Tilbake til søkeresultatene

KULVER-Kulturell verdsetting

Religion som estetiserende praksis

Tildelt: kr 4,0 mill.

Prosjektet "Religion som estetiserende praksis" (RESEP) ble satt i gang ut fra en arbeidshypotese om at det religiøse liv i Norge i økende grad legger vekt på opplevelser, følelser og estetikk i betydningen det som har appell til det sanselige. En tillegg shypotese har vært at det læremessige, det dogmatiske, gjennom en slik estetiseringsprosess har blitt noe mer avdempet. Gjennom om lag 30 deprosjekter på ulike områder har disse påstandene blitt i hovedsak bekreftet, men også på noen punkter nyansert. Nye kirker har i de senere tiår blitt bygd med større vekt på det spektakulære og kunstnerisk ambisiøse. Moskeer legger i økende grad vekt noen markeringer av at de ligger i Norge. Lokale kirker brukes i økende grad til kulturelle arrangementer, særlig musik alske, men også kunstutstillinger. Gudstjenestene er blitt mer multimodale. Religiøse trossamfunn blir mer mangfoldige og varierte internt når det gjelder musikalske og andre kulturelle uttrykksformer, samtidig som det synes å skje en kulturell standardis ering på tvers av trossamfunn. Særlig gjelder dette i religiøse ungdomsmiljøer, der lovsang og innslag fra generell populærkultur gjør seg sterkere gjeldende. Normene for forkynnelse synes å åpne mer for å trekke inn menneskelige erfaringer, mens det dogm atiske blir mindre dominerende og mer vagt. Også i religionen utenfor institusjonene kan en se lignende tendenser. I skjønnlitteraturen er det mer vekt enn før på en åpen og fabulerende undring på religionsfeltet, og tekstene er mindre polariserende, med på den ene siden forkynnende, på den annen side religionskritisk litteratur.

Prosjektet vil belyse endringsprosesser i religiøse uttrykk, i all hovedsak i det norske samfunn, ut fra en hovedhypotese om at estetiserende praksis betyr stadig mer i samtidas religiøse uttrykk og i samtidas tilnærminger til religion. De estetiske praks isene utvikler seg ofte i forhandlinger og til dels i konflikt med andre dimensjoner ved religion. Ikke minst har det i den norske protestantiske tradisjonen vært en etisk og dogmatisk begrunnet skepsis mot "overdreven" estetisk praksis, og dette setter f remdeles sitt preg på diskurs og praksis både innen institusjonell religion og i ytringer om religion i litteratur og kultur generelt. Disse forhandlingene vil vi studere i en rekke empiriske studier over et bredt felt. Vi vil gjøre studier av nyere skjø nnlitteratur, barne- og ungdomslitteratur, familiegudstjenester, kunst i hjemmene og forsamlingshusene i kristne miljøer, klesstil hos muslimske kvinner, estetiske uttrykk og stil i ulike kristne ungdomsmiljøer, endringer i musikkstil i pinsebevegelsen, i ntellektuelle som søker til katolisismen, arkitektur i kirkebygg og moskeer, bruk av lokale kirker som kulturbygg og konstruksjonen av religiøse tradisjoner i regional omdømmebygging. Der det er relevant, vil vi i studiene se på i hvilken grad og hvorda n de estetiske uttrykk varierer med kjønn, sosial klasse og etnisitet. Gjennom regelmessige seminarer vil vi legge vekt på å trekke linjer mellom studiene av de ulike uttrykkene for religion. Som tolkningsressurser vil vi bruke både sosiologiske, sosialse miotiske og litteraturvitenskapelige teorier, og vi vil organisere prosjektet slik at de ulike teoretiske innfallsvinklene relateres til hverandre. Emnet egner seg godt for også andre formidlingsmåter enn skrevne tekster, og det er reflektert i en formid lingsplan som også innbefatter en "kaffebordsbok", en museumsutstilling, en hjemmeside på nett og en TV-film. Økonomisk er det lagt opp til betydelig egeninnsats fra institusjonene.

Budsjettformål:

KULVER-Kulturell verdsetting