newly recruited VLBW infants. The main aim is to increase energy and protein supply d uring hospital stay and evaluate the effect of this intervention primarily on growth and secondarily on cognitive functions and brain development as evaluated by MRI.