2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Frankrike

Storbritannia

Canada

Internasjonale utlysninger

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Marin

Bioteknologi

Havbruk

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Delportefølje Internasjonalisering

Bioøkonomi

Co-Funded/ERA-NET

FNs Bærekraftsmål

Grunnforskning

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Klimarelevant forskning

Utdanning

Delportefølje Kvalitet

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på år

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fylker

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fagområde

Norsk forum for bærekraftige og ansvarlige investeringer - NORSIF

Alle dyr og mennesker lever i symbiose med komplekse mikrobielle samfunn, kalt mikrobiomer. Slike mikrobiomer er viktig for vertens helse og utvikling. Til tross for intens forskning, spesielt på tarmmikrobiomer, gjenstår mange spørsmål når det gjelder det komplekse samspillet mellom vert og mikrober. Fisk er utmerkede modellorganismer for vert – mikrobe-interaksjoner: De er relativt lett å holde bakteriefrie, de representerer evolusjonsmessig tidlige vertebrater, og de lever tett på bakterier i vannet. I dette prosjektet (IPAMA) vil Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU (NTNU-IBT) utvikle samarbeid med verdensledende eksperter på fiskemikrobiomer ved Universitetet i Oregon (UO; USA) og ved Universitetet i Laval (UL; Canada). IPAMA-partnerne representerer komplementær ekspertise (mikrobiell økologi, vertsresponser, genomikk, akvakultur, bakteriefritt fiskehold) og avansert infrastruktur, for eksempel et av verdens største fiskeanlegg for forskning ved Universitetet i Oregon. Vi forventer at synergieffekter vil føre til at vi kan utvikle verdensledende grunnforskning på feltet fisk – mikrobe-interaksjoner. Dette feltet har også et betydelig anvendt potensial, og en viktig målsetning i IPAMA er å identifisere betingelser som kan fremme positive vert – mikrobe-interaksjoner i akvakultur. Et annet viktig mål i prosjektet er forskningsbasert utdanning av master- og PhD-studenter. Hovedmålene for IPAMA er 1) å utvikle samarbeid for å utvikle forskning på fisk – mikrobe-interaksjoner på høyt nivå, 2) å utdanne høyt kvalifiserte master- og PhD-studenter ved å integrere undervisning og forskning i dette feltet, og 3) å fremme samarbeid mellom akademia og akvakulturnæringen. Disse målene skal nås ved å gjennomføre forsknings- og praksisopphold for studenter og ansatte, kortere besøk for å utveksling av ekspertise og bruk av infrastruktur, etablere felles forskningsprosjekt og såkalte «coutelle»-PhDer, og ved organisering av felles kurs, møter og workshops. Vi har allerede hatt et stort antall forskningsopphold i regi av IPAMA: To PhD-kandidater ved NTNU-IBT har hatt to-måneders forskningsopphold ved UO, og en masterstudent ved NTNU-IBT utfører sitt masterprosjekt i samarabeid med UL, og har gjennomført ett av to opphold ved UL. Flere PhD-kandidater fra UO har hatt forskningsopphold ved NTNU-IBT, og vi planlegger opphold for PhD-kandidater fra UL. I tillegg har professor Brendan Bohannen fra UO hatt et to-måneders forskningsopphold ved NTNU-IBT. IPAMA har arrangert en internasjonal workshop med forskere og relevante industriaktører innenfor temaet fisk-mikrobe-interaksjoner. Dette ble organisert i forbindelse med den fjerde internasjonale fiske-mikrobiota-workshopen som fant sted i Wageningen i september 2023, og var en stor sukssess. Vi har gjennomført flere prosjektmøter med deltakere fra alle partner-institusjonene, både i forbindelse med relevante internasjonale vitenskapelige konferanser, og ved NTNU og UL. Vi arbeider nå med felles vitenskapelige manuskripter og konkrete forskingssamarbeid innenfor feltet fisk-mikrobe-interaksjoner.

All animals and humans live in symbiosis with complex microbial communities, microbiomes. These microbiomes are of crucial importance to host health. Despite intensive research, many questions remain regarding the complex interactions between hosts and their microbiomes. Fish are excellent models for host – microbiome interactions: bacteria-free rearing is relatively simple compared to mammalian systems, fish are evolutionary ancient, and they live in close contact with environmental microbes.  In the IPAMA project, hosted by NTNU, we will develop a long-term collaboration with world-class experts on fish microbiomes at the University of Oregon (UO, USA) and the University of Laval (UL, Canada). The IPAMA partnership represents complementary expertise (e.g. microbial ecology, host responses, genomics, aquaculture, and bacteria-free fish rearing) and advanced infrastructure, for example one of the worlds’ largest academic fish facilities at UO. We expect large synergies that will enable us to develop internationally leading basic research in the field of fish – microbe interactions. This research has a substantial applied potential, and we aim at identifying rearing conditions and methods that will promote positive host – microbe interactions in aquaculture systems. Another essential element of the project is research-based education of master and PhD students. The main objectives for IPAMA are to 1) Develop collaboration to promote excellence in fish – microbe research, 2) Educate highly qualified master and PhD students by integrating teaching and research in the field of fish – microbe interactions, and 3) Promote collaboration between the research groups and industry. These objectives will be reached through activities such as reciprocal research stays and internships for students and staff, shorter stays to take advantage of the complementary infrastructure and expertise, joint “cotutelle” PhDs, organization of workshops and development of joint courses.

International partnership for advancing microbiome-informed aquaculture

Resirkulerende akvakultursystemer (RAS) har mange fordeler sammenliknet med tradisjonelle gjennomstrømningssystemer og er nå den foretrukne teknologien for produksjon av settefisk i Norge. For at vannet skal kunne gjenbrukes i RAS, må det renses. Sentralt i denne rensinga er biofiltre, der saktevoksende mikrober omdanner det giftige avfallsproduktet ammonium til nitrat. Bakterier er dermed essensielle for den kjemiske vannkvaliteten. Konsentrasjonen av nitrat in RAS-vannet kontrolleres vanligvis ved vannutskifting. En god mikrobielle vannkvalitet må også opprettholdes for å sikre sunne og gode betingelser for fisken. Dette innebærer fravær av patogene og opportunistiske bakterier. Så lenge det finnes substrat og næringsstoffer i vannet, vil bakterier alltid vokse i RAS-vannet, og desinfisering i RAS-sløyfa vil ikke alene hindre bakterievekst. Hvordan en god mikrobiell vannkvalitet skal opprettholdes, er derfor ikke opplagt. 
Dette prosjektet har vært en del av Bluebio-prosjektet RASbiome, med partnere ved DTU Aqua og Universitetet i Gent. En viktig del av prosjektet var å undersøke om det er mulig å forbedre håndteringen av nitrogenforbindelser i RAS ved å benytte alternativer til nitrifikasjon i den biologiske vannrensinga, mer spesifikt ved hjelp av prosesser som kan fjerne nitrogen (N) fra vann: delvis nitrifisering kombinert med anammox (PNA) og heterotrof nitrogen-assimilering (Het-N). De overordnede målsetningene for den norske forskningsaktiviteten var: 1) Å kartlegge mikrobielle samfunn og omdanninger i kommersielle RAS for produksjon av smolt, 2) Å adaptere et biofilter basert på PNA til RAS-relevante betingelser og implementere det i et eksperimentelt RAS, og 3) å evaluere mikrobiell vannkvalitet i RAS med nye prosesser for mikrobiologisk omdanning av ammoniakk.
Vi undersøkte to identiske RAS i et anlegg for kommersiell produksjon av lakseyngel av ulike størrelse. Vannprøver ble analysert med hensyn til partikler, karbon-,N- og fosfor-forbindelser, og bakteriesamfunn. For prøver av biofilm i biofiltre («fixed-bed» og «moving-bed», samt rislefilter) karakteriserte vi bakterie- og arke-samfunn. Vi fant høy relativ forekomst (20-30%) og høy diversitet av Nitrospira i biofiltrenes biofilmer, og noe overraskende, også i rislefiltrene. Forekomsten av ammonium-oksyderende bakterier var lav, men karakterisering av arkea-samfunn viste at Nitrosopumilus trolig var en viktig ammonium-oksyderende mikrobe i biofiltrene. 
Vi benyttet kontinuerlige moving-bed-bioreaktorer (MBBR) med aktive PNA biofilmbærere til å undersøke ulike strategier for å adaptere en PNA-basert prosess til lave konsentrasjoner av ammonium. Bærerne kom fra en prosess for rensing av vann med svært høye konsentrasjoner av ammonium og organisk materiale (hhv. 800 mg TAN/L og 3000 mg COD/L). Vi lyktes i å oppnå en stabil PNA-prosess i MBBR ved konsentrasjoner så lave som 10 mg TAN/L («total ammonia N»). Så langt vi kjenner til, er det ikke rapportert om effektiv anammox-prosess ved så lave TAN-konsentrasjoner tidligere. Karakterisering av mikrobielle biofilmsamfunn viste en svært høy forekomst og diversitet (trolig over 2000 populasjoner) av Planctomycetes, det fylumet som omfatter alle kjente anammox-bakterier. Overraskende nok lyktes vi med å oppnå PNA ved å bruke lave TAN-konsentrasjoner allerede fra start. I en annen MBBR, der vi reduserte TAN-konsentrasjone gradvis utviklet det seg nitrifikasjon i reaktorene istedenfor PNA. Vi prøvde også å oppnå rene anammox-prosesser to anaerobe MBBR’er. Også her ble vi overrasket over å se at en plutselig eksponering til lave TAN-konsentrasjoner resulterte i en effektiv anammox-prosess, mens en gradvis reduksjon i TAN-konsentrasjonen resulterte i full nitrifisering, selv under strengt anaerobe betingelser. Vi innførte  den MBBR’en som viste en god og stabil PNA-prosess til et enkelt resirkulerende system uten fisk, men dette førte til at nitrifikasjon dominerte og at anammox-aktiviteten gikk tapt. Dette skyldtes trolig høy O2-konsentrasjon. En videre utvikling av PNA for bruk i RAS må adressere utfordringen med høye O2-konsentrasjon.
En viktig del av prosjektet var å evaluere den mikrobielle vannkvaliteten i RAS der vi benyttet alternativer til nitrifikasjon i den biologiske vannrensingen. Vår prosjektpartner ved DTU Aqua utviklet en ny prosess for biologisk vannrensing i RAS. De brukte biopellets som støtte for biofilmvekst, og lyktes med å fjerne N fra vannet ved heterotrof N-assimilering. Vi undersøkte den mikrobielle vannkvaliteten ved hjelp av flow-cytometri. Ved å farge bakteriecellenes RNA-innhold, kunne vi anslå andelen av hurtigvoksende, potensielt opportunistiske populasjoner i bakteriesamfunnene. Dette var en effektiv metode. Vi fant at andelen slike hurtigvoksende bakterier var lav i et tradisjonelt RAS med et nitrifiserende biofilter, mens det var signifikant høyere i RAS basert på Het-N. Dette bør tas med i betraktning i en eventuell videre utvikling av Het-N-teknologien.

In RASbiome, we aim at improving the sustainability of fish production in freshwater recirculating aquaculture systems (RAS). We will investigate microbiomes in RAS in relation to chemical and microbial water quality in commercial RAS, and implement two fundamentally distinct biological water treatment strategies to improve the management of nitrogen compounds in RAS. The first strategy involves anaerobic ammonia-oxidizing (anammox) bacteria in a process expected to remove nitrogen from the water without addition of organic carbon, at reduced energy and water consumption and CO2 production. The second strategy takes advantage of heterotrophic bacteria
which assimilates nitrogen. This approach allows for harvesting nutrient rich sludge and is therefore compatible with recovery and recycling of nitrogen from in RAS water. Both biological treatment processes will capture dissolved N and lead to a reduced N-footprint. Furthermore, we will optimize microbial water quality by reducing the risk for blooms of opportunistic/pathogenic bacteria by implementing these new biological treatment approaches in well-considered treatment designs. The project is highly transdisciplinary, and involves experts from Belgium, Denmark, and Norway in fields like environmental engineering, biotechnology, microbiology, microbial ecology, and aquaculture.
Industry partners, including two large commercial producers of salmon smolt and rainbow trout, and Krüger Kaldnes, supplier of RAS technology, play a crucial role in the project. We expect the proposed project to promote sustainable fish production by improving fish welfare and productivity due to stable and optimized chemical and microbiological water quality, by reducing environmental impact through nitrogen removal from discharged water, and by reducing operational costs. Thus, the project contributes in developing European aquaculture in a direction characterized by the 3R principle: reducing, reusing and recycling of waste material.

ERA-NET: Bluebio Microbial management in RAS for sustainable aquaculture production

Fisk lever tett på bakterier; i sjøvann er det rundt én million av dem per milliliter. Fisken skiller ut et slim (mucus) som dekker skinnet, og dette slimlaget danner sammen med skinnet en barriere som beskytter fisken mot bakterier og andre stoffer i vannet. Men i slimlaget finnes det imidlertid også bakterier som ser ut til å være en naturlig del av fiskens skinnoverflate. Hvorvidt disse bakteriene er til nytte for fisken, er ikke kjent. Slimlaget på fiskeskinn har store likheter med slimlaget som dekker tarmveggen hos virveldyr og mennesker. Også tarmveggen er bebodd av bakterier, og ny forskning viser at paradoksalt nok, er disse bakteriene nødvendige for å oppnå beskyttelse mot andre bakterier. Vår hypotese er de naturlige bakteriesamfunnene (mikrobiotaen) i fiskeskinn er nødvendige for at også dette slimlaget skal fungere som en barriere.
I dette prosjektet brukte vi en tverrfaglig tilnærming for å undersøke hvordan bakterier påvirker slimhinna på skinnet til plommesekkyngel av laks. En viktig milepæl var utviklingen av en metode for å dyrke bakteriefrie plommesekkyngel. Sammenliknende analyser av bakteriefrie fisk med fisk som har vært utsatt for normale mikrobielle omgivelser, kan gi svar på hvordan bakterier påvirker denne slimbarrieren. Modellsystemet vårt gjør det også mulig å studere egenskapene til mucus på en intakt, naturlig slimhinne.
Ved hjelp av reologiske analyser fant vi at skinnmucus hos plommesekkyngelen er en lagdelt og heterogen struktur. Mens ett sjikt er fast og tett assosiert med skinnet, består et utenforliggende lag av mucus som er mer viskøst og løsere assosiert med fisken. Dette løsere slimet skilles raskt ut, og våre resultater viser at dette kan være en mekanisme for å fjerne skadelige partikler fra skinnoverflata. Vi fant også at det faste mucuslaget blir tjukkere, og det løse slimet sterkere, utover i plommesekkfasen.
Videre undersøkte vi hvordan denne slimoverflata ble påvirket av bakterier. Ved hjelp av reologi, refleksjonsmikroskopi og AFM (Atomic Force Microscopy)-analyser fant vi at det faste slimlaget hos bakteriefrie yngel er tynnere, og at det løse slimet har endrede viskoelastiske egenskaper og er svakere, enn hos normal yngel som har vært utsatt for bakterier. Den naturlige fiskemikrobiotaen er altså med på å forme barriereegenskapene til skinnslimlaget. Resultatene tyder på at også sammensetningen av mikrobiotaen har betydning for disse effektene. Vi fant indikasjoner på noen bakteriesamfunn også kunne virke inn på tjukkelsen av selve huden (epidermis). Tilstedeværelse av bakterier påvirket ikke det totale antallet av slimproduserende gobletceller, men vi observerte en økt andel aktive celler som skilte ut slim i nærvær av visse bakteriesamfunn.  Tilstedeværelsen av bakterier påvirket også genuttrykket i skinnet: Uttrykket av to gener som koder for antimikrobielle peptider (små proteiner som er en del av fiskens beskyttelse mot bakterier) økte signifikant, og vi observerte også en liten økning i uttrykket fra gener som koder for muciner; hovedbestanddelen i slimlaget.
Ved hjelp av AFM fant vi at to patogene bakteriestammer; Yersinia ruckeri og Aeromonas salmonicida, bandt seg til muciner som var isolert fra lakseskinn og -tarm. A. salmonicida bandt seg sterkere til skinn- enn til tarm-muciner. Derimot fant vi ingen binding mellom disse bakteriene og intakte skinnoverflater på yngel. Dette kan skyldes at det løse slimet ytterst på skinnoverflata har væskeliknende egenskaper, og at bakterier som fester seg i dette slimet raskt fjernes sammen med slimet som skilles ut.
Vi karakteriserte skinnmikrobiotaen hos plommesekkyngel som var eksponert for ulike bakteriekilder. Den var svært forskjellige fra bakteriesamfunnene i vannet, men likevel ble de påvirket av det mikrobielle miljøet yngelen ble klekket og dyrket i. Skinnmikrobiotaens sammensetning varierte mellom individer, og endret seg med fiskens alder. I denne tidlige livsfasen, før fisken har startet aktiv spising, var det ingen stor forskjell mellom skinn- og tarm-mikrobiota hos ett og samme individ. Skinnmikrobiotaen var motstandsdyktig mot manipulering og yngelen var motstandsdyktig mot bakteriesykdom: Vi eksponerte fisken for store doser av ikke-patogene Janthinobacterium-isolater og sykdomsbakterien Yersinia ruckeri, uten at sammensetningen av fiskens mikrobiota endret seg nevneverdig, og uten av fisken ble syk.
Dette prosjektet har vist at slimhinna som dekker hudoverflaten til plommesekkyngel av laks er heterogen og kompleks. Bakterier er nødvendige for å oppnå full barrierefunksjon og påvirker denne slimhinna på mange nivå; tykkelse og viskoelastiske egenskaper av slimet, aktiviteten til mucus-produserende celler i epidermis, og uttrykket gener som koder for antimikrobielle peptider. Skinnmikrobiotaen viste seg å ha høy diversitet, den varierte mellom individer og endret seg med alderen. Den var motstandsdyktig mot eksponering for høye doser av både en patogen og en ikke-patogen bakteriestamme.

In the proposed project, we will investigate the role of fish skin microbiota in the mucosal barrier function for Atlantic salmon. Fish live in close contact with bacteria, and their skin mucosa is colonized by a distinctive microbiota. Fish skin represents an ancient vertebrate mucosal surface sharing functional and structural characteristics with the intestinal mucosa. While the importance of the gut microbiota to the mucosal barrier function is increasingly recognized, the role of the fish skin microbiota is not known.  We hypothesize that the commensal microbiota colonizing fish skin mucosa is essential for obtaining full barrier function. In this project we will examine microbial effects on various aspects of the skin mucus barrier function in salmon fry. To achieve this, we will use a highly multidisciplinary approach, including national and international experts from divergent research fields. The project involves establishment of a germ-free model for salmon fry, allowing for examining well-defined, controlled microbial conditions. The potential effects of different microbial conditions on the mucosal barrier will be addressed at several levels: A) At the molecular level, using ultra-sensitive force probe (Atomic Force Microscopy; AFM) to study adhesion properties and bacteria-mucins interactions. B) Mucus barrier properties (mechanical, interactive, immunological) using micro-rheology (Multiple Particle Tracking), AFM, and gene expression analysis of immune factors. C) Finally, the barrier function will be tested by introducing fish pathogens to fry and mucus (Obj.4).  A new approach here is to study intact natural mucosal surfaces by these high-resolution techniques. The project is expected to provide new basic insight in mucus-microbe interactions on mucosal surfaces, about barrier properties of fish skin mucosa and the role of the commensal microbiota. Improved understanding the skin barrier function is highly relevant to aquaculture of Atlantic salmon.

FINANSMARK-Finansmarkedet

Norsk forum for bærekraftige og ansvarlige investeringer - NORSIF

Tildelt: kr 0,15 mill.

Budsjettformål:

FINANSMARK-Finansmarkedet

Finansieringskilder

Temaer og emner