De russiske samene og den institusjonelle samlingen av Sápmi

Som det presiseres i Program for samisk forskning 2007-2017 impliserer den samiske institusjonsbyggings- eller nasjonsbyggingsprosessen en viss institusjonell homogenisering. I tre av de fire stater med samisk urbefolkning har det nå blitt etablert ligne nde politiske strukturer for den samiske minoriteten - sametingene. Disse har igjen opprettet et institusjonalisert samarbeid som er under utbygging og utdypning. Det internasjonale samiske politiske liv er altså i stor grad tilpasset nordiske forhold, og de russiske samene får en perifer rolle i systemet. Dette prosjektet søker å se på den internasjonale samepolitikkens effekt på russisk samepolitikk, ved å ta for seg cases: Konfliktene rundt forsøk på å etablere et russisk sameting, og den nordiske sam ekonvensjonsprosessen. I forhold til sametingsspørsmålet vil vi søke å kartlegge aktive interesser og diskurser hos ulike aktørgrupper - (i) nordiske samepolitikere som er aktive i forhold til Russland, (ii) ulike fløyer hos de russiske samene, og (ii) representanter for russiske myndigheter som har med samepolitiske spørsmål å gjøre - og tolke begivenhetene rundt forsøket på etablering av sameting i lys av dette. I forhold til den nordiske samekonvensjonen ønsker vi å spore hvordan tanken om en all-sa misk rettighetskonvensjon ble til tanken om en nordisk samekonvensjon, se på hvordan konvensjonsutkastet og arbeidet rundt produksjonen av dette har forholdt seg til de russiske samene, og hvorvidt russiske samer har prøvd å påvirke prosessen - samt med h vilken grad av måloppnåelse.