Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdiforvaltning og mediering

Tildelt: kr 7,0 mill.

Ved at prosjektet har analysert litteraturkritikkens historie som en autonom publisistisk praksis, har vi kunnet tydeliggjøre aspekter ved vårt skriftliv og vår offentlighetshistorie som ikke har kommet godt nok fram i tidligere litteratur-, medie-, idé- og sakprosahistorieverk. Vi har observert hvordan litteraturkritikk manifesterer seg som møter, sammenkomster og sammenstøt, både mellom tekst og kritiker, mellom kritiker og forfatter, og mellom kritiker og publikum. Disse møtene kan være rutinepregede og uinspirerte, men de kan også være unike, eksplosive og gjensidig produktive. Slik fungerer den kritiske praksis som en formidlingssone og en forhandlingssone i den litterære offentligheten. Kritikken viser oss de litterære verdikampene i de øyeblikk de pågår. Derfor er bokanmelderiet et så verdifullt historisk kildemateriale; det hjelper oss til å identifisere ulike litterære posisjoner slik de framsto i sin datidige samtidighet, før ettertiden fikk sagt sitt, før verk og forfatterskap ble endelig kanoniserte. Dette er den viktigste historiografiske innsikten som er kommet ut av vårt prosjekt: Ved å se til kritikken kan vi bevare friskheten i det historiske stoffet og oppleve historien i tilnærmet sann-tid. Dermed er det også lettere å se hvilket mangfold av muligheter som lå i de fortidige hendelsene, også i de historiske mulighetene som ikke ble realisert og fulgt opp. En mer spesifikk tendens vi har observert i vårt forskningsmateriale, knytter seg til de litterære og allmennkulturelle tidsskriftene: Gjennom det forrige århundrets medieteknologiske omveltninger har tidsskriftene holdt stand som litteraturkritikkens foretrukne tilholdssted. Stabiliteten har riktig nok næret seg av vedvarende kamp og uro: Leser man norske kulturtidsskrifter fra de siste 130 årene, framstår kritikken som en grunnleggende dynamisk institusjon, en praksis i kontinuerlig forhandling med øvrige samfunnsfelt som politikk, kunst, journalistikk og forskning. En rekke små og kortlivede tidsskrifter har, dels i polemikk mot veletablerte publikasjoner, satt forfatterskap og vurderingskriterier på dagsorden på måter som har gitt dem større kritikkhistorisk betydning enn hva tidsskriftenes opplag og distribusjon i samtiden skulle tilsi.

Bokanmelderiet utgjør en viktig kontaktflate mellom den litterære praksis, mediefeltet, akademia og andre kulturfelt. Fenomenet er derfor et velegnet undersøkelsesområde for avlesning av dominansforhold mellom ulike diskurser slik de varierer over tid. "Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdiforvaltning og mediering" er et nasjonalt samarbeidsprosjekt bestående av 5 forskere fra NTNU, universitetene i Oslo, Bergen og Agder og Nasjonalbiblioteket. Disse vil sammen med (minst) en ph.d.-stipendi at og to masterstudenter, og i samarbeid med kritikkforskere ved bl.a. Göteborgs og Københavns universitet, i løpet av prosjektperioden 2009-2012 undersøke litteraturkritikk som verdisetting og diskursiv praksis. Materialet består i hovedsak av bokanmelde lser i norske aviser og tidsskrifter fra perioden 1870-2000. Også essays, kritikk i radio, TV og på internett vil bli trukket inn i analysene; det samme gjelder resepsjon av norsk litteratur i utenlandske medier. Kritikk av skjønnlitteratur vil stå i sent rum for de fleste delprosjektene, men også sakprosakritikk blir berørt. Materialet som kartlegges og analyseres i forbindelse med de ulike delprosjektene, vil bli registrert i en egen database. De siste årenes tilvekst av praksisrettede studietilbud i li tteraturkritikk og kulturformidling har aktualisert behovet for et teoretisk og empirisk oppdatert kritikkhistorieverk for å bedre studenters, kritikeres og kulturjournalisters offentlighetshistoriske bevissthet. Prosjektet ønsker å bidra til en kompetans eheving omkring kritikkhistoriske forhold i kultur- og medieoffentligheten og til økt faghistorisk refleksjon i de litteraturvitenskapelige miljøene. Prosjektet vil kombinere institusjonsteoretiske, mediehistoriske, retoriske, diskursanalytiske, estetisk e og kultursosiologiske perspektiver. I tillegg vil performativitetsteori bli trukket inn for å etablere et teoretisk fundament som er mest mulig hensiktsmessig for å forstå kritikkens makt- og handlingsaspekt

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder