Transformasjoner/Innovasjoner: Å gripe endring, å lese tekster, å skrive inn natur

Dette har vært et fantastisk spennende og utbytterikt prosjekt. Det har bidratt til å utprøve og utvikle nye typer av doktorgradskurs som har lagt grunnlag for mer permanent tverrfaglig samarbeid og fagutvikling. Alle de tre planlagte phd-kursene er gjennomført: innovations/transformations, reading texts og writing nature. Kursene har hatt enorm pågang og vi har klart å trekke inn alle de sentrale forskerne vi ønsket for å belyse de ulike problemstillingene, for eksempel Quentin Skinner, Bruno Latour, Dorthe Gert Simonsen og Narve Fulsås. På bakgrunn av samarbeidet om disse kursene har Kristin Asdal og Helge Jordheim utviklet et bokprosjekt omkring tekstslesning som metode (sendt Polity). Her viser vi hvordan kulturstudier, historieforskning og teknologi- og vitenskapsstudiene beriker hverandre. Vi har samtidig publisert et special issue av det nye nordiske tidsskriftet for teknologi- og vitenskapsstudier om "Writing nature". Et special issue av Science in Context knyttet til delprosjektet om å lese vitenskapelige tekster ble publisert i 2014. Asdal og prof. Christoph Gradmann er redaktører. Ett av bidragene våre her er å vise fram og argumentere for det vi omtaler som et særskilt "science-state nexus" i Skandinavia; altå hvordan vitenskap har vært tett knyttet opp til det politiske nivået. Vi argumenterer også for at vitenskapsstudier i større grad må inn i historiske framstillinger om regionens utvikling. Asdal har også vudereutviklet et samarbeid med juridisk fakultet, og bidrar i en bok om straffeloven av 1902 (utgitt i 2014). Et special issue av et av de sentrale temaene for kurset "reading texts", - nemlig utfordringene knyttet til hvordan vi arbeider med "kontekst" ble publisert i tidsskriftet Science, Technology and Human Values i 2012 (Asdal var redaktør sammen med Ingunn Moser.) Asdals egen artikkel her handlet spesifikt om hvordan historiske studier og aktør-nettverk teori kan møtes. Med utgangspunkt i forskningsdelen av prosjektet har Asdal utviklet en skisse til et større bokprosjekt som skriver naturhistorie og stortingshistorie sammen - dette med utgangspunkt i kontroversen omkring hvalfangsten på annen halvdel av 1800-tallet. En artikkel med dette temaet er til vurdering i tidsskriftet Science as Culture. En separat artikkel om hvordan viktige dokumenter kan bidra til å endre på politikkens saker, - en artikkel som samtidig er en artikkel om tekstlesning som metode - kommer i Distinktion, Scandinavian Journal of Social Theory, nå i vår - Asdal 2014). I tillegg har vi tatt en serie iniativer for å utvikle flere av grunnideene i dette prosjektet videre til et større og mer overordnet forskningsprosjekt omkring autoritetsmøter - her vil vi arbeide videre omkring autoritetsspørsmålet; hvordan er det autoritet gjøres? - i tekster, så vel som i konkrete møter mellom ulike former for ekspertise.

Prosjektet tar utgangspunkt i tre spesifikke historieteoretiske og metodiske utfordringer - som også er temaer for forskerkurs. -Forskerkurs I: "Å gripe endring" vil, med utgangspunkt bla i sentrale begreper for historieforskning som globalisering og det transnasjonale, tematisere hvordan vi forstår, forklarer og griper endring i historisk forskning og hvordan dette har vært tematisert i historieteori. Kurset vil samle en bred gruppe forelesere som vi analysere ulike endringsbegreper og antatte åsteder og agenter for histiorisk endring. -Forskerkurs II: "Å lese tekster" vil ta for seg anvendelsen av ulike lesestrategier og tekstfortolkningsmetoder i historiefaget og i tilstøtende fagområder som har vært opptatt av disse problemstillingene. Kurset skal s amle sentrale ressurspersoner i dette forskningsfeltet. - Forskerkurs III: "Å skrive inn natur i historiske studier" vil, med utgangspunkt i "miljøhistorien" som en egen subdisiplin i historiefaget kritisk diskutere strategier for å studere og inkludere " natur" - inkludert naturvitenskap og medisin- i historiske studier. Dette skal skje gjennom å bringe denne tradisjonen i møte med diskusjoner innenfor tilstøtende retninger i historiefaget samt feltet for studier av vitenskap og teknologi. - Forskerprosj ektet skal ta utgangspunkt i et uutforsket emne: Den norske straffeloven av 1902. Med utgangspunkt i en studie av de tekstlige, vitenskapelige og transnasjonale relasjonene straffeloven ble utformet gjennom, skal studien arbeide videre med de tre gjennomg ående temaene for prosjektet. Tre strukturelle komponenter i form av arbeidsseminarer med sentrale fagpersoner inngår. Dette skal utydype de tre temaene og gi grunnlag for komparasjon både mht tid og sted. - Et publiseringsprosjekt skal gjennom et samar beid på tvers av gruppen for teknologi, vitenskap og kultur og innovasjonsgruppen ved TIK publisere en bok om norske naturtransformasjoner på internasjonalt forlag.