Public Policy and the Labour Market Attachment of Different Households

Artikkelen «Enticing Even Higher Female Labor Supply, The Impact of Cheaper Day Care" av Ines Hardoy og Pål Schøne undersøker om billigere barnehager stimulerer til økt sysselsetting hos mødrene. De bruker endringene knyttet til maksprisreformen til å ide ntifisere virkningene av barnehageprisene, der de sammenlikner arbeidstilbudet til grupper av mødre som ble omfattet av reformen sammenliknet med mødre som ikke ble omfattet av reformen. De finner at reduserte barnehagepriser økte arbeidstilbudet med rund t 5 prosent, noe som impliserer en elastisitet på ca -0.25. Dette estimatet er noe svakere enn hva andre studier tyder på, noe de tolker som et resultat av høy sysselsetting blant mødre i utgangspunktet. Resultatene er noe forstyrret av at kapasiteten i b arnehagesektoren økte samtidig som endringen i prisene. I artikkelen "Displacement and Household Adaptation: Insured by the Spouse or the State?" tar Ines Hardoy og Pål Schøne for seg arbeidstilbud og inntekt til par etter at mannen mister jobben. I gje nnomsnitt for hele utvalget finner de ingen endring i kvinners arbeidstilbud når mannen mister jobben. Derimot finner de at kvinners arbeidstilbud øker når mannen mister jobben for par der mann og kone ikke arbeider i samme bransje, og der kvinnen i utgan gspunktet jobber deltid. Samlet inntekt, inkludert overføringer fra det offentlige, går ned med 60-70 prosent når mannen mister jobben. Alt i alt betyr overføringer fra det offentlige mer for å opprettholde inntektsnivået, enn kompenserende økning i arbei dstilbudet fra ektefellen. I stigende grad blir betegnelsen «social investment» brukt for å karakterisere endringer i europeiske lands arbeidslivs- og velferdspolitikk. Grunnleggende i disse endringene er erkjennelsen av at bærekraftige velferdsstater f orutsetter en tilnærmet full sysselsetting i befolkningen. Fordi kvinner i mange europeiske land har betydelig lavere sysselsetting enn menn, har dette plassert spørsmål om kjønnslikestilling, kvinners sysselsetting og tilrettelegging for å kombinere arbe id og familie høyt på den politiske dagsorden. I artikkelen «Sosial investering i kjønnslikestilling? Flerdimensjonale perspektiver på norsk aktiveringspolitikk» diskuterer Aarnfinn Haagensen Midtbøen og Mari Teigen relevansen av «sosial investerings»-per spektivet i en norsk kontekst og undersøker hvordan kjønnsperspektiver behandles i nyere politiske dokumenter knyttet til arbeids-, velferds- og inklusjonspolitikken. De argumenterer for at ideer om sosial investering er til stede i den norske politikkutv iklingen, men at kjønns- og likestillingsperspektiver har en annen rolle i disse dokumentene enn hva som preger de sentrale europeiske debattene for tiden. I den generelle arbeids- og velferdspolitikken er tradisjonelle likestillingspolitiske utfordringer i hovedsak fraværende, og i den grad kjønn fremtrer som en relevant kategori, er det i forbindelse med innvandrerkvinners lavere sysselsetting. Ved å sammenholde koblingen mellom etnisk minoritetsbakgrunn, kjønn og sysselsetting med hvordan likestilling i arbeidslivet for øvrig fremtrer i norsk politisk debatt, drøfter de hvordan ulike forståelser av kjønnslikestilling opererer side om side i norsk arbeids- og velferdspolitikk. Arnfinn Haagensen Midbøen har levert inn sin avhandling til vurdering ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Marjan Nadim har ferdigstilt to artikler, ?The negotiation of family practices in transnational marriages? og -?Doing family? in transnational marriages: Second generation women?s attachment to work?; som begge er presentert internasjonalt, og innsendt til internasjonale tidsskrifter. Hun er også i rute med det siste arbeidet, "Work and family in the second generation in Norway" som har vært presentert på en work shop.

Our main overall goal is to explain what triggers and hinders labour market attachment for different types of households. We will do this on different levels: Firstly; we will conduct a political processes analysis to shed light on how public goals relate d to welfare and family policies are formed. In which ways do new complex family units challenge the welfare policy based on two-income households and gender equality? Secondly, we will analyse the impacts of the realised policies, measured by two importa nt examples of public family policies: subsidized child care costs and paid parental leave. Thirdly, to understand the variety in labour market attachment and the interplay between division of labour in the market and in the domestic sphere, we must go i nto the households: We do this in to ways; i) we will analyse the relationship between the relative distribution of household work and performance in the labour market, and ii) we will especially for immigrant household we will look more deeply into impo rtance of household characteristics that we think are especially important to emphasise for this group. For example how important is health, the household composition, number and distribution of children for immigrant households? attachment to the labour market? This section will explicitly combine quantitative and qualitative research. Interviews with different types of households will deepen and broaden the the understanding of mechanisms behind the pattern we observe in the quantitative studies. Lastly , to understand more of the diversity in labour market attachment between different groups and different types of households, we must look at other explanatory factors as well. Changing labour market conditions are one such factor. Reorganisations in the labour market, measured by plant downsizing, can be painful for those that are exposed to them. In this project we will analyse the effect of such events on both native and immigrant households.