Samisk historie etter 1750

Samenes historie er mangesidig og foranderlig både i tid og rom. Dette vil komme klart fram i vårt bokprosjekt. Fremstillingen skal gi "Stand der Forschung", samtidig som den er åpen med henblikk på perspektivene videre. Framstillingen vil legge til grunn et konstruktivistisk syn på etnisk tilhøringhet og grensedragning. Dette innebærer at det vil bli lagt vekt på å se utviklingen av samiske samfunn og identiteter som samspill mellom eksterne og interne prosesser, altså et relasjonelt perspektiv. Samtidig vil vi legge vekt på den interne dynamikken i det samiske samfunnet per se. Senere tids teoretiske og metodiske debatter har især tatt opp postkoloniale og globale perspektiv som en utfordring for historiske framstillinger generelt. I vår framstilling av samenes moderne historie vil vi for det første forsøke å vise ulike former for lokale diskurser om etnisitet slik de framkommer i folks hverdagslige samhandling. Samtidig vil vi i det historiske forløp måtte kontekstualisere både "de som er fastboende på grunn av skjebnen" og "de globales kulturelle hybridisering" (Bauman 1998). For det andre er det ikke lenger tilstrekkelig å vise at samenes historie er en viktig del av europeisk historie. De siste tiår har den globale dimensjon vært en viktig fakto r for urfolk generelt. Særlig har dette vært en avgjørende for å forstå utviklingen av samenes rettigheter og selvstyre. Framstillinga analyserer og drøfter hvordan samenes politiske organisasjoner og institusjoner har "gjort en forskjell" i utviklinga a v urfoksrettigheter på globalt, nasjonalt og lokalt nivå, Det er likevel ikke et poeng å vise hvor relativt vellykket den samepolitiske bevegelsen har vært, men tvert imot å drøfte hvordan de ulike utviklingstrekk mellom de samiske organisasjoner og de no rdiske land, kan ha interesse for en større almenhet Det er håp at andre folkegrupper og stater kan ha noe å lære av de erfaringer som her er gjort.