Bysamer og byen som en ramme for utviklingen av en ny samisk kulturform i de nordiske land.

Det daglige byliv er i liten grad preget av samiske symboler. Dette gjelder både i arbeid og fritid. Likevel er byen arena for en stor bofast samisk befolkning. Den samiske bybefolkningen skiller seg ut fra befolkningen i andre samiske bosettingsområder, dels ved at den er konsentrert og dels ved at den er sammensatt av de fleste varianter av samiske subkulturer. Vår hovedhypotese er at fremveksten av bysamsiske samfunn har skapt en ny samisk identitet preget av særegne kulturelle uttrykk og væremåter. Vå rt hovedanliggende er å undersøke i hvilken grad dette er tilfellet og hva som eventuelt er kjernetrekk ved den bysamiske kulturen og den bysamiske identitet. Dette vil bli gjordt ved å fokusere på følgende hovedpunkter:1) Hvilke forhold har bysamene til byen som sted, og hva regnes som spesielt samisk i en bykontekst? 2) Hvem oppfattes å være bysame og hvordan markeres dette? 3)Hvordan preger de etnopolitiske diskurser det bysamiske samfunn? 4) Hvordan lever en ut eller praktiserer sin samiske identitet i et bysamfunn? Dette vil bli undersøkt gjennom tre casestudier i byene Tromsø, Umeå og Rovaniemi. Disse byene er valgt fordi de har en stor bysamisk befolkning, sentrale utdanningsinstitusjoner og fordi byene ligger i 3 land, noe som gir gode mulighete r for komparasjon. Dette er en kvalitativ studie. Datainnsamlingen vil rette seg mot tre nivåer: Det lokalpolitiske nivå, bysamiske organisasjoner og institusjoner og borgernivået, dvs. bysamenes hverdagsliv. Kvalitative intervjuer vil utgjøre vårt hovedm ateriale,men også deltakelse i formelle og uformelle samiske fora (antropologisk metode) vil inngå. Vi venter å finne betydelig variasjon i hvordan bysamisk identitet både oppleves og artikuleres i de tre bysamfunn. For å kaste lys over mulige årsaksforho ld, vil vi forta komparsjoner både innen det enkelte case (mellom generasjoner/grupper) og mellom ulike land for å fange inn betydningen av ulike historiske, kulturelle og politiske forhold, se prosjektbeskrivelsen