Social Factors Contributing to Sickness Absence

Arbeidet med SOFAC er organisert i seks WPer. Det er så langt produsert fem internasjonale artikler, en antologi om langtids sykefravær (15 kapitler) og to forskningsrapporter. WP1 var viet en filosofisk tilnærming til sosiale faktorer ved sykefravæ r. Fire av kapitlene i den nevnte antologien ga ulike filosofiske perspektiver på langtids sykefravær. Etter WP1 ble det også holdt et seminar på Universitetet i Oslo der funn ble presentert. WP2 og WP3 var kvalitative studier av personer med langtids sykefravær. Det innsamlede materialet (70 intervjuer med personer med psykiske lidelser og muskel-skjelettlidelser i Norge og Sverige) gir beskrivelser av sykdomshistorier, informantenes forståelser av årsakene til sykdommen, samt informantenes beskrivel ser av det å være sykmeldt. Det er publisert fire artikler. I artikkel 1 (Solheim 2011) konkluderes det at arbeidet med å redusere kvinners sykefravær krever et helhetlig perspektiv hvor man både ser på jobbsituasjonen og hjemmesituasjonen. Artikkel 2 (Ba tt-Rawden og Tellnes 2012a) fremhever at menn viser til forhold ved arbeidet når de forklarer sitt sykefravær (stress, konflikter), mens kvinner viser til den doble arbeidsbyrden og omsorgsansvar i hjemmet. Artikkel 3 (Batt-Rawden og Tellnes 2012b) ser på psykiske lidelser og de fraværendes erfaringer med ulike mestringsstrategier når man er langtids sykemeldt. Artikkel 4 (Ericsson 2013) tar for seg muskel-skjelettlidelser, og den diskuterer hvordan menn og kvinner takler rollen som langtids sykemeldt. Re sultatene er også presentert i to forskningsrapporter i Østlandsforsknings rapportserie. I WP4 ble det gjennomført en stor postal spørreundersøkelse i Norge og Sverige med deltakelse fra mer enn 2800 personer. Formålet med spørreundersøkelsen var å kar tlegge erfaringer med sykefravær og sykenærvær, samt å få frem holdninger og standpunkter til sykefravær og sykenærvær i Norge og Sverige. Det er publisert to artikler. Artikkel 5 (Johansen 2012) viser at mer enn halvparten av nordmenn og svensker bekreft er at de har gått på jobb foregående år selv om de var så syk at de burde vært sykemeldt. Personer med lav inntekt, fysisk arbeid, ledelsesansvar rapporterte oftest sykenærvær i begge land. I artikkel 6 (Johansen 2013) går det frem at langtids sykefravær er mye høyere i Norge enn Sverige, og lav inntekt er den viktigste risikofaktoren i begge land. I WP5 og WP6 er det samlet inn data om langtidssykemeldtes erfaringer. Til sammen har mer enn 3500 nordmenn og svensker besvart en postale spørreundersøkels e. Tre artikler basert på dette datamaterialet blir sendt til review høsten 2013.

Many different perspectives can be useful in studies that try to explain the size and variation of a complex phenomenon such as sickness absence. Our aim is to contribute to the understanding of the phenomenon by using a cultural perspective, i.e., focusi ng on people as cultural and social beings. Accordingly, we shall not try to draw objective conclusions but shall instead attempt to understand how people interpret both themselves and their situations. Moreover, as people create and are created by the so ciety, the knowledge we shall present is "the social construction of reality". Our project will, therefore, focus on sickness and sickness absence as social phenomena. We have designed the project to grasp the impact of social and cultural factors. It is important, then, to have a comparative study that can illuminate some of our own implicit common attitudes. The social construction of people's identities as sickness absentees is dependent on "the others" perceptions of our situation. We have chosen the two largest groups of diagnoses in the statistics for sick leave. These groups also include diagnoses that induce negative reactions from the social environment (mental-health problems), diagnoses that people accept easily (as observable back or arm prob lems), and diagnoses that people question (like diffuse muscle pains). We argue that the individual's interpretation of his or her situation along with reactions from the social environment will influence the course of sick leave. Our aim is to understand the dynamics and the consequences of this interpretative process. We believe that this study will substantially contribute to the vital issue of how decision-makers and society as a whole can deal with sickness absence and will supplement studies based on large nation-wide data sets.